En oppførsel som viser praktisk nestekjærlighet
1. Hvorfor er det så viktig at de kristne viser en god oppførsel blant folkeslagene?
EN OPPFØRSEL som er «verdig det gode budskap», er ikke noe vi bare viser i vårt hjem overfor våre nærmeste, men det er noe vi viser i alt vi gjør, til alle tider og overfor alle mennesker. I 1 Peter 2: 12 sies det: «[La] eders ferd iblant hedningene [oppførsel blant folkeslagene, NW] være god, for at de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.» Dette viser hvorfor det er viktig å ha en god oppførsel. Det er for at menneskene skal bli tilskyndet til å prise Gud når de ser våre gode gjerninger. De vil se at det er forskjell på den oppførsel innvigde kristne viser, og den oppførsel mennesker i verden viser. De undrer seg over hvorfor det er slik, og når de så undersøker grunnen til de kristnes gode oppførsel, oppdager de at de oppfører seg slik fordi de er blitt innvigde vitner for Jehova og har et sikkert håp om liv i en ny verden. De ser at oppførselen til disse Jehovas tjenere ikke skriver seg fra hykleri, og at de ikke nærer ønske om å behage mennesker og bli æret av dem, men at de gjør alt «av hjertet, som for [Jehova]». (Kol. 3: 23, 24) Slike gode gjerninger er virkelig et uttrykk for at en elsker Jehova og sin neste.
2. På hvilke to måter viser en kristen at han elsker sin neste?
2 Jesus sa at vi skulle ’elske vår neste som oss selv’. Ettersom vi ønsker å ha det som er godt for oss, for eksempel å ha nok å spise, å ha et sted å bo og å ha håp om evig liv i den nye verden, ønsker vi at vår neste også skal kunne glede seg over disse tingene. En kristens nærmeste «neste» er hans medvitner innen den nye verdens samfunn og naturligvis også de som tilhører hans egen familie, men han er også forpliktet til å gjøre godt mot alle andre mennesker, etter som han har anledning til det. Ja, det å forkynne det gode budskap er et uttrykk for at en elsker sin neste, men en kristen viser også nestekjærlighet når han understøtter sin forkynnelse ved å sette et godt eksempel hva hans oppførsel angår. Hvis han bare tar del i forkynnelsen, og så i sitt privatliv ikke lever i samsvar med det han forkynner, vil han være en hykler, noe som vil få andre mennesker til å ta anstøt og forkaste budskapet om Riket. En slik oppførsel er ikke et uttrykk for nestekjærlighet, er det vel? Nei, det er det ikke, og det er derfor det er nødvendig å vise en oppførsel som er «verdig det gode budskap». «Se til at ingen gjengjelder noen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle! Men prøv alt, hold fast på det gode, avhold eder fra allslags ondt!» — 1 Tess. 5: 15, 21, 22.
3. Under hvilke omstendigheter må en tjener for Jehova ’avholde seg fra allslags ondt’, og hvorfor?
3 I sin daglige omgang med andre mennesker, både hjemme, i den kristne menighet og på arbeidsplassen, ja, hvor som helst han befinner seg, og under hvilke omstendigheter det enn måtte være, må en innvigd tjener for Jehova alltid passe på å oppføre seg i samsvar med Bibelen, ’avholde seg fra allslags ondt’, hvis han ønsker å ha Jehovas velsignelse og bli regnet med blant Guds folk, som vil få liv i en ny verden.
Ærlighet og sannferdighet
4. Hva avslører løgnere seg selv som, og hvilken dom vil komme over dem?
4 Et viktig krav til de kristne er at de skal være ærlige og sannferdige i sin omgang med andre mennesker. I denne gamle verden er det en sørgelig mangel på ærlighet og sannferdighet. Derfor stoler folk ikke på hverandre. De er stadig på vakt, for eksempel i forretningsanliggender, for de venter at andre vil snyte dem. Mange mennesker har like lett for å komme med en løgn som for å si sannheten, og det gjør de uten å skamme seg. Denne verden er underlagt «denne verdens gud», Satan Djevelen, hvis ’ånd nå er virksom i vantroens barn’. Satan er «en løgner og løgnens far». Løgn og andre former for uærlighet stammer således fra Satan, og løgnere avslører derfor i virkeligheten seg selv som «vantroens barn». Vi kan derfor forstå hvorfor Guds Ord nevner ubotferdige «løgnere» sammen med «mordere og utuktige mennesker og de som praktiserer spiritisme», og dømmer dem sammen med disse til evig ødeleggelse. — 2 Kor. 4: 4; Ef. 2: 2; Joh. 8: 44; Åpb. 21: 8, NW.
