Motstå angrep fra onde ånder

I alle land finner en farlige former for spiritisme. Hva kan en gjøre for å beskytte seg og sine kjære?

DET er i vår tid viktigere enn noensinne å be: «Fri oss fra den onde!» (Matt. 6: 13, LB) Dette er de siste ordene i den mønsterbønnen Jesus Kristus lærte sine disipler, og de utgjør en bønn til Jehova Gud om at han må befri oss fra onde åndemakter. Men hvem er «den onde» vi må motstå?

Jesus Kristus viste oss hvem «den onde» er. I en lignelse sa han: «Ugresset er den ondes barn; fienden som sådde det, er djevelen.» — Matt. 13: 38, 39.

«Den onde» er altså Satan Djevelen, en mektig åndeskapning, som Bibelen sier følgende om: «Hele verden er i den ondes vold.» (1 Joh. 5: 19, LB) Det Jesus sa i sin mønsterbønn, viser imidlertid at det er mulig å bli utfridd fra «den ondes» og andre onde åndeskapningers «vold». Noe som også viser dette, er Bibelens beretning om den rettferdige Job. Satan førte en rekke trengsler over Job, men Job kom likevel seierrik ut av vanskelighetene. Dette er meget oppmuntrende for oss, for Job var ufullkommen, akkurat som vi er ufullkomne, og likevel klarte han å motstå alle «den ondes» hatefulle angrep. — Job 1: 1—2: 10; 42: 10—17.

Men hvorfor er det så viktig å be om å bli befridd fra «den onde»? Jo, for ifølge Åpenbaringen, kapittel 12, er det blitt utkjempet en krig i himmelen som har fått vidtrekkende følger for jorden. Guds rike ved Jesus Kristus seiret, og Djevelen og hans onde engler ble kastet ned til jordens nærhet. (Åpb. 12: 7—9) De ble ikke kastet lenger bort fra menneskene, men ned i retning av dem. Varslet dette om noe godt for dem som befinner seg på jorden og på havet? Nei! Bibelen viser at dette ville føre til at det ble en trengselstid som det aldri før hadde vært maken til: «Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» — Åpb. 12: 12.

Menneskene har således fått Djevelen og hans demoner innpå livet av seg, og disse onde åndeskapninger er klar over at deres tid er meget kort. Da Jesus Kristus i det første århundre drev ut noen onde ånder av en mann, ba disse om at han ikke måtte befale dem å fare ned i avgrunnen, og Jesus ga dem derfor lov til å fare inn i en flokk på om lag 2000 svin, som så styrtet seg ut over en stup og ned i sjøen og druknet. (Luk. 8: 27—33; Mark. 5: 1—17) Når demonene, som visste at de en eller annen gang ville bli kastet i avgrunnen, reagerte så voldsomt for 1900 år siden, er det klart at de nå, når den tid da de skal kastes i avgrunnen, er så mye nærmere, vil være enda mer ondskapsfulle og desperate. Disse onde åndeskapninger har satt seg fore å gjøre så mye ondt blant menneskene som de kan, og de ønsker særlig å angripe de kristne, ettersom de er imot Gud, Riket, Kristus og alle som er Jehovas kristne vitner. (Åpb. 12: 17) Det er derfor viktig å vite hvordan en kan motstå deres angrep.

Mange former for angrep og forstyrrelser

Det ser ut til at demonenes virksomhet tiltar, og dens form og intensitet varierer fra sted til sted. Jo mer utbredt spiritisme er i et bestemt område, jo større sannsynlighet er det for at folk vil bli plaget av demoner der.

De onde åndemakter kan som sagt angripe på mange forskjellige måter. Det finnes eksempler på at folk er blitt utsatt for både fysiske og mentale angrep. En kan få et kraftig slag eller en ørefik, bli kastet i bakken (Mark. 9: 17, 18) eller bli påført en sykdom eller lidelse som legene ikke klarer å finne årsaken til. (Luk. 11: 14; Mark. 1: 26; 9: 25; Matt. 12: 22) En kan bli forstyrret av usedvanlige lyder i huset når en prøver å få sove. Dynen kan bli revet av en, sengen kan bli ristet, eller en kan se et ansikt eller et par onde øyne. Ofte er det en «stemme» som forstyrrer og terroriserer. Stemmen vil vanligvis foreslå eller befale at en skal gjøre en bestemt ting, og hvis en gjør som den sier, kan det føre til at en får et åndelig sammenbrudd, begår en voldshandling, blir sinnssyk eller begår selvmord.

