Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barna?

«DET fortelles om en barnepsykolog som begynte sin praksis med fire teorier og ingen barn,» forteller psykologen dr. Bruce Narramore. «Noen år senere hadde han fire barn og ingen teorier!»

Ja, det er blitt framsatt mange teorier om barneoppdragelse som etter hvert er blitt forkastet. Å oppdra et barn er ingen lett oppgave. Men du har bare én anledning til å oppdra ditt barn. Hvilken måte er den beste?

Det er mange motstridende meninger om dette, men det finnes en bok som inneholder retningslinjer for barneoppdragelse som har vist seg å bringe gode resultater til enhver tid. Denne boken er Bibelen. La oss på de neste sidene se på 1) hva den anbefaler, 2) hvorfor den i dag hjelper millioner av mennesker verden over til å bli bedre foreldre, og 3) hvordan dens veiledning kan anvendes i ditt hjem.

Viser ikke foreldre barna kjærlighet ved å gi dem mat, klær og hus?

Jo, og det betyr ofte at foreldrene i mange år må bringe store offer. Enkelte foreldre vil kanskje ikke ha så store midler og bare kunne gi familien «en grønnsakrett». Men hvis de gjør det «med kjærlighet», er det ifølge Bibelen «bedre enn oksestek med hat». (Ordsp. 15: 17) Kjærlighet betyr mer enn god mat. Barna liker seg når de blir vist hengivenhet — noen medfølende ord når de har slått kneet, en klem, et vennskapelig klapp på skulderen eller en liten bemerkning som: ’Jeg er så stolt av deg!’ Barna må oppleve ekte varme og omsorg fra foreldrenes side på en måte som deres unge sinn kan oppfatte.

Men hvordan kan du være glad i et barn som har en dårlig oppførsel?

Det er ikke lett. Men Bibelen understreker nødvendigheten av å vise «medfølelse». (1. Pet. 3: 8) Det kan ofte være et eller annet som gjør at et barn oppfører seg dårlig. En gutt begynte for eksempel å lage bråk på skolen. Faren, som var svært bekymret på grunn av dette, og som snakket med gutten i timevis, sa: «Vi fortsatte å vise ham at vi brydde oss om ham. Til slutt fortalte han oss hva det var som var i veien.» De andre barna ertet ham på grunn av at han hadde høreapparat, og derfor laget han bråk i klassen for å bli godtatt av dem.

Faren viste «medfølelse», og etter at han hadde hatt flere vennlige samtaler med gutten, ble guttens oppførsel bedre. Flere år senere skrev gutten til foreldrene: «Jeg vet at jeg gjorde ting som dere ikke likte, men takk for at dere ikke gav meg opp.» Skuffelser, misunnelse, undertrykt vrede, frykt og usikkerhet kan ofte gi seg utslag i dårlig oppførsel.

Hva om barnet ditt er født med visse dårlige trekk?

Du ser kanskje den samme svakheten hos deg selv eller hos din ektefelle. Dette bør få deg til å vise «medfølelse», samtidig som det gir deg den bakgrunn du trenger for å kunne gi forstandig veiledning. En mor la for eksempel merke til at hennes ni år gamle gutt var like tilbakeholden som hun var da hun var barn. «Jeg snakket med ham om det,» sa hun, «og nevnte at slik som han følte det, slik som han hadde det inne i seg, slik hadde jeg det også da jeg var barn. ’Jeg vet hvordan du føler det, Rowland, for jeg arbeider fremdeles med det selv,’ pleide jeg å si. Resultatet er at vi er blitt mye nærere knyttet til hverandre, og at han åpner seg mer.»

Hvordan kan en far eller mor vite når det er noe som virkelig plager et barn?

Et barns innerste følelser og tanker ligger i dets hjerte som vannet på bunnen av en dyp brønn. Det kan være vanskelig å få tak i dem! «Som dypt vann er tankene [ens hensikter eller intensjoner] i mannens hjerte,» sier Bibelen, «den som er forstandig, kan øse av dem.» (Ordsp. 20: 5) Noen ransakende spørsmål kan gjøre det mulig å «øse av» slike følelser. Det krever FORSTAND å kunne avgjøre når et barn med vilje er opprørsk, og når det handler slik som det gjør, på grunn av skuffelse eller fortvilelse. — Ordsp. 24: 3.

Spiller det noen rolle hvordan foreldrene snakker til barnet?

Ja, det gjør det virkelig. La oss trekke fram et eksempel. En som snakket med en fem år gammel pike, spurte forundret: «Hvorfor skulle du ønske at du var død?» Den lille piken svarte med store, sorgfulle øyne: «Fordi det ville være så stille og deilig. Da ville ikke mamma skrike til meg hele tiden.» Barn har følelser. En fars eller mors tankeløse bemerkninger kan virke ødeleggende. Et ordspråk sier: «Tankeløs tale stikker som sverd.» Den slags gjør vondt! Men «vismenn har legedom på tungen». (Ordsp. 12: 18) Bygg opp ditt barns selvaktelse ved å rose det på en oppriktig måte. Du bør oppmuntre barnet når det får til noe, hvor lite det enn er.

