La Bibelen være din veileder i livet

«Gjør rette stier for eders føtter, for at ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet!» — Heb. 12: 13.

1. Under hvilke forhold hadde israelittene vært avhengige av Jehova i 40 år, og hvilke framtidsutsikter hadde de?

I 40 år hadde israelittene vandret omkring i ørkenen — uten hjem, uten land og uten å være sammen med andre mennesker. I 40 år hadde de fått all veiledning og alle nødvendige ting til livets opphold av Gud. Han hadde på mirakuløst vis skaffet dem føde ved å gi dem manna fra himmelen. Gjennom sin mellommann, Moses, hadde han til og med skaffet dem vann fra klippene. Nå sto dette Guds utvalgte folk på Moabs ødemarker på den andre siden av Jordan midt imot Jeriko, over 600 000 menn og deres hustruer og barn. De utgjorde en sterk nasjon av unge menn og kvinner. Det var bare en liten gruppe som var over 60 år gammel. Mange av dem, kanskje det store flertall, var blitt født i ørkenen. De var ikke vant med noe annet enn teltlivet i den nakne og øde ørkenen, men på den andre siden av Jordan lå det et rikt og fruktbart land, et land med melk og honning, med hvete og bygg, med frukttrær og blomster, med sang og latter — et fredelig land, det lovte land.

2. Hva måtte de være på vakt mot, og hva var det som hindret Balak i å gjennomføre sitt forsett?

² De var imidlertid omgitt av fiender — av menn, kvinner og barn som ikke tilba Jehova, og som heller ville at israelittene skulle utryddes, enn at deres egen levemåte skulle forstyrres. Disse fiendene ville benytte seg av alle tilgjengelige midler for å hindre denne unge nasjonen i å gå inn i landet og ta i besittelse den arv Gud hadde lovt den. Det var da Balak, kongen i Moab, sendte bud etter profeten Bileam for at han skulle forbanne Jehovas folk. Tre ganger forsøkte han å forbanne israelittene, men hver gang la den allmektige Gud sine ord i hans munn og fikk ham til å velsigne Israel i stedet for å forbanne det, og Gud gjorde det således klart at det ikke var «noen uheldig trolldom mot Jakob, heller ikke noen spådom mot Israel». — 4 Mos. 23: 23, NW.

3. a) Hvordan klarte Bileam å få israelittene til å falle, og hva ble resultatet? b) Hvilken rask og besluttsom handling fikk Jehova til å stanse sotten?

³ Bileam fant så den eneste måten å overvinne dette sterke folket på. Han vendte israelittene bort fra deres Gud, Jehova, deres beskytter og kilden til deres styrke. Han rådet Moabs konge til å prøve å få israelittene til å gjøre seg skyldige i avgudsdyrkelse ved å forlede dem til å drive utukt med kvinnelige avgudsdyrkere, slik at Jehova selv ville forbanne dem. Bibelens beretning sier (4 Mos. 25: 1—3): «[Folket begynte] å drive utukt med Moabs døtre. De innbød folket til offermåltidene for sine guder, og folket at og tilba deres guder; og Israel holdt seg til Ba’al-Peor. Da opptentes [Jehovas] vrede mot Israel.» Israels dommere fikk derfor befaling om å slå i hjel dem av sine folk som hadde holdt seg til denne falske guden, Ba’al-Peor. Men til og med mens de eldste satt ved inngangen til sammenkomstens telt og sørget over det israelittene hadde gjort, var en israelittisk høvdingsønn ved navn Simri så frekk at han førte en midianittisk kvinne inn i leiren like for Moses’ og hele menighetens øyne. Pinehas, sønn av presten Eliasar, gikk straks til handling. Han tok et spyd i hånden og fulgte etter dem inn i teltet og stakk spydet gjennom dem begge. «Da stanset sotten og vek fra Israels barn. Og de som døde i sotten, var tjuefire tusen.» (4 Mos. 25: 8, 9) Ja, 24 000 israelitter ble drept av Jehova. De ble avskåret fra å komme inn i det lovte land like før folket skulle dra inn dit. De hadde gitt etter for selviske lyster og hadde vendt seg bort fra sin Gud, Jehova, og ringeaktet hans veiledning.

