Spørsmål fra leserne
● Hva betyr uttrykket «løsaktig oppførsel» i Galaterne 5: 19 (NW)? — USA.
En kunne kanskje tenke at dette uttrykket (som er en oversettelse av det greske ordet a·sel’gei·a) sikter til oppførsel som er umoralsk, men på en mindre alvorlig måte. Dette er imidlertid ikke tilfelle, ifølge de tilgjengelige vitnesbyrd i Bibelen og i gamle, verdslige greske skrifter hvor dette ordet forekommer. Uttrykket brukes ikke bare om handlinger som har med kjønnslig umoral å gjøre. Det sikter ikke til dårlig oppførsel av ubetydelig eller mindre alvorlig art, men blir tydeligvis brukt for å beskrive handlinger som gjenspeiler en frekk holdning, en holdning som avslører mangel på respekt, ringeakt eller til og med forakt for normer, lover og myndighet. Denne ’løsaktighet’ skyldes derfor ikke i første rekke svakhet, men en holdning som er preget av respektløshet eller frekkhet.
Til støtte for dette syn finner vi at greske ordbøker definerer a·sel’gei·a (og andre former av ordet) på følgende måte: «skjendige handlinger», «tøylesløshet, hensynsløs voldsomhet», «frekkhet», «vulgært misbruk», «brutal[itet]» (Liddell og Scott); «utsvevelser, ubeherskethet, i alt, for eksempel i tale, oppførsel, frekkhet» (Robinson); «utøylet begjær, . . . skjendighet, skamløshet» (Thayer); «hensynsløs og tøylesløs frekkhet» (Trench). Illustrert Norsk Bibel-Leksikon sier: «Ordet brukes for å betegne frekkheten hos dem som lever hemningsløst etter sine lyster.» A New Testament Wordbook av Barclay sier: «[A·sel’gei·a] blir brukt av Platon i betydningen ’skamløshet’. . . . det blir definert som ’voldsomhet ledsaget av uforskammethet og formastelighet’. . . . Det blir beskrevet som ’den ånd som ikke kjenner noen hemninger, og som våger alt som luner og hensynsløs frekkhet tilskynder til’.» I den vanlige norske bibeloversettelsen blir dette ordet gjengitt med «skamløshet».
Den jødiske historieskriveren Josephus som levde i det første århundre, brukte ordet (a·sel’gei·a) da han fortalte om at den hedenske dronning Jesabel reiste en helligdom for Ba’al i Jerusalem. Dette var i virkeligheten en skandaløs handling, en handling som på en frekk måte viste forakt for det syn og den anstendighetsfølelse folk flest hadde.
I de kristne greske skrifter blir ordet a·sel’gei·a brukt på samme måte som i verdslige greske skrifter. Apostelen Paulus sier for eksempel om folkeslagene at de på grunn av sitt «hjertes følelsesløshet» har «tapt all moralsk sans», og at de har «gitt seg over til løsaktig oppførsel [a·sel’gei·a], så de driver all slags urenhet med griskhet». (Ef. 4: 17—19, NW) Apostelen Peter knytter a·sel’gei·a sammen med ting som folkeslagene er opptatt med, «lyster, fyll, svir, drikk og skammelig avgudsdyrkelse», ting som fører til at de synker ned i en «strøm av ryggesløshet». (1 Pet. 4: 3, 4) Og når apostelen beskriver Lots kvaler på grunn av det innbyggerne i Sodoma gjorde, sier han at de «trosset lov og rett» og «henga seg til løsaktig oppførsel», og han sammenligner dem med noen på hans egen tid som var «selvgode vågehalser» og ’foraktet herredømme’, som ikke fryktet for å «spotte de høye makter», og som ’talte skrytende, tomme ord’. (2 Pet. 2: 7 — 10, 18, vers 7 fra NW) Alle disse uttrykkene viser at det greske ordet a·sel’gei·a sikter til skamløs, hensynsløs oppførsel.
Disippelen Judas skriver likeledes om ugudelige mennesker som brukte Guds ufortjente godhet som «en unnskyldning for løsaktig oppførsel», og han understreker at de hadde en uærbødig, ringeaktende og respektløs holdning til rettmessig myndighet. Deres ’løsaktige oppførsel’ besto ikke bare i at de ’besmittet kjødet’ ved kjønnslig umoral og andre former for umoral, men også i at de ’ringeaktet herredømme og talte spottende om de herlige’. De var «dyriske mennesker . . . blottet for åndelighet». — Jud. 4—8, 19, NW.
Den holdning som blir beskrevet ved hjelp av ordet a·sel’gei·a, er svært framherskende i verden i vår tid. Mange ungdommer kaster alle hemninger over bord. De nøler ikke med å krenke folks anstendighetsfølelse, trosse myndighet på en frekk måte og spotte foreldre og andre. Men det er ikke bare unge mennesker som har slik oppførsel. Filmer, teaterstykker og blad viser ikke bare nakenhet og samleier, men også sadistisk brutalitet ledsaget av et råttent, uanstendig språk. Alt dette er eksempler på «skamløshet» eller «løsaktig oppførsel» i Bibelens betydning av uttrykket.
