Hvordan man bevarer en god likevekt
«Stålsett derfor deres sinn for virksomhet, bevar en fullstendig likevekt og sett deres håp til den ufortjente godhet som skal bli dere til del ved Jesu Kristi åpenbarelse.» — 1 Pet. 1: 13, NW.
1. Hvordan er Bibelen til veiledning?
BIBELEN inneholder gode råd og prinsipper som ble nedskrevet under Jehovas ledelse. De er skaffet til veie til hjelp for oss, for å peke ut den vei vi bør gå, den vei det vil gjøre oss godt å følge, den vei som fører til evig liv. Derfor sa apostelen Paulus: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, forat gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» — 2 Tim. 3: 16, 17, NW.
2, 3. Blant annet på hvilke måter bør de kristne etterligne Kristus?
2 Hvis en ikke gjør seg noen anstrengelse for å lære og praktisere det som står i Guds Ord, hvordan kan en da bli fullt dugelig til å utføre tjenesten? Hvordan kan en da bli utrustet til å gjøre den gjerning Gud har pålagt de kristne å utføre? Hvordan kan en da våge å kalle seg kristen? En kristen er en som følger Kristus, en som vandrer i hans fotspor. Det forekom ikke at han ignorerte Skriften eller forsømte tjenesten.
3 I sin vandring på den kristne ulastelighets vei hadde han fullkommen balanse, og han var standhaftig i sin troskap mot Gud. Intet kunne få ham vekk fra den veien. Hans etterfølgere i vår tid må ha den samme standhaftighet hvis de ønsker å opprettholde kristen likevekt. «Derfor, mine elskede brødre, bli standhaftige, urokkelige, ha alltid rikelig å gjøre i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves.» — 1 Kor. 15: 58, NW.
4. Hvordan kan Bibelen sammenlignes med en balansestang?
4 Dette gjør det påkrevet å studere Guds Ord til stadighet og praktisere dets prinsipper. Det virker som linedanserens balansestang. Akkurat som stangen hjelper ham til å opprettholde likevekten mens han balanserer på den tynne linen, så hjelper Bibelen de kristne til å opprettholde likevekten mens de vandrer på den kristne ulastelighets smale vei.
5. Hvorfor er det ikke lett å bevare en åndelig likevekt?
5 Det hender at krefter i denne verden virker på en kristen og gjør det vanskelig for ham å opprettholde sin åndelige likevekt. Han blir kanskje på den ene side i faretruende sterk grad tiltrukket av verdens materialistiske fristelser, eller han blir kanskje på den annen side utsatt for et faretruende sterkt press i form av verdslig forfølgelse. I begge tilfelle blir hans ulastelighet overfor Gud stilt på en alvorlig prøve. Hvorvidt han vil være i stand til å holde seg på den smale vei, avhenger av hvor godt han utvikler sin åndelige likevekt. Det avhenger også av hvor dyktig han er til å benytte Bibelen som en balansestang. Hvis han konsentrerer seg om og anstrenger seg for å bevare sitt fotfeste, vil han klare det uansett hvor intenst verden forsøker på å rive ham over ende.
Sinnsinnstillingen
6. Hvorfor og hvordan må de kristne stålsette sitt sinn?
6 Den rette sinnsinnstilling må til både når det gjelder å utvikle god åndelig likevekt og når det gjelder å bevare den. Hvis ens innstilling svekkes, går det ut over ens likevekt. Dette vil si at en stadig må stålsette sitt sinn ved hjelp av Guds Ord. Vi må meditere over det håp Gud har gitt oss.
7. Hvorfor må en tilsynsmann være særlig påpasselig med sin sinnsinnstilling?
7 En som har fått en stilling som tilsynsmann i den teokratiske organisasjon, må være spesielt påpasselig med sin sinnsinnstilling. Han tjener som et eksempel for de andre. På grunn av den ansvarlige stilling han har, er det lett for ham å bli stor i sine egne øyne. Han kan komme til å få for høye tanker om seg selv. Hvis han gjør det, utvikler han en dårlig sinnsinnstilling. Apostelen Paulus gir en advarsel i denne henseende: «Jeg [byr] alle iblant dere ikke å tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke.» (Rom. 12: 3, NW) Og til filippenserne sa han: «Bevar denne sinnsinnstilling i dere, som også var i Kristus Jesus, . . . han [ydmykte] seg og ble lydig helt inntil døden, ja, til døden på en torturpel.» — Fil. 2: 5, 8, NW.