Årsaken til at noen blir angrepet

Men hva er årsaken til at en blir utsatt for angrep fra demonene? Det kan være at en gir seg av med noe som har tilknytning til spiritisme, for eksempel astrologi, yoga, ekstrasensorisk persepsjon, hypnose, det å benytte en ønskekvist til å finne vann med eller å spå ved hjelp av et ouija-bord eller en pendel. Bibelen fordømmer klart alle slags spådomskunster, magi, trolldom, hekseri, besvergelser, det å rådføre seg med dødningemanere eller spiritistiske medier, å gjøre spørsmål til de døde og å tyde varsler. (5 Mos. 18: 10, 11; Es. 8: 19) Hvis en gir seg av med slike ting eller omgås mennesker som gjør det, bringer en derfor seg selv i en farlig situasjon. — 1 Sam. 15: 23; 1 Kor. 15: 33; Åpb. 22: 15.

Noen tar kanskje varsler av drømmer og av forskjellige begivenheter i sitt liv og prøver å forbinde dem med framtiden. Dette er meget farlig. En kan også utsette seg for demonangrep ved å vise utilbørlig interesse for okkulte fenomener.

Noen utsetter seg for påvirkning fra demoner ved å fylle sitt sinn med denne verdens ånd, som er preget av vold. De leser kanskje regelmessig kriminalromaner eller andre spennende bøker eller ser på fjernsynprogrammer som skildrer vold og mord. En kristen kvinne hadde, trass i det råd som blir gitt i Filippenserne 4: 8, som hobby å lese slike bøker, og hun ble etter en tid så sterkt påvirket av dem at hun måtte be om hjelp, for hun var redd for at hun skulle drepe sin mann og sine barn. Noen søker ikke hjelp, men gir etter for en tvangstanke og dreper noen, noe vi så ofte kan lese om i avisene.

Noen kommer i vanskeligheter fordi de henvender seg til personer som helbreder ved hjelp av spiritistiske metoder. Hvis en konsulterer en lege, diagnostiker eller psykiatriker som gjør bruk av spiritisme eller en form for behandling som bygger på ekstrasensorisk persepsjon, kan en komme i kontakt med demoner. Boken Evidence of Satan in the Modern World forteller om en kvinne som henvendte seg til en magnetisør for å få behandling. Da han gjorde tilnærmelser overfor henne og hun avviste ham, lyste han en forbannelse over henne, noe som førte til at hun ble angrepet av demoner.

Noen flytter inn i et hus som uten at de vet om det, lenge har vært tilholdssted for demoner, og i stedet for å flytte ut når de blir utsatt for angrep, forsøker de å bekjempe demonene på deres «hjemmebane» eller til og med å utfordre dem på en eller annen måte, men ved å gjøre det utsetter de bare seg selv for enda flere vanskeligheter.

Det har ofte vist seg at en som blir plaget av demoner, har en slektning eller en bekjent som gir seg av med spiritisme. Når han undersøker saken nærmere, finner han som oftest ut at han har fått en gave fra en som er under demonenes innflytelse, og at vanskelighetene begynte kort tid etter at gaven hadde kommet inn i hjemmet. Når en spiritist dør, hender det at de etterlatte er så uforstandige at de tar noen av spiritistens eiendeler inn i sitt hjem, og det kan få tragiske følger. Religiøse bilder og symboler har også forårsaket vanskeligheter.

En av de mest alminnelige former for demonangrep er av mental art og består i at den onde ånden taler høyt. En hører tydelig en «stemme». Hva skal en gjøre hvis en hører en slik stemme? Skal en bli grepet av panikk og tro at en er i ferd med å falle fra den kristne tro? Nei, slett ikke! Djevelen har i lang tid benyttet seg av slike verbale angrep, og den første han angrep på denne måten, var Eva. En behøver imidlertid ikke å la seg lede av en demons stemme, slik som Eva gjorde. (1 Mos. 3: 1—6) Husk at Herren Jesus Kristus i åndelig forstand var det sterkeste menneske som noensinne har levd på jorden, men også han ble utsatt for angrep. (Matt. 4: 1—10) Når Jesus ble angrepet på denne måten, vil det ikke være så merkelig om også noen av hans etterfølgere blir det. — Matt. 10: 24, 25.

Det en må gjøre hvis en demon taler til en, er å følge Herren Jesu Kristi eksempel. Han tok ikke et øyeblikk Djevelens forslag i betraktning. Ta derfor ikke hensyn til hva «stemmen» sier. Gjør det Gud sier. Hvis stemmen sier at du skal være hjemme i stedet for å gå på kristne møter, så adlyd Gud, som sier det motsatte. — Heb. 10: 25, NW.

