Seier over de onde åndemakter
«Vi har ikke kamp mot blod og kjøtt, men mot herredømmene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i dette mørke, mot de onde åndemakter i de himmelske steder.» — Ef. 6: 12, NW.
1, 2. Hvilke tilkjennegivelser av demonisk makt, som er forutsagt i Bibelen, kan vi nå se fant sted i løpet av den første verdenskrig?
«DEMONENE BRINGER SAMFUNNET TIL UNDERGANG — Spiritistiske fenomener tiltrekker seg oppmerksomhet fra noen av landets største menn. Disse menn hevder at de er i stand til å oppnå forbindelse med de døde. Det er ikke tvil om at de mottar meddelelser fra en eller annen skjult kilde. Denne psykiske vitenskap kalles immortalismen. Når alt kommer til alt er den ikke annet enn demonisme. Og ifølge Bibelens forutsigelser vil demonene, som har stor makt over menneskenes sinn, snart bringe hele samfunnet til undergang.»
2 Med disse oppsiktsvekkende ord innledet den engelske utgaven av bladet Vakttårnet for 1. mars 1918 en artikkel hvor leserne ble oppfordret til å undersøke hva Skriften har å si angående spiritismen. I den dystre tiden under den første verdenskrig fortonet det seg for bibelstudentene som om demonene, menneskehetens fiender, på det nærmeste sto klar til å bringe hele menneskesamfunnet til undergang. Lite ante verden på det tidspunkt at usynlige, overmenneskelige krefter ved sin virksomhet hadde styrtet menneskesamfunnet ut i dets første verdenskrig i 1914. Midt under krigens trengsler hadde det brutt ut revolusjon i Russland, bolsjevikene hadde skaffet seg regjeringstøylene, og den forhenværende russiske tsar, Nikolai II, var arrestert og ble henrettet i Sibir den 17. juli 1918. Det var på det uvisse om en alminnelig revolusjon skulle bre seg ut over hele jorden og bli etterfulgt av en samfunnsoppløsende anarkisme. Mange hadde i lengre tid utledet nettopp dette av Bibelens profetier, og nå så det ut til at begivenhetene tok en slik vending, og at menneskene var hjelpeløse i demonenes onde grep. Det var en tid da det var på sin plass å skaffe seg opplysninger om demonenes hensikter. Men det gikk flere måneder av 1918. I november sluttet plutselig den første verdenskrig, de krigførende inngikk en våpenhvileavtale, og det ble fred, en uviss fred som ikke kom til å vare mer enn tjue år og ti måneder. Men selv om menneskesamfunnet var både blødende og lemlestet, hadde det langt fra gått fullstendig til grunne. Hva hadde skjedd? Hadde demonenes planer slått feil, eller var de blitt feilaktig tolket?
3. Hva er demoner ifølge Bibelens lære?
3 Med «demoner» mener vi onde ånder i de usynlige sfærer. Begrepet «demoner» er på ingen måte ukjent for menneskene i Orienten, for demonene spille en omfattende rolle i deres religioner. Med «demoner» mener vi imidlertid ondskapsfulle åndeskapninger, ikke groteske skapninger av det slaget orientalerne beskriver, men de mektige overmenneskelige åndeskapningene som Bibelen omtaler.
4, 5. Hvorfor er det nødvendig og bibelsk å ta demonene alvorlig?
4 De som i sannhet tror på Gud, de sanne, opplyste kristne, tar dette emnet angående demonene alvorlig. En fremtredende forkjemper for kristendommen, apostelen Paulus, rådet oss innstendig til å gjøre dette, for etter som vi befinner oss i en kamp på liv og død med demonene, som er sterkere enn vi er, må vi være alvorlige. I en av de fjorten bøkene i Bibelen som han har skrevet, sier han: «Dere [vandret engang] i samsvar med tingenes ordning i denne verden, i samsvar med herskeren over luftens makt, den ånd som nå virker i ulydighetens sønner. . . . Ta på hele den rustning Gud har gitt, så dere kan være i stand til å stå fast imot Djevelens renkespill; for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot herredømmene [de overmenneskelige], mot myndighetene, mot verdensherskerne i dette mørke, mot de onde åndemakter i de himmelske steder.» — Ef. 2: 2; 6: 10—12, NW.
5 Paulus skrev disse ordene direkte til de kristne i Efesus. En god del av dem hadde tidligere drevet med magiske kunster, og etterat de hadde tatt imot «Jehovas ord», som Paulus forkynte for dem, samlet de «sine bøker sammen og brente dem opp for alles øyne». Noen av dem hadde tilbedt demonene i det verdensberømte tempel som var vigd til efesernes gudinne Artemis (Diana). (Ap. gj. 19: 13—20, 27, 28, NW) De kristne i Efesus kunne derfor fullt ut føle kraften i apostelen Paulus’ ord, for de hadde hatt erfaringer med demonene.
6—8. Hva er spiritismen? Hvordan har den virket på lærde mennesker og andre?
6 Flere og flere mennesker i kristenheten blir klar over at det finnes slike ånder som demonene er. Hvordan det? Jo, ved at den religion som kalles «spiritisme», utbrer seg mer og mer. Ifølge vanlige leksika er spiritisme læren om eller den religiøse bevegelse som er grunnlagt på læren om at avdøde menneskers ånder kan sette seg i forbindelse med dødelige mennesker ved hjelp av fysiske fenomener, som for eksempel ved banking, eller ved en unormal sinnstilstand, som for eksempel transe. Slike tilkjennegivelser skjer vanligvis gjennom et medium. Spiritisme er med andre ord læren om at mediumistiske fenomener blir forårsaket av de dødes ånder.
