Dere vandrer ikke lenger slik som nasjonene

«Dere [skal] ikke lenger . . . fortsette å vandre slik som nasjonene vandrer . . . mens de er i mørke åndelig sett.» — Ef. 4: 17, 18, NW.

1. Hvorfor er det emnet vi nå skal behandle, så viktig?

Moralen i verden gjennomgår en drastisk forandring til det verre. Former for underholdning som for noen år siden ville ha blitt sett på som frastøtende, blir nå i det store og hele godtatt av flertallet. Denne innflytelsen truer til og med den kristne menighet. Hva kan vi gjøre for å motstå denne utviklingen? De artiklene som følger, vil gi noen meningsfylte svar.

2, 3. a) Hva sammenlignet Jesus og Paulus de første kristnes oppførsel med? b) Hvilket omdømme har Jehovas vitner i sin alminnelighet, men hva har skjedd med enkelte?

² «Dere er verdens lys!» sa Jesus Kristus. En kristen skal ved sin oppførsel skinne som et lys i en verden som i moralsk henseende er formørket. Paulus oppfordret alle disipler «midt i en vrang og fordervet slekt» til å ’skinne som lys i verden’. Men selv om disiplene var sammen med Jesus og apostlene, var de likevel ufullkomne mennesker. Hvis ikke de var på vakt, kunne de lett bli påvirket av den ’vrange og fordervede slekt’ og dens moral og i et øyeblikks fristelse gi avkall på sin kristne moral. Ja, noen vendte fullstendig tilbake til mørkets gjerninger. — Matt. 5: 14; Fil. 2: 15; 3: 18, 19.

³ Også i vår tid blir det øvd press på de kristne for å få dem til å vende tilbake til denne verdens mørke. Det er dessverre noen som har gitt etter for presset. Selv om Jehovas vitner i det store og hele er kjent verden over for sin rettskafne og moralsk rene livsførsel, er det enkelte som har sluttet å vandre som «lysets barn», med den følge at de har måttet bli fjernet fra menigheten. Deres oppførsel er ikke lenger eksemplarisk. Hva kan bidra til at noe slikt skjer? — 1. Kor. 5: 13; Ef. 5: 8.

PRESS FRA VERDEN

4. Hva har skjedd med verdens moral, og hvordan framgår dette av de former for underholdning som er populære?

⁴ Det er innlysende at moralen i verden er blitt verre. Mange av verdens mennesker «har tapt all moralsk sans». (Ef. 4: 19, NW) Dette framgår tydelig av de former for underholdning som er populære i dag. Men hvorfor akkurat nevne underholdning? Fordi vi kan lære mye om en persons tilbøyeligheter av det han gjør etter arbeidstid, når han kan gjøre det han har lyst til. Det en person gjør i fritiden, forteller mye om hvordan han virkelig er. Når vi dømmer etter de forferdelige former for underholdning som er populære i dag, må vi si at moralen i verden er svært lav. Virker dette på deg?

5. Hvorfor er det betimelig at vi undersøker den veiledning som blir gitt i brevet til efeserne?

⁵ Husk at vi er ikke de første kristne som har levd i en periode med svært dårlig moral. Det var mennesker i Efesos i Midtøsten i kristendommens første tid som hadde «tapt all moralsk sans». Apostelen Paulus’ brev til de kristne i Efesos er av største betydning for oss, for han kommer der fram til kjernen i hva det vil si å vandre som «lysets barn». Hans veiledning er i høyeste grad aktuell i disse kritiske «siste dager», da mange som kaller seg kristne, ’elsker sine lyster’. — 2. Tim. 3: 1—7, 13.

HVORDAN NASJONENE VANDRER

6, 7. a) Hva blir de kristne i Efeserne 4: 17 oppfordret til å slutte med? b) Hvordan vandret nasjonene i det første århundre?

