Vår trofasthet settes på prøve

«Regn det bare for glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser, for dere vet at denne prøvede egenskap ved deres tro virker til utholdenhet.» — Jak. 1: 2, 3, NW.

1. Gi en beskrivelse av troen.

JEHOVA er kilden til sann tro. En tro som er grunnlagt på nøyaktig kunnskap, er en sterk lenke som binder menneskene til Gud. Men det er med denne lenken som med alle andre lenker — den er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd. Det vil derfor lønne seg for oss å granske vår tro, prøve den for å se om den kan holde hvis den blir utsatt for press, eller om den trenger å bli forsterket. Vår tro på Jehova Gud er bygd opp på et solid grunnlag, på Bibelens inspirerte beretning. Sann tro er noe langt annet enn bare godtroenhet eller blind overtro. Sann tro går ikke ut på at man tror på et eller annet bare fordi andre gjør det. Troen bygger ikke på følelser eller sentimentalitet, og er heller ikke noe man har av selviske, personlige grunner. Det grunnlag troen hviler på, er logikk, kjensgjerninger, fornuft og sannhet.

2, 3. Hvordan får vi sann tro?

² De sanne kristne blir ikke drevet til å tro av frykt for verdensbegivenhetene. Vi kan derfor ikke gå med på den påstand som ble framholdt av erkebiskop Michael i Toronto: «Kommunismen er en forkledd velsignelse fordi den gjør menneskene mer kristne.» Kommunismen oppmuntrer så visst ikke til sann tro på Gud, og det gjør heller ikke frykten for kommunismen. Troen kommer ikke ved at vi blir tvunget inn i den. Hvis folk antar kristendommen på grunn av frykt for kommunismen, er det da å vente at Gud skal finne behag i dem? Godtar de den fordi den skal beskytte dem mot noe de frykter? Nei, troen kommer ikke på grunn av frykt, og den bygger heller ikke på frykt. Bibelen viser at det finnes én sann tro og én måte å oppnå denne tro på.

³ For å vinne tro må vi ha en ydmyk og lærvillig innstilling. Vår tro er ikke en tro på mennesker eller på menneskers visdom, for den overgåes langt av vår Skapers ubegrensede kunnskap. Det er ikke noe å undre seg over at Bibelen sier at verdens visdom er dårskap i Guds øyne. Troen kommer ikke ved denslags menneskelig visdom, men ved et studium av Bibelen, Guds sannhetsord. Dette er grunnlaget for sann tro. Kunnskapen i seg selv behøver imidlertid ikke nødvendigvis å gi et menneske tro. Den må ledsages av en forståelse som man får gjennom Guds organisasjon og ved hjelp av Hans ånd. (1 Kor. 2: 9, 10) Jesus fortalte sine apostler betydningen av begivenhetene på sin tid for å grunnfeste deres tro: «Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.» (Luk. 24: 27) Hans apostler hadde behov for slik undervisning og tilrettevisning, for Apostlenes gjerninger 1: 6 viser at de ventet at gjenopprettelsen av Riket for Israel skulle finne sted i løpet av hans jordiske tjeneste. Nå i denne tiden blir vår tro på lignende måte bygd opp ved at vi hører Guds Ord med et åpent sinn og samtidig får undervisning av dem som har den samme dyrebare tro.

4. Hva er grunnlaget for troen?

⁴ Paulus framholder et eksempel på troens solide grunnlag i 1 Korintierne, kapitel 15, som handler om oppstandelsen. Først forteller han om Kristi oppstandelse i overensstemmelse med de vitneprov som ble avgitt av apostlene og fem hundre brødre som var vitne til at han viste seg igjen. Han trekker fram bibelske bevis angående dette emne, og benytter også illustrasjoner og argumentasjon for å vise at vi har god grunn til å tro på Guds makt til å oppvekke døde. Paulus’ tro var altså ikke gjettverk eller et følelsesmessig bedrag. Han hadde et grunnlag for sin tro. Vi bør på en lignende måte ’prøve alt’ og derved befeste vår tro og bygge den på et sikkert grunnlag som består i nøyaktig kunnskap. Fordi vi har en slik sann tro, har vi full visshet om ting som vi ennå ikke har sett.