7 Spiritismen er omkring fire tusen år gammel, men den har i nyere tid begynt å gjøre seg gjeldende med fornyet kraft i den vestlige verden. Den amerikanske spiritistbevegelse hadde sin begynnelse i 1848 i forbindelse med de unge søstrene Fox fra Hydeville i New York. De flyttet senere til Rochester i New York, hvor de fortsatte å opptre som medier og tiltrakk seg oppmerksomhet fra hele landet. Men omkring hundre år før spiritismen gjorde sin entré i Amerika, fantes det både i Tyskland og Sveits spiritister som fikk i stand eller trodde på spiritistiske fenomener som nesten fullstendig tilsvarte de fenomener den amerikanske bevegelsen senere kunne oppvise. De kunne se inn i ånder, skrive etter diktat av ånder, få forutviten om kommende begivenheter fra de åndelige sfærer og daglig stå i direkte forbindelse med åndeverdenens beboere. Fra Amerika bredte bevegelsen seg til England. De to mest aktive spiritistene der var D. D. Home, et bemerkelsesverdig medium, og W. Stainton Moses, en episkopalsk prest som hadde studert ved Oxford. Disse to forbløffet England i flere år. Home pleide ved sine seanser å plukke ut en hel håndfull glødende kull fra ilden og bære dem omkring i hendene uten å bli brent. Han lærte opp mange av sine elever til å gjøre det samme, og om ham selv heter det at han kunne la ildens flammer slikke seg i ansiktet uten at han tok skade av det. Det ble så stor blest om de spiritistiske fenomenene at de snart ble gjenstand for gransking, for alvorlig, vitenskapelig gransking. Utfallet av all granskingen ble at mange mennesker, både prester, filosofer og andre lærde menn og vitenskapsmenn, ble overbeviste spiritister. Det store amerikanske oppslagsverket The Encyclopedia Americana (bind 25, utgaven fra 1929) har følgende å si om deres slutninger angående spiritismen:
8 «De slutninger som er blitt trukket av intellektuelle mennesker som har gitt uttrykk for at de er overbevist om at spiritismen er sann, kan oppsummeres slik: Ved medienes virksomhet blir det bevist at livet fortsetter etter døden; dette er ikke lenger et religiøst dogme, men et påviselig faktum. Fornuftbegavede ånder er like ivrige etter å komme i forbindelse med oss som vi med dem, men det later til at de laveste og skammeligste av disse åndene står oss nærmest, og at det er størst sannsynlighet for at de lar høre fra seg når det kommer meddelelser fra åndeverdenen. De liker dessuten å utgi seg for å være store personligheter og personlige, avdøde venner av de tilstedeværende. Man regner med at de er opphavet til mange av de ’opplysningene’ som blir gitt, og deres opplysninger er verdiløse. I mange år var tidsskriftet Banner of Light, som ble utgitt i Boston, hovedorganet for denne kultus. Dette bladet har nå gått inn i likhet med andre spiritistaviser. De har tydeligvis veket plassen for psykologiske publikasjoner og tidsskrifter vedrørende metafysisk helbredelse. Store menneskemengder er i realiteten spiritister, men dette navnet blir i mindre og mindre utstrekning brukt om dem. De er knyttet til bevegelser for metafysisk helbredelse, til teosofi, orientalske kultuser, psykisk forskning og andre moderne bevegelser. Den spiritistiske lære er stort sett i harmoni med Bibelens skrifter.»
9, 10. a) Hvilken forbindelse har den utbredte læren om ’menneskesjelens udødelighet’ med spiritismen? b) Hvilken holdning har kristenhetens prester valgt å innta til spiritismen?
9 I overensstemmelse med den sistnevnte uttalelsen i dette oppslagsverket hevder mange spiritister at deres parapsykologiske religion er basert på Bibelen, eller at Bibelen støtter og stemmer overens med spiritismen. Dette gjelder særlig katolske og protestantiske prester som er blitt spiritister. De hevder at Bibelen lærer at livet fortsetter etter døden, eller at menneskesjelen er udødelig, og dette er jo den lære spiritismen hviler på. Spiritismen er av denne grunn også blitt kalt immortalismen (udødelighetstroen), og det var en protestantisk prest som først kalte den ved dette navn. Det amerikanske bladet New York World offentliggjorde i 1909 et intervju med denne presten, nemlig biskop Samuel Fallows ved den reformerte episkopale kirke i Chicago i Illinois. Han uttalte: «Det finnes store sannheter i spiritismen. Det er mange spiritistiske fenomener vi ikke kan forstå, men vi må erkjenne deres virkelighet. Jeg har kalt den nye vitenskapen for ’immortalismen’ fordi den bygger på læren om sjelens udødelighet, som vi alle tror på, og læren om at menneskenes identitet blir bevart gjennom døden. Immortalismen er ganske enkelt spiritismen minus enhver form for fusk og bedrag. Mange rettenkende mennesker har skydd spiritismen på grunn av disse bedragene, men immortalismen vil bli gjenstand for deres alvorlige interesse og oppmerksomhet.» Fire år tidligere sa han: «Som et kristent menneske og en som tror på Bibelen, må jeg tro på forbindelsen mellom de to verdener — den verden vi lever i, og den verden våre venner har dratt hen til. . . . Jeg tror imidlertid på gjenferd og mener at det er mulig at enkelte mennesker er i besittelse av en viss mystisk psykisk evne som gjør at de kan omdanne sin ånd til en slags kanal hvorigjennom den jordbundne ånd kan stå i forbindelse med sin venn fra den andre siden.» — The Watch Tower for 1. juni 1905; 1. desember 1909.
10 Johannes Greber skriver følgende i innledningen til sin oversettelse av Det nye testamente, som ble utgitt i 1937: «Jeg var tidligere katolsk prest, og helt til jeg var førtiåtte år gammel, hadde jeg aldri så meget som trodd på muligheten av å komme i kontakt med den verden hvor Guds ånder oppholder seg. Den dag opprant imidlertid da jeg ufrivillig tok mitt første skritt på veien mot å oppnå en slik kontakt, og jeg fikk erfare ting som rystet meg i min sjels innerste. . . . Mine erfaringer er fortalt i en bok som har kommet ut både på tysk og engelsk, og som heter: Samkvem med åndeverdenen, lovene for dette og hensikten med det.» I overensstemmelse med Grebers katolske opprinnelse er hans oversettelse utstyrt med et stort gullkors foran på den stive permen. I forordet til den ovennevnte boken sier denne forhenværende katolske presten: «Den mest betydningsfulle spiritistiske bok er Bibelen.» Ut fra denne oppfatningen søker Greber å få sin oversettelse av Det nye testamente til å virke meget spiritistisk.
11, 12. a) Hva sier en tvilsom oversettelse av 1 Johannes 4: 1—3? b) Hvordan får man en rett forståelse av dette skriftstedet ved hjelp av en nøyaktig oversettelse av det?
11 Spiritistene hevder at det finnes både gode og onde ånder, og at de selv ikke vil ha noe å gjøre med de onde åndene, men utelukkende forsøker å komme i forbindelse med de gode åndene. I Bibelen står det følgende i 1 Johannes 4: 1—3: «I elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden. På dette skal I kjenne Guds ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud; og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud; og dette er Antikristens ånd, som I har hørt kommer, og den er allerede nå i verden.» Grebers oversettelse av disse versene lyder slik: «Mine kjære venner, tro ikke enhver ånd, men prøv åndene for å finne ut hvorvidt de kommer fra Gud. For mange falske ånder er steget opp av avgrunnen og gått ut i verden og taler gjennom menneskelige medier. På denne måten kan dere finne ut om en ånd kommer fra Gud: enhver ånd som bekjenner at Jesus Kristus opptrådte på jorden som et menneske, kommer fra Gud, mens enhver ånd som søker å ødelegge troen på Jesus som vår inkarnerte Herre, ikke kommer fra Gud, men er sendt av Kristi motstander. Dere er blitt gjort oppmerksom på at slike ånder skulle komme, og de opptrer allerede i verden.» Det er tydelig at de åndene som den forhenværende presten Greber tror på, har hjulpet ham med denne oversettelsen.
