Samarbeid med tanke på familiens enhet
1. a) Hva slags utbrudd og holdninger prøver kristne familier å unngå? b) Hvilket godt råd blir gitt i Kolossenserne 4: 6?
«VAR det ikke det jeg sa?» «Du hører aldri på meg!» «Jeg sa jo at det ville gå slik!» Altfor ofte kommer ektefolk med slike uttalelser. De sier gjerne dette i en oppgitt tone når noe deres ektefelle eller barn har funnet på, ikke har falt heldig ut. Vismannen skrev: «Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.» (Ordspr. 21: 19) Det samme kan sies om en arg og trettekjær mann. En som er arg og trettekjær, har det med å finne feil hos andre og skjelle og smelle. Den slags hører selvfølgelig ikke hjemme i en kristen familie. Begge ektefeller bør være på vakt mot dette. Gud gir oss alle følgende råd i apostelens ord til menigheten i Kolossæ: «Eders tale være alltid tekkelig, krydret med salt, så I vet hvorledes I bør svare enhver.» (Kol. 4: 6) Når ektefeller svarer hverandre på den måten, vil det avgjort være til velsignelse for begge parter.
2. Hvilken uttalelse om godhet sto for en tid siden i dette bladet?
2 For ikke lenge siden hadde dette bladet en artikkel om godhet og vennlighet. Den sa blant annet: «De som hevder at de er kristne, bør sørge for at de ikke viser mindre godhet . . . enn mennesker som ikke hevder at de er tjenere for Gud. . . . I dag kan vi også se eksempler på og lese om mennesker som viser en usedvanlig godhet, i motsetning til enkelte som hevder at de tjener Gud.» Hvor sørgelig ville det ikke være hvis vi innen en familie som består av innvigde tilbedere av Jehova, skulle unnlate å vise godhet overfor hverandre!
3. Hva vil det si når det står «likeså» i forbindelse med hvordan ektemenn bør behandle sin hustru?
3 Apostelen Peter gir ektemenn dette gode råd: «Likeså I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære, da de og er medarvinger til livets nåde, for at eders bønner ikke skal hindres.» (1 Pet. 3: 7) Når det står «likeså», viser det tilbake til det Peter har skrevet om umiddelbart før, fra og med det annet kapittel i sitt brev, hvor han gir veiledning angående tilbørlig undergivenhet og beslektede emner. Om Herren Jesus Kristus skrev Peter at han hadde etterlatt sine etterfølgere et eksempel som de skulle følge. Han sa om Jesus: «Han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.» (1 Pet. 2: 23) Han viste altså godhet og var virkelig et verdig eksempel for ektemenn.
4. Hvordan bør hustruer «likeså» vise godhet?
4 Peter hadde selvfølgelig også kloke råd å gi hustruer, som de «likeså» burde følge. Han talte om kvinner som hadde «den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud». Denne godhetens vei bør følges av hustruer som bekjenner at de er tjenere for Jehova og Kristus Jesus. — 1 Pet. 3: 1—4.
5. Vis at Peters råd om å vise godhet gjelder alle.
5 Men dette er ikke alt. Det er ikke bare foreldrene som blir oppfordret til å vise godhet i familiekretsen og unngå munnhoggeri og kritikksyke. Peter sa videre: «Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke.» Den fine belønning det gir å følge dette rådet, kommer Peter inn på noen få vers lenger ute: «For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører vendt til deres bønn.» — 1 Pet. 3: 8, 12.
RETT OMSORG FOR BARNA
6. a) Hvordan må både far og mor bære sitt ansvar i forbindelse med omsorgen for barna? b) Hvilke bibelske råd har vi angående barneoppdragelse?
6 Nå skal vi komme inn på det å bygge opp barna i familiekretsen. I forrige artikkel leste vi om hvilket stort ansvar faren har når det gjelder å oppdra barna i Herrens tukt og formaning. (Ef. 6: 4) Men det sier seg selv at også moren har et stort ansvar i forbindelse med denne viktige siden av familielivet. (Ordspr. 6: 20; Ef. 6: 1, 2) I en verden hvor forbrytelser florerer og statistikken over barne- og ungdomskriminaliteten forteller en uhyggelig historie om vold, er det tydelig at den opplæring kristne foreldre gir sine barn, kan bety liv eller død for barna. Når begge foreldrene er troende, kan de samarbeide om å praktisere Guds Ords fornuftige lære om barneoppdragelse. — Ordspr. 13: 24; 22: 6.
