Hva en kan gjøre når en er ulykkelig
NOEN ganger kan folk være helt ute av seg. Slikt kan komme plutselig, bare på grunn av det noen har sagt eller gjort, eller som følge av en ubehagelig opplevelse. Når vi har det slik, klarer vi knapt å tenke på noe annet. Og ettersom vi ikke ser noen vei ut av vanskelighetene, kan det gå ut over vårt forhold til Gud. Vi er kanskje til og med inne på tanken om å gi opp å kjempe for troen. (Judas 3) Vår glede forsvinner, og vi blir oppslukt av motløshet. (Ordspråkene 18: 14) Vi har et oppriktig ønske om å fortsette å vandre på «livets vei», men det ser ut som om det etter hvert blir for vanskelig for oss å følge denne kursen. — Salme 16: 11.
Hva kan vi gjøre når vi er i en slik bedrøvelig situasjon? Må vi bare fortsette å streve i vår mismodighet? Eller er det noe en kan gjøre når en er ulykkelig?
Vi må granske oss selv
Det er svært forskjellig hvordan folk reagerer på problemer. Når vi står overfor vanskeligheter, er det derfor bra om vi foretar en ærlig gransking av oss selv. Det kan være at det er noe i oss som vi må forandre på. — Salme 139: 23, 24.
Enkelte kan gjennomgå store lidelser i stillhet, og noen ser ut til å komme over de vanskelighetene de møter, mye raskere enn andre. Dette kan komme av den oppdragelse de har fått, deres personlighet eller deres helsetilstand. Hvis en for eksempel ble vist lite kjærlighet og ikke fikk så god opplæring da en var ung, kan en få det vanskeligere senere i livet.
De som er blitt unndratt kjærlighet tidlig i livet, er ofte for snare til å tro at andre ikke liker dem og derfor behandler dem dårlig. På den annen side kan de som er blitt bortskjemt med altfor mye oppmerksomhet, ofte vente at alt her i livet skal dreie seg om dem. Av den grunn vil et vennskap de slutter med andre, kanskje ikke vare så lenge. For dem som har helseproblemer, kan enhver urettferdighet og ydmykelse de blir utsatt for, være en stor prøvelse. De har ofte følelsen av at de ikke klarer å bære mer enn det de har å stri med fra før. Så dersom vi har en tendens til å være svært nærtagende, kan vi med fordel tenke over disse faktorene. Dette vil være spesielt nyttig når vi føler det som om vi befinner oss midt oppe i en strøm av vanskeligheter.
Når vi bekymrer oss for noe, er vi da også tilbøyelige til å trekke oss tilbake fra vår omgangskrets? Dette er en naturlig reaksjon, men vi bør ikke la den få vare lenge. Hvis vi gjør det, er det fare for at vi, oppslukt som vi er av våre problemer, snart vil synes at alle dem vi omgås, er besværlige. Vi er kanskje så ukloke at vi isolerer oss, og dermed kan det bli som om huset vårt er fullt av speil som vi stadig kikker i for å se hvor vanskelig vi har det. — Ordspråkene 18: 1, NW.
Jo mer nedtrykt vi blir, jo mer sannsynlig er det at vi vil legge skylden på dem vi har rundt oss. Hvis vi i tillegg begår den feilen at vi tillegger dem gale motiver, kan det lett oppstå en spent situasjon. Hvor mye bedre er det ikke å unngå å være overdrevent mistenksom! — Jevnfør 1. Timoteus 6: 4.
Legger vi kanskje altfor stor vekt på de feil som blir begått av dem vi omgås? Det ville være mye hyggeligere å leve dersom vi hadde litt mer tålmodighet og viste større forståelse. Husk hva Jesus Kristus sa: «For dersom dere tilgir mennesker den urett de gjør mot dere, skal også den Far dere har i himmelen, tilgi dere.» Istedenfor å ruge over det andre har gjort mot oss, bør vi heller be Jehova om at han må hjelpe dem som har behandlet oss uvennlig. Er det ikke når alt kommer til alt, slik at de skader seg selv mer enn de skader oss? Jo, for «det et menneske sår, skal det også høste». — Matteus 6: 14; Galaterne 6: 7.
Når vi føler oss hardt presset, vender vi oss kanskje til Jehova og ber ham på en nærmest barnlig måte om at han må gjøre oss lykkelige igjen. Det kan vi naturligvis gjøre, men kan vi vente at Jehova umiddelbart skal fjerne alle de ubehagelige tanker og triste minner vi har? Det har riktignok skjedd visse ubehagelige ting, men hva er det som i første rekke er årsaken til at vi er ulykkelige? Er det ikke det at vi stadig går rundt og tenker på det som har skjedd, eller at vi reagerer galt på det? Er det ikke hovedsakelig fordi vi blir fornærmet og sinte og synes synd på oss selv at vi blir berøvet vår glede og åndelige likevekt?