«Prøv åndene»
12 Når apostelen Johannes sier: «Prøv åndene,» mener han ikke at vi skal befatte oss med spiritisme og komme i berøring med åndene ved hjelp av medier, ouija-bord, psykografer eller annet spiritistisk utstyr for på den måten å prøve hvilke ånder som er gode og hvilke som er onde. Med ordet «ånder» sikter ikke Johannes i dette tilfelle til usynlige åndeskapninger, men til det formål, den hensikt eller det motiv som står bak de profetier eller den offentlige bekjennelse forskjellige mennesker kommer med angående Gud og Kristus. Derfor sier An American Translation: «Tro ikke enhver inspirert ytring, men prøv ytringene for å se hvorvidt de kommer fra Gud, for mange falske profeter har stått fram i verden.» Og New World-oversettelsen sier: «Tro ikke enhver inspirert uttalelse, men prøv de inspirerte uttalelser for å se om de skriver seg fra Gud.» Vi behøver ikke å gå på spiritistiske seanser eller oppsøke medier for å prøve disse inspirerte ytringer eller inspirerte uttalelser fra forskjellige religioners profeter eller talerør og bli i stand til å finne ut hvorvidt de er inspirert av Guds ånd. For lenge siden inspirerte Jehova Gud sin profet Esaias til å si: «Bind vitnesbyrdet sammen, forsegl læren blant mine disipler. Og når de sier til dere: ’Rådspør mediene og trolldomskunstnerne som hvisker og mumler,’ skal ikke et folk rådspørre sin Gud? Skal de rådspørre de døde for de levende? Til læren og til vitnesbyrdet! Sannelig, for dette ord som de taler, er det intet morgengry. De skal . . . støtes ut i tykt mørke.» (Es. 8: 16, 19—22, RS) De som søker sann og pålitelig opplysning angående døde mennesker og framtidige begivenheter, søker i lydighet Jehovas lære og vitnesbyrd slik det finnes i Bibelen.
13—15. a) Blir spiritistenes påstander rettferdiggjort av Bibelens lære slik den blir oppsummert av Paulus? b) Hvilke opplysninger og råd gir en ansett spiritistisk forfatter sine lesere angående Bibelen?
13 Noen vil kanskje innvende at spiritistene selv hevder at de også benytter Bibelen. Det gjør de nok og, men bare som et lokkemiddel eller som et skalkeskjul for å døyve samvittigheten og få folk til å bite på spiritismen som et bibelsk foretagende, et foretagende som har Guds godkjennelse og er helt igjennom kristent. De benytter den samme taktikk som falske Kristi apostler, mennesker som den sanne apostelen Paulus skrev følgende om: «For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til apostler for Kristus. Og det er intet under; for Satan selv skaper seg om til en lysets engel; derfor er det ikke noe stort om og hans tjenere skaper seg om til rettferdighets tjenere.» (2 Kor. 11: 13—15) Det skjulte formålet med spiritismen er derfor å få deg til å tro mindre og mindre på Bibelen og til å stole mer og mer på spiritistiske erfaringer og fenomener, til å forvrenge Bibelen og tro det stikk motsatte av det den lærer, og endelig å ødelegge din tro på Bibelen. Dette blir belyst ved tilfellet med den fremtredende britiske spiritisten Arthur Findlay. I sin bok The Rock of Truth or Spiritualism The Coming World Religion [Sannhetens klippe — eller spiritismen den kommende verdensreligion] skriver han:
14 «Alle som foretar et uhildet studium av historien, er nødt til å komme til den konklusjon at troen på at Den hellige bibel er inspirert, har vært en av de største hindringene for menneskehetens framgang, selv om denne boken har gitt millioner av mennesker styrke og trøst. Når dette er tilfelle, er det ikke da merkelig at denne boken fremdeles blir kalt ’hellig’ og ’Guds Ord’ på noe som helst sivilisert sted for tilbedelse? . . . Hvor annerledes ville ikke en stor del av verden ha vært hvis Bibelen aldri var blitt holdt for å være inspirert, og hvor meget lykkeligere vil ikke kristenheten bli når alle kommer dit hen at de betrakter den som de betrakter andre bøker, beundrer det skjønne i den, men ignorerer dens feil og mangler! I betraktning av de feil kirken tidligere har begått, og de forbrytelser og redselsgjerninger den har gjort i sin grunnleggers navn, burde den i dag være ydmyk og botferdig i stedet for arrogant og reaksjonær.» — Sidene 120, 131 (trettende opplag, 1949)
15 I emneregisteret i hans bok står følgende emner oppført under oppslagsordet «Bibelen»: «Forsvarer barbariske grusomheter; bevis for guddommelig inspirasjon mangler; ikke Guds Ord; blir nå tatt mindre alvorlig; er uten historisk verdi; andre trosgrunnlag like solide; dens beretninger kan ikke bekreftes; dikt framholdt som sannhet; tidsspille å studere den; snublesten for spiritismen; må leses som andre bøker,» osv. Under oppslagsordet «Jehova» kan vi lese: «Ikke skaperen; befalte menneskene å krige;» og under oppslagsordet «Jesus»: «Mange har levd et lignende liv; intet historisk bevis for at han har levd; beretningen om hans oppstandelse tvilsom overlevering; Talmuds beretning; jomfrufødsel, død og oppstandelse etterlignet etter andre frelser-guder; jomfrufødsel funnet på senere,» osv. Etter hvert enkelt av disse emnene følger en sidehenvisning.
16. Kan man med rette si at Bibelen er en «snublesten for spiritismen»? Begrunn svaret.
16 Det er tydelig at de åndene denne fremtredende spiritisten står i forbindelse med, er imot Bibelen og dens forfatter Jehova Gud og hans Sønn Jesus Kristus. Hvorfor det? Jo, fordi Bibelen og Jehova og Jesus Kristus er imot disse åndene, noe herr Findlay innrømmer når han sier at Bibelen er en «snublesten for spiritismen». Vi behøver ikke å befatte oss med spiritisme for å finne ut om de åndene denne religionen står i forbindelse med, er gode eller onde. De er alle sammen onde ånder, for de praktiserer løgn, akkurat som «de onde ånders fyrste», Satan Djevelen, gjorde det da han framsto i Eden. Biskop Fallows, den mann som dannet ordet «immortalismen» for å fjerne den forhånelse som hviler over spiritistiske mediers samkvem med ånder, innrømte at spiritismen hviler på læren om menneskesjelens udødelighet og dermed på læren om at sjelen fortsetter å leve etterat menneskekroppen dør.
17, 18. a) Hva er den nøyaktige, bibelske betydning av begrepene «udødelighet» og menneskets «sjel»? b) Hvordan blir spiritismens grunnleggende lære berørt av disse bibelske betydninger?
17 Apostelen Paulus er den eneste av Bibelens skribenter som nevner begrepet udødelighet, og de tre gangene han nevner det, gjelder det ikke menneskesjelen i det hele tatt, men den oppstandne Jesus Kristus og Kristi trofaste etterfølgere etterat de er blitt oppreist fra de døde. Apostelen Paulus framholder selv at menneskesjelen er selve menneskeskapningen, og ikke noe usynlig, uhåndgripelig og åndelig noe som har sitt tilhold i menneskelegemet uten å være noen del av det, og som kan skille seg fra legemet når det dør, og begynne å føre en selvstendig tilværelse i de åndelige sfærer. Paulus siterer den inspirerte beskrivelse av skapelsen av den første menneskesjel, som står i 1 Mosebok 2: 7. Han sier: «Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel.» (1 Kor. 15: 45, 53, 54; 1 Tim. 6: 14—16) Menneskesjelen er ikke udødelig, og kan derfor ikke overleve sitt legemes død.