5. Hvorfor hadde mennesker i fordums tid tro?

⁵ Blant mange fremtredende eksempler når det gjelder å ha tro, finner vi Abraham. Hans tro var så urokkelig at han gikk så langt at han skulle til å drepe sin sønn. Så sterkt stolte han på Guds makt til å oppvekke døde. Hans store tro ble tilegnet ham som rettferdighet. Dessuten så Abraham framover i tiden til en stad som Gud er byggmester og skaper til, akkurat som vi i vår tid ser fram til at Kristi rike skal bringe troende mennesker fred og lykke i denne generasjon. Dette gjør vi i overensstemmelse med Jesu ord i Fadervår: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 10; 24: 34) I fordums tid fikk mennesker som Moses og Elias gang på gang sin tro bekreftet ved at Jehova handlet for dem. Moses visste at han kunne stole på Jehova da han slo på klippen i ørkenen og vannet vellet fram for å slokke tørsten til folket og kveget. Hans tillit skrev seg fra en tro som var grunnlagt på erfaring og kunnskap. (Heb. 11: 23—29) Elias la en lignende tro for dagen da han bød ild komme ned fra himmelen for å fortære det offer han hadde tilberedt som en utfordring mot Ba’al og til ære for Jehova. Hans tro var en «full visshet om det som håpes». Han visste at han kunne stole på Jehova. I vår tid venter vi ikke å få vår tro grunnfestet ved mirakler eller et tegn. Men liksom vi har tillit til og stoler på et menneske vi kjenner godt, så får vi også tillit og full visshet når vi lærer Gud å kjenne ved et studium av hans Ord.

Troens skjold

6. Hvilken kamp ligger foran oss, og hvordan kan vi forberede oss til den?

⁶ I Efeserne, kapitel 6, sier Paulus at vi må «bli sterke i Herren og i hans veldes kraft». Vi er i en stadig kamp fordi vi er gjenstand for listige angrep fra Satan, som ifølge Bibelen kjemper sammen med sine onde åndekrefter i de himmelske steder imot Lammet og imot levningen på jorden for å ødelegge dem. Satan mønstrer nå sine demonfyrster til et gjennomgripende angrep på dem som representerer Jehovas nye verdens samfunn. Derfor blir vi oppfordret til å ikle oss Guds fulle rustning, slik at vi kan gjøre motstand på den onde dag og stå fast etter å ha gjort alt grundig.

7. Hva tjener et skjold til i virkelig og i åndelig krigføring?

⁷ Paulus fortsetter: «Grip foruten alt dette troens skjold, hvormed I skal kunne slukke alle den ondes brennende piler.» Det skjoldet soldatene da brukte, var stort og avlangt og besto av to lag med tre som var dekket med seilduk og ytterst med dyrehud. Det var en virkelig beskyttelse for en soldat i kamp og vernet ham både mot hogg og brennende piler eller spyd som først var blitt dyppet i bek og deretter tent på og sendt ut mot fienden. En soldat kunne huke seg ned bak sitt store skjold og bli beskyttet mot disse våpen. I vår tid er troens skjold av største betydning. Akkurat som en soldat sikkert ville granske sitt beskyttende skjold mellom slagene for å finne eventuelle svakheter, må også en kristen stadig granske og styrke sin tro slik at han ikke mister sin beskyttelse når han trenger den. Vi vet at den onde stadig fører forhånelse og forfølgelse over Guds folk liksom brennende piler, og det er nødvendig å ha troens beskyttelse forat disse piler skal prelle av. — Ef. 6: 10—20; Es. 59: 17.

8. Hvordan kan vi bevare vår tro sterk?

⁸ Vi må også be til Jehova og rette våre bønnfallelser til ham forat vi til enhver tid må tjene ham med full tro og i overensstemmelse med hans ånd og hensikt. Som gode soldater må vi holde oss våkne og forsvarsberedte, og vi må tappert og frimodig kunngjøre det gode budskap vi har fått. Vi må bevare vår tro sterk ved å benytte oss av de midler som er stilt til rådighet for oss — sørge for at vår kunnskap blir fornyet ved at vi er med på møter og taler om sannheten til andre, øve rettferdighet og gjøre gode gjerninger, være aktive i tjenesten ved å forkynne og dessuten bli oppbygd i Guds ånd ved at vi påkaller Ham i bønn. Hvis du gjør dette, vil du kunne holde stand mot Satans angrep, fordi du er beskyttet av et ugjennomtrengelig troens skjold som ikke bare er til beskyttelse for deg, men også gir mot til dem som ser det.