7. Hvordan bør foreldrene forholde seg hvis de har forskjellig syn på hvordan et barn skal tuktes?
7 Når foreldrene samarbeider om å tukte barna i kjærlighet, kan dette i høy grad medvirke til en lykkelig atmosfære i familien. Hvis foreldrene har avvikende syn på hvordan barna skal tuktes, kan de snakke om det når de er alene og utenfor barnas hørevidde, og når de så sammen kommer fram til fornuftige avgjørelser, vil det være til gagn for barna. Barna kan stimuleres til å vokse opp med respekt for den veiledning og tukt som kommer fra begge foreldrene, og ikke prøve å så splid mellom foreldrene i forbindelse med spørsmål og problemer som oppstår i deres unge år.
8. a) Hva må vi være klar over når vi oppdrar barn? b) Hva bør derfor foreldre bestrebe seg på?
8 Det er nok noen av de unge som ikke tar imot Guds Ords sannhet i sitt hjerte. I likhet med Kain, Esau og andre er det enkelte barn som ikke vil ta imot sannheten. De lar den ikke bli sin ledesnor i livet, noe som ville ha medvirket til harmoni i familiekretsen. Dette er naturligvis til stor sorg for en troende far og mor. ’Hva har vi gjort galt?’ spør de kanskje. Det hender at foreldrene virkelig har gjort alt de kan for å lære sine barn rettferdighetens veier ved å følge Bibelens veiledning angående opptuktelse, men at barna likevel blir opprørske og ikke vil være lydige Guds barn. Under slike omstendigheter gjelder det som står i Ordspråksboken 17: 21 og 25. Vismannen skrev der: «Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede. En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.» Det er naturligvis overmåte viktig at foreldre gjør alt som står i deres makt, for å gi sine barn den gode start i livet som de fortjener. Dette kan de gjøre ved å følge den veiledning Bibelen gir om barneoppdragelse. (5 Mos. 6: 4—9) Det hører med til de felles anstrengelser en bør gjøre seg for å fremme enheten i familien.
9. a) Hva må til foruten å studere Bibelen med barna? b) På hvilke felter bør foreldre vise interesse for sine barn?
9 Vi bør huske at det å lære opp barna våre og oppdra dem i Jehovas tukt og formaning innebærer mer enn bare å studere Bibelen med dem. Det er viktig å omsette Bibelens prinsipper i praksis. Hvis du har barn, bør du som en forstandig far eller mor foregå dem med et godt eksempel når det gjelder å være arbeidsom. Vil det være forstandig av en mor å la sine små stelle i stand sin egen frokost om morgenen og gjøre seg klar til å dra på skolen mens hun ligger og sover? Hvis det ikke er sykdom eller en annen god grunn som kommer inn i bildet, prøver kristne foreldre som ønsker å fremme enheten i familien, å være oppe sammen med sine barn om morgenen, hjelpe dem til å gjøre seg klar til å gå på skolen, sørge for at de får skikkelig frokost, og se til at de er passende kledd. De bør følge med i hvordan det går med barna på skolen, og være interessert i at de alltid har en oppførsel som tyder på at de er godt opplærte, veloppdragne tjenere for Jehova. De bør inngi sine barn respekt for eldre mennesker og også respekt for andres eiendom. Alt dette og meget annet kan være til hjelp når det gjelder å oppdra barn slik at de ikke blir til gremmelse for foreldrene, men til ære for sin Skaper og til glede for sin mor og far.
DET SEKSUELLE SAMLIV
10, 11. Hva slags atferd blir mer og mer alminnelig blant folk i vår tid, og hvilke argumenter kommer enkelte med?
10 Vi skal nå komme inn på de alltid aktuelle problemer som er forbundet med de intime sider ved det ekteskapelige samliv. I verden er det blitt skrevet meget om dette emnet i de senere år, deriblant en del som er direkte i strid med den gode veiledning i Guds Ord. I dag er det vanlig at folk lever sammen uten å være gift. Dette er selvfølgelig ikke noe nytt, men i våre dager er det spesielt mange som tydeligvis mener at dette er «in», og lar det bli offentlig kjent at de lever slik, uten å ta hensyn til andres følelser eller til Guds Ords morallære.
