tjenesteskolen. Tilhørerne kan lære mye av den, men taleren selv lærer enda mer, for han har gått grundig gjennom den og øvd seg på den flere ganger, slik at stoffet er blitt hans eget. Av og til hender det at en taler sier følgende etter at han har holdt en slik forelesning: ’Jeg skulle ønske at jeg var like godt inne i alle emner som det emnet jeg hadde forelesning over!’ Det å utarbeide og innøve en slik oppgave med tanke på å undervise andre er anstrengelsene vel verdt, for det vil føre en et skritt videre på vei mot modenhet.

20. a) Hva sa Paulus om hvorvidt han hadde nådd det fulle mål av modenhet, og hvilken oppfordring kom han med? b) Hvordan kan en stadig gå framover mot modenhet i årenes løp, og hva vil det føre til?

²⁰ Vi er alle klar over at apostelen Paulus var en moden tjener for Gud, men de tanker som han ga uttrykk for i sitt brev til filippenserne, viser at han ikke hadde nådd det fulle mål av modenhet. Han viste hvordan det å strebe etter å oppnå modenhet er en vedvarende, fremadskridende prosess: «Jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: idet jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. La oss da, så mange som er fullkomne [modne, NW], ha dette sinn; og om I er annerledes sinnet i noe, da skal Gud også åpenbare eder dette; bare at vi, så langt som vi er kommet, holder fram i samme spor!» (Fil. 3: 13—16) Ja, gjennom hele livet kan vi strebe etter å oppnå større modenhet. Se for eksempel på en mann som nå er 30 år, og som helt fra han var ganske ung, har vært flittig og omhyggelig med å studere. Gjennom sitt årelange personlige studium har han tilegnet seg en god del kunnskap. Han blir kanskje regnet for å være en moden mann. Han kan for eksempel være område- eller seksjonstjener, eller kanskje han fører tilsyn med et av avdelingskontorene. Men tenk hvor moden han er blitt når han har studert i ti år til! Ja, tenk hvor moden han er blitt når han er blitt 50 og 60 år, hvis han stadig fortsetter å gjøre framskritt! Etter hvert som han blir mer moden, får han også større glede og verdsettelse og blir mer tilfreds, og det samme er tilfelle med alle som flittig og omhyggelig studerer og aldri holder opp med det. De blir til slutt ’fullvoksne mennesker’.

«Abba, Fader»

● Markus viser i sitt evangelium at Jesus brukte uttrykket «Abba» da han kort tid før sin død var i Getsemane og ba til Jehova Gud. Vi leser: «Abba, Fader! alt er mulig for deg; ta denne kalk fra meg! Dog, ikke hva jeg vil, men hva du vil!» (Mark. 14: 36) Dette er en sønns inderlige bønn til sin elskede Far, etterfulgt av en forsikring om at han vil være lydig uansett hva som måtte skje. Ordet abba er arameisk og betyr «far», og det tilsvarer det hebraiske ordet ab (far), men står i den bestemte form. Det var det fortrolige navn som barn brukte på sin far, og det uttrykker noe av den samme fortrolighet som det norske ordet «pappa», men beholder samtidig det høytidelige preg som ordet «far» har. En slik tiltaleform var med andre ord både uformell og ærbødig. Abba var derfor et tiltaleord som uttrykte hengivenhet i større grad enn en tittel ville gjøre det, og det var et av de første ord et barn lærte å uttale. Apostelen Paulus brukte ordet to steder i sine brev, nemlig i Romerne 8: 15 og Galaterne 4: 6. Begge steder blir ordet brukt i forbindelse med kristne som var blitt kalt til å være åndsavlede sønner av Gud, og det betegnet det nære forhold slike kristne står i til sin Far. Selv om de er «Guds slaver», er de også sønner i en kjærlig fars hus, og ved den hellige ånd, som de får gjennom sin Herre, Jesus Kristus, blir de gjort fullstendig klar over at de har denne stilling. — Rom. 6: 22, NW; 8: 15; Gal. 4: 6.