Ikke alle har tro

9. Hvorfor er mange svake i troen? Hva mangler de?

⁹ Til tross for at Jehova har lagt alt til rette for å styrke menneskenes tro i vår tid, har ikke alle tro. Faktum er at mange som bekjenner seg til kristendommen, har mistet sin tro. Det svake ledd i den tillitens lenke som bandt dem til Gud, har røket. Som kardinal James McGuigan i Canada skrev: «Gud er død for mange menn og kvinners bevissthet i vår tid. Selv når det gjelder dem som fremdeles tjener ham med sine lepper, har han liten eller ingen innflytelse over tildannelsen av det menneskelige liv.» Er Gud død for deg? Eller lever du med tro? De som har en tro som holdes oppe av nøyaktig kunnskap, er urokkelige i sine overbevisninger. (1 Kor. 1: 4—9) Folk flest har imidlertid latt sin tro bli undergravet. De har bygd på sand, og denne sanden kan lett bli skylt vekk i en vanskelig tid. Dette svake grunnlag som dreper troen hos mange oppriktige mennesker, skyldes ofte falsk lære og fordervede religiøse skikker.

10. Hvorfor kan vi ikke stole på politiske fredsbestrebelser?

¹⁰ Som et eksempel på dette kan vi nevne at det over hele verden finnes oppriktige mennesker som virkelig tror at det ved politiske bestrebelser er mulig å oppnå varig fred og enhet i verden. Men selv den verdslige historie har gang på gang vist hvor fåfengt det er å få i stand fred på jorden ved slike menneskelige anstrengelser. De som kjenner Bibelens beretning, forstår straks at det er Satan som er årsaken til ufreden, han som Paulus i 2 Korintierne 4: 4 identifiserer som «denne verdens gud». Politiske og religiøse bestrebelser kommer derfor ikke til å medføre verdensfred, men er på forhånd dømt til å mislykkes. Skriften viser at når menneskene tror de har oppnådd fred uavhengig av Gud, så vil en brå ødeleggelse komme over dem, og jordens riker vil bli knust og skal vike plassen for Jehovas rike. De som setter sin lit til slike menneskelige forsøk, er dømt til å bli skuffet, men troen på Guds rike er sikker. — 1 Tess. 5: 2, 3; Dan. 2: 44.

11. Hvorfor er det ikke riktig med «helbredelse ved bønn» nå?

¹¹ En uberettiget tiltro til folk som driver «helbredelse ved bønn», fører på lignende måte til skuffelse og hindrer forblindede mennesker i å anta den sanne tro. Skriften viser at slike midlertidige helbredelser ikke er fra Gud. (2 Tess. 2: 9) Det er helt opplagt at de ikke kan være fra Gud og ved hans ånd, når de som praktiserer slike ting, vanærer Gud ved å dosere helveteslæren, treenighetslæren, læren om at sjelen er udødelig, og andre ting som strider mot Guds Ord. Den virkelige helbredelse av menneskene i vår, tid skjer ved hjelp av ’livets vann’, som er kilden til tro. Jesus talte til den samaritanske kvinnen om dette, og han sa da: «Det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.» Den slags vann som bringer åndelig helbredelse og utsikter til liv, blir bare dem til del som tilber i ånd og sannhet. (Joh. 4: 14—24) Arbeidet med å gi legemlig sunnhet tilbake til trofaste mennesker, som ble utført i begrenset utstrekning av Jesus og hans apostler i løpet av hans jordiske tjeneste, skal bli utført fullt ut etter Harmageddon i den nye, retteferdighetens verden. Dette vil ikke bli gjort som en spesiell gunstbevisning overfor et enkelt menneske her eller der, men overfor alle troende mennesker som lever på den tiden. Du bør derfor ikke la deg føre på villspor av en uberettiget tro ut fra selviske motiver. — Åpb. 21: 4; 22: 2.

12. Hvordan har mange en urett tro?

¹² Hvis vi tror på noe som ikke har muligheter for å hjelpe oss, bør vi ikke miste troen på Gud fordi vi ikke blir belønnet. Mange mennesker setter sin lit til medaljonger, gipsfigurer, fetisjer, amuletter og kjempemessige billedstøtter av døde forfedre. Bør levende og fornuftbegavede skapninger be til og dyrke døde eller livløse ting? Det er tåpelig å gjøre noe slikt, liksom det er tåpelig å sette sin lit til demonisme, overtro og trolldomskunster. (Es. 8: 19, 20) Vi bør tro på den levende, evige Gud slik han blir åpenbart i sitt Ord. Når troen ikke blir ledet på rette måte i overensstemmelse med Guds Ord, kan vi være sikker på å bli skuffet før eller senere. De som ber om bestemte livsstillinger eller om at Gud må gripe inn og bevare deres liv under farlige forhold, viser at deres håp er basert på selviske, personlig ønsker i stedet for på kunnskap om Guds Ord. De bør ikke vente seg en spesiell gunstbevisning fra Gud. Jakob forklarte at selv om du ber, vil du ikke få hvis du ber ille eller i en urett hensikt. (Jak. 4: 3) Gud griper ikke inn her og der fordi et menneske bærer en amulett eller fører en bibel med seg. Det som teller, er et menneskes tro og hengivenhet og lydighet mot Jehovas befalinger, for Gud kan se på hjerte. De som taper sin tro på grunn av en feilaktig oppfatning av slike ting, lider dette tapet fordi de mangler kunnskap, fordi de er villedet av falske hyrder.