Hvis en ’skriker til’ et barn fordi det viser sine følelser, vil det ikke vise dem igjen. Det kan være spesielt vanskelig for et barn å snakke om sine seksuelle følelser. En ungdom skammer seg kanskje over å gjøre det. Men selv om et barn tenker galt, bør det føle at det kan gi uttrykk for det det tenker. En som hadde barn, sa: «Noen ganger føler en det som om en skal eksplodere når barnet letter sitt hjerte. Men en tør ikke å vise det, for da tier det.»

Forsøk å trenge inn i ditt barns verden, inn til dets følelser. Bruk fem minutter sammen med det når du legger det. Snakk med det om det som har gjort deg glad, trist, sint eller skremt. Det er viktig ikke bare å dele opplevelser, men også følelser. Og — framfor alt — lytt når barnet ditt åpenbarer sine følelser.

Er det kjærlighet alltid å la barnet få det det ønsker?

Mange mener det. De ønsker å bli elsket av barnet. «Gi meg en ’kjærlighet’,» sier barnet innsmigrende, «så blir jeg så glad i deg.» Senere kan det være at det sier: «La meg få være oppe så lenge jeg vil», «spise det jeg vil» eller «være sammen med mine kamerater». Foreldrene gir etter. Hva blir resultatet? En generasjon av uregjerlige, usikre ungdommer. Bibelen sier: «Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig.» Tukt betyr veiledning som former eller rettleder. Tukt skaper en sterk karakter og gir trygghet. — Ordsp. 13: 24.

Hva om barnet ikke tar imot den tukt det får?

«Tukt din sønn, så gir han deg ro og gjør deg inderlig glad,» er den oppfordring Bibelen kommer med. (Ordsp. 29: 17) Tukt innbefatter avstraffelse. Barnet kan enten få smake det bokstavelige ris eller bli nektet noe det setter stor pris på. Det vil hjelpe det til å lære noe av stor betydning, nemlig respekt for myndighet. Gud setter et eksempel med hensyn til hvordan slik avstraffelse skal utmåles. Vi leser: «Jeg tukter deg bare med måte.» Samtidig sier han til dem han straffer: «Jeg er med deg.» Han elsket fremdeles dette folket. Jehova setter således det rette eksempel ved å vise kjærlighet, samtidig som han opprettholder visse bestemte normer for rett oppførsel. Dere foreldre bør følge hans eksempel. — Jer. 46: 28.

Når bør foreldrene innta en fast holdning?

Du bør insistere på at barnet skal spise nærende mat, for et mangelfullt kosthold kan hemme dets fysiske vekst. Du bør heller ikke la barnet ditt få lov til å tilføre sinnet «søppel» i form av TV-programmer, blad og filmer som legger vekt på vold og umoral.

Den største truselen mot din gode veiledning vil likevel være barnets omgangsfeller, dets kamerater. Hvis et barn omgås slike som har dårlige vaner, vil det vanligvis føre til at det ’venner seg til’ en slik oppførsel og blir fanget i en felle. (Ordsp. 22: 24, 25) Det er din plikt å sørge for at barnet slutter å være sammen med slike kamerater. Dette krever disiplin, men når foreldrene erstatter dårlig omgang med god omgang eller sørger for at det de og barna gjør sammen som en familie, blir mer interessant, vil det bli så mye lettere.

Når vil et barn lære å skille mellom rett og galt?

Det vil kanskje aldri lære det på egen hånd. Bibelen viser at et lite barn ikke «skjønner å forkaste det onde og velge det gode». — Jes. 7: 16.

Hvordan kan et barn lære dette?

Det er nødvendig å nå hjertet. Det må utvikle et indre ønske om å «forkaste det onde og velge det gode». Hvis det ikke gjør det, vil det kanskje bare opptre på en smart måte for å unngå problemer. Foreldrene må derfor ikke bare gi barna «tukt», men de må også «fostre dem opp» i ’Herrens formaning’. — Ef. 6: 4, EN.

For å kunne gjøre det må de tilføre barnets sinn opplysninger som vil synke ned i hjertet. Det barnet lærer, bør få det til å handle på en rett måte og advare det om de farer det kan komme til å bli stilt overfor. Det greske uttrykket som her er oversatt med «formaning», innbefatter «alt som må til for å få barnet til å ta påminnelsen til seg og legge seg den på hjerte».a

Hvor viktig er det å lære barnet om Gud?

En kristen eldste så nærmere på noen saker i forbindelse med en gruppe ungdommer som hevdet at de var kristne, men som var kommet opp i alvorlige vanskeligheter, slike ting som narkotikamisbruk, umoral og drukkenskap. Hva var det som var galt? «Disse ungdommene frykter ganske enkelt ikke Gud,» sa han. «Situasjonen er denne: Det er mørkt. De sitter i baksetet i en bil med en av det annet kjønn. Alt de føler, er at hormonene løper løpsk. De bryr seg ikke om følgene i det hele tatt. Og slik fortsetter de uke etter uke. » Men det er noen som ’forkaster det onde’. «Den veiledning de har fått, har nådd deres hjerte, og de står i et personlig forhold til Jehova,» bemerket han. «De betrakter ham som en kjærlig Person som ser alt.» Hjelp derfor barnet ditt til å utvikle et slikt forhold. — Ordsp. 16: 6.