Vi legger imidlertid merke til at uttrykket «skamløshet» eller «løsaktig oppførsel» (a·sel’gei·a) flere ganger blir nevnt i forbindelse med ordene «utukt» (por·nei’a) og «urenhet» (a·ka·thar·si’a). (2 Kor. 12: 21; Gal. 5: 19; jevnfør Romerne 13: 13.) Hva er forskjellen mellom disse tre uttrykkene?
Av disse tre uttrykkene er «urenhet» (a·ka·thar·si’a) det som har mest omfattende betydning. I motsetning til por·nei’a omfatter det ikke bare kjønnslig umoral, men urenhet av ethvert slag, i tale, i handling og i åndelige forhold. (Se 1 Tessalonikerne 2: 3; 1 Korintierne 7: 14; 2 Korintierne 6: 17.) Og i motsetning til det som er tilfelle med a·sel’gei·a, er ikke dette ordets anvendelse avhengig av motivet eller holdningen til den som gjør seg skyldig i urenhet. «Urenhet» gir også rom for stor gradsforskjell med hensyn til alvor og betydning. Akkurat som et klesplagg kan ha en liten flekk eller være svært skittent, kan en persons «urenhet» være ubetydelig eller alvorlig. Dette ordet kjennetegnes hovedsakelig ved at det understreker den urette handlings eller tilstands moralsk frastøtende natur.
«Utukt» (por·nei’a) er på den annen side mer begrenset. Det beskriver grove umoralske handlinger av seksuell natur. Enhver form for por·nei’a er naturligvis uren, men dette spesielle greske ordet understreker en oppførsels ulovlige og usedelige natur. Det er den slags handlinger som blir begått i et hus for prostituerte, selv om de ikke nødvendigvis blir begått på et slikt sted.
Uttrykket «skamløshet eller «løsaktig oppførsel» (a·sel’gei·a) sikter i likhet med ordet «urenhet» ikke bare til kjønnslig umoral, men det skiller seg fra «urenhet» ved at det legger vekt på oppførselens hensynsløshet og skamløse frekkhet. Vi ser således at selv om alle disse ordene har å gjøre med urette handlinger og noen ganger delvis dekker hverandre, har hvert enkelt ord sin egen spesielle nyanse.
Ordboken A New Testament Wordbook av Barclay påpeker dette, idet den siterer følgende uttalelse av bibelkommentatoren og greskeksperten Lightfoot: «En mann kan være ’uren’ (akathartos [en adjektivisk form av a·ka·thar·si’a]) og skjule sin synd, men den mann som er aselgēs (adjektivformen [av a·sel’gei·a] ), sjokkerer offentlig anstendighet. Her er selve essensen av aselgeia; den mann i hvis sjel aselgeia bor . . . bryr seg ikke om hva folk sier eller tenker, så lenge han kan tilfredsstille sitt onde begjær. . . . De fleste mennesker har ennå såpass anstendighetsfølelse at de prøver å skjule sin synd, men den som er aselgēs, har for lengst sluttet med det.»
La oss illustrere dette: Et forlovet kristent par kan, mens de viser hverandre hengivenhet, uten å ville det komme til å overskride grensen for det som er rent og sømmelig. Selv om de ikke gjør seg skyldig i det Bibelen kaller por·nei’a (grov kjønnslig umoral), kan de ikke desto mindre gjøre seg skyldig i et visst mål av «urenhet», for eksempel ved å omfavne hverandre på en svært lidenskapelig måte eller berøre intime kroppsdeler. De skammer seg kanskje over dette og bestemmer seg for ikke å gjøre det igjen. Har de gjort seg skyldig i «skamløshet» eller i «løsaktig oppførsel» (a·sel’gei·a)?
Ikke i Bibelens fulle betydning av ordet, for det var ikke slik at de forsettlig og foraktelig trosset rettferdige normer. Hvis de med overlegg fortsatte å gjøre seg skyldig i en slik uren oppførsel, ville det naturligvis være et uttrykk for likegyldig ringeakt for det som er rent, den skamløse mangel på respekt som blir beskrevet ved hjelp av a·sel’gei·a. En ung mann som ikke har noen planer om å gifte seg, men som likevel i selviskhet kjæler og kliner intenst med en pike — eller kanskje med den ene piken etter den andre — legger likeledes for dagen den hensynsløse griskhet som Bibelen definerer som «skamløshet» eller «løsaktig oppførsel». Han bryr seg ikke om hvor mye han skader eller sårer andre. Det samme kan sies om en pike som følger en slik handlemåte.
De som har fått i oppdrag å føre åndelig tilsyn med de kristne menigheter, gjør derfor vel i å skille mellom disse bibelske uttrykkene. Denne forståelsen kan innvirke på den avgjørelse kristne eldste treffer i saker vedrørende noen som har handlet galt. Det kan hjelpe dem til bedre å bedømme hvor alvorlige de enkelte handlinger er. Det er også av stor betydning at de viser sunn dømmekraft og vurderer omstendigheter, situasjoner og holdninger.