Legg sann tro for dagen!

13. Bør vanskelige tider svekke troen? Forklar.

¹³ Ingen kristen vil la katastrofer, vanskelige tider, ulykkestilfelle, sykdom eller død ødelegge sin tro på Gud. Av Bibelens beretning ser vi at Job ble utsatt for slike ting. Han mistet sitt hjem, sin eiendom og sine barn, og til slutt gikk også hans hustru imot ham og oppfordret ham til å forbanne Gud og dø. Det var ikke Gud som hadde ført disse plagene over ham, men Satan som på denne måten ville ødelegge Jobs tro om mulig. Job var tilfreds med å vente på Jehova for å bli befridd, og hans tro ble belønnet. Han ble ikke prøvd ut over det han kunne tåle, til tross for at han ropte om befrielse. Liksom Job var trofast, var også Kristus, som Job var et forbilde på, trofast like til døden. Er vår tro i dag av samme beskaffenhet? Den vil være det hvis den er basert på nøyaktig kunnskap. Hvis vi er villige til å følge Jehovas veiledning, vil vi få hans beskyttelse og rettledning.

14. Hvordan hjelper Jehova oss?

¹⁴ Jehova er oppmerksom på dem som tjener ham. Ved sitt Ord leder han oss på den rette vei. Det er til vårt eget beste og i vår egen interesse å holde seg på den veien. Ved sin ånd gir han oss styrke i nødens stund og støtter oss når vi er svake. Ved sin organisasjon gjør han det mulig for oss å leve i harmoni med hans hensikter. Vi mottar undervisning, irettesettelse og oppmuntring gjennom samværet med våre brødre. I forbindelse med vår tjenestegjerning blir vår tro stadig prøvd og herdet. Når vi møter innvendinger i forkynnelsestjenesten på feltet og lærer å gjendrive dem og bringe dem ut av verden med «åndens sverd», blir svake punkter i vår kunnskap styrket. Ved at vi hjelper andre til å få en nøyaktig kunnskap, hjelper vi altså samtidig oss selv. Hvis vi følger den smale vei Jehova har trukket opp, vil vår tro aldri bli svekket, og vårt livsløp vil bli velsignet.

15, 16. a) Hvem bør vi alltid tro på? Hvorfor? b) Hvordan bør vi forholde oss overfor våre brødre? c) Nevn bibelske eksempler.

¹⁵ Vi bør alltid tro på Jehova og ikke på mennesker. Hvis vi husker at det er til Jehova vi har innvigd oss, vil vi aldri snuble og falle på grunn av det andre mennesker gjør. Enhver står og faller for sin egen herre, og vi vil derfor ikke bli fornærmet på grunn av tilsynelatende forsømmelser eller forseelser på menighetens møter. Vi vil ikke bli sinte fordi vi ikke får en oppgave på møtet så ofte som vi ønsker det, eller blir oversett når det gjelder tjenesteprivilegier. Kjærligheten hjelper oss til å glemme slike bagateller. Hvis vi er modne i vår tro, vil vi også til enhver tid ha den rette kristne holdning overfor våre brødre. Hvis vi har et modent syn på livet, vil vi alltid være preget av jevnhet i vårt lynne, vår holdning og våre handlinger med andre, selv om de er variable og ustadige. Vi vet at våre brødre har kjærlighet til Gud, ellers ville de ikke tjene ham. Av den grunn bør vi ha tillit til dem og stole på dem når de viser at de er trofaste overfor Jehova. Vi bør elske dem på grunn av deres tro og tjeneste, og se gjennom fingre med personlige uoverensstemmelser. Et slikt samhold og en slik hengivenhet er av største viktighet når vi blir forfulgt. Det hører med til fornyelsen av sinnet. Hvis vi ikke kan komme godt ut av det med hverandre i fredelige tider, hvordan skal vi da kunne gjøre det når vi er i fare? Og hvis vi ikke kan elske vår bror og vise tålmodighet og langmodighet med hans handlinger, hvordan kan vi da si at vi virkelig elsker den Gud som våre brødre tjener? Det er sikkert at troen i likhet med kjærligheten vil hjelpe oss til å se gjennom fingre med småting.