18 Ja, Bibelen er i sannhet en «snublesten for spiritismen», for fra første til siste bok lærer den at menneskesjelen er dødelig og dør, opphører å eksistere. (1 Mos. 12: 13; 17: 14; 19: 19, 20; 37: 21 og Åpb. 8: 9; 12: 11; 16: 3. Det hebraiske ordet nephesh eller det greske ordet psyche, som begge betyr «sjel», forekommer i alle disse skriftstedene og er i New World-oversettelsen konsekvent gjengitt med «sjel», mens den vanlige norske oversettelsen bruker forskjellige uttrykk, blant annet «liv», «han» og «skapning».) Bibelens lære om at menneskesjelen er dødelig, kommer aller klarest til uttrykk i Jehova Guds egen advarsel: «Den sjel som synder, den skal dø.» (Esek. 18: 4, 20, eldre norsk overs.) Denne uttrykkelige og uforanderlige lære som går igjen gjennom hele Bibelen, river selve grunnlaget vekk under spiritistbevegelsen. Den viser at spiritistene ikke har samkvem med døde menneskers udødelige sjeler i noen åndeverden, men at de har samkvem med demonene, de onde ånder, og at spiritisme ganske enkelt er et bedragersk og misvisende navn på demonisme. En åndeskapning er en ond ånd hvis den skjuler sin sanne identitet og utgir seg for å være et dødt menneskes ånd i den hensikt å bestyrke den løgn at de døde ikke er døde, men at deres sjeler er udødelige og har fortsatt å leve etter legemets død slik det ble gjort av den ånd som overfor kong Saul utga seg for å være profeten Samuel ved hjelp av det spiritistiske mediet i En-Dor. Den slags ånder er løgnaktige ånder selv om de kommer med sanne forutsigelser om framtiden, for de handler fordekt og er derfor dobbelt bedragerske. (1 Sam. 28: 3—20) De fornekter behovet for oppstandelsen under Guds rike, som er det middel hvorved døde mennesker skal bli levende igjen.
19, 20. a) Hvilke befalinger angående praktisering av spiritisme har Jehovas folk i fortiden og i vår tid fått gjennom hans egne talsmenn? b) Hvilken straff blir man hjemfallen til hvis man unnlater å høre på Jehovas ypperste talsmann, og hvorfor?
19 Jesus Kristus sa engang: «Gud er ånd, og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.» (Joh. 4: 24) Etter som han selv har sin bolig i de åndelige sfærer, vet han utmerket godt hvem disse ånder er, og han advarer sitt folk mot å ha noe som helst å gjøre med dem. Han forbød sitt teokratiske folk å la dem som praktiserte noen form for spiritisme, bo iblant seg. Han sa: «Med hensyn til en mann eller en kvinne som det skulle vise seg å være en mediumistisk ånd eller en forutsigelsens ånd i, så skal de visselig drepes. De skal stene dem til døde. Deres blod er over dem selv.» — 3 Mos. 20: 27, NW.
20 Jehova Gud har aldri benyttet disse ånder som kanaler for profetier, nei, han har oppreist sine egne profeter, spesielt den store profet Jesus Kristus. Han sa derfor til sitt folk: «Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå igjennom ilden, eller som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann, ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner [et spiritistisk medium, NW], ingen sannsiger, ingen som gjør spørsmål til de døde. . . . For disse folk som du skal drive ut, de hører på dem som spår av skyene, og på sannsigere; men deg har [Jehova] din Gud ikke tillatt slikt. En profet av din midte, av dine brødre, liksom meg [Moses], skal [Jehova] din Gud oppreise deg; på ham skal I høre.» (5 Mos. 18: 10—15) Og etter som apostelen Peter sa at Jehova hadde oppreist sin Sønn Jesus Kristus som denne store profet som vi skal høre på, har vi valget mellom å høre på ham og å høre på demonåndene ved hjelp av spiritistiske medier. (Ap. gj. 3: 20—23) De sanne kristne er forpliktet til å sky spiritismen og til å høre på Jehovas ypperste Profet, Jesus Kristus, for apostelen Peter sa: «Det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.» — 5 Mos. 18: 18, 19.
21. Hvilket annet bibelsk vitnesbyrd åpenbarer hvordan Jesus stilte seg til praktisering av spiritisme?
21 Jesus ga uttrykk for hvordan han stilte seg til demonene, ved å drive ut over en legion onde ånder som hadde besatt forskjellige mennesker. Han bemyndiget sine tolv apostler og de sytti evangelister til å drive ut demoner i sitt navn, og i den siste boken i Bibelen beskrev han sin herliggjorte menighet i himmelen som en praktfull by og sa: «Utenfor er hundene og de som praktiserer spiritisme, og de utuktige og morderne og avgudsdyrkerne og enhver som synes om og praktiserer en løgn [liksom spiritistene].» — Åpb. 22: 14, 15, NW; Matt. 4: 24; 8: 28—33; 10: 1, 8; Luk. 8: 1, 2; 9: 1; 10: 1, 17—20.
22. Hvordan betegnet Paulus spiritismen?
22 Spiritismen hører ikke med blant åndens frukter, men er en av kjødets gjerninger og har ikke noe å gjøre med Guds rike, for apostelen Paulus sa: «Nå er kjødets gjerninger åpenbare, og de er utukt, urenhet, løsaktig oppførsel, avgudsdyrkelse, spiritisme, . . . og annet slikt. Om dette advarer jeg dere på forhånd, liksom jeg før har advart dere, at de som praktiserer slike ting, skal ikke arve Guds rike.» — Gal. 5: 19—21, NW.
Sinnssykdom på grunn av besettelse
23. Er det noen mulighet for at menneskene kan bli sinnssyke av å stå under demoners herredømme? Begrunn svaret.
23 Det demonene ønsker å oppnå ved spiritismens hjelp, er ikke bare å ødelegge menneskenes tro på Guds Ord, Bibelen, men dessuten å besette deres sinn og kropp og få fullstendig herredømme over dem, slik at de blir vanvittige. Til og med den indiske spiritisten V. D. Rishi innrømmer i sin bok Spiritualism in India [Spiritismen i India] faren for besettelse med sinnssykdom som følge, og han anfører også eksempler. I et avsnitt hvor han behandler farene ved å søke forbindelse med ånder, sier han: «Under vårt opphold i Delhi ble vi engang vitne til et tragisk tilfelle av besettelse som tydelig viser hvilke fallgruver man kan falle i når man søker forbindelse med ånder. . . . Dette er en advarsel som tjener til å åpne øynene på dem som prøver disse metoder på en usystematisk måte uten å umake seg med å få litt grunnleggende kunnskap. Dette bringer ikke selve saken i vanry [?], men bare de personer som praktiserer den på en uvitenskapelig måte.» (Sidene 175—178) I et avsnitt som heter «Hvordan bordet vipper», sier Rishi: «Angående de kvalifikasjoner et godt medium må ha, uttalte en ånd: ’. . . Samkvem med ånder forårsaker ingen sinnsforvirring hos mediet hvis det blir praktisert med måte.’» (Side 180) Bibelen beretter imidlertid om eksempler som viser at spiritismen avgjort forårsaker sinnsforvirring hos besatte mennesker, spesielt når flere demoner har herredømme over et menneske.