5. Hva er den mest alminnelige grunn til at noen lyver, men hvilket råd blir gitt i Efeserne 4: 25?
5 Det å lyve eller å være uærlig er til skade for andre mennesker. En løgn er i strid med det som er sant. Folk som av en eller annen grunn ønsker å skjule sannheten, forteller en løgn. En av de mest alminnelige grunnene til at de gjør det, er at de ønsker å holde en uriktig handling skjult, slik at de kan unngå å bli straffet eller irettesatt. Noen personer lyver og bedrar for selv å oppnå noe. Men hva grunnen enn kan være, kommer kjensgjerningene alltid før eller senere for dagen og fører til skuffelse for den som ble bedratt, og til at han mister tilliten til den som bedro ham. Bibelens gode råd er: «Avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste.» — Ef. 4: 25.
6. Hva slags mennesker vil komme til å få leve i den nye verden, og hva vil derfor de mennesker som ønsker å få leve i den nye verden, gjøre nå?
6 En viser ikke bare at en er ærlig ved det en sier, men også ved det en gjør. Hvis en har påtatt seg ansvaret for å forvalte en eiendom eller noen eiendeler eller penger, og så bruker disse midlene på en urett måte, for eksempel til personlig bruk i stedet for å bruke dem på den måten som eieren har bestemt, er en uærlig. Det er i virkeligheten det samme som å stjele, det vil si å ta noe som tilhører en annen, uten eierens samtykke. Det er fordi vi lever i en verden hvor uærlighet og tyveri florerer, at folk finner det nødvendig å låse dørene eller låse ned verdisaker og penger, ja, til og med mat, men i den nye verden som snart kommer, vil det ikke være slik, for de menneskene som bor der, vil være ærlige og pålitelige. De som ser fram til å leve i den nye verden, må legge disse egenskaper for dagen nå ved ikke å stjele eller begå andre uærlige handlinger, for slike ting er noe som hører denne verden til, og «som svarer til deres tidligere ferd». (Ef. 4: 22, NW) Bibelens påbud er: «Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noe godt med sine hender, for at han kan ha noe å gi til den som trenger.» — Ef. 4: 28.
7. a) Hvordan kan en stjele tid? b) Hvordan bør en kristen utføre sitt arbeid?
7 Disse ordene av apostelen Paulus bringer tanken hen på en annen form for tyveri eller uærlighet, nemlig den måten vi bruker tiden vår på. Ja, det er mulig å stjele tid. Hvordan? En person som for eksempel har inngått en avtale om å arbeide et bestemt antall timer pr. dag for en avtalt betaling, stjeler tid fra sin arbeidsgiver hvis han bruker arbeidstiden til å ordne med sine personlige anliggender i stedet for å passe sitt arbeid. Apostelen sier at en kristen bør ’gjøre det som godt er med sine hender’, han må arbeide hardt. Det vil si at han må utføre et ærlig arbeid, at han må være en samvittighetsfull og pålitelig arbeider og utføre sitt arbeid som for Jehova. Apostelen Paulus sier i Kolossenserne 3: 22: «Vær lydige i alle ting imot eders herrer etter kjødet, ikke med øyentjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men i hjertets enfold, idet I frykter [Jehova]!» En arbeidsgiver bør likeledes være ærlig og redelig overfor sine arbeidere. «I herrer! gjør imot eders tjenere det som rett og rimelig er, for I vet at også I har en herre i himlene!» — Kol. 4: 1.
8. Hvordan gir en kristen uttrykk for nestekjærlighet ved å være en pålitelig og samvittighetsfull arbeider?
8 En slik oppførsel viser praktisk nestekjærlighet. Hvordan? Hvis en som hevder at han er et kristent vitne for Jehova, er en upålitelig og uærlig arbeider, vil det da ikke gjøre det vanskelig for hans arbeidsgiver å lytte til det «gode budskap» som andre Jehovas vitner forkynner for ham? Jo, det vil det uten tvil. En som virkelig elsker sin neste, vil unngå «allslags ondskap», slik at han ikke blir til anstøt for sin neste og gjør det vanskelig for ham å godta sannheten. «Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt,» sier apostelen Paulus. — Rom. 13: 9, 10.