¹⁶ Josef la for dagen et slikt modent syn på livet til tross for at han ble mishandlet av sine brødre og solgt som slave. Da hans brødre kom til ham for å få mat og hjelp, gjengjeldte han ikke ondt med ondt, men viste at han hadde en riktig innstilling ved å gjengjelde deres onde handling med godhet. Andres handlemåte forandret ikke hans syn på livet og påvirket ikke hans handlemåte. Han sa til dem: «I tenkte ondt mot meg; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nå har gjort, og holde meget folk i live. Så vær da ikke redde, jeg vil sørge for eder og eders barn.» (1 Mos. 50: 20, 21) Hans trosprøve gjorde ham ikke forbitret eller knekket, og den fikk ham ikke til å vende seg imot sine brødre. Broren til den fortapte sønn reagerte helt annerledes. Han protesterte mot den hjertelige velkomst hans ryggesløse bror fikk, og la selviskhet for dagen i stedet for kjærlighet. Men som Jesus sa, så er det mer glede i himmelen over at en som har forvillet seg, kommer tilbake, enn over nittini som ble tilbake i hjorden. (Matt. 18: 13) Vi bør derfor alltid være glade når vi ser en bror rette på sin handlemåte. Vi bør glede oss på samme måte som den himmelske Far. Uansett hva et annet menneske gjør, så bør det ikke rokke vår tillit til Jehova eller til hans hensikter.

17, 18. Hvordan og hvorfor viser vi tillit til Jehovas organisasjon?

¹⁷ Det er også viktig å ha tiltro til den salvede organisasjon Jehova bruker i vår tid. Det framgår av Skriften at hans salvede organisasjon er den «tro og kloke tjener» som utdeler mat i rette tid. Vi gleder oss i sannhet over den åndelige føde og forståelse vi har fått, og vi bør vokse oss sterke i vår tro som et resultat av dette. Vi bør prøve alt og bygge vårt grunnlag av bibelsk viten og vår tro på det vi vet er godt og sant. Når vi så har mottatt denne undervisning og kunnskap ved den tro og kloke tjener-klasse, skulle vi da plutselig bli fylt av pessimisme eller vantro fordi vi ikke fullt ut forstår alle ting? Vi husker at Daniel stilte seg spørrende til det stoffet han hadde skrevet under inspirasjon, men han var tilfreds med å vente på Jehova for å få den rette forståelse av det. Vi bør innta en lignende positiv holdning og legge tro for dagen, og ikke se negativt på det eller forlange urimelige beviser.

¹⁸ Vi vet at sannhetens lys skinner klarere og klarere inntil høylys dag, og at Jehova stadig klargjør og åpenbarer sannheten for oss gjennom sin organisasjon. I Matteus 7: 9 berettes det om Jesu uttalelse om at en far ikke ville gi sin sønn en sten hvis han ba om brød, og vår himmelske Far vil heller ikke villede oss når vi søker sannheten. Jakob kommer med et advarende ord når han skriver at den som mangler visdom, skal be Gud om å få det, «men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. For ikke må det menneske tro at han skal få noe av Herren». (Jak. 1: 5—8) Fortsett derfor med å prøve alt ut fra Bibelen, samtidig med at dere viser tro på de gaver og den rettledning Jehova gir gjennom sin organisasjon.