4. Hvilken ytterligere prøve ble israelittene satt på?

⁴ Dette var imidlertid ikke alt. En mann som riktignok ikke hadde vært med på de forferdelige sex-orgiene for Ba’al-Peor, var likevel ikke ulastelig. Han ga også etter for selviske lyster, men i hans tilfelle var det havesyke og griskhet. Han falt i materialismens listige snare. Hans selviskhet kostet 36 av hans israelittiske brødre livet.

5. a) Hvorfor tok Jehova sin gunst bort fra Israel, og hvordan ble dette tilkjennegitt? b) Hvilken straff fikk ugjerningsmannen, og hvorfor?

⁵ Dette skjedde etter at byen Jeriko på mirakuløst vis var blitt gitt i Guds folks hånd og de hadde dratt opp mot byen Ai for å innta den. Josva, deres leder, hadde bare sendt av sted 3000 væpnede menn, for han mente at de ville vinne en lett seier i betraktning av at fiendens styrker var små. Ai-mennene strømmet imidlertid ut av byen og tilføyde israelittene et fullstendig nederlag og slo i hjel 36 av Israels menn. Josva og Israels eldste falt ned på sitt ansikt for Jehova og ba inntrengende om å få vite hvorfor denne ulykken hadde rammet dem. Jehova fortalte dem hva som var grunnen: «Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har opprettet med dem; de har tatt av det bannlyste gods, de har stjålet og skjult det stjålne, de har gjemt det blant sine egne ting.» Neste morgen samlet Josva under Jehovas ledelse hele folket sammen, og ved hjelp av eliminasjonsmetoden ble Akan til slutt utpekt som den skyldige. Da han ble forhørt, innrømmet han at han hadde tilrant seg noe av byttet fra byen Jeriko, det byttet som Jehova hadde sagt skulle settes til side og helliges med tanke på tjenesten for ham. Akan ble fordømt for sin handlemåte, og sammen med hele sin familie, som tydeligvis hadde sett gjennom fingrene med hans handlemåte, ble han steinet i hjel. — Jos. 7: 1—25.

En advarsel til de ubesindige

6. a) Hvordan kan den stilling Guds folk befinner seg i i dag, sies å svare til den stilling israelittene befant seg i da de sto på Moabs ødemarker? b) Hvordan kan vi bli beskyttet?

⁶ I dag står Guds folk like overfor en ny, rettferdig ordning, hvor de kan oppnå evig liv. Alle de forbannelser som Satans verden har prøvd å føre over dette folk, har Jehova vendt til velsignelse. Men i likhet med Bileam og Moabs folk i fortiden prøver den nåværende, onde ordning å påvirke Guds folk og få dem til å befatte seg med kjønnsdyrkelse og begå slike umoralske handlinger som det å lyve, fuske og stjele. Er vi immune mot en slik påvirkning? Kjensgjerningene viser at vi ikke er det! Hvert år er det flere tusen personer som blir utstøtt fra Guds organisasjon fordi de vender seg bort fra Jehova og hans rettferdige prinsipper, fordi de unnlater å la Bibelen være deres veileder i livet. Det er bare noen få av disse som vil innse hva de har tapt, og angre og vende om fra sin dårlige handlemåte. Alle de andre vil gå glipp av den nye tingenes ordnings vidunderlige velsignelser. Hvordan kan vi unngå en slik tragedie?

7. a) Hva er det ifølge Jakob som får noen til å overtre Guds lov med fullt overlegg? b) I hvilke to retninger kan vi bli ledet, og hva er det som kan lede oss i disse retningene?

⁷ Både Simri og Akan handlet galt med fullt overlegg. De visste at deres handlemåte var stikk i strid med Jehovas uttrykte bud. Det er lite sannsynlig at det var ønsker eller lyster som de ikke hadde hatt før, som fikk dem til å følge en handlemåte som førte til at de mistet livet. Jakob, Jesu bror, viser at forsettlig overtredelse av Guds bud er resultatet av stadig urett tenkning: «Hver fristes idet han dras og lokkes av sin egen lyst; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.» (Jak. 1: 14, 15) Begge disse mennene var underlagt den lov Gud ga gjennom Moses. I dag er vi under Kristi lov, og Guds ånd tilskynder oss til å tre i rettferdighetens tjeneste. (Rom. 6: 18, 19; 7: 6; Gal. 5: 16—18) Det er den samme ånd som virker på den kristne menighet og dens tilsynsmenn, som blir utnevnt av Guds ånd. (Ap. gj. 20: 28) Hvis vi blir drevet av Guds ånd, hvis vi lar Guds ånd veilede oss gjennom Guds Ord og organisasjon, er det derfor ingen grunn til at vi ikke på forhånd skal kunne vite når et ønske er av en slik art at det kan få oss til å falle i den samme snare som Simri og Akan, og så unngå å følge en handlemåte som vil føre til at vi faller i denne snaren. Spørsmålet er: Er vi oppriktig interessert i å la oss lede av Guds ånd, eller foretrekker vi å ta sjansen på å følge våre egne lyster og tilfredsstille oss selv, uansett hvilke følger det vil få?