9. Hvilket råd blir gitt med hensyn til det å låne penger?
9 Å låne penger av en annen uten i den bestemte hensikt å betale dem tilbake i overensstemmelse med den avtalen som er inngått, er også uærlig og en form for tyveri. Å benytte seg av andres velvilje og vennlighet og så ikke betale tilbake det en låner, er virkelig ondt. For «den ugudelige [onde, NW] låner og betaler ikke». (Sl. 37: 21) Det å låne og ikke betale tilbake er noe som fører til mange vanskeligheter. Hvis det er mulig, er det best ikke å låne i det hele tatt, men hvis en på grunn av forskjellige omstendigheter er nødt til å låne av sine kristne brødre eller av andre, må en bestrebe seg for å betale lånet tilbake i løpet av en rimelig tid.
Oppbyggende tale
10, 11. a) Forklar forskjellen mellom den gamle verdens norm og den nye verdens norm når det gjelder tale og oppførsel b) Hvordan satte Jesus et godt eksempel i denne henseende?
10 Praktisk nestekjærlighet er også noe en viser ved den måten en snakker på. Vi lever i en hard og bitter verden. Folk forsøker å vise at de er hevet over andre, ved å bruke ukvemsord mot andre mennesker. En ser ofte hvordan folk kan bli svært opphisset og miste selvbeherskelsen i den grad at de begynner å skrike til hverandre. En slik oppførsel er ikke et uttrykk for nestekjærlighet. Når en leser i Bibelen om Kristus Jesus, da ’lærer en ikke Kristus således å kjenne’, gjør en vel? (Ef. 4: 20) Han var meget modig og sterk i sin tjeneste for Guds rike, og til sine tider irettesatte han strengt dem som satte seg opp imot sannheten, men han mistet aldri selvbeherskelsen. Han var alltid rolig og vennlig, hensynsfull og tålmodig i sin omgang med sine etterfølgere, selv når han måtte irettesette dem. Jesu etterfølgere får derfor følgende formaning: «Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig oppbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på. Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, liksom all ondskap; men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, liksom Gud har tilgitt eder i Kristus!» — Ef. 4: 29, 31, 32.
11 For en forskjell det er når det gjelder tale og oppførsel, mellom den gamle verdens norm og den norm Gud har fastsatt for dem som skal få liv i hans nye verden! En slik god oppførsel er virkelig å vise kjærlighet på en praktisk måte. Hvor oppbyggende er det ikke når noen taler til oss på en vennlig måte! For en trøst er det ikke å få tilgivelse for noe galt vi har gjort mot en annen! Når en legger slike egenskaper som vennlighet og villighet til å tilgi for dagen, fører det til fred, og det at den nye verdens samfunn av Jehovas vitner gjør dette, er grunnen til at de kan glede seg over å ha en slik fred og enhet.
12. Hva sa den bibelske skribenten Jakob om urett bruk av tungen?
12 Det betyr en stor forandring i vårt liv og krever alvorlige anstrengelser fra vår side å oppnå en slik fred og enhet. Dette er særlig tilfelle når det gjelder å lære å styre sin tunge. Det kan sannelig ikke behage Jehova Gud at en i det ene øyeblikk bruker sin tunge til å prise ham, og i det neste øyeblikk bruker ukvemsord mot sin bror og sin neste. Hvis vi gjør det, da vil det være sant at det «av samme munn utgår velsignelse og forbannelse». Er det rett? «Mine brødre! dette må ikke være så,» sier den inspirerte skribenten Jakob. «Gir vel kilden av samme oppkomme søtt og beskt vann? Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken? Heller ikke kan en salt kilde gi søtt vann.» — Jak. 3: 10—12.
13. Hvordan viser en om en virkelig har visdom og forståelse’?
13 Guds Ord, Bibelen, gir veiledning i den rette bruk av tungen, slik det også gjør i forbindelse med hvordan en skal oppføre seg. Det er ved å studere Bibelen og få forståelse av den at en virkelig blir vis. Den måten en oppfører seg på, det en gjør, og det en sier, vil vise om en virkelig har oppnådd en slik visdom og forståelse. Den bibelske skribenten Jakob, som var Jesu halvbror, fortsetter med å si: «Hvem er vis og forstandig blant eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet! Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk. . . . Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende [rede til å lyde, NW], full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt. Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.» — Jak. 3: 13—18.