24—26. Hvilke uttalelser fra leger og andre iakttagere knytter sinnssykdom sammen med spiritisme?
24 Den 23. januar 1906 brukte London-avisen Daily Mail nesten en hel side til å behandle emnet «Er det virkelig tilfelle at de døde søker forbindelse med de levende?» I denne artikkelen sto det blant annet: «Så langt tilbake som i 1877 skrev dr. L. S. Forbes Winslow om ’spiritistisk galskap’. ’Ti tusen ulykkelige mennesker er for tiden innesperret på sinnssykeasyler fordi de har befattet seg med overnaturlige ting. . . . Jeg kunne anføre mange eksempler på at mennesker med de beste evner så å si har vært likeglade med alt annet og fulgt spiritismens lærdommer for til slutt å havne på et sinnssykeasyl.’» (The Watch Tower for 15. mars 1906, sidene 87, 88) I en brosjyre som het «The Nature of Insanity; Its Cause and Cure» [Sinnssykdommens natur; dens årsaker og hvordan den kan helbredes] viser J. D. Rhymus at sinnssykdom i mange tilfelle ikke er annet enn demonbesettelse, og han siterer et brev av 12. november 1884 fra en lege i Philadelphia, hvor det står: «Dommer Edmonds fra New York [en kjent spiritist] har nylig hevdet at mange såkalte sinnssyke omkring på asylene bare er under påvirkning av ånder.» Dommeren sa selv: ’Jeg har medvirket til å helbrede hele femten tilfelle av sinnssykdom, eller rettere sagt besettelse. Dette sa jeg til Vitenskapsakademiet i New York. «Dommeren har fått katolske prester, som først har foretatt en grundig prøve med sitt ’hellige vann og sine bønner’, til å sende [til ham] sine mediumistiske medlemmer når de har lidd av en ondartet forstyrrelse, forat de skulle bli demagnetisert og befridd fra besettende ånders grep.» — The Watch Tower for 15. juli 1897, sidene 210 og 211.
25 Dr. Edgar M. Webster, en sinnssykelege som var medlem av den amerikanske legeforening i begynnelsen av dette århundre, uttalte ved en anledning: «Jeg kan ofte se de ånder som forårsaker sinnssykdom hos mine pasienter, og av og til kan jeg endog høre deres røst. Mennesker som blir betegnet som håpløst sinnssyke, er ofte simpelthen forvirret fordi de er fullstendig under kontroll av en ånd, eller til sine tider av en hel gruppe ånder. . . . En stor prosentdel av de sinnssyke er mennesker som har forsøkt å bli spiritistiske medier, og som etter å ha gjort seg mottagelige for påvirkning fra ånder, har funnet at en feilaktig eller en ond ånd har benyttet seg av deres mottagelighet i den hensikt å gi uttrykk for åndelige ønsker og forestillinger gjennom et jordisk medium.» — The Watch Tower for 1. august 1905, side 229.
26 Man regnet engang med at halvparten av belegget ved sinnssykehusene var offer for demonbesettelse. En Mrs. Rita Barki fra Leeds i England bevitner i høstutgaven for 1952 av den internasjonale spiritistforenings offisielle kvartalsskrift at det også i vår tid finnes demonbesatte pasienter på sinnssykehusene. I dette tidsskriftet beretter hun nemlig følgende fra en reise hun foretok til Brasil sammen med sin mann og sin datter: «Det første stedet vi besøkte, var et moderne sykehus som lå i vakre omgivelser med utsikt til Rios fjelltopper. Sykehuset er delt i to fløyer. Den ene er beregnet på alminnelige pasienter og inneholder blant annet en fødeavdeling og en kirurgisk avdeling. . . . Den andre fløyen er for sinnslidende. Når en sinnssyk pasient blir innlagt, er både et medium og en psykiatriker til stede for å avgjøre hvorvidt det dreier seg om et tilfelle av besettelse eller om pasienten lider av en mental forstyrrelse. Hvis de med bestemthet kan fastslå at de står overfor et tilfelle av besettelse, blir det behandlet av mediet, og etterat det vesen som hadde besatt pasienten, er blitt drevet ut, blir vedkommende pasient overlatt til dyktige psykiatrikere som tar seg av den videre behandling. . . . Spiritistene i Brasil har en fullstendig, grunnlovsbeskyttet handlefrihet og ytringsfrihet til tross for at kirken, som hovedsakelig er den katolske, naturligvis er en prinsipiell motstander av spiritismen. Det er et meget viktig punkt at ikke noe medium eller noen helbreder kan ta seg betalt for sine tjenester eller demonstrasjoner.» — Sidene 5—7.
Når er Satan i strid med seg selv?
27. Kan man på bibelsk grunnlag rettferdiggjøre den utdrivelse av demoner som blir utført av noen av kristenhetens prester eller av spiritistiske medier? Begrunn svaret.
27 Vi har her nevnt eksempler på at spiritistiske medier blir brukt til å drive ut demoner. Etter som demonene tilhører Satan, «de onde ånders fyrste», forholder det seg da slik at Jehova Gud benytter seg av disse spiritistiske medier eller katolske prester eller andre prester i kristenheten som kan drive ut demoner? Nei! Spiritistiske medier og andre som representerer religioner som lærer at menneskesjelen er udødelig, den løgn spiritismen bygger på, er nemlig en vederstyggelighet i Guds øyne. Han vil ikke ha noe med dem å gjøre, bortsett fra at han vil ødelegge dem i det forestående Harmageddon-slaget på samme måte som han ødela kong Saul i slaget på Gilboa-fjellet «fordi han hadde søkt til dødningemanere [et spiritistisk medium, NW] for å spørre dem til råds». — 5 Mos. 18: 12; 1 Krøn. 10: 13, 14.
28, 29. Hvorfor ble de som anklaget Jesus, svar skyldige da han kom med sin uttalelse om hvordan han utdrev demoner?
28 Men hvis Satan forestår utdrivelsen, har han ikke da kommet i strid med seg selv? Dette spørsmålet minner oss om den beskyldning de religiøse jødiske fariseere rettet mot Jesus: «Det er bare ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.» I sitt svar viste Jesus at Guds rike ikke har noe fellesskap med demonene: «Dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv; hvorledes kan da hans rike bli stående? Og driver jeg de onde ånder ut ved Be’elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere. Men er det ved Guds ånd jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.» — Matt. 12: 22—28.