8. På hvilken måte kan tjenerne i menigheten beskytte oss, og hvorfor føler de at de har ansvaret for oss?

⁸ Tilsynsmennene og de assisterende tjenere i menigheten er gaver i form av mennesker som Kristus har gitt for å oppbygge og styrke medlemmene av de kristne menighetene rundt om på jorden. (Ef. 4: 8, 11, 12, NW) De er menn som har vokst til modenhet når det gjelder å overholde Guds lov, og som ved sin erfaring og den opplæring de har fått i forbindelse med Guds rettferdige krav, har lært hva en må gjøre for å oppfylle Guds krav og holde hans lov. De er derfor hele tiden våkne for den tilstand menigheten og dens medlemmer, som de skal dra omsorg for, befinner seg i, og de er snare til å oppdage symptomer på åndelig svakhet, symptomer som kan føre til at noen får en alvorlig åndelig sykdom eller på en skjebnesvanger måte overtrer Guds lov. De viser ekte interesse for Guds hjord, ettersom de vet at de skal gjøre regnskap (Heb. 13: 17), og de påtar seg derfor villig det ansvar apostelen Paulus kommer inn på i sitt brev til galaterne (Gal. 6: 1, 2, NW): «Brødre, om også et menneske tar et feilaktig skritt før han er klar over det, bør dere som har åndelige kvalifikasjoner, prøve å reise et slikt menneske opp igjen i en mildhetens ånd, mens enhver av dere holder øye med seg selv, av frykt for at også han kan bli fristet. Fortsett å bære hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov.»

Faren ved å vike av fra den rette vei

9. Hvilken holdning bør vi innta når vi får råd, og hva kan det at vi ikke vil ta imot råd, være et tegn på?

⁹ Hvilken holdning bør en bror innta når han blir gjort oppmerksom på slike symptomer? Jo, han bør naturligvis verdsette den foranstaltning Jehova har truffet innen sin organisasjon. Han bør innse at de råd han får, kommer fra Guds Ord, og være villig til å la det være hans veileder. Hvis han blir fornærmet eller hårdnakket prøver å rettferdiggjøre en urett handlemåte, vil ikke det da bare understreke enda kraftigere hvor nødvendig det var at han ble gjort oppmerksom på det gale han har gjort? Kan ikke det være et tegn på at hans ønske om å følge en urett, verdslig handlemåte allerede har større makt over ham enn Guds ånd, som ville kunne tilskynde ham til å rette seg etter det teokratiske, bibelske synspunkt? Kan det ikke være et tydelig tegn på at han allerede har veket av fra den rette vei, kanskje i en slik grad at Guds Ord ikke lenger har noen virkning på ham? Hva skal nå kunne hindre ham i å gå enda lenger og begå en overtredelse som kan føre til døden? «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste. For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.» — Gal. 6: 7, 8.

10. Hvorfor bør vi ikke undervurdere alvoret i å vike av, om enn aldri så lite, fra den rette vei? Hva vil være mye enklere enn å vike av, og hvorfor?

¹⁰ Vi bør derfor aldri undervurdere faren ved å vike av, om så bare et lite skritt, fra den rette vei. Og når en først har veket av fra den rette vei, om enn aldri så lite, blir det vanskelig å komme tilbake til den. Jo lenger en følger en gal vei, desto vanskeligere blir det. Det eneste en som har veket av fra den rette vei, kan gjøre for å komme tilbake til den rette vei igjen, er å forandre retning en gang til. Når en ser på det siksakspor en slik person har bak seg, forstår en at han må ha hatt mange vanskeligheter. Hvor mye enklere ville det ikke ha vært å gi akt på følgende formaning: «Gjør rette stier for eders føtter, for at ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet»! — Heb. 12: 13.

