falske læresetninger i menigheten, ville det naturligvis være like galt å bruke bokstavelige våpen i en krigføring mot folk som tilhørte en annen stamme, nasjon, rase, politisk ideologi og så videre. (Jevnfør Efeserne 6: 11, 12.) Det vil derfor ikke være i strid med ånden i sammenhengen å bruke dette skriftstedet angående kjødelige våpen som støtte for de kristnes standpunkt til verdslig krigføring. Vi anvender eller utvider anvendelsen av det prinsippet som blir fastslått i skriftstedet.

Men hvis noen ignorerer sammenhengen og utelukkende anvender skriftstedet på verdslige konflikter og således begrenser det til det, mister de hele poenget i apostelen Paulus’ argument. Da lar de egentlig ikke Bibelen tale.

Foruten sammenhengen bør en også ta i betraktning den tidsperioden det dreier seg om. Dette kan hjelpe en til å unngå å trekke urette slutninger. Et eksempel på dette er Amos 9: 2, hvor vi leser: «Om de farer opp til himmelen, skal jeg styrte dem ned derfra.» Noen vil kanskje trekke den slutning at det her tales om dem som forsøker å unnslippe Guds dom ved å skyte seg opp i raketter. Men ingen på Amos’ tid ville ha trukket en slik slutning. Israelittene i gammel tid oppfattet dette som ensbetydende med å dra opp i fjellene, hvis høyeste topper ofte var innhyllet i tåkeskyer.

En annen faktor en ikke bør overse når en skal gjøre rett bruk av Bibelen, er de geografiske forhold. Predikerens bok ble for eksempel skrevet i Jerusalem, en by som ligger i et område med en tørr årstid og en regntid. På bakgrunn av dette blir det lettere å forstå Predikeren 12: 1, 2: «Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem, før solen og lyset og månen og stjernene formørkes, og skyene kommer igjen etter regnet.» Her blir ungdomstiden sammenlignet med den tørre årstiden, sommeren, når solen, månen og stjernene stråler fra en skyfri himmel, mens alderdommen blir sammenlignet med den kalde, regnfulle årstiden om høsten og vinteren.

Når en bruker Bibelen, må en dessuten være rimelig og ta hensyn til kjensgjerningene. Ta for eksempel Davids beskrivelse av hvordan Gud grep inn og reddet ham fra hans fiender: «Han bøyde himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter. . . . [Jehova] tordnet fra himmelen.» (2 Sam. 22: 10—14) Hvis noen anvender disse poetiske ordene bokstavelig, forvrenger han kjensgjerningene. Gud stiger ikke bokstavelig talt ned fra himmelen med skyene. David sammenlignet tydeligvis virkningen av at Gud grep inn til fordel for ham, med en voldsom storm som får ’himmelen til å bøye seg ned’ med mørke, lave skyer.

Hvis vi bestreber oss på å få tak i det bibelskribentene hadde i tankene, vil vi ikke gi en feilaktig framstilling av det Bibelen sier. Den måten vi bruker Bibelen på, vil appellere til oppriktige mennesker og hjelpe dem til å bygge sin tro på Guds Ord. Måtte vi derfor fortsette å la Bibelen tale og på den måten få overbrakt dens kraftfulle budskap.

Hvorfor «dariker»?

● «Dariken» var en persisk gullmynt. I 1 Krønikebok 29: 7 leser vi at en del av det bidrag som ble gitt til templet i kong Davids regjeringstid, var et visst antall dariker. Ettersom dariken var en ukjent myntenhet på Davids tid, er det tydelig at Esras, som skrev krønikebøkene, omskrev det opprinnelige uttrykket og brukte et uttrykk som hans lesere var kjent med. Det er noe lignende mange moderne bibeloversettelser har gjort når de oppgir pengeverdier. Det er for eksempel det den vanlige norske bibeloversettelsen har gjort når den bruker ordet «penning» i stedet for den romerske myntenheten «denar». — Åpb. 6: 6.