⁶ I Efeserne 4: 17 (NW) oppfordret Paulus sine medkristne til ikke lenger å «vandre som nasjonene vandrer i sitt sinns gagnløshet». Hvordan ’vandret’ nasjonene på den tiden? Et øyenvitne i det første århundre skrev:

«Mennesker søker fornøyelse overalt. Ingen last synes å ha noen grenser; . . . Vi glemmer til stadighet hva som er hederlig. Mennesker . . . blir nå slaktet ned for moro skyld eller for sportens skyld . . . det er et tilfredsstillende syn når et menneske blir gjort til et lik.»a

Mange hadde ikke noe skikkelig mål i livet og la derfor altfor stor vekt på fornøyelser. De søkte alle slags fornøyelser.

⁷ Det gamle Efesos var velegnet til å dekke folks behov for atspredelse. Byen hadde et stort amfiteater med sitteplass til 25 000 og et stadion eller en veddeløpsbane hvor det ble arrangert opptog for enhver smak. Teatret og veddeløpsbanen var blitt oppført av den daværende verdensmakt, Romerriket, som en historiker sa følgende om: «Den moralske tilstand i riket er i noen henseender noe av det mest rystende som er blitt beskrevet.»

FORHERDEDE HJERTER

8. a) Hva slags hjertetilstand hadde de som er omtalt i Efeserne 4: 18, og hva ligger i det greske ordet som ble brukt? b) Var dette en tilstand som oppsto plutselig?

⁸ Paulus sa om dem som bodde i Efesos: «De er i mørke åndelig sett . . . på grunn av deres hjertes følelsesløshet» (Ef. 4: 18, NW) Deres hjerte var ufølsomt. Det greske ordet som er oversatt med «følelsesløshet», kommer fra et ord som ble brukt for å beskrive en stein som er hardere enn marmor. Ordet ble brukt i medisinen om de giktknuter som litt etter litt kan danne seg i enkelte av leddene i kroppen, helt til all virksomhet blir lammet. Disse menneskenes hjerte var litt etter litt blitt sløvet, ufølsomt, hardt som stein. Dette var ikke noe som skjedde plutselig. Det var en gradvis prosess. Deres valg av underholdning hadde direkte forbindelse med denne prosessen. Hvordan det?

9, 10. Hva var den mest populære form for underholdning i det første århundre, og hvilken virkning hadde den på tilskuerne?

⁹ Vet du hvilken form for underholdning som var mest populær på den tiden? Det var gladiatorlekene, hvor mennesker ofte prøvde krefter mot mennesker eller dyr i en kamp på liv og død. Forestill deg denne scenen: Stadionet er fullpakket av tusener av tilskuere. Noen sitter i skyggen fra en praktfull silkemarkise. Det blir spilt behagelig musikk, og duften av parfymert vann som renner gjennom midtgangene, danner en hyggelig bakgrunn som dekker over dødens lyder og lukter. Plutselig reiser hele tilskuerskaren seg og roper i vill begeistring: «Drep ham! Pisk ham! Brennemerk ham! Hvorfor er han så feig? Hvorfor slår han så hjelpeløst med sverdet?» Som en av dem som var til stede ved slike leker, uttrykte det, ble alle disse organiserte myrderiene utført for at folk skulle få «litt moro og atspredelse».

¹⁰ De som kunne sitte og se på slike blodige opptrinn, og som til og med frydet seg over dem, syntes at andre former for underholdning var kjedelige og tamme. Som en historiker uttrykte det, bidro slike former for underholdning til å «ødelegge evnen til å føle med dem som lider, en evne som skiller menneskene fra dyrene».

11. Er følgende uttalelse riktig eller gal? — Ettersom vi ikke har gladiatorkamper i vår tid, kan ikke folks hjerte bli forherdet av våre dagers underholdning. Begrunn svaret.

¹¹ En utrolig situasjon, sier du kanskje. Men er ikke situasjonen omtrent den samme i dag? Gladiatorlekene hører naturligvis en fjern fortid til, men legg merke til hva en reporter forteller:

«Drep henne! Gi henne inn! Morderen ’ga henne inn’, som på et stikkord. Han skjøt henne. . . . De som ga ordre til henrettelsen — tre personer som satt bak meg i kinosalen — var på alle måter vanlige kinogjengere.»