11. Hvordan er det mulig å ta et feilaktig skritt uten å være klar over det, og hvilken foranstaltning bør vi være takknemlige for?

¹¹ Vi er alle sammen utsatt for meget sterk påvirkning fra Satans tingenes ordning. Noen ganger forstår vi kanskje ikke i hvor stor utstrekning og på hvilke måter dette er tilfelle. En kan bli påvirket til å følge et mønster for tenkning eller en handlemåte som til å begynne med virker svært så uskyldig, men som i tidens løp kan føre til at en kommer opp i alvorlige vanskeligheter. Det kan føre til at en tar et feilaktig skritt, at en viker av fra en av Bibelens normer eller bryter et bibelsk prinsipp, men at en likevel ikke legger merke til det fordi en ikke kjenner denne normen eller dette prinsippet, fordi en ikke er klar over hvilke konsekvenser det kan få, eller fordi en for øyeblikket ikke har vært oppmerksom på faren. Hvor takknemlige bør vi ikke være for at Jehova er klar over de feilaktige skritt vi tar, og gjennom sitt Ord og sin organisasjon, representert ved tjenerne i menigheten, gjør oss oppmerksom på dem!

12. a) Hvordan kan menighetens tjenere vite det når noen har tatt et feilaktig skritt? b) Hvilke to grunner er det til at de ønsker å gripe inn?

¹² Tjenerne i menigheten er kanskje ikke alltid klar over nøyaktig hva problemet består i, men de forstår at noe er galt, på grunn av forkynnerens holdning eller oppførsel. Det kan være at en forkynner stadig oftere unnlater å komme på møtene eller sier fra seg oppdrag på den teokratiske tjenesteskolen, at han begynner å legge en uavhengighetens ånd for dagen, at hans tale blir mindre preget av åndelighet, eller at han blir mer og mer motebevisst i klesveien. Uansett hva det er, blir tjenerne bekymret, for de ser dette som et tegn på at vedkommendes åndelige ve og vel er i fare. Dette er imidlertid ikke den eneste grunnen til at de er bekymret. De vet at det som har innvirkning på en enkelt forkynner, også vil ha innvirkning på hele menigheten. Apostelen Paulus sa: «Et skuespill er vi blitt for verden» (1 Kor. 4: 9), og han viste derved at de som er utenfor menigheten, legger merke til hva vi gjør. Hvis en forkynner tar et feilaktig skritt og fortsetter på samme vei til han overtrer Guds lov, vil det føre til at hele menigheten kommer i et uheldig lys. Det er heller ikke alltid sikkert at noen har gjort noe som absolutt er galt, når noen finner grunn til å kritisere organisasjonen. Det en lærer på en offentlig skole sa, viser dette: «Jeg beundret Jehovas vitners barn. De hadde alltid så gode manérer og så så rene og ordentlige ut. Jeg liker ikke å si dette, men nå kan jeg simpelthen ikke lenger se noen forskjell mellom dem og de andre. Se bare på klærne og håret deres! De ser ut og oppfører seg akkurat som alle de andre barna.» Alle som har vært til stede på Jehovas vitners menighetsmøter, vet at dette hører med til unntagelsene, men bare det at noen kan komme med en slik uttalelse, gir grunn til bekymring. De som er tjenere i menigheter hvor en slik tendens gjør seg gjeldende, vil gjerne hjelpe de unge til å foreta den nødvendige forandring, «for at ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet».

13. a) Hvorfor er det galt å tro at vi kan vinne folk ved å møte dem på halvveien og hvordan ble dette vist i menigheten i Korint? b) Hvilken fare ligger i det å være redd for å være annerledes enn de verdslige mennesker vi omgås?