Vi gjør derfor klokt i å undertrykke slike nedbrytende følelser så snart de dukker opp i oss. Hvis vi ikke gjør det, kan følelsene løpe av med oss i en slik grad at vi kommer opp i en nesten håpløs situasjon. Hvis vi derimot holder følelsene under kontroll og påkaller Jehova, vil han hjelpe oss. Men vi kan ikke vente at det skal skje mirakler, for det kan hende vi må vende om fra en gal vei som vi har slått inn på. Vi bør derfor med en gang bringe orden i tingene, dersom det skulle være nødvendig. Det er mye verre å gå rundt med dårlig samvittighet og føle seg nedbrutt enn det er å innrømme de feilene en har begått. La oss oppriktig «prøve våre veier» og bestemme oss for at vi med fornyede krefter vil forbedre oss, hjulpet av Guds kraft. — Klagesangene 3: 40—42.
Ha kontroll over tankene
Når alt kommer til alt, avhenger det for en stor del av oss selv hvorvidt vi virkelig er lykkelige. Derfor må vi ha tankene våre under kontroll. Hvis vi ikke har det, vil ubehagelige minner, tåpelige ønsker eller til og med onde tilskyndelser få overtaket på oss. Hvis vi er i en nedtrykt sinnsstemning, kan vi gjerne spørre oss selv: Hva tenkte jeg på like før jeg plutselig ble så trist til sinns? Vi kan naturligvis slå av et dårlig fjernsynsprogram, men det er ikke like lett å kvitte seg med gale tanker som måtte oppstå. Men hvilken velsignelse er det ikke at vi da kan be Gud om hjelp! Jehova vil ved sin hellige ånd eller virksomme kraft gjerne hjelpe oss til å holde våre tanker under kontroll. Salmisten David sa en gang: «Er mitt hjerte fullt av urolige tanker, blir din [Jehovas] trøst til glede for meg.» — Salme 94: 19.
Hvis vi av en eller annen grunn bønnfaller Jehova om hjelp, må vi også lytte når han taler til oss. Hans uendelige visdom og kjærlighet kommer til uttrykk i Bibelen, og der finner vi klar veiledning med hensyn til alle situasjoner som det kan tenkes at vi kommer opp i. Vi kan derfor gjenvinne og trygge vår lykke hvis vi anvender Jehovas veiledning i vårt liv. Jesus sa: «Salige [lykkelige, NW] er de som hører Guds ord og tar vare på det.» — Lukas 11: 28.
Vi kan lede våre tanker i riktig retning ved å tenke på et bestemt skriftsted i noen timer eller til og med en hel dag. Hver gang vi kommer over noen spesielt trøstende eller styrkende ord mens vi studerer Bibelen, kan vi innprente oss disse. Gang på gang når vi føler behov for det, kan vi så repetere disse utdragene av Jehovas Ord. På denne måten vil «den Gud som gir all trøst» hjelpe oss, og «Guds fred» vil «bevare [våre] hjerter og tanker». På tross av våre problemer vil vi da være i stand til å fortsette i tjenesten for ham, fylt av glede. Ja, vi bør ikke bare lære hva Gud mener om bestemte spørsmål, men vi bør også gjøre som han sier. — 2. Korinter 1: 3, 4; Filipperne 4: 6, 7.
Gled deg over det Gud gir oss
Det er opplagt at vi bør lytte til Gud, for han viser oss kjærlighet og gir oss «all god gave». (Jakob 1: 17) Når vi blir utsatt for påkjenninger og føler oss nedtrykt, glemmer vi kanskje at vi fremdeles har mye å glede oss over. Vår himmelske Far ønsker også at vi fritt skal benytte oss av alle de goder han skaffer til veie. Han vil at vi skal være lykkelige, slik Forkynneren også viste da han sa: «Det beste et menneske kan gjøre, er å spise og drikke og ha det godt midt i alt strev og slit . . . Da tenker ikke mannen mye på sitt liv, for Gud gir ham glede i hjertet.» (Forkynneren 5: 17—19; 9: 7—10) Alle har vi våre sorger fra tid til annen, men hvis vi holder øynene åpne, vil vi fremdeles se «solen» selv om det kan være noen «skyer» foran den.
En av de fineste gavene Gud har gitt oss, er våre kristne venner. Hvor sterkt lengter vi ikke etter å treffe dem når vi gjennomgår en periode med vanskeligheter! Det er da vi trenger noen som er villig til å høre på oss og vise forståelse. Vi er ofte klar over hva vi burde gjøre, men fordi vi føler oss krenket i vårt innerste, får vi det ikke til. Men hvorfor skamme seg over å be en avholdt venn i den kristne menighet om litt kjærlig oppmerksomhet? Erfarne eldste i Jehovas vitners menigheter vil gjerne gi oss praktisk hjelp, særlig hjelp som er basert på Guds Ord. — Jakob 5: 13—16.
Hvor vi enn bor på jorden, har vi også mange «små venner», fugler og dyr, rundt oss. Vi behøver bare å vinne deres tillit, så vil mange forskjellige arter av dem komme til oss når vi legger ut litt mat til dem. Er det ikke morsomt når de blir så tamme at de kan spise av hånden vår?