Forstå og adlyd sannhetens ord
14. Hva betyr det å studere, og hva krever det?
14 Disse ordene viser nødvendigheten av fortsatt å studere Guds Ord og ta til seg næring fra det, for det inneholder den visdom som kommer ovenfra. Å studere betyr ikke bare å lese noe og så glemme det igjen. Det betyr heller ikke å lære noe på den måten at en husker det og kan gjenta det ord for ord, men uten å forstå det, slik et barn kan gjøre på skolen. Å studere betyr å lese med en hensikt, å lese med ønsket om å lære og forstå. Det betyr å gjøre seg alvorlige anstrengelser for å forstå betydningen av det skrevne ord, å innse hvorfor visse formaninger blir gitt, og å forstå hvordan en bibelsk læresetning er knyttet til og er i harmoni med de øvrige læresetningene i Bibelen. Dette krever at en anstrenger sitt sinn, noe mange finner vanskelig, men som ikke desto mindre er en del av den utfordring som det gode budskap innebærer.
15. a) Hva bør vi være klar over angående det å forstå og gjøre det Jehova har befalt? b) Hvordan viste Jesus dette i Matteus 7: 24—27?
15 Hvis du virkelig setter pris på det «gode budskap om riket» og håper å få leve evig i en ny verden, vil du vise dette ved å gjøre deg «alvorlige anstrengelser» for å tilegne deg «en nøyaktig kunnskap om Gud», slik den finnes i Bibelen. (2 Pet. 1: 2, 5, NW) Vær klar over at det er det å ha en nøyaktig kunnskap om «de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse». (2 Tim. 3: 15) Det rette grunnlag for et framtidig liv legger en ikke bare ved å lytte, men også ved å forstå og gjøre det Jehova Gud gjennom Kristus Jesus har befalt oss å gjøre. Da Jesus var her på jorden, fortalte han engang en lignelse som tydelig understreket dette. «Hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygde sitt hus på fjell; og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde sitt hus på sand; og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!» — Matt. 7: 24—27.
16, 17. Hvorfor er det nå meget viktig og fornuftig at vi underordner oss under Jehova som Hersker?
16 Jesus fortalte denne lignelsen for å vise sine etterfølgere at det å gjøre Guds vilje slik han hadde lært dem, i virkeligheten var den eneste praktiske og forstandige handlemåte å følge. En nøyaktig bibelsk kunnskap hjelper oss til å vite hvordan vi på en praktisk måte kan være til gagn for vår neste, og til å vite hvordan vi skal føre en «sådan tale som er god til nødvendig oppbyggelse», og «være til gagn for dem som hører på». Men noe som er enda viktigere, er at en slik visdom viser oss hva det vil si å elske Jehova. Den viser oss hvor nødvendig det er å være «rede til å lyde» universets Overherre slik Jakob sa. Det er derfor av stor betydning for ditt håp om å få liv i framtiden at du nå er «Gud undergitt» og ’adlyder Gud som hersker’. — Kol. 4: 5, 6; Jak. 3: 17, NW; 4: 7; Ap. gj. 5: 29, NW.
17 Å gjøre dette vil være å legge sann visdom for dagen. Er ikke Jehova Gud allmektig og i stand til å ødelegge og også til å gi liv? Er ikke hans rike under Kristus Jesus det største av alle riker og det rike som skal bestå evinnelig, etter at det har ødelagt alle riker i denne verden? (Dan. 2: 44) Det vil derfor være uforstandig å ringeakte Guds lov og forsømme anledninger til å lære hans vilje å kjenne gjennom Bibelen. Hvor forstandig er ikke følgende råd av apostelen: «Pass derfor nøye på at dere ikke vandrer som uvise, men som vise mennesker, så dere kjøper dere den beleilige tid; for dagene er onde. Slutt derfor med å være uforstandige, men fortsett å forstå hva Jehovas vilje er.» — Ef. 5: 15—17, NW.
18. a) Hvordan må vi ta imot det «gode budskap» og få tak i meningen med det? b) Hvilken oppførsel bør vi deretter vise?