For å kunne gjøre det må foreldrene selv stå i et slikt forhold til Gud. Personlig bibelstudium og meditasjon må til. Jehovas vitner er villige til å være til hjelp hva dette angår. Ja, det var den bibelske veiledning vitnene kunne gi, som førte til at den unge gutten som ble nevnt i den første artikkelen, og som hadde en slik trist bakgrunn, kunne bli en god far. «Det var mitt studium av Bibelen som gjorde hele forskjellen,» innrømmet han.

Din oppførsel — enten den er god eller dårlig — vil sette sitt preg på barnet ditt og gjøre et dypere inntrykk på det enn noe annet. På grunn av den nedarvede synd vil et barn ha lettere for å ta etter dårlige vaner. (Sal. 51: 7) Det første du bør gjøre, er derfor å ransake deg selv.

Er det alltid foreldrenes feil når det går galt med et barn?

Verken foreldrene eller barna er fullkomne. Begge parter vil begå beklagelige feil. Men fordi Bibelen sier at et barn som har fått den rette opplæring, ikke vil ’forlate’ den rette vei, føler enkelte foreldre at det utelukkende er deres feil når det ikke går som det skal med et barn. (Ordsp. 22: 6) Dette skriftstedet må imidlertid ses i den rette sammenheng. Det er en del av den veiledning Ordspråkene gir foreldre. En far eller mor vet om han eller hun bare tilsynelatende har gitt akt på denne veiledningen eller ikke.

Barna får også veiledning. De får vite at hvis det skal gå dem godt, må de ’høre på’, «ta vare på», ’ikke glemme’ og ’ikke forkaste’ foreldrenes tukt og formaninger. (Ordsp. 1: 8; 2: 1; 3: 1; 6: 20) Det blir gitt fire ganger så mye veiledning til barna som til foreldrene bare i denne ene boken i Bibelen!

Enkelte barn vil ’ikke adlyde’ sin mor eller far. (Ordsp. 30: 17) En far med en vanskelig sønn sa for eksempel: «Jeg har forsøkt om og om igjen å nå hans hjerte. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg har prøvd så mye. Ikke noe har hjulpet.»

Et barn er forpliktet til å gi akt på de skriftstedene som får sin anvendelse på det. Hvis både foreldrene og barnet gir akt på Bibelens veiledning, vil det som regel gå godt med barnet. Det er ingen grunn til at en far eller mor skulle bli motløs på grunn av det som har skjedd tidligere. Tenk i stedet over hva du kan gjøre nå for å hjelpe barnet ditt.

[Fotnote]

[Ramme på side 10]

SPØRSMÅL DU KAN STILLE NÅR ET BARN OPPFØRER SEG DÅRLIG

Føler du deg bra?

Synes du jeg er urettferdig? Hvorfor?

Har du problemer på skolen?

Synes du at du er utsatt for altfor stort press?

Er du bare i dårlig humør?

Kommer du overens med vennene dine?

Synes du jeg venter for mye av deg?

Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe deg?

[Ramme på side 10]

HVORFOR BEGÅR UNGDOMMER SELVMORD?

«De klarer ikke presset,» sa en ekspert. Han understreket «behovet for tukt — av det slag som bygger opp karakteren, slik at ikke de unge bryter sammen når de blir utsatt for press».

[Ramme på side 11]

HVOR TIDLIG SKAL EN BEGYNNE?

En som hadde barn, sa: «Jeg skjøv stadig barna til side. Jeg mente at vi hadde mange år til å forme deres liv, men nå er de nesten voksne. Vi har latt den tid da vi kunne øve den største innflytelse på dem, bli borte mellom fingrene på oss.» Begynn mens de er spedbarn!

[Ramme på side 12]

NØDVENDIG MED ’OPPLÆRING’

«Lær gutten den veien han skal gå.» (Ordsp. 22: 6) Et barn trenger opplæring i å treffe avgjørelser, ta initiativet og vise selvkontroll, noe det må kunne som voksen. Uten slik opplæring vil det kanskje komme til kort hva dette angår, senere i livet.

Tenårene, som er en overgangstid, er en spesielt vanskelig periode. Det ene øyeblikket klager kanskje barnet: «Ikke fortell meg hva jeg skal gjøre!», og en time senere spør det kanskje: «Mamma, hva skal jeg gjøre nå?» Du kan hjelpe barnet til å komme igjennom denne tiden ved verken å gi det for liten eller for stor frihet.

[Bilde på side 11]

Du kan hjelpe barnet ditt til å utvikle et forhold til Gud ved at dere sammen lærer om Bibelen