har lært, og treffer praktiske avgjørelser, vil vi kunne beskytte oss mot alle de fristelser som vi stadig blir utsatt for. — Ef. 6: 16.

20. Hva må vi gjøre for å bli beskyttet til evig tid?

²⁰ Hvor sant er ikke det ordspråket som oppfordrer oss til alltid å stole på Jehova, og som er gjengitt i Ordspråkene 3: 5, 6: «Stol ikke på din forstand! Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette»! Følg derfor en forstandig handlemåte og legg modenhet og sunn dømmekraft for dagen, ja, sett hele din lit til Jehova! Det vil være til beskyttelse for deg, og Jehova vil være ditt skjold til evig tid.

De gleder seg over Guds sannheter

Sakfører bruker Bibelen

En sakfører i Rio de Janeiro i Brasil hadde en opplevelse som var til stor glede for ham. Han fortalte den til et av Jehovas vitner: «Jeg fikk besøk av et ektepar som ønsket å bli separert på grunn av religiøse uoverensstemmelser. Mannen var lutheraner, hustruen baptist. Mannen, som var blitt påvirket av sin prest, ønsket at barna skulle læres opp i samsvar med hans religion, mens hustruen, som var påvirket av sin prest, forlangte at barna skulle få sin religiøse opplæring av baptistene. Det var virkelig et stort problem.»

Sakføreren foreslo at ekteparet skulle be sine respektive prester om å komme til hans kontor den neste dag. Prestene holdt fast på sine krav. De sa: «Det er bare en måte å løse problemet på, og det er å søke separasjon. Ellers vil barna måtte komme til å lide på grunn av sine foreldres feilgrep.»

Sakføreren åpnet Bibelen og viste prestene og ekteparet at ifølge Guds lov er ikke problemer på det religiøse område gyldig grunn til å oppløse et ekteskap, og at det bare er én gyldig grunn til dette, nemlig ekteskapsbrudd. Begge ektefellene var enige i dette og takket sakføreren for denne bibelske veiledningen. Da utbrøt den lutheranske presten: «Herr sakfører, jeg føler meg så betydningsløs når jeg tenker på at jeg, som er prest, henviste til menneskers rettferdighet, mens De, som er sakfører, henviste til Guds rettferdighet. Hvor har De lært så mye om Bibelen?» Sakføreren sa at han hadde lært det av Jehovas vitner.

Til dette utbrøt baptistpresten: «Av Jehovas vitner?» Sakføreren forsikret ham om at i løpet av den tid han hadde søkt etter sannheten, hadde han snakket med mange såkalte bibelkyndige fra forskjellige religiøse samfunn, men han hadde aldri fått svar på sine spørsmål før han kom i kontakt med Jehovas vitner. «De er virkelig Jesu Kristi sanne disipler,» sa sakføreren, «og de er alltid velkommen i mitt hus.»

Han har fått nytt håp

Et av Jehovas vitner i Kentucky fortalte denne opplevelsen: «Vi fikk nye naboer. Det var en mann og hans 17 år gamle sønn. Kort tid etter at vi var blitt kjent med dem, ble gutten drept i en bilulykke. Begravelsen skulle finne sted i en annen stat, og jeg tilbød meg derfor å ta vare på all post som måtte komme. Jeg ble meget glad da jeg oppdaget at han abonnerte på både Vakttårnet og Våkn opp! Jeg så med glede fram til å få drøfte Bibelens sannheter med ham. Ikke lenge etterpå kom han på besøk til min mann og meg, og da fikk vi anledning til å snakke med ham. Vi redegjorde for hva døden er, og holdt fram det vidunderlige håp om en oppstandelse som Bibelen gir. Dette var nytt for ham. Vi slo opp skriftsteder i Bibelen og viste ham at mennesket er en sjel, at sjelen dør, og at oppstandelsen er menneskenes eneste håp. Han lyttet oppmerksomt og gikk ikke hjem før tidlig på morgenen.

«Den påfølgende formiddag og hver eneste kveld resten av uken kom han tilbake og stilte spørsmål. Jeg foreslo at vi kunne ha et hjemmebibelstudium, og det ville han gjerne. Han har vist stor interesse for å studere og har regelmessig vært til stede i Rikets sal om søndagene. Vi ble meget glade da denne mannens mor nylig sa følgende: ’Jeg er dere evig takknemlig for det dere har gjort for min sønn. Det hendte at han ikke greide å spise når han sto opp om morgenen. Han kunne si: «Hvorfor skal jeg det — jeg har ingenting å leve for nå.» Men etter at han begynte å studere Bibelen sammen med dere, har han spist, og best av alt, han har et håp for framtiden.’ Vi erfarte virkelig at Jesu ord i Apostlenes gjerninger 20: 35 (NW) er sanne: ’Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.’»