Stemmen sier kanskje at den kommer fra en god ånd, og smigrer ens forfengelighet, men den kommer fra en løgnaktig ånd. Avvis demoners forslag og lærdommer! — 1 Tim. 4: 1; 2 Tess. 2: 9, 10; Joh. 8: 44.

Demonene kan også forsøke å ødelegge kristne ekteskap. Det fortelles for eksempel om en mann som ringte til sin hustru for å si at han skulle arbeide overtid. Senere hørte hustruen en «stemme» som skapte tvil i hennes sinn ved å si: «Han skal ut med en annen kvinne. Han elsker deg ikke.» Hvis en tror på det demonene sier, kan det føre til at ens ekteskap blir ødelagt, og til at en mister sin åndelighet. Tro på Gud, og det vil gå deg vel. — Jos. 1: 8; Ef. 5: 21—33.

En demon taler ikke alltid høyt, men prøver også på andre måter å få en til å følge dens onde forslag. En hører kanskje en myndig, indre stemme som hele tiden kommer med forslag som er i strid med Bibelen.

Hva bør du så gjøre hvis du hører stemmer eller lyder som skriver seg fra demonene? Rett din oppmerksomhet mot de ting som har med Gud å gjøre! Nekt å lytte til demonene! Vend det døve øret til det de sier, og vend deg straks til Jehova Gud i bønn om hjelp. Ordspråkene 18: 10 sier at Jehovas navn «er et fast tårn», og at den rettferdige løper til det og blir berget. Hvis demonene angriper ditt sinn, må du derfor anstrenge deg til det ytterste for å skyve deres forslag til side og beskjeftige ditt sinn med Guds Ord, for eksempel ved å sitere skriftsteder høyt eller med dempet stemme. (Fil. 4: 6—8, 13) Gi ikke opp, men be Gud om styrke.

Undersøkelse av hus og eiendeler

Når en blir angrepet av demoner, bør en ikke bli hysterisk, men på en rolig måte undersøke sitt hus og sine eiendeler. I noen få tilfelle kan det være selve huset som er årsaken til vanskelighetene, og det beste en da kan gjøre, er å flytte. Noen demoner liker å holde til på et bestemt sted. Hvis du derfor kommer ut for vanskeligheter kort tid etter at du har flyttet inn i et hus, bør du foreta visse undersøkelser. Har huset lenge stått ubebodd? Hvorfor? Har folk ofte flyttet inn og ut? Hvorfor? Er huset kjent for å være et spøkelseshus? Dette er noe naboene vanligvis vil vite, selv om den som solgte huset, ikke sa noe om det. De som selger slike hus, vil vanligvis ikke fortelle at det spøker der.a

Men hvis huset tidligere ikke har vært tilholdssted for demoner, bør en i stedet for å flytte undersøke forskjellige gjenstander som finnes i huset. Hvis en en gang har beskjeftiget seg med svart magi, trolldom eller andre former for spiritisme, kan det være at en ikke har brent opp alle ting som har tilknytning til demonisme, etter at en har lært Guds sannhet å kjenne. Alle spor av demonisme må fjernes. Hva gjorde de første kristne i Efesos? Da de lærte kristendommen å kjenne, brente de alle sine trolldomsbøker, enda disse var verd så mye som 50 000 sølvpenninger! (Ap. gj. 19: 18, 19) Det ville ha vært ytterst farlig å beholde bøker som handlet om trolldomskunster. Ja, det er i virkeligheten farlig å eie noe som helst som har tilknytning til demonisme.

Hvis en blir angrepet av demoner, bør en spørre seg selv: Har jeg tatt imot gaver fra slektninger eller andre som gir seg av med spiritisme? Alle slags gjenstander som en har fått fra slike mennesker, kan skape vanskeligheter. Det kan være en radio, en symaskin, et par sko, et smykke, en amulett, en badekåpe, et teppe eller en bok. En kvinne opplevde at sengen hennes veltet da hun la seg til sove på en madrass som hun hadde fått av sin mor, som er spiritist. En annen kvinne fikk 41 i feber da hun hadde på seg en drakt som hun hadde fått av en spiritist. En annen kristen kvinne hadde en håndveske som hennes tante, som var spåkvinne, hadde gitt henne. Når hun brukte denne vesken i tjenesten, følte hun en sterk tilskyndelse til å gå hjem. Hennes sinn ble fylt med dårlige tanker som hun nesten kunne høre, og som alle var imot sannheten. Hun kunne ikke forstå seg selv, for hun hørte disse negative tankene i sitt sinn like tydelig som om hun skulle ha hørt dem i telefonen, og hun klaget over at hun «hørte seg selv tenke». Plagene holdt opp først etter at hun hadde kvittet seg med vesken.