8, 9. a) Hvilken fare blir enkelte tilsynsmenn stilt overfor, og hvilket advarende eksempel har de i Bibelen? b) Hva må ingen glemme?
8 Når en som har en ansvarsfull stilling i den teokratiske organisasjon, må treffe mange viktige avgjørelser, kan det hende at han glemmer at han bare er en Herrens tjener. Når han snakker om det han har gjort, sier han kanskje: «Jeg bestemte at brødrene skulle gjøre slik og slik.» Eller, hvis han forestår innkjøp av nødvendig utstyr, sier han kanskje: «Jeg har kjøpt det og det til dem.» Dette vitner om en meget farlig innstilling, for det var nettopp en slik innstilling som førte til at Gud refset Moses og Aron ved Meribas vann. Da israelittene klaget over vannmangel, sa Moses: «Mon vi kan la vann strømme fram for eder av denne klippe?» (4 Mos. 20: 10) Ved å si «mon vi kan la vann strømme fram» opphøyde Moses seg selv i stedet for å gi Gud æren. Det var Gud som lot vannet strømme fram, ikke Moses og Aron. De var bare de redskaper Gud benyttet.
9 Det samme er tilfelle med en tilsynsmann. Hvis han treffer avgjørelser og gjør innkjøp på vegne av den teokratiske organisasjon, må han ikke i dårskap opphøye seg selv ved å si: «Jeg gjorde dette eller hint.» Det var organisasjonen som gjorde det, ikke han. Han er bare dens tjener, det redskap den benyttet. Han bør huske hvordan det gikk med Moses og Aron, og ydmyke seg for Gud. Ingen må glemme ydmykheten, uansett hvilken stilling han har i Jehovas organisasjon. «Ydmyk eder for Herren, og han skal opphøye eder!» — Jak. 4: 10.
10. Hvorfor bør en tilsynsmann med glede ta imot veiledning?
10 Ydmykhet må altså til hvis en skal ha en rett sinnsinnstilling. De som har det, er villige til å ta imot veiledning fra andre. Uansett hvilken stilling de har, vet de at de er ufullkomne og kan ha utbytte av veiledning. «Veiledning i en manns hjerte er som dype vann, men den forstandige mann er den som vil trekke det opp.» (Ordspr. 20: 5, NW) Han vil oppmuntre andre til å komme med den veiledning de har på hjerte. Han vil ikke la sin stilling skape en skranke som vil få denne veiledning til å holde seg i deres hjerte. Han vet at han trenger den mer enn noen annen fordi han har så stort ansvar på sine skuldrer. En ydmyk tilsynsmann som trekker opp slik veiledning, sikrer seg at han kan opprettholde en god sinnsinnstilling.
Evnen til overblikk
11. Hvorfor er det nødvendig å ha et godt overblikk?
11 Evnen til overblikk er også av stor betydning for et menneske når det gjelder å opprettholde åndelig stabilitet. Skaffer han seg et grundig overblikk over hvor han befinner seg på tidens strøm? Kan han danne seg et tydelig bilde av fortiden, nåtiden og framtiden? Ser han for seg profetene som skrev under inspirasjon, og kan han se oppfyllelsen av disse profetiene nå i vår tid? Kan han se at Harmageddon vil gjøre slutt på denne onde tingenes ordning, og ser han for seg den rettferdige nye verden som etterpå vil bringe hele jorden fred? Kan han se seg selv i denne nye verden i ferd med å hjelpe til med å rydde opp i den gamle verdens ruiner? Kan han innse hvor viktig det er å holde seg atskilt fra den gamle verden og fra dens urette ønsker og begjær nå? Hvis han kan få et slikt overblikk, vil det hjelpe ham til å holde seg støtt og sikkert på den kristne ulastelighets smale vei. Men en som derimot er åndelig nærsynt og bare kan se det som er i hans umiddelbare nærhet, vil ha vanskeligheter med å holde stand. Det er viktig å ha et godt overblikk over Guds hensikter.
12, 13. Hvordan må de kristne vurdere den teokratiske organisasjon?