19. Hvordan blir vår tro prøvd ved tukt og tilrettevisning? Hvilke fordeler har vi av det?

¹⁹ Tukt og tilrettevisning setter også vår tro på prøve. Vi trenger å ha tillit til Guds organisasjon og de tiltak menighetene gjør. Forat den rene tilbedelses høye norm skal bevares, er det påkrevet å rense vekk urettferdighetens surdeig. Hvis vi blir tuktet og tilrettevist for feil eller uriktige handlinger, bør vi være takknemlige for irettesettelsen. Tenk aldri som så: «Jeg har rett og alle de andre tar feil.» Vis heller tiltro til organisasjonen og verdsettelse for refselsen. Kanskje en venn er blitt utstøtt. Hvordan viser vi da tiltro til organisasjonen? Vi vet at tukt aldri skader et rettferdig innstilt menneske. Det som er av betydning, er hvordan vedkommende reagerer på irettesettelsen, om han gjør det i den rette ånd. Det er det som teller i Guds øyne og i brødrenes øyne. Hebreerne 12: 4—13 (NW) har meget godt å lære oss om at vi ikke bør ringeakte tukten fra Jehova eller gi opp når vi blir irettesatt av ham. «Det er til tuktelse at dere holder ut. Gud behandler dere som sønner. For hvilken sønn er det som en far ikke tukter?» Vi bør i sannhet underordne oss under «vårt åndelige livs Far», for hans tilrettevisning tjener til vårt eget beste. «Ingen tukt synes vel i øyeblikket å være til glede, men til sorg; men etterpå gir den dem som er blitt oppøvd ved den, fredelig frukt, nemlig rettferdighet.»

20. Hvordan bør vi stille oss når vi blir irettesatt?

²⁰ Det er nettopp dette som er hensikten med tukten, nemlig å frambringe rettferdighetens frukt. Dette lar seg ikke gjøre hvis den som blir tuktet, motstår Guds ånd og hans organisasjons tiltak. Bør den som blir tuktet, si: «Disse tjenerne som irettesetter meg, er ikke fullkomne, de gjør feil de også,» og på den måten fordømme andre i stedet for å erkjenne sin egen feil? Eller vil han legge virkelig tro for dagen og angrende ta imot irettesettelsen i bønn og håp om at Gud vil tilgi ham? Vil han anstrenge seg for å rette på sine feil? Vil hans venner vise sant vennskap og visdom med tiltro til organisasjonen og respektere de forholdsregler som er tatt, eller vil de legge liten tro for dagen ved å prøve å rettferdiggjøre hans feilaktige handlemåte ved å omgås ham på en upassende og uklok måte?

21. Hvordan kan vi bevare vår tro levende og sterk?

²¹ Troen kan også bli prøvd ved småting, en forsiktig påvirkning som nesten ikke er merkbar, men likevel farlig. Hvis en ikke blir satt på prøve ved motstand, blir en kanskje sløvet av verdslighet. Da vil en snart finne ut at den tro en har bygd opp, raser sammen på grunn av forsømmelighet. En blir kanskje forfremmet slik at en må bruke mer tid på sitt arbeid. Da blir det mindre tid til møter og tjeneste og til å sørge for sin åndelige velferd. Et slikt menneske nyter materiell velstand, men dør åndelig talt. Et annet menneske gifter seg kanskje, og tenker at han skal arbeide sammen med sin kone i tjenesten, men så ender det med at han bruker mange timer på å arbeide med andre ting, først med å bygge seg hus, deretter med å anskaffe seg bil og så med å ta seg av sin voksende familie. Han får ikke stort tid til overs til tjenesten for Gud fordi han ikke blir drevet av en sterk tro. Han setter ikke de viktigste tingene først i sitt liv. Han ligner dem som avslo innbydelsen til bryllupsfesten med slike unnskyldninger: ’Jeg har nettopp tatt meg en hustru, eller kjøpt et stykke land eller noe kveg, og derfor kan jeg ikke komme.’ (Luk. 14: 18—20) Enten vi er gift eller ikke bør vi alltid ha betydningen av Jehovas tjeneste klart for oss, for ved at vi gjør det, viser vi vår hengivenhet for Ham. Moses satte et godt eksempel med hensyn til å unngå å bli innviklet i den gamle verdens system. Han ga avkall på alle Egypts rikdommer og fornøyelser, for han verdsatte sin trofaste tjeneste for Gud høyere. (Heb. 11: 24—26) Husk alltid at troen i likhet med kjærligheten kan bli kald. Hvis vi fortsetter å vise Gud virkelig kjærlighet, vil også vår tro holde seg sterk.

Troens gjerninger

22. Hvordan kan vi vise at vi stoler på Jehova?

²² Den som har sann tro, følger Jesu eksempel. Tjenesten for Jehova og arbeidet til fremme av Rikets interesser er det som opptar ham sterkest i livet. Jesus forsikret oss om at Jehova ville forsyne oss med livets fornødenheter hvis vi tjener ham trofast. En mann må selvfølgelig arbeide for å skaffe til veie det hans familie trenger, men han behøver ikke å hamstre med tanke på framtiden ved å bygge store forrådshus og bekymre seg for kommende år. David framholdt at han hadde vært ung og var blitt gammel, men at han aldri hadde sett Jehovas tjenere forlatt eller tigge etter brød. Jesus var inne på det samme da han oppfordret oss til å be: «Gi oss i dag vårt daglige brød.» Gud sørger på en vidunderlig måte for liljene og gir dyrene rikelig av det de trenger, og han kan sørge like godt for oss. Tror vi dette? Vi vet at det er sant, og derfor kan vi uten frykt hengi oss til tjenesten for Gud. Hvis vi gjør det, vil vi få det privilegium å hjelpe andre til å vinne liv og samtidig oppnå Guds velsignelse for den tjeneste vi yter. La deg derfor ikke nedlesse av byrder for denne verdens skyld, men legg tro for dagen og gjør plass til tjenesten for Gud.