Noen er blitt utsatt for angrep fra demoner fordi de har gjemt et brev som de har fått fra en slektning som beskjeftiger seg med spiritisme, og angrepene har ikke opphørt før de har brent brevet. Selv om det skulle være en kostbar ting en har fått av en spiritist, er det ikke verdt å sette seg selv i fare ved å beholde den. En kvinne ble plaget av demoner i flere år, helt til hun kvittet seg med de bruksgjenstander som hun hadde fått av en slektning som var spiritist. «Den fred og ro som senket seg over vårt hjem og vår familie, oppveide rikelig det materielle tap,» sa hun.

At gjenstander som en har fått av en spiritist, spiller en vesentlig rolle, framgår tydelig av at vanskelighetene så godt som alltid opphører når en kvitter seg med slike gjenstander. Dette henleder tankene på det prinsippet som blir anvendt av en trollmann som ønsker å kaste trolldom på en annen. Han sørger for å anbringe en gjenstand i nærheten av den han har utsett som sitt offer.

Noen ganger vil imidlertid slike gjenstander som demonene benytter seg av for å komme i kontakt med menneskene, ikke la seg brenne, noe som viser at demonene er vrede fordi en forsøker å ødelegge disse tingene. Noen har funnet det vanskelig å brenne ouija-bord og bøker som omhandler okkulte fenomener, ja, til og med klesplagg. Det fortelles for eksempel om en kvinne som ble meget plaget i sitt hjem etter at hun hadde begynt å bruke en kjole som opprinnelig hadde tilhørt en heks. Da hun ble klar over hva som var årsaken til vanskelighetene, bestemte hun seg for å brenne kjolen. «Vi helte bensin på den for at den skulle brenne fort opp, men vi ble meget forundret over å se at kjolen ikke ville brenne.» Hvis en kvitter seg med alle mistenkelige gjenstander, vil en som regel kunne merke en viss bedring.

Når en undersøker sine eiendeler, må en imidlertid være fornuftig. Bli ikke grepet av panikk, slik at du brenner opp alt mulig. Be om Jehovas veiledning, og han vil befri deg fra «den onde».

Vær ikledd Guds rustning

Alle kristne deltar i en kamp mot «ondskapens ånde-hær». Apostelen Paulus gir oss derfor følgende formaning: «Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep.» Alle som blir angrepet av demoner, bør undersøke sin åndelige rustning. — Ef. 6: 10—18.

Er vi ’omgjordet om vår lend med sannhet’? Holder vi oss nær til Guds sannhets Ord, Bibelen, og lever vi i samsvar med dens lære? Er vi alltid ikledd «rettferdighetens brynje»? De som er ulydige mot Jehovas bud og vender seg til urettferdighet, utsetter seg for angrep. (1 Sam. 15: 22, 23) Er vi «ombundet på føttene med den ferdighet til kamp som fredens evangelium gir»? Tar vi i samsvar med det som står i Matteus 24: 14, regelmessig del i forkynnelsen av evangeliet? Hvis våre føtter ikke er ombundet på denne måten, kan vi ikke gjøre slik som Jakob 4: 7 sier: «Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder.» Det er således ikke bare et spørsmål om å motstå Djevelen, men også om å underordne seg Gud. Hvis vi gjør begge deler, vil Djevelen fly fra oss.

Paulus taler også om «troens skjold, hvormed I skal kunne slokke alle den ondes brennende piler». Den som blir utsatt for angrep, bør granske sin tro og spørre seg selv: Er det noe i veien med meg? Har jeg gjerninger som stadfester min tro? Eller er min tro svak?

Vi bør dessuten granske vår innstilling, for vi må ta imot «frelsens hjelm». En slik hjelm vil beskytte vårt sinn og vårt håp. (1 Tess. 5: 8) Men hvis vi fyller vårt sinn med Djevelens propaganda, slik at vi blir påvirket av verdens ånd, kan vi miste vårt håp, vår beskyttende hjelm. Står vår hu til «det som er der oppe»? (Kol. 3: 2) Fyller vi vårt sinn med denne verdens ånd, slik at vi i virkeligheten blir Guds fiender? (Jak. 4: 4) Hvis vi blir utsatt for angrep, må vi beholde ’hjelmen’ på ved å tenke på de løfter som blir gitt i Guds Ord, og som gir oss grunn til å håpe at vi til slutt skal seire.