Hva med barna i nabolaget? De vil synes det er hyggelig å besøke oss hvis vi er vennlige og gavmilde eller lar dem få hjelpe oss med noen småting. Nei, vi behøver ikke være ensomme eller ulykkelige hvis vi bare tenker over de velsignelser som er blitt oss til del, og gleder oss over alt det Jehova gir oss.
Å ta en tur ut i frisk luft er beroligende og hjelper oss til å fylle sinnet med oppbyggende tanker. Det er lite sannsynlig at en hjerne som får for lite oksygen, vil kunne fremme en avslappet sinnsstemning. Mange har gjenvunnet sin åndelige likevekt etter en lang spasertur. Og når vi går forbi noen hager eller tar en tur i skogen, bør vi prøve å oppfatte hva det er vi ser. Når vi ferdes utendørs, hender det altfor ofte at vi stirrer rett fram for oss og blir overmannet av alle slags dystre tanker. Men hvert tre, hver plante, hvert dyr og til og med himmelen kan fortelle oss noe om Skaperen hvis vi bare vil la skjønnheten i den måten alt er formet på, fargeprakten og alt det vi kan få øye på, få virke på oss. Når vi ser opp mot stjernehimmelen en klar kveld, kan slike ord som dem salmisten uttalte, velle opp i oss: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.» (Salme 19: 2) I en slik stund blir alle menneskelige bekymringer ubetydelige, og vi fornemmer noe av Guds storhet. Da vil det ikke være vanskelig for oss å skyve våre bekymringer i bakgrunnen og gi takk og pris til vår store Skaper.
Søvn er også en av Guds gaver. Ved slutten av en travel dag kan vi gå til ro i full forvissning om at Gud vil beskytte oss. Dette hjelper oss til å ta fatt på morgendagen med fornyede krefter. Men hva kan vi så gjøre hvis vi sover dårlig? Vi kan be til vår himmelske Far, og i slike begjæringer bør vi også huske på våre medtroende. Vi kan tenke på Jehovas Ord og hans enestående løfter. (Salme 77: 7, EN; Efeserne 6: 17—20) Hvor mye bedre er ikke dette enn bare å tenke på alle problemene våre! Vi trenger å fylle sinnet vårt med mange gode, åndelige ting. Da kan vi kanskje ganske enkelt ønske oss selv god natt.
Vi er ikke alene
Vi er selvfølgelig heller ikke de eneste som har problemer. Hvis vi spurte andre om hvilke vanskeligheter de har, ville vi nok synes at det var best å tie stille. Ja, det kan tenkes at vi ville foretrekke våre egne problemer framfor dem mange andre har å stri med.
Ettersom vi er innviede kristne, kan vi ikke unngå all slags motgang i denne tiden, for Jesus sa at hans etterfølgere ville bli forfulgt. (Johannes 15: 20) Vi er ikke alene om å bli utsatt for prøvelser fra vår erkefiende, Satan Djevelen, for «[våre] brødre rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelser». Men det viktigste er at vi og våre medkristne, som lider sammen med oss, får guddommelig hjelp. Så la oss stole på «all ufortjent godhets Gud», som er med oss. Og måtte vi tillitsfullt se fram til den nær forestående dag da våre trengsler ikke vil være mer. — 1. Peter 5: 6—11, vers 10 fra NW; 2. Tessaloniker 1: 6—10.
Den vanskelige tiden alle trofaste kristne nå gjennomlever, vil snart være over, for vi nærmer oss hurtig en ny, lykkelig tidsalder. Vi står på terskelen til «en ny himmel og en ny jord». (Åpenbaringen 21: 1—4) Gir ikke dette oss grunn til å være lykkelige?
Jesus Kristus lærte sine etterfølgere å be inderlig til Gud: «La ditt rike komme.» (Matteus 6: 10) Så la oss virkelig sette vårt håp til dette riket og se framtiden gledefylt i møte. Jesus var i stand til å utholde den store vanære og pine han ble utsatt for på torturpælen, fordi han under alle de lidelser han ble utsatt for, husket på «den glede han hadde i vente». (Hebreerne 12: 1—3) Han skulle snart få se sin himmelske Far ansikt til ansikt igjen og igjen være omgitt av alle sine lykkelige, himmelske venner.
I århundrenes løp har Kristi etterfølgere utholdt mange prøvelser. Ja, de er til og med blitt kastet for ville dyr på den romerske arena og blitt konfrontert med konsentrasjonsleirenes redsler. Alt dette har de vært i stand til å gjennomgå fordi de har søkt å behage Jehova og har holdt blikket festet på seiersprisen — evig liv. Jehova Gud vil ikke glemme dem. Han vil heller ikke glemme oss hvis vi er trofaste tilbedere av ham og fortsetter å gå på «livets vei». Når vi har vårt storslåtte håp for øye, kan vi derfor fylt av glede rope ut: «Du [vår Gud, Jehova] åpner din hånd og metter alt som lever, med det som godt er.» — Salme 145: 16.