23. Fortell hvordan vi kan legge tro for dagen.

²³ Du kan legge tro for dagen ved å komme regelmessig på møtene, og derved bevarer du også din åndelige sunnhet og styrker din kunnskap der hvor den er svak. Trofasthet er noe en legger for dagen ved å utføre små oppdrag på en omhyggelig måte og med glede oppfylle de forpliktelser en har fått gjennom Jehovas organisasjon. Dette er å være tro i smått, og det vil føre til at en får ytterligere privilegier. Vi legger også tro for dagen ved at vi ikke mister motet når noen gjør motstand mot sannheten som vi bringer dem. Vi fortsetter tålmodig og taktfullt å bringe budskapet til dem som ønsker å høre. Vi kan vise vår tro ved å fortelle våre venner og forretningsforbindelser om vårt håp. Bibelen gir eksempler på at mennesker av alle slag forkynte, også for slike som spottet og gjorde motstand. Noah handlet som en «rettferdighetens forkynner» til tross for at menneskene ikke ville gi akt på hans advarselsbudskap. Josefs tro kom Farao selv for øre, for Josef fortsatte med å ære Jehova i Egypt. Vi husker at Daniel aldri skjulte sin tro eller skammet seg over den, til tross for at han hadde høy rang i den babyloniske regjering. Et meget senere eksempel har vi i Kristus; som viste betydningen av forkynnelsen ved å vie hele sin tid til Jehovas tjeneste og inntrengende oppfordre sine etterfølgere til å gjøre det samme. I våre dager er Jehovas vitner kjent for sin oppriktighet og nidkjærhet i forbindelse med forkynnelsen av Riket når de gjør sin tro kjent fra hustakene. — Matt. 10: 27.

24, 25. Hva slags motstand forutsier Bibelen at vi skal møte? Hvordan blir sannheten utbredt trass i dette?

²⁴ Gjør du din tro kjent for dine venner? Oppfyller du trofast betingelsene for din innvielse? Holder du trofast dine løfter til Jehova? Utfører du det oppdrag Jesus ga alle kristne, nemlig at de skulle forkynne det gode budskap om Riket over hele verden? (Pred. 5: 4, 5; Es. 61: 1, 2; Matt. 24: 14) La aldri din tro avta, ikke engang om din egen familie motarbeider deg. Mika 7: 6 viser at en manns verste fiender kan tilhøre hans eget hus — en datter setter seg kanskje opp imot sin mor, eller en sønn setter seg opp imot faren. Jesus forklarte videre at ved slutten på denne gamle tingenes ordning skulle én bli tatt med og en annen bli latt tilbake alt etter som de hadde tro eller ikke, enda de hadde arbeidet side om side. (Matt. 24: 40, 41) Troen virker til beskyttelse og frelse for oss, selv om den blir satt på prøve innen familien.

²⁵ Vi vet at troen kan flytte fjell, men lar vi den bevege oss? Hvis noen ikke ønsker å høre sannheten, behøver vi ikke å tvinge den på dem, for det ville være å kaste perler for svin, men vi bør gjøre vår tro kjent slik at de som ønsker det, kan få høre og lære. Da vil vi kunne si som Paulus: «Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.» (Rom. 10: 18—21) Paulus uttalte også: «Eders tro er navnkundig i hele verden.» (Rom. 1: 8) Dette er i sannhet tilfelle i dag når sannhetens kraftige budskap blir forkynt av Jehovas trofaste vitner i 160 land over hele jorden. Hvis vi legger vår tro for dagen på denne måten og gjør den kjent for andre, vil det glede Jehovas hjerte, og vi vil få oppleve den glede å føre velvillige mennesker henimot livet. — Sak. 8: 23.