11 I land som går for å være kristne, lever til og med såkalte religiøse mennesker sammen uten å være gift. De hevder at det er liten eller ingen mening i løfter som er avgitt offentlig, eller i et stykke papir som sier at et menneske er bundet til et annet i ekteskap. Og det er ikke få som åpent lever sammen med mange partnere og flakker ansvarsløst fra den ene til den andre. Dette har selvfølgelig ført til større utbredelse av veneriske sykdommer, til mange ødelagte liv og til at mange barn har slått inn på lovløse veier. Men det later til at mange er likeglade med dette så lenge de får tilfredsstilt sine selviske lyster.
12. Hvordan må et kristent ektepar se på slike levemåter?
12 For kristne ektepar er det naturligvis forbudt å innrette seg slik fordi Gud er imot det, og de er fornuftige nok til å innse at det å behage Gud og gjøre hans vilje er det viktigste. Det fører til hans velsignelse. Ikke desto mindre må kristne ektepar være påpasselige, så deres ekteskapelige forhold ikke blir fordervet ved at de gjør seg skyldig i unaturlige handlinger, handlinger som er i strid med Guds Ords prinsipper. Begge ektefeller bør ta hensyn til motpartens kristne følelser i forbindelse med deres seksuelle samliv.
13. Hvordan kan en mann vise at han elsker sin hustru?
13 Vår Skaper skapte mannen og kvinnen slik at de kunne stå i et nært og intimt forhold til hverandre i ekteskapet. Av den grunn ble kvinnen skapt som et «motstykke» til mannen, det vil si, hun utfyller mannen. Mannen og kvinnen skal være «ett kjød». (1 Mos. 2: 18, 21—24) For at denne ordningen skal funksjonere på en tilfredsstillende måte for begge parter i deres intime forhold til hverandre, har begge sin oppgave å fylle. Apostelen Paulus skrev for eksempel: «Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv; ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det.» (Ef. 5: 28, 29) Hvis en hustru skal være virkelig lykkelig, trenger hun å føle at hun er ønsket og elsket. I det intime forhold mellom mann og hustru må denne kjærlighet komme til uttrykk hvis de to skal kunne fremme enheten i familien og skape større forståelse blant familiemedlemmene.
14. Hva må unngås i forholdet mellom mann og hustru, og hvorfor?
14 Mannens og hustruens måte å være på når de oppfyller sine forpliktelser, bør være basert på Guds Ord. (1 Kor. 7: 3—5) Det er meningen at mannen og kvinnen skal finne tilfredsstillelse i hverandre og i sitt nære forhold som mann og hustru, men de må unngå unaturlige handlinger som sodomi, oral kopulasjon og lignende. Vi sier «unaturlige» fordi det er innlysende at Skaperen ikke har dannet mannen og kvinnen til å utføre slike handlinger, og fordi hans Ord legger vekt på at det er nødvendig å unngå de urene handlinger som er karakteristiske for verden. — 3 Mos. 18: 1—30; Rom. 1: 24—27; 1 Tess. 4: 3—8.
15. Hva er det viktig å unngå for dem som ønsker å ikle seg en ny personlighet? (Se Judas 7.)
15 De kristne, som må leve i denne fordervede tingenes ordning og samtidig holde seg innenfor de grenser som den kristne lære fastsetter, må unngå å utvikle samme tenkemåte og holdning som dem som går inn for en urett oppførsel. Overalt later det til at sex av alle slag er blitt en handelsvare. Mange som får kjennskap til sannheten, har hatt sine erfaringer i den gamle tingenes ordning og har tidligere latt seg lede av dens tenkemåte i sin livsførsel. Nå har de kommet ut av den ordningen og inn i Guds tingenes ordning. De har fornyet sitt sinn og iført seg en ny personlighet og ønsker nå å leve sitt liv i samsvar med Guds Ords rettferdige normer og prinsipper. — Ef. 4: 19—24.
16. a) Hva må en kristen være på vakt mot i forbindelse med sin moralske oppførsel? b) Hva kan vi i denne forbindelse lære av det som skjedde på Noahs tid og den gang Sodoma og Gomorra ble ødelagt? c) Hvordan kommer Romerne 2: 12—16 til anvendelse i dette spørsmålet?