18 Hva er Jehovas vilje med deg? For det første er det hans vilje at du skal gi nøye akt på det «gode budskap» som hans tjenere forkynner på jorden nå i de siste dager. Ta ydmykt imot sannhetens ord og la det slå rot i ditt hjerte og sinn i likhet med et såkorn som slår rot i den jorden det blir sådd i. Streb etter å vokse i forståelse av Guds Ord gjennom personlig studium av Bibelen, få tak i meningen og forstå nøyaktig hva Jehova ønsker du skal gjøre. Etter hvert som du får tak i meningen og forstår hva Guds vilje er, gjør deg da alvorlige anstrengelser for å bringe ditt liv i harmoni med hans vilje. Vend deg bort fra denne verdens handlemåte og vis en oppførsel som er i samsvar med Guds nye verdens prinsipper. Vi håper at de opplysninger som er gitt på de foregående sider, vil hjelpe deg til å følge apostelens gode råd: «Skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!» — Matt. 13: 23; Rom. 12: 2.
19. Hva betyr det å innvie seg til Jehova, og på hvilket grunnlag kan en med rette ta et slikt skritt?
19 Når du som et oppriktig menneske som elsker Gud, har brakt ditt liv i harmoni med Guds krav, er du i en rett tilstand til å foreta et meget viktig skritt, nemlig på en antagelig måte å innvie deg til Gud for å gjøre hans vilje, og deretter i vitners nærvær la deg døpe i vann som et symbol på denne innvielsen. Å innvie seg betyr å avlegge et høytidelig løfte i bønn til Jehova om å gjøre hans vilje. Andre kan ikke avlegge et slikt løfte for deg, det er noe du selv må gjøre. En slik innvielse må bli foretatt ut fra et oppriktig hjerte, i tillit til at du nå er i en slik tilstand at du på en hellig og antagelig måte kan framstille deg for Jehova for å tjene ham. En innvier seg heller ikke på grunnlag av følelser. Det er et skritt en først tar etter at en har foretatt et alvorlig studium ved å bruke sin tenkeevne, noe som fører til forståelse og oppriktig verdsettelse av det privilegium det er å tjene Jehova. — Rom. 12: 1, NW.
20. Hva er Guds vilje med dem som innvier seg til ham?
20 Guds vilje med dem som innvier seg på denne måten, er at de også skal bli hans tjenere som offentlig forkynner det «gode budskap om riket» for andre, samtidig som de viser en oppførsel som er «verdig det gode budskap». Når de gjør det, viser de at de virkelig elsker Gud og sin neste.
21. a) Hvilket spørsmål vil det nå være gagnlig for deg å overveie? b) Hvorfor bør du ikke bli motløs selv om den veien som fører til livet, kan se vanskelig ut? c) Hva må du gjøre for at budskapet om Guds rike virkelig skal bety et ’godt budskap’ for deg?
21 Dette er den utfordring som det gode budskap innebærer. Vil du ta imot denne utfordringen? Vil du være en av dem som ydmykt adlyder den guddommelige vilje og påtar seg det ansvar som følger med det å høre det gode budskap? Kanskje du synes at den veien er for vanskelig for deg å gå. Det er sant som Jesus sa at «den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den», men la ikke dette gjøre deg motløs. De som finner veien til livet, og som fortsetter å gå på den, gjør det ikke i kraft av sin egen styrke. De som oppriktig ønsker å tjene Jehova og leve i den nye verden for å prise ham for evig, vil få den nødvendige veiledning og styrke fra Jehova, slik at de kan fortsette å gå på denne veien og adlyde den guddommelige vilje. I Bergprekenen sa Jesus: «Be, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes opp for eder.» (Matt. 7: 14, 7) Vis derfor at du tror på Jehova, den sanne Gud, og hans Sønn, Kristus Jesus, som ga sitt liv for å utfri deg fra synden og døden, og som nå hersker som den Gud har utnevnt til å være konge i det himmelske rike. Vis at du tror på den lovte nye verden. Begynn nå å leve som en lydig undersått av det himmelske rike, og fortell andre om menneskenes eneste håp for framtiden. Vis ved alt du gjør, at du elsker Jehova Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel, hu og makt, og at du elsker din neste som deg selv. Da vil budskapet om Guds rike virkelig bety et ’godt budskap’ for deg, for da vil du få evig liv under dette fredens og rettferdighetens rike.