Vi trenger også «Åndens sverd», Guds Ord. Studerer vi Bibelen regelmessig? Leser vi i den hver dag?

Det har vist seg at mange av dem som blir angrepet av demoner, ikke er «årvåkne med hensyn til bønn». (1 Pet. 4: 7, NW) De ber ikke «til enhver tid . . . i Ånden». (Ef. 6: 18; Rom. 12: 12) Be om å bli befridd av Gud, ja, be høyt hvis du blir utsatt for angrep, og påkall Jehovas navn. (Sl. 121: 1—3) Unngå alt som kan være årsak til at du mister din tro, din rettferdighet og ditt håp, og som kan få deg til å slutte å ta del i tjenesten for Gud. Vær ikledd din rustning.

Hvis vanskelighetene fortsetter, må vi huske at vi ikke kan regne med å unngå alle former for demonangrep. Vi må derfor være ikledd Guds rustning helt til Gud har utryddet demonene. Men selv langvarige angrep fra demoner er det blitt slutt på når en har funnet ut hva som har vært årsaken. En kvinne som hadde vært plaget av demoner i 24 år, fant til slutt på at hun skulle kvitte seg med sine bøker om okkulte fenomener, og hun forteller at etter at hun gjorde det, har hun ikke vært utsatt for angrep.

Husk at demonenes angrep i de fleste tilfelle ikke opphører momentant. Jesus ble ikke befridd fra den onde etter ett angrep, han måtte motstå hele tre angrep! Angriper en fiende bare én gang når det er krig? Nei! Fortsett derfor å motstå angrepene! La aldri demonene vinne så meget som en tomme. Si ikke: «Hvis jeg kan holde ut,» men vær fast besluttet på å holde ut med Guds hjelp. Hvis vi er ikledd Guds rustning, vil vi kunne «gjøre motstand på den onde dag» og seire. — Ef. 6: 10—18.

Hjelp fra modne, kristne brødre

Prøv ikke å kjempe denne kampen alene. Søk hjelp hos dine modne, kristne brødre, aldri hos spiritister. Unnlat ikke å søke hjelp hos dine brødre fordi du mener at de ikke vil tro det du forteller. De vet at demonene er virksomme, og de vil hjelpe deg.

De vil ikke bare be for deg og sammen med deg, men de vil også studere denne og andre artikler med deg, og hjelpe deg til å undersøke om din åndelige rustning er fullstendig. (Jak. 5: 13—15) De vil kanskje stille deg forskjellige spørsmål for å prøve å finne årsaken til vanskelighetene, og du bør derfor svare oppriktig på det de spør om. De spør kanskje om du fikk noen gaver på det tidspunkt da angrepene begynte, og stiller kanskje også spørsmål i forbindelse med ditt hjem, dine slektninger, dine bekjente og din moral. Kanskje de også utforsker ditt motiv. Kjemper du oppriktig for å motstå demonene, eller er du en smule stolt over den oppmerksomhet demonene viser deg? Kjemper du av hele ditt hjerte for å motstå dem? Dine brødre vil på denne måten omhyggelig bestrebe seg på å finne årsaken til dine vanskeligheter.

Følg den veiledning de gir deg. Hvordan kan du vente å bli beskyttet hvis du har det for travelt til å ikle deg Guds rustning? Unnlater du å ta del i tjenesten? Det er ingen andre som kan utføre den for deg. Unnlater du å følge Bibelens veiledning? Det er heller ikke noen annen som kan følge den for deg. Hvis vanskelighetene fortsetter, er det en mulighet for at du ikke følger den gode veiledning du har fått.

Til slutt bør du forvisse deg om at det virkelig er Jehova og ikke demonene du frykter. (1 Krøn. 16: 25) Jehova er den Allmektige, den som opprettholder hele universet, og han kan gi deg styrke til å motstå de angrep du blir utsatt for. (Sl. 16: 8; 46: 2; 55: 23) Tenk på den oppmuntrende uttalelsen: «Ei skuer han urett i Jakob, ei ser han elendighet i Israel; [Jehova] hans Gud er med ham . . . For ikke finnes det trolldom i Jakob.» — 4 Mos. 23: 21, 23.

Det betyr at hvis vi virkelig er trofaste mot Jehova, vil vi kunne slå de onde ånders angrep tilbake. «Den onde» og hans demoner kan angripe oss og prøve oss, akkurat som de angrep Job og Jesus, men de kan ikke seire over oss. Vi kan være sikre på å seire hvis vi fortsetter å motstå dem. Vær sterk i troen og be: «Fri oss fra den onde.»

[Fotnote]