16 Det er av livsviktig betydning for alle oss som er blitt kalt ut av mørke og har kommet inn i Guds strålende sannhetslys, at vi er oppriktig interessert i hvordan vi tenker, og hvordan vi handler. Vi bifaller ikke det Gud fordømmer. Vi bør ikke ønske å vandre så nær kanten av en urett handlemåte som mulig, med en følelse av at vi har våre rettigheter, og at det er visse avgjørelser vi selv kan treffe hvis vi ønsker det. Vi bør heller ikke unnskylde oss med at det ikke står noe direkte i Bibelen om en bestemt tvilsom handlemåte, eller at den ikke blir nøyaktig beskrevet der. Det er ikke noe som tyder på at det på Noahs tid fantes en skreven lov som fordømte det englene gjorde da de hadde omgang med menneskenes døtre. Men ikke desto mindre var det galt, umoralsk og ondt. Gud så at jorden holdt på å bli ødelagt og fylt av vold. Han tilintetgjorde datidens onde verden og sparte bare åtte rettferdige sjeler. (1 Mos. 6: 11, 12; 1 Pet. 3: 19, 20) Senere ødela Gud byene Sodoma og Gomorra fordi innbyggerne der praktiserte den ondskap som kalles sodomi. Men det er ikke noe i Bibelen som viser at menneskene på den tiden hadde noen skrevne regler fra Gud som svart på hvitt og uttrykkelig forbød slike handlinger. (1 Mos. 13: 13; 19: 24, 25) Gud hadde fra begynnelsen av utstyrt menneskene med en samvittighet. Menneskene vet i bunn og grunn hva som er rett, og hva som er galt, og hvilke handlinger som er onde og blir fordømt av Gud. (Rom. 2: 12—16) Menneskene vet innerst inne hvilken hensikt Gud hadde med å utstyre mannen og kvinnen med forplantningsorganer og gjøre det mulig for dem å ha seksuell omgang og få avkom. Derfor vet menneskene også innerst inne at oral kopulasjon er galt, og at omgang med dyr er galt, i likhet med ekteskapsbrudd, utukt, homoseksualitet og lignende. Derfor må både mann og hustru holde seg innenfor grensene for en gudfryktig tenkemåte som er basert på Guds Ords prinsipper, hvis de skal oppnå enhet i familien. Dette kan føre til varig glede og lykke for hele familien.
17. Nevn en annen feil som må unngås i ekteskapet.
17 Det bør også være klart at de intime sider ved ekteskapet ikke skal brukes som et våpen mot ens ektefelle for å oppnå en eller annen selvisk fordel, og at en ikke bare skal tenke på sine egne interesser i denne forbindelse. Apostelen Paulus kom med denne veiledning: «Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen. Hold eder ikke fra hverandre uten etter samråd.» Hver av ektefellene bør ta hensyn til den annen parts behov i ekteskapet og huske det Paulus skrev: «Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!» — 1 Kor. 7: 3, 5; 10: 24.
18. Hvor får vi sunn veiledning om ekteskapet og om hvordan vi kan holde det i ære?
18 Jehovas synlige, jordiske organisasjon har lagt fram mange opplysninger som det kan være til velsignelse for ektefolk å ta hensyn til. Denne veiledning kommer fra ingen ringere enn Jehova selv gjennom hans Ord. Da apostelen Paulus skrev at ekteskapet skulle «være i akt og ære hos alle, og ektesengen usmittet», mente han nettopp dette, og de som er interessert i et lykkelig, glederikt ekteskap, kan oppnå dette ved å følge den gode veiledning Paulus ga til de kristne hebreere. — Heb. 13: 4.
19. Hvilke andre problemer skal vi ta opp til drøftelse?
19 Vi har nå drøftet lykkelige ekteskap hvor både mann og hustru er innvigde og døpte kristne som arbeider mot de samme mål og har de samme interesser. Mange Jehovas tjenere befinner seg imidlertid i den stilling at de er gift med en vantro, eller de er kanskje separert fra sin ektefelle. Hvordan kan de som er i en slik situasjon, og som har barn å oppdra, løse sine mange problemer, slik at de kan leve et lykkelig liv? Hvilke råd har Guds Ord å gi disse tjenere for Jehova? Disse spørsmål vil bli tatt opp i den artikkelen som begynner på neste side.
[Bilde på side 11]
Foreldrene bør samarbeide om å tukte barna
[Bilde på side 12]
Står du opp tidlig nok til at du kan hjelpe barna dine til å bli klar til å gå på skolen?