Var dette et isolert tilfelle? Neppe. Det er en kjensgjerning at de mest populære filmer og fjernsynsprogrammer i mange land ofte inneholder voldsscener. Denne form for underholdning har frambrakt hjerteløse mennesker, mennesker som har «sluttet å føle smerte» og ikke kjenner noe stikk i samvittigheten. — Ef. 4: 19, Kingdom Interlinear Translation.

LØSAKTIG OPPFØRSEL

12. a) Hva sier Efeserne 4: 19 om hvordan nasjonene oppførte seg? b) Hva vil «løsaktig oppførsel» si, og hvilken forbindelse hadde folks valg av underholdning med den slags oppførsel?

¹² Apostelen Paulus sier at hedningene ikke bare har ’forherdet sitt hjerte’, men at de også har «gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de driver all slags urenhet med griskhet». (Ef. 4: 19, NW) Han talte også om «hor» og om ting som det er «en skam bare å nevne». (Ef. 5: 3, 12) I det første århundre var det igjen på underholdningens område, nå på scenen eller i teatret, at en for en stor del kunne finne slike ting. Hva kunne en se der?

«Handlingen dreide seg hovedsakelig om bedratte ektemenns eventyr, ekteskapsbrudd og amorøse intriger. Dyd ble latterliggjort . . . alt som var hellig, og som det ble næret ærbødighet for, ble tilsølt. Disse skuespillene overgikk alt annet når det gjaldt uanstendighet . . . et skittent språk og en blotting som krenket all skamfølelse. Ballettdansere kastet av seg klærne og danset halvnakne eller helt nakne på scenen. Det ble ikke tatt hensyn til kunsten; alt tok sikte på sanselig tilfredsstillelse.» — The conflict of Christianity with Heathenism av Gerhard Uhlhorn, side 120.

Noe så sjokkerende! Dette er selve innbegrepet av det vi forbinder med «løsaktig oppførsel», for det ordet som er brukt på gresk, innebærer tanken om å være villig til å være med på enhver form for nytelse. Det er en skamløs ringeakt for det som er sømmelig. En bryr seg ikke lenger om hva folk sier eller mener.

13. Kommer en lignende «løsaktig oppførsel» til uttrykk i noen av vår tids former for underholdning?

¹³ Er det noe annerledes i dag? Den underholdning folk blir budt i dag, er gjennomsyret av seksuell umoral. I noen land blir det til og med vist pornografiske filmer på fjernsyn, og slike ting kommer derved rett inn i hjemmet. Hvordan reagerer publikum? Da en pornografisk film ble vist på TV i Italia, ble det fortalt fra en by at «hele byen sto stille så lenge filmen varte».

14, 15. a) Hva vil «griskhet» si, og stimulerer vår tids former for underholdning til griskhet? b) Kan innvigde kristne bli påvirket av underholdning som skildrer seksuell umoral?

¹⁴ En journalist skrev om innholdet i mange filmer og folks innstilling til det:

«I de fleste av de nye filmene er det meste av handlingen nakne sexscener — mellom heteroseksuelle, homoseksuelle eller nær beslektede . . .» Som en konklusjon sa han: «Vi har, kort sagt, nådd det stadium i vårt samfunn hvor alt går an, hvor alt er tillatt, og hvor det ikke er noen begrensning for den enkeltes begjær eller tilfredsstillelsen av hans ønsker og sykelige fantasi.»

¹⁵ Som apostelen Paulus sier, er dette mennesker som «driver all slags urenhet med griskhet». Ja, de har et griskt ønske om å tilfredsstille sin egen appetitt på usømmelige ting og å tilfredsstille sine lyster, uansett hvor store de moralske omkostninger måtte bli. (Ef. 4: 19, NW) Kan ikke de kristne bli påvirket i sin tankegang av å betrakte slike ting? En som har sett en rekke filmer av dette slaget, innrømmer:

«En glemmer aldri de scenene [som skildrer seksuell umoral]; jo mer en tenker på dem, jo større lyst får en til å gjøre det en har sett . . . Filmen får deg til å tenke at du virkelig går glipp av noe.» En annen sa: «Du begynner å lure på hvordan det ville være å gjøre det.»