29 Jesus var en fiende av Satan Djevelen, «de onde ånders fyrste». Da Jesus var blitt fristet for tredje gang i ørkenen, befalte han Satan å gå bort fra ham. Ved slutten av sitt jordiske liv, like før han ble forrådt av Satans tjener Judas Iskariot, sa han til sine trofaste apostler: «Verdens hersker kommer. Og likevel har han ikke noe tak på meg.» (Matt. 4: 10; Joh. 14: 30, NW) Jesus døde fordi han forkynte Guds rike, som snart skal ødelegge Satans rike i Harmageddon-slaget, og alt det Jesus lærte, var til støtte for Guds stilling i striden om universelt overherredømme. Hans arbeid med å drive ut urene ånder eller demoner støttet Guds Ords sannheter og profetier. Hvis Jesus hadde drevet ut demoner ved hjelp av deres fyrste, Satan, da ville Satan i sannhet ha vært i strid med seg selv, for i så tilfelle ville han ha benyttet sin verste fiende på jorden til å drive ut demoner, og det vel å merke til støtte for Guds stilling, ikke til støtte for Djevelens stilling.
30, 31. Hvilken vesensforskjell er det mellom den utdrivelse av ånder som falske religionsdyrkere og spiritistiske medier får i stand, og den utdrivelse Jesus foretok?
30 Saken er imidlertid en annen når spiritistiske medier og andre falske religionstilhengere driver ut demoner eller utfører annen slags helbredelse ved hjelp av demonenes fyrste. I dette tilfelle benytter Satan seg av dem som står på hans side og doserer hans lærdommer, og når han benytter dem til å drive ut demoner, tjener det til støtte for hans falske lærdommer og hans demoniske rike. Han er ikke i strid med seg selv når han gjør bruk av dem, for ved det tilsynelatende gode arbeid å oppheve en demonbesettelse som han selv er ansvarlig for, skaper han seg om til «en lysets engel» i den hensikt å øke sin makt og innflytelse over de bedratte.
31 Jesus har advart oss om at den utdrivelse av demoner som nå skjer i hans navn, og likeledes de mange andre kraftige gjerninger som blir utført nå i tiden for hans annet, usynlige nærvær i Guds rike, ikke er i overensstemmelse med Guds vilje. Han sa: «Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. Mange skal si til meg på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett!» — Matt. 7: 21—23.
32. Hvorfor er det ikke riktig av vår tids vitner for Jehova å drive ut demoner på samme måte som det ble gjort av de apostler og evangelister Jesus selv sendte ut?
32 I det første århundre av den kristne tidsalder var Jesu Kristi apostler og sytti evangelister opptatt med å drive ut demoner på mirakuløst vis i hans navn. Den hellige ånds mirakuløse gaver, deriblant gaven å drive ut demoner, er imidlertid ikke blitt overgitt til noen etterat alle «Lammets tolv apostler» døde, i overensstemmelse med det som Paulus forutsa. (1 Kor. 13: 8—11) Jehova Guds vitner i vår tid har ikke fått makt til å drive ut demoner som et tegn på at de er Jehovas kristne vitner. Jehovas vitner er heller ikke bemyndiget til å gjøre det som de fikk befaling om mens det forbilledlige teokrati Israel var til, nemlig å drepe eller utrydde alle spiritistiske medier og alle som rådspurte dem eller praktiserte okkultisme, slik kong Saul gjorde. (1 Sam. 28: 3) De kan ikke etterligne den handlemåte som det ble fortalt om i Pennsylvania-avisen Pittsburgh Press for 16. juni 1946, hvor det utrolig nok sto: «Heksevesen i 1515. 500 sveitsiske kvinner ble brent som hekser på to måneder — 600 kvinner ble brent i én tysk by, og i årets løp dømte en enkelt dommer 15 000 hekser.» Jehovas vitner er imidlertid under guddommelig befaling om å holde den teokratiske organisasjon fri for all spiritisme, som er demonisme, og om å være iført «Guds fulle rustning» for å kunne holde stand mot angrepene fra de onde åndemakter. De må også forkynne budskapet om Riket, sannheten, som ifølge Jesu ord «skal frigjøre eder». Dette vil føre til at alle offer som søker å komme seg løs fra demonenes snarer eller faste grep, blir befridd for all innflytelse fra demonenes side.
33. Hvilke rette og hvilke urette måter kan man nå bryte demonenes makt på?
33 Et annet kraftig middel til å holde demonene på avstand og fordrive dem består i å lære dem som er gjenstand for angrep fra demonenes side, å be til Jehova Gud ved Jesus Kristus. I 5 Mosebok 18: 11 står det om «en som binder andre med trolldomsmakt». (NW) Mange begår den feil å tro at Guds makt ikke er sterk nok til å bryte den trolldomsmakt som en voodoo-dyrker eller en annen demontilbeder kan forhekse menneskene med, og de oppsøker derfor en av demonenes andre tjenere, en heksedoktor, forat han skal løse fortryllelsen. Den frigjorte blir derfor nødt til å takke Djevelen og hans demoner, og ikke den allmektige Gud, for sin befrielse. Dette virker til forherligelse av Djevelens organisasjon i stedet for av Jehova Gud. Det fører ikke til at man vinner Guds gunst, men bevirker at man vekker hans mishag, gjør at man kommer i gjeld til Djevelen og resulterer i at ens forsvar overfor ham blir svekket. Hvis man derimot ber og til stadighet holder sitt sinn fylt med guddommelige tanker og regelmessig er virksom i Jehovas tjeneste, vil fiendens makt bli brutt, og da vil man også bli styrket til å motstå nye angrep fra hans side.
34. Hvilke urette gjerninger bør vi unngå i vår tid, og hvilken rett gjerning bør vi ha en klar forståelse av og gjøre?
34 Etter som åndens mirakuløse gaver har opphørt, forsøker vi ikke å gjøre mirakuløse gjerninger i likhet med de religiøse mennesker som gjør urett, og som Herren Jesus Kristus skal befale å vike bort fra seg fordi de ikke handler i overensstemmelse med Guds lov. Vi husker apostelen Paulus’ ord: «Om noen tar del i veddekamp, får han ikke seierskransen, hvis han ikke kjemper etter reglene.» (2 Tim. 2: 5, LB) Vi ønsker derfor å gjøre det som er rett og lovlig ifølge Guds bestemmelser; i den hensikt å bli kronet med Hans godkjennelse ved Kristus. Det arbeid som ifølge hans bestemmelse er lovlig nå i endens tid for denne verden, er det arbeid Jesus Kristus forutsa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» (Matt. 24: 14, NW) Hvis vi utfører dette arbeid helt til denne verden ender i Harmageddon, kan vi være sikker på at den innsatte Konge Jesus Kristus vil betegne oss som mennesker ’som gjør rett’, og oppfordre oss til å komme hen til ham fordi vi er godkjent av hans himmelske Far og er funnet verdige til å bli spart gjennom Harmageddon-slaget og få komme inn i Guds nye verden.