¹³ Noen vil kanskje hevde at det ville tjene sannhetens sak hvis vi så like «framskrittsvennlige» og «moderne» ut som de mest moderne mennesker i verden, hvis vi møtte dem på halvveien, for å si det slik. Men det er en feilaktig tenkemåte. Hensikten helliger ikke midlet. Jehova ønsker ikke at folk skal slutte seg til hans organisasjon fordi den er populær og moderne. Han vil ha mennesker som elsker rettferdighet, og som er villige til å følge rette prinsipper. Et eksempel på dette har vi i den første menighet i Korint. Noen av dem som tilhørte den, mente at det ikke gjorde noe om menigheten hadde dårlig ry, bare den ble kjent. Da apostelen Paulus fikk høre om det, skrev han: «I det hele høres det om hor iblant eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blant hedningene: at en holder seg til sin fars hustru. Og I er oppblåst, mens I langt heller skulle sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunne bli støtt ut fra eder. Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, liksom I er usyrede!» (1 Kor. 5: 1, 2, 6, 7) Paulus fant at det var nødvendig straks å treffe drastiske tiltak for å rense denne menigheten. Han gjorde det ved å utstøte ham som hadde overtrådt Guds lov, og ved å få dem som hadde sett gjennom fingrene med ugjerningen, på andre tanker. Akkurat som syndens surdeig syrer hele menigheten, vil et urett ønske om å ta etter denne verdens moter, skikker og manérer besmitte ens tenkemåte og ens teokratiske synspunkt. Hvis vi er redde for å se annerledes ut enn de verdslige mennesker vi omgås, hva vil da kunne hindre oss i å gå et skritt lenger og gå på akkord med kristne prinsipper for ikke å skille oss ut? Eller hva vil da kunne hindre oss i å anta et verdslig syn på våre problemer? Det vil ikke føre til at vi frambringer Guds ånds frukter, men at vi frambringer denne verdens ånds frukter, noe som til slutt kan føre til at vi overtrer Guds lov. (Gal. 5: 16—18) Som Jakob viste, er det noe som går forut for umoralske handlinger, og som kan tjene som en advarsel. Det er sjelden at et urett ønske plutselig gjør seg gjeldende i hele sin styrke. Som oftest er det to ting som ligger til grunn for en urett handling, nemlig urette tilbøyeligheter og anledning til å begå den urette handlingen. Hvis vi lar Bibelen være vår veileder i livet, vil vi bestrebe oss på å fjerne urette ønsker fra vårt sinn og unngå situasjoner som kan gjøre det lett for oss å begå en overtredelse.

Faren ved dårlig omgang

14. På hvilken måte har dårlig omgang en fordervende innflytelse? Nevn et eksempel.

¹⁴ Dårlig omgang har en fordervende innflytelse og kan lett få en til å begå urette handlinger. Troen på rette prinsipper blir svekket, og urette tilbøyeligheter blir framelsket. Det vil alltid være anledninger til å begå urette handlinger, og en kan lett komme til å følge en uforstandig handlemåte, enten på grunn av uvitenhet eller på grunn av frykt for å bli spottet. Når én i en gruppe har gjort noe galt, har alle som tilhører gruppen, en del av skylden. En ung bror gjorde fine framskritt i tjenesten, men han tilbrakte også en god del tid sammen med skolekamerater som ikke brydde seg om Bibelens prinsipper. En dag bestemte de seg for å ta noen brusflasker fra en lastebil bare for spenningens skyld. De mente at dette bare var harmløs moro, men sjåføren så dem og kom løpende for å gi dem en overhaling. Før noen riktig ble klar over hva som foregikk, hadde en av guttene trukket en springkniv og stukket sjåføren i magen. Han døde som følge av dette. Den unge forkynneren som var med i gjengen, ble utstøtt av sin menighet, og han er nå på en arbeidsskole. Akan førte også ulykke over hele folket og måtte bøte for det med livet. Folket ble ikke renset for skyld før han var blitt utryddet av deres midte. — Jos. 7: 20—25.

15. a) Hvilken feil begikk Dina, og hvordan kan resultatet av hennes feiltrinn tjene som en advarsel for oss? b) Hvilken handlemåte fulgte Josef, og hvordan var han et godt eksempel for oss?

