29. a) Hvordan viste menigheten at den anerkjente de 12 apostler som grunnpillarene? b) Hvilket syn fikk Johannes som viste forholdet mellom apostlene og menigheten for øvrig?

²⁹ Alle disse medlemmene av menigheten, de opprinnelige og de som nylig hadde sluttet seg til den, anerkjente de 12 apostlene som grunnpillarene i det åndelige Israel. Dette framgår av følgende kjensgjerning, som blir omtalt i Apostlenes gjerninger 2: 42, 43: «Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære . . . Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.» Disse apostlenes forhold til hele menigheten av åndelige israelitter blir billedlig framstilt i apostelen Johannes’ syn av Kristi «brud», det nye Jerusalem, som vi leser følgende om: «Den hadde en stor og høy mur; den hadde tolv porter, og på portene tolv engler og innskrevne navn, navnene på Israels barns tolv stammer; . . . Og stadens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler.» — Åpb. 21: 1, 2, 12—14.

En teokratisk organisasjon som vi må gå framover med nå

1. a) Hva var de 12 apostler ifølge Salme 68: 19? b) Hva tjente de som gruppe betraktet, og hva var de derfor bemyndiget til å gjøre?

DISSE «Lammets tolv apostler» var gaver som ble gitt til menigheten av den store Teokrat, Jehova, gjennom Jesus Kristus. I en av sine salmer (68: 19) hadde David forutsagt at det skulle bli gitt slike gaver, og apostelen Paulus knytter denne salmen sammen med dens oppfyllelse og sier: «Derfor sier han [i Salme 68: 19]: ’Da han steg opp i det høye, bortførte han fanger; han ga gaver i form av mennesker.’ . . . Og han ga noen som apostler, noen som profeter, noen som evangelister, noen som hyrder og lærere, med tanke på å gjøre de hellige skikket til tjenestegjerning, for å bygge opp Kristi legeme.» (Ef. 4: 8—12, NW) Til å begynne med tjente disse 12 apostlene i kraft av sin stilling som et styrende organ for hele menigheten av troende. De utnevnte derfor kvalifiserte menn i menighetene for at disse skulle hjelpe dem i mindre viktige saker. Et eksempel på dette var det som ble gjort i Jerusalem da menigheten hadde økt til 5000 medlemmer og det oppsto noen vanskeligheter. Det som skjedde, var følgende:

2. Hvordan løste apostlene problemet i forbindelse med utdeling av mat, og hva skjedde derfor med Guds ord?

² «Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke tilbørlig at vi forlater Guds ord og gjør tjeneste ved bordene; utse derfor iblant eder, brødre, sju menn som har godt vitnesbyrd, fulle av Ånd og visdom! dem vil vi innsette til å røkte dette verv; vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste. Dette ord syntes hele skaren godt om, og de valgte . . .; dem stilte de fram for apostlene, og disse ba og la sine hender på dem. Og Guds ord hadde framgang, og tallet på disiplene i Jerusalem økte sterkt.» — Ap. gj. 6: 1—7.

3. a) Hvorfor var utnevnelsen av de sju assistenter teokratisk? b) Ble det lagt flere medlemmer til det styrende organ, og hva viser beretningen om avgjørelsen angående spørsmålet om omskjærelse?

³ Utnevnelsen av disse sju assistenter, som ble foretatt av det apostoliske styrende organ, som viste at de godkjente dem som assistenter, ved å legge sine hender på dem, var teokratisk, ikke kongregasjonalistisk eller demokratisk. Senere ble «eldste»