26. Kreves det bare tro forat vi skal bli frelst?

²⁶ Noen mennesker er av den oppfatning at de vil bli frelst på grunn av sin tro alene, men mange skriftsteder viser at troen må bli lutret og prøvd og bevist ved gjerninger. Den må være grunnlagt på nøyaktig kunnskap og må legges for dagen fullt ut. I denne forbindelse sier Åpenbaringen 2: 25, 26: «Bare hold fast ved det I har, inntil jeg kommer! Og den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over hedningene.» Tro ikke at Gud er en sentimental Gud som vil gå på akkord, forandre sitt ord eller gjøre spesielle innrømmelser overfor et menneske som ikke viser ham varig tro og kjærlighet. Gud forandrer ikke på sine rettferdige krav. Det at vi har tro nå, kan ikke frelse oss hvis vi lar vår tro bli svekket og dø bort.

27. Er ordtaket «engang frelst, alltid frelst» i overensstemmelse med sannheten? Nevn skriftsteder som bekrefter ditt svar.

²⁷ Selv om et menneske gjør framskritt i sannheten og kommer så langt at han blir betraktet som en av Guds sønner, har nøyaktig kunnskap og får Guds ånd, men hans tro på Gud så faller sammen, viser han selv at han ikke er en sønn, men en utenforstående. Han ligner den sønnen som lovte å arbeide for sin far, men ikke gjorde det. Han var troløs mot sitt ord og sitt høytidelige løfte. (Matt. 21: 28—31) I Hebreerne 10: 26 (NW) heter det: «For hvis vi gjør synd med overlegg etter å ha fått den nøyaktige kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer tilbake for synder.» Hebreerne 6: 4—6 (NW) sier tydelig: «Hva angår dem som en gang for alle er blitt opplyst og som har smakt den himmelske frie gave og som har fått delaktighet i hellig ånd og som har smakt Guds rette ord og den kommende tingenes ordnings krefter, men som har falt fra, så er det umulig å vekke dem til anger på nytt, for de pelfester atter en gang Guds Sønn for seg og framstiller ham til alminnelig spott.» Slike mennesker har hatt tro, de har også vært velsignet av Gud, men de har kastet vrak på sin stilling som sønner og er blitt forkastet. Hvis vi legger tro for dagen og stadig styrker den, vil det frelse oss fra å komme i en slik situasjon. Vi nærmer oss nå den store prøve i Harmageddon. Vi må vise vår tro ved positiv handling på en eller annen måte. Hvis vi er lunkne i vår hengivenhet for Jehova eller viser at vi mangler en tro som kan drive oss til handling, vil vi bli forkastet. — Åpb. 3: 10, 16.

28. Hvorfor bør ingen la seg skremme vekk fra tjenesten for Gud?

²⁸ Dette bør ikke ta motet fra dem som er svake i troen eller som nettopp har begynt å forstå sannheten, men det bør tvert imot anspore dem til å styrke sin kunnskap og sin tro på Gud og til å utvide sin tjeneste til Hans ære. Jesus forklarte at bare vi hadde en tro som var så liten som et sennepskorn, ville det være nok til at vi kunne flytte fjell. (Matt. 17: 20) Bevar sterk den troens lenke som binder deg til Gud, ved at du stadig lar ditt sinn bli forfrisket av hans Ord. Hold den fri og blank ved stadig bruk. Gransk den for å finne mulige feil, og rett på dem. Som Paulus skrev: «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!» — 2 Kor. 13: 5.

29. Hva annet enn tro krever Gud av oss?

²⁹ Hvis vår tro har dype røtter og er grunnlagt på nøyaktig kunnskap, da vil den lille troens spire vokse og trives uanfektet av likegyldighetens kulde og forfølgelsens hete. En slik tro fortsetter å vokse etter hvert som vi framelsker den, og den blir rikt velsignet av Jehova. En slik tro er nøye forbundet med andre egenskaper, som nevnt i 2 Peter 1: 5—11 (NW). Vi må anstrenge oss til det ytterste for å utfylle vår tro med dyd, og dyden med kunnskap, selvkontroll, utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig ømhet og kjærlighet. «For hvis disse ting finnes i dere og det i overflod, vil de hindre dere i å være uvirksomme eller ufruktbare når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus. . . . Av denne grunn, brødre, bør dere så meget desto mer gjøre deres ytterste for å gjøre deres kallelse og utvelgelse fast; for hvis dere fortsetter å gjøre disse ting, vil dere på ingen måte komme til kort.» Fatt derfor mot til å gå på i tillit til Jehova. La dere ikke skremme av de prøver som en kristen kan komme ut for, men stol på Guds makt og Ord, og sett deres lit til ham.