¹⁵ Ingen som holder fast ved kristne prinsipper, vil frivillig gjøre seg skyldig i utukt. Hvis en kristen kvinne er klok og forutseende, vil hun dessuten unngå omstendigheter som kunne føre til at hun ble voldtatt. Dina overså dette da hun søkte omgang med kana’anittenes døtre. Hemors sønn så henne og ble forelsket i henne og krenket henne. Hvis hun ikke hadde hatt omgang med dem som ikke fryktet den sanne Gud, ville hun ha blitt spart for denne nedverdigende opplevelsen. (1 Mos. 34: 1, 2) Kristne kvinner gjør vel i å huske dette og utvise forsiktighet. De bør være tekkelig kledd og ikke ferdes alene på lite beferdede eller øde steder eller i farlige strøk. De bør sørge for å ha passende følge og unngå omgang med mennesker som ikke er innvigd til Jehova og ikke elsker rettferdige prinsipper. Josef, Dinas bror, fulgte en forstandig handlemåte da han var slave i Egypt. Hans herres, Potifars, hustru prøvde gjentatte ganger å forlede ham til å drive utukt, men han nektet konsekvent å vike av fra det som han visste var rett og behaget Gud. Han prøvde så langt det var mulig for ham som slave, å unngå å bli utsatt for slike fristelser, og da denne skamløse kvinnen til slutt prøvde å tvinge ham til å ha en umoralsk forbindelse med henne, snudde han seg og løp ut av rommet hennes og etterlot sin kappe i hennes hånd. Han foretrakk å ta en hvilken som helst straff som hun ville uttenke, framfor å mishage Jehova ved å bryte hans lov. Josef ble velsignet av den sanne Gud fordi han holdt fast ved det som var rett. — 1 Mos. 39: 7—23.

16. a) Hvorfor er det farlig å unnlate å ta fullstendig avstand fra verdens normer? b) Hvordan framgår dette av tilfellet med Akan, menigheten i Korint og Dina? c) Hvilken løsning holder Jehova fram for oss, og hvilken rolle spiller menigheten som et hele i denne forbindelse?

¹⁶ Hvis vi oppriktig elsker Jehova og har et sterkt ønske om å gjøre hans vilje, vil vi aldri bli stilt overfor noe problem som er så stort at det ikke kan løses ved at vi anvender Bibelens prinsipper på rette måte. Mennesker som inntar en likegyldig holdning til sine forpliktelser, og som ikke ønsker å ta fullstendig avstand fra verdens normer, vil til slutt bli rammet av en ulykke som følge av sin urette tenkemåte. Når det gjelder slike ting, er vi ikke annerledes enn Guds folk var i gammel tid. Akans materialistiske synspunkt og urette ønske fikk ham til å stjele fra Gud, og han besmittet derved hele menigheten og førte døden over 36 av sine israelittiske brødre foruten sin familie. Noen av dem som tilhørte menigheten i Korint, var så ivrige etter å behage de onde og ugudelige menneskene som bodde omkring dem, at de til og med så gjennom fingrene med blodskam. De mente at det var bedre å ha dårlig ry enn ikke noe ry i det hele tatt. Menighetens ånd ble reddet utelukkende fordi Paulus tuktet menigheten, anvendte Bibelens prinsipper og utstøtte ugjerningsmannen. Dina trodde at hun kunne ha omgang med vantro mennesker uten å bli påvirket av det. Hun mistet sin jomfruelighet og førte døden over alle Sikems menn. Hennes bror, Josef, nektet på den annen side å gå på akkord med rette prinsipper, trass i at han var langt hjemmefra i et fremmed land, borte fra sin familie. Han beviste at Gud elsker og beskytter dem som elsker ham og lever i samsvar med hans rettferdige krav. Tilhører du en familie som har tatt imot sannheten, eller står du alene? Det gjør ingen forskjell om du har familien med deg eller ikke. Disse problemene er felles for oss alle. De angår hele menigheten. Gjennom sine utnevnte tjenere må menigheten gå inn for å løse dem. Det er en løsning på alle problemer. Den finner vi i Bibelen. Som salmisten skrev: «Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» (Sl. 119: 105) Gud har lovt at han ved hjelp av Bibelen skal føre oss trygt gjennom Satans tingenes ordning og beskytte oss mot påvirkning fra umoralske menn og kvinner som tilber vår tids Ba’al-Peor. Ja, hvis vi lar Bibelen være vår veileder i livet, vil vi bli stadig sterkere i Guds kjærlighet og bli ført trygt og sikkert inn i den nye, rettferdige ordning, som nå er like foran oss.

[Bilde på side 295]

De kristne må la Bibelen være deres veileder i livet hvis de ikke ønsker å begå slike urette handlinger som Akan, hvis griskhet og begjær kostet 36 av hans israelittiske brødre livet