12 En må også vurdere organisasjonen og den kristne tjeneste på rette måte. Et godt overblikk hjelper en til å få den rette verdsettelse. En kan ikke skille seg fra den teokratiske organisasjon og tenke som så at den ikke har noen verdi for en. En trenger den for å få åndelig føde, en trenger å ha samfunn med den, en trenger de oppmuntringer den gir, og en trenger den for å få rettledning og opplysninger i forbindelse med tjenesten. En kan ikke klare seg uten den.
13 Et kristent menneske med det rette syn på Guds hensikter har en klar forståelse av den viktige plass den teokratiske organisasjon inntar i forbindelse med disse hensikter. Han ser at den nå utfører det omfattende undervisningsarbeid Jesus forutsa med disse ord: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag.» (Matt. 24: 14, NW) Han ser hvordan Gud velsigner den og gjør den fruktbar og framgangsrik åndelig sett. Han vil alltid støtte den og holde seg nær til den. Han trenger den hjelp den kan gi ham til å bevare likevekten på den smale vei til livet.
Tenk før du handler
14, 15. Hvorfor lever de kristne under vanskelige forhold, og hvilke forstandige råd gir Bibelen dem?
14 De kristne lever under vanskelige forhold fordi den atmosfære som skapes av den verden de lever i, ikke ansporer til rettferdighet. Ondskap, selviskhet og griskhet florerer. De ugudelige har framgang, men de som prøver å leve gudfryktig, lider nød. Dette hjelper dem ikke til å opprettholde åndelig likevekt.
15 Her kommer atter Bibelen til unnsetning med forstandige råd: «La ikke din vrede opptennes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett! For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort. Vær stille for [Jehova] og vent på ham! La ikke din vrede opptennes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd. For de onde skal utryddes, men de som bier etter [Jehova], skal arve landet [jorden, NW].» — Sl. 37: 1, 2, 7, 9.
16. Hvordan bør en se på de ondes framgang?
16 Det at de onde har framgang, burde ikke få noen til å bli misunnelige og til selv å benytte seg av ondskap. Husk at deres velstand ikke kommer til å vare. De vil snart være borte i likhet med gresset som visner og dør. «La ikke din vrede opptennes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige! For de onde har ingen framtid, de ugudeliges lampe slukner.» (Ordspr. 24: 19, 20) De vil aldri få det evige livs gave.
17. Hvorfor kan de kristne aldri slappe av i sin kamp for å bevare sin åndelige likevekt?
17 Etter som de kristne må leve i denne verden, som omgir seg med en ondskapens og ugudelighetens atmosfære, må de stadig kjempe for å bevare sin kristne renhet. De må opprettholde sin åndelige likevekt nå, ellers vil de miste fotfestet på den kristne ulastelighets høye, smale vei og styrte ned i verdens morass av urettferdighet. Når de føler dragningen fra urette, verdslige ønsker og begjær, må de bruke sine tanker og sin fornuft og la seg lede av god dømmekraft og ikke av sine følelser. De må holde seg etter Guds Ords prinsipper. Ved at de opprettholder åndelig balanse vil de kunne være i live når de ugudelige ikke er mer. «Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer, og akter du på hans sted, så er han borte.» — Sl. 37: 10.
18. Hva må til forat en skal kunne beholde sin åndelige likevekt?
18 Når et menneske går over på den kristne ulastelighets smale vei, legger han verdens lovløse handlinger bak seg. Han vender ryggen til dens skikk å ignorere Guds Ords lovmessige restriksjoner. Han har kjempet seg ut av denne verdens hengemyr av umoral og vandrer nå på en vei som kjennetegnes av en høy moralsk standard. Men det er ikke lett for ham å opprettholde likevekten på denne veien. Det krever konsentrerte anstrengelser. Det krever den hjelp Guds Ord og organisasjon kan yte ham, og det krever et stadig ønske om å styrke sin åndelige likevekt.
19—21. a) Hva bør en gjøre hvis en føler at ens likevekt er truet? b) Hvordan volder de kristne som faller, stor skade?