Demonene driver menneskesamfunnet mot Harmageddon
35. Hva må vi gjøre for å beskytte oss nå i denne tiden da spiritismen brer seg så sterkt?
35 Vi lever nå på den «onde dag». Det er spesielt på denne dagen vi har fått befaling om å holde stand ved hjelp av den fulle rustning imot angrep fra de onde åndemakter i de himmelske steder, og likeledes om å bruke «åndens sverd, som er Guds ord», mot disse usynlige, overmenneskelige makter ved å adlyde Guds lov og forkynne «dette gode budskap om riket» over hele den bebodde jord. Vi er ikke overrasket over at spiritismen, som er demonisme, brer seg og endog blir antatt av mennesker som innehar de høyeste stillinger i politiske regjeringer.
36. Hva viser både Bibelen og den verdslige historie at utfallet blir når politiske og religiøse ledere praktiserer spiritisme?
36 Vi oppfatter det bare som et ytterligere bevis for at kristenhetens politiske regjeringer ikke er noen del av Guds rike, når det amerikanske bladet People i nummeret for 10. mars 1954 kommer med denne kunngjøring: «Hovedstadens astrologer: De øverste ledere søker hennes råd — Jeannes klienter omfatter Mamie Eisenhower og ledende menn i Washington. — I et Washington som stadig gransker tidens tegn for å finne ut hva framtiden vil bringe, står Jeanne Dixon fram som en ledestjerne. Ved hjelp av en krystallkule har hun sett inn i framtiden og kommet med så mange forbausende nøyaktige forutsigelser at noen av hovedstadens øverste ledere og forretningsmenn i dag oppsøker henne regelmessig.» Denne nyheten bekreftet Drew Pearsons velkjente artikkel som ble offentliggjort over hele Amerika i dagene 22. til 24. august 1953, og som var forsynt med forskjellige overskrifter i de forskjellige avisene, for eksempel: «Landets første dame liker å bli spådd» og «Eisenhowers kikker inn i framtiden». Både Bibelen og gammel verdslig historie viser at konger og keisere og religiøse ledere har befattet seg med spiritisme og søkt å få opplysninger, veiledning og hjelp fra demonene. I våre dager søker de onde åndemakter ut sine offer selv blant mennesker som har en høy posisjon i politiske og religiøse kretser i kristenheten. Både bibelhistorien og den verdslige historie viser at praktisering av spiritisme alltid har ført til ødeleggelse for verdensmakter og riker. Det vil i våre dager føre til det samme resultat i Harmageddon-slaget.
37. Hvem er de rasende, onde åndemakter i vår tid særlig oppsatt på å få ødelagt? Hvorfor?
37 De onde åndemakter befinner seg nå nærmere hele menneskeheten enn noensinne før. Dette kommer av at Guds rike ved Kristus ble opprettet i himlene i 1914. Det brøt da øyeblikkelig ut krig i himmelen, og de høye himler ble for alltid renset og befridd for Satan og alle hans demon-engler. Demonene og deres hersker ble kastet ned til jorden etter sitt nederlag i krigen mot Guds nyfødte rike. Etter som de stadig befinner seg i Tartarus’ mørke og ikke kjenner detaljene i forbindelse med Guds hensikt, kan de ha trodd at Harmageddon var umiddelbart forestående, og at de derfor om kort tid ville bli fengslet i en avgrunn i tusen år. Av den grunn er det mulig at de på den tiden var oppsatt på å bringe menneskesamfunnet til undergang, særlig med tanke på å få ødelagt Jehovas folk, som da var i en fanget tilstand under menneskesamfunnet. Satan og hans demoner, som har vært denne verdens guder og usynlige herskere, følger valgspråket «herske eller ødelegge», og det de særlig ønsker å få ødelagt, er Jehovas vitner. — 2 Pet. 2: 4; Åpb. 12: 17.
38. Hvorfor har det lykkes for Jehovas folk i vår tid å holde stand mot angrepene fra de onde åndemakter?
38 Den allmektige Gud forhindret imidlertid dette, og forpurret demonenes vanvittige plan. Det var ikke hans hensikt å kaste demonene bundet i avgrunnen i 1918 eller å tillate dem å bringe menneskesamfunnet til undergang som klimaks på den første verdenskrig. Han lot ikke sin seierrike Konge Jesus Kristus fortsette krigen i himmelen til det punkt at den ’store trengsel’ over Satans usynlige og synlige organisasjon fortsatte med Harmageddon. Jehova stanset den omtalte «krig i himmelen» i og med at Satan og hans demoner ble kastet ut av himmelen og ned til vår jord forat de skulle få bli her i sin fornedrede og beseirede tilstand «en liten tid» før Harmageddon kommer. På denne måten forkortet han den ’store trengsel’ som hadde rammet Satans verden. (Matt. 24: 21, 22) Dette gjorde han ikke for demonenes skyld, men «for de utvalgtes skyld», slik at det kunne bli mulig for dem å unngå å bli ødelagt sammen med denne verdens menneskelige samfunn. Dette har ført til at Jehovas vitner har måttet føre en stadig kamp mot disse åndemakter på spesielt nært hold. Likevel har de hittil vært i stand til å «stå fast imot Djevelens renkespill». — Ef. 6: 11, NW; Åpb. 12: 13—17.
39. Hvilke forhold som er forutsagt i Bibelen, har rådet på jorden etterat Djevelen og hans medsammensvorne ånder for ikke så lenge siden ble fornedret?
39 Det som har gjort det mulig for Jehovas vitner å holde stand og unngå å bli skadet av den overveldende mengde demoner som nå befinner seg her i jordens nærhet, er «Guds fulle rustning» og det at de stadig har brukt «åndens sverd, som er Guds ord», og frambåret bønn og påkallelse ved enhver anledning. Menneskeheten i sin alminnelighet er imidlertid blitt drevet framover på den veien som fører til ødeleggelse i Harmageddon. I denne forbindelse roper Åpenbaringen 12: 10—12 (NW) dette varsko: «Våre brødres anklager er styrtet ned, han som anklager dem dag og natt for vår Gud! Og [våre brødre] beseiret ham på grunn av Lammets blod og på grunn av sitt vitnesbyrds ord, og de elsket ikke sine sjeler, endog til tross for dødsfare. Vær derfor glade, dere himler og dere som bor i dem! Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere i stor vrede, for han vet at han har en kort tidsperiode.» I betraktning av dette er det ikke så merkverdig at vitenskapsmenn i Djevelens verden til slutt har funnet opp atombomben og vannstoffbomben og andre redselsfulle midler til massenedslaktning. Det var kampen om verdensherredømmet som framskyndet arbeidet for å gjøre det mulig å dra nytte av oppdagelsen av atomspaltningen, og ikke tanken på hvordan det kunne tjene fredelige formål. Hvor demonisk var ikke dette!
