et bilverksted i Ogden i Utah. Han forteller: «Mekanikeren utførte en reparasjon på en girkasse, og for å tjene ekstra penger på jobben førte han opp annet arbeid i tillegg. Jeg spurte ham ut om dette, men han sa at ingen ville oppdage det, og at firmaet ville tjene på det. Jeg sa til ham at jeg ikke kunne tolerere den slags uærlighet.

Mekanikeren ble opphisset og gikk til eieren og fortalte hva som hadde skjedd. Jeg ble bedt om å komme på kontoret og ble spurt ut om saken mens mekanikeren hørte på. Jeg sa til eieren at jeg ikke ville ha noen andel i slike framgangsmåter, og at en mann som kunne stjele for firmaet, også ville stjele fra det. Eieren smilte og sa: ’Vi setter pris på Deres ærlighet og Deres høye prinsipper. Det var derfor vi ville ha Dem i denne stillingen.’»

Hva slags samvittighet har du? Blir du ledet av en samvittighet som er oppøvd i samsvar med Guds Ords lære? Hvis du gjør det, vil du ikke bli plaget av skyldfølelse, men du vil være tilfreds og ha fred i sinnet. Du vil alltid bli ledet til å gjøre det som behager Gud. Dette vil til slutt føre til at du blir velsignet av Gud med evig liv i hans rettferdige nye tingenes ordning.

Spørsmål fra leserne

● Hva vil det si å ’bli gjort ny i den kraft som virker på sinnet’, som det står om i Efeserne 4: 23, ifølge New World Translation? — USA.

Apostelen Paulus skrev til de kristne i Efesos at de måtte «legge vekk den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere ferd», og sa så: «Dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn.» (Ef. 4: 20—23, NW) Den ’nye kraft’ som skulle virke på de kristnes sinn, måtte tydeligvis være en motsetning til den tilbøyelighet som var en del av den «gamle personlighet». Denne «kraft» måtte være en tilbøyelighet, en lyst eller en sterk indre tilskyndelse til å gjøre det som er i harmoni med Guds vilje.

Bibelen viser at vi, fordi vi er ufullkomne skapninger, både i vårt hjerte og i vårt sinn er tilbøyelige til å gjøre det som er galt. En slik tilbøyelighet gjør seg gjeldende helt fra fødselen av. Hva kan dette føre til? Apostelen Paulus sa at hedningene «vandrer i sitt sinns tomhet, formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse, de som følelsesløse har overgitt seg til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke». (Ef. 4: 17—19) Paulus minnet likeledes de kristne i Kolossæ om den forandring de hadde foretatt: «Eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger, eder har han nå forlikt i hans [Jesu] jordiske legeme ved døden.» — Kol. 1: 21, 22.

Bibelen kaller en som gir etter for urette tilbøyeligheter, et «kjødelig» (bokstavelig: «sjelelig») menneske, som en motsetning til et «åndelig» menneske. Et «kjødelig» menneskes sinn er vendt mot materielle ting, mot å tilfredsstille sine kjødelige lyster. (1 Kor. 2: 14, 15, NW) Den kraft som virker på et slikt menneskes sinn, er blitt dannet i ham dels som følge av arv og dels som følge av hans reaksjon på det han har lært og erfart. Når han må treffe en avgjørelse, kanskje i et moralsk spørsmål, driver eller påvirker denne kraft hans sinn i en materialistisk eller kjødelig retning. Hva må vi gjøre hvis vi oppdager at dette gjelder oss?

Ved å studere Guds Ord og ved å la Guds ånd virke på oss kan vi forandre denne kraft eller tilskyndelse, slik at den leder oss i riktig retning. Her kommer hjertet tydelig inn i bildet. Hjertet tilskynder sinnet til å bestrebe seg på å skaffe seg rette opplysninger og deretter til å anvende dem. Vi kan således oppnå å få «Kristi sinn». Jesus Kristus lot seg alltid lede av den rette kraft; hans sinns tilbøyelighet og hans innstilling var alltid åndelig. (1 Kor. 2: 16) Uansett hvilke spørsmål vi da blir stilt overfor, vil vårt sinn bli påvirket og ledet i åndelig retning av en ’ny kraft’, en ny tilbøyelighet eller indre tilskyndelse.

Hvis vi som kristne skal kunne motstå det press til å handle galt som vi blir utsatt for, må vi hele tiden arbeide med å framelske en sterk tilbøyelighet til å gjøre det som behager Gud. Det betyr at vi stadig må studere Guds Ord, komme sammen med andre som har den samme, dyrebare tro, være vedholdende i bønnen og anvende det vi lærer. Det vil føre til at det blir full enighet mellom vårt hjerte og vårt sinn om at ingenting skal få lov til å skade vårt forhold til Skaperen. Vi verdsetter Jehovas kjærlighet, og vi blir derfor tilskyndt til å gjengjelde denne kjærlighet ved å adlyde Jehova og vise ham lojalitet. Vi innser at det er riktig å vise slik lydighet, og at det fører til de største velsignelser, for Guds lov er til beste for alle som følger den.

Når vi så blir utsatt for fristelse, vil vår innstilling eller tilbøyelighet drive oss bort fra fristelsen. Vi vil ikke gå omkring og tenke på hvor