Det er kanskje ikke alle som reagerer på denne måten, men faren er til stede. Vårt sinn kan bli påvirket nesten uten at vi merker det.

ET MORALSK MIRAKEL

16. På hvilken måte var de kristne ifølge Efeserne 1: 6—8 blitt rikt velsignet, og hvilken virkning hadde dette på deres liv?

¹⁶ For en kontrast dette utgjør til det en forbinder med dem som virkelig fulgte Kristus i det første århundre! De lot seg en gang lede av denne verden og dens ’hersker’, Satan, og de ’fulgte lystene i sin syndige natur’. Men de forandret seg. Kristendommens opphøyde sannheter ga dem et helt nytt syn på livet. Tenk at Gud var villig til å ofre «sin elskede Sønn» for at de skulle få tilgivelse for alle sine synder! For en høy pris som ble betalt! For en barmhjertighet og ufortjent godhet de ble vist! Gud viste dem nåde eller ufortjent godhet «i rikt mål». «Slik gav han oss all visdom og innsikt,» sa apostelen Paulus. De fikk altså ikke bare kunnskap om sannheten, men også «innsikt», slik at de kunne møte det daglige livs problemer. — Ef. 1: 6—8; 2: 1—5

17. a) Hva er det som viser at kristendommen hadde makt? b) Hvordan kom dens moralske makt til uttrykk?

¹⁷ Deres religion hadde makt. Guds ånd hadde oppreist Jesus fra de døde til en stilling som var høyt hevet over enhver verdslig myndighet. Denne samme makt eller kraft er ’veldig hos dem som tror’. (Ef. 1: 19—21) For noen resultater den frambrakte i de troendes liv! Når vi ser på den moralske side av saken, forstår vi virkelig hvor stor makt kristendommen hadde i det første århundre. Oldtidens verden betraktet seksuell umoral som normen. Cicero, som levde på den tiden, sa til og med:

«Hvis det er noen som mener at unge menn absolutt burde forbys kurtisaners [prostituertes] kjærlighet, er han sannelig ualminnelig streng. . . . Når har ikke dette skjedd? Når har noen sett noe galt i det?»

Men «lysets barn» rev seg løs og tok avstand fra den slags handlinger. Det fantes ikke noe i historien som kunne sammenlignes med det moralske mirakel som kristendommen sto bak.

LYSETS BARN OPPFØRER SEG ANNERLEDES

18. Hvordan kunne disiplene på den tiden vise at de verdsatte at de var «hellige» mennesker?

¹⁸ Disse disiplene hadde en høy norm å leve opp til. Paulus kom med denne formaningen: «Utukt og all urenhet . . . må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige.» (Ef. 5: 3, EN) De skulle ikke bare avholde seg fra å gjøre slike ting, men de skulle ikke engang snakke om dem for å ha noen nytelse av det. Paulus’ tankegang var tydeligvis temmelig fjern fra den tankegang mange i vår tid har: ’Så lenge du ikke virkelig begår en umoralsk handling, er det ikke noe i veien for å se på den og snakke om den for moro skyld!’

19. Hva mente forfattere i det annet og det tredje århundre om a) «teatrets skamløshet og arenaens grusomheter»? b) det å se «en mann bli drept»? c) ting som kan gjøre at en blir ’opptent av lidenskap eller lyst’? d) Hvordan kan et menneske lære å gjøre gale ting?

¹⁹ Hvordan så de første kristne på gladiatorkampene og teatret, som underholdt det brede lag av folket på den tiden? Legg merke til hva noen forfattere som påberopte seg å være kristne, og som levde i det annet og det tredje århundre, skrev:

«Vi [de kristne] har ingenting å gjøre med sirkusets vanvidd, teatrets skamløshet og arenaens grusomheter og vil hverken snakke om det, se det eller høre om det . . .» — Tertullianus.