40. Hva kan Guds sanne tilbedere som lydig følger hans Lam, nå se i de usynlige sfærer som omgir jorden?
40 Det er ikke ved hjelp av spiritistiske mediers krystallkuler vi kan få se hva som foregår i de usynlige sfærer som omgir jorden, og hvor Satan og hans demoner nå må oppholde seg. Nei, dette får vi rede på ved hjelp av de profetiske bilder i Åpenbaringen. De forteller oss at Satan og hans demoner ikke kommer til å beseire Jehovas vitner og ikke vil kunne samle dem sammen som gjeter for å utkjempe en halsstarrig sluttkamp mot den allmektige Gud i Harmageddon. Johannes, som skrev Åpenbaringen, sier tvert imot at han «så, og se, Lammet [Kristus] sto på Sions berg, og med det hundre og fire og førti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner». I tillegg til de 144 000 åndelige seiervinnere som sto sammen med Kristus på det himmelske Sions berg, så Johannes også «en stor skare» andre mennesker av alle folk og tungemål, som stadig tilba og tjente Gud i hans åndelige tempel. — Åpb. 14: 1; 7: 9—15.
41. Hvem var det Johannes på forhånd fikk se i klørne på Satan og hans åndelige forbundsfeller, og som vi også kan se nå?
41 Hvem var det da Johannes på forhånd fikk se i klørne på Satan og hans onde åndemakter, og hvem er det vi nå kan se er blitt samlet sammen av ham og hans redskaper? Johannes sier: «Jeg så tre urene inspirerte uttalelser som lignet frosker, komme ut av munnen på dragen og ut av munnen på villdyret og ut av munnen på den falske profet. De er i virkeligheten demoninspirerte uttalelser og gjør tegn, og de går ut til kongene på hele den bebodde jord for å samle dem til krigen på Guds, den Allmektiges, store dag. . . . Og de samlet dem på det sted som på hebraisk heter Har-Magedon.» — Åpb. 16: 13—16, NW.
42. Hvordan kan Jehovas vitner nå og i tiden framover triumfere over de onde åndemakter?
42 Jehovas vitner følger ikke de demonpåvirkede «kongene på hele den bebodde jord» for å kjempe på deres side i Harmageddon. De følger «Lammet [Jesus Kristus] hvor det går». (Åpb. 14: 4) Han går for å møte hele Satans verden i Harmageddon. Ved at vi følger ham der han tar oppstilling til kamp, kan vi allerede nå i «endens tid» triumfere over de onde åndemakter. I Harmageddon vil vi få være vitne til hans triumf over dem.
Kampen må fortsette!
43. Hvorfor er det nå mer nødvendig enn noensinne å våke, kjempe og be?
43 Jehovas vitners kamp mot de onde åndemakter er ennå ikke slutt. Motstanderen, Satan Djevelen, prøver å holde fast på sin stilling som kosmokrat. Han og hans demoner er kosmokrater, eller «verdensherskere» som New World-oversettelsen (også Lyder Bruns oversettelse) kaller dem i Efeserne 6: 12. De har utøvd et ondt verdensherredømme, spesielt siden Jerusalem ble ødelagt i 607 f. Kr. og Guds forbilledlige teokrati ble omstyrtet. Nå er de imot Jehovas vitner fordi de forkynner et annet verdensherredømme, det gode budskap om at Gud skal styre den nye verden ved Kristus. Jehovas vitner er nødt til å våke, kjempe og be som aldri før.
44. I hvilke henseender er våre dager lik Noahs dager i tiden før vannflommen?
44 Jesus sa følgende om tiden for sitt nærvær i sitt usynlige rike: «Akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være.» (Matt. 24: 37, NW) I Noahs dager før vannflommen var det slik at ulydige åndesønner av Gud materialiserte seg som mennesker uten bistand fra medier, og de giftet seg med menneskenes døtre og fikk et unaturlig avkom som ble kalt Nephilim. Nephilim var etter alt å dømme forvokste kjemper som bidro til å forderve menneskene og fylle jorden med urett. (1 Mos. 6: 1—4, 11, 12) Likheten mellom denne tiden for Menneskesønnens nærvær og Noahs dager i tiden før vannflommen innebærer ikke at vi kan vente å få oppleve at demonene materialiserer seg på en tilsvarende måte og griper inn i menneskenes anliggender slik at vi kan se det. Heller ikke kommer de til å gifte seg med menneskenes døtre i våre dager for å frambringe nye Nephilim som skal bli ødelagt i Harmageddon. Demonene er nå ’ånder i fengsel’, og Gud forhindrer dem i å materialisere seg direkte. Men de behøver ikke å materialisere seg for å gjennomføre sin hensikt. Det er tilstrekkelig for dem å benytte seg av spiritismen, og det er da hovedsakelig kvinners legemer de slår ned på for å la dem tjene som medier. (1 Pet. 3: 18—20, NW) De onde åndemakter har nå allerede i over førti år etterat Riket ble opprettet i 1914, vist at de uten å materialisere seg makter å utøve sitt verdensherredømme for å spre spiritismen, forderve menneskeheten, bevirke at jorden blir fylt med urett, og samle verdslige herskere innen alle slags politiske systemer til en avgjørende kamp mot den allmektige Gud og hans Kristus i Harmageddon. De onde åndemakter har klart å villede hele den bebodde jord, men ikke Jehovas vitners nye verdens samfunn.
45, 46. Hvordan kan medlemmene av Guds nye verdens samfunn som forkynner Riket, både triumfere nå og være delaktig i den endelige seier?
45 Jehovas vitner har ikke latt seg påvirke av den religiøse og politiske propaganda som er blitt drevet av denne verdens synlige herskere, og heller ikke av deres mangfoldige tiltak. Nei, de har nektet å gjøre felles sak med denne verden og bli en del av den. De har holdt seg atskilt i en fullstendig hengivenhet til Jehova Gud ved hans Kristus. De har fryktløst avslørt de demon-inspirerte uttalelser som har utgått av munnen på den symbolske Drage og hans politiske villdyr og falske profet. De har advart andre mot Dragens eller Djevelens renkespill, og de har forkynt det kraftige budskap om sann befrielse fra de onde åndemakters grep, nemlig «dette gode budskap om riket». Forkynnelsen av det gode budskap har jevnt og sikkert drevet tilbake de onde åndemakters usynlige maktgrep, og hundretusener av mennesker har kommet inn i den nye verdens samfunn hvor Jehovas ånd bor. Her holder vi stand idet vi kjemper med vår teokratiske krigførings åndelige våpen og ber og til enhver tid er seierrike i Herrens styrke og i hans veldes kraft.
46 Den endelige seier er i sikte! Akkurat som i Noahs dager vil den komme plutselig, når Jehovas dag kommer som en tyv om natten og denne verden blir overlatt til sin ødeleggelse i Harmageddon og all spiritisme opphører samtidig med at de onde åndemakter blir satt ut av virksomhet. Vi som tilhører den nye verdens samfunn, vil da av den triumferende Konge Jesus Kristus bli tatt med inn i den rettferdige og demon-frie nye verden under Guds universelle overherredømme. — 2 Pet. 3: 10—14.