«Vi mener at det å se en mann bli drept er omtrent det samme som å drepe ham, og vi har derfor høytidelig forpliktet oss til ikke å overvære slike skuespill [gladiatorkampene].» — Athenagoras.

«Scenens fordervende innflytelse er enda verre. Komedienes tema er nemlig vanæring av jomfruer eller skjøgers kjærlighetsforhold; . . . Hva kan unge menn eller jomfruer gjøre når de ser slike ting bli praktisert uten skam, mens alle mer enn gjerne ser på? De blir minnet om hva de kan gjøre, og blir opptent av lyst, som særlig blir vekt ved at de ser på.» — Lactantius. [Uthevet av oss]

«Hva har en trofast kristen å gjøre blant den slags, ettersom han ikke engang skal tenke på det som er ondt? Hvorfor finner han glede i skildringer av begjær . . . ? Han lærer å handle mens han venner seg til å se. . . . Vi blir snart vant til det vi hører, og det vi ser.» — Cyprianus.

20. a) Hvorfor tok de første kristne avstand fra simple former for underholdning? b) Hva måtte utenforstående legge merke til?

²⁰ Disse mennene levde riktignok noen år senere enn de kristne i det første århundre, men vi ser at de forsto de kristnes stilling i slike spørsmål. De tok avstand fra slike simple former for underholdning. De innså hvor inkonsekvent det ville være at de som var blitt utfridd av mørket, og som hadde tatt avstand fra skittent snakk, vold og umoral, skulle sette seg ned og se på slike ting som underholdning. De fleste av de kristne ga akt på Paulus’ formaning: «Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de er uten frukt, irettesett heller.» Ved sin rene livsførsel midt i en fordervet verden ’irettesatte’ de stadig dem som tilhørte hedningefolkene. Det var ikke så rart at den ugudelige verden stemplet dem som «fiender av menneskeheten». Disse disiplene viste med glede at de lot seg påvirke av en bedre innflytelse enn de kjødeligsinnete menneskene omkring dem. De viste at de var blitt «gjort nye i den kraft som [virket] på deres sinn». Og hvor annerledes var ikke denne «kraft»! Utenforstående kunne ikke unngå å legge merke til det. Og er det ikke slike mennesker vi gjerne vil være? Uansett hva vi selv hevder, er det en kjensgjerning at enten legger vi «lysets frukt» for dagen, eller så lever vi slik som hedningene gjør. — Ef. 4: 23, NW; 5: 9, 11.

21. Hvorfor bør vi tenke alvorlig over hva slags underholdning vi velger?

²¹ Hva slags underholdning velger så vi? Hva er det vi eller barna våre ser når vi setter på fjernsynet eller går på kino? Er det egentlig noen forskjell mellom det vi velger å se, og ’det romerske teatrets skamløshet og arenaens grusomheter’? Det viser seg at enkelte kristne har vært forsømmelige og har falt i umoralens snare på grunn av det de har gjort det til en vane å se på.

22. a) Var det lett for de første kristne å vandre som «lysets barn»? b) Hvilke viktige spørsmål skal vi nå ta opp?

²² Men for en moralsk styrke de første kristne la for dagen! Trass i at de levde i en verden hvor folks hjerte var så forherdet at de ikke engang var klar over at de syndet, og hvor all skamfølelse og sømmelighet var glemt, klarte de å ha sitt sinn festet på det som var ’sant, edelt, rett og rent, verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjente ros’. (Fil. 4: 8) Hvordan klarte de å bevare en slik styrke midt i en umoralsk atmosfære? Husk at de var bare vanlige mennesker av kjøtt og blod, akkurat som vi. De hadde et grunnleggende behov for atspredelse. Hva slags atspredelser søkte de? Hva kan vi gjøre for enda bedre å etterligne slike «lysets barn»? Disse viktige spørsmålene skal vi ta opp i neste artikkel.

[Fotnote]