19 Hvis en likevektig kristen føler dragning fra urette ønsker eller begjær og fra dårlig innflytelse, vil han tenke på hvilken innvirkning det vil få på hans forhold til Gud om han gir etter for slike impulser. Vil det føre vanære over Jehovas navn etter som han i egenskap av en innvigd forkynner representerer Jehova? Vil det skaffe ham Hans gunst eller mishag? Og hva med organisasjonen? Hvilke følger vil det få for den? Vil det føre forhånelse over den? Vil det stille barn i klasse med de israelitter som handlet urett? «Og da de kom til de folkeslag som de dro til, vanhelliget de mitt hellige navn, idet menneskene sa om dem: Disse utgjør Jehovas folk, og er gått ut fra hans land.» (Esek. 36: 20, AS) En likevektig kristen vil tenke seg nøye om før han handler, så han ikke gjør noe som stiller ham i klasse med de troløse israelitter. Han vil ikke vanhellige Jehova Guds navn ved utilbørlige handlinger.
20 Han vil huske hva Peter sa: «I elskede! jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen, nå I lar eders ferd iblant hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.» (1 Pet. 2: 11, 12) Det er bedre for en kristen å vise litt omtanke før han handler enn å gjøre seg store bebreidelser når noe galt har skjedd.
21 Det er også klokt av ham å tenke over hvordan hans handlinger vil berøre andre i menigheten. Hvordan vil de virke på nye forkynnere og på folk som nettopp har begynt å vise interesse for sannheten? Hvis for eksempel en tilsynsmann skulle bli likegyldig og tape sin kristne likevekt, vil han ikke da få dem som er svake i troen, til å snuble? Vil han ikke få enkelte mennesker av god vilje til å bli kalde overfor Jehovas organisasjon? Vil de ikke bedømme den feilaktig på grunn av hans urette handlinger og tale ille om den? En kristen som taper sin likevekt, kan volde stor skade. Dette må vi aldri glemme eller se bort fra. Men en kristen som lar seg lede av fornuft og ikke av lidenskap, av logikk og ikke av følelser, vil finne det meget lettere å bevare sin likevekt.
Bønn
22. Hvorfor er det så nødvendig med bønn?
22 Det er ikke mulig å beholde sin åndelige likevekt uten bønn. Bønnen påminner en om ens avhengighet av Jehova Gud. Den er en av de muligheter en har til å gi uttrykk for sin inderlige takknemlighet for det Gud har gjort og vil gjøre. I sine bønner kan en tale med Jehova og overlate sine vanskeligheter og bekymringer til den himmelske Far. «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.» — Fil. 4: 6, 7.
23, 24. Forklar hvor et menneske bør ha sine tanker når han ber, og hvorfor.
23 Oppriktig bønn fører et menneske nær til Gud, som det står skrevet: «[Jehova] er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.» (Sl. 145: 18) Han er nær hos dem som har sitt sinn festet på ham og hans interesser, og som har sitt hjerte med i sine bønner. Hvis en ber med tankene festet på andre ting, ber en ikke i oppriktighet. En slik bønn er mekanisk og intetsigende, akkurat som bønnene til de menneskene Jesus talte om da han siterte sin Fars ord fra Esaias’ profeti: «Dette folk ærer meg med leppene; men deres hjerte er langt borte fra meg.» — Matt. 15: 8.
24 Enten en ber i enrom eller i en menighet bør ens sinn være festet på det som blir sagt. Bønnen er et middel til å komme i forbindelse med Skaperen, og fortjener i sannhet vår fulle oppmerksomhet. Vi må holde vårt sinn festet på Jehova for å kunne beholde vår åndelige likevekt. «Den som har et grunnfestet sinn [som har sitt sinn festet på deg, AS] ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit. Sett eders lit til [Jehova] til alle tider! For i [Jehova], Israels Gud, har vi en evig klippe.» (Es. 26: 3, 4) Oppriktige bønner stimulerer til større tillit og fortrøstning til Jehova. De hjelper de kristne til å holde stand selv om de er omgitt av denne verdens forderv, og selv om de blir hundset og forfulgt.
Hva vi kan vente oss av framtiden
25. Hvorfor er det ikke et fruktløst foretagende å ferdes på den kristne ulastelighets smale vei, og hvorfor kan en ikke ignorere svakheter i sin åndelige likevekt?
25 Det er ikke noe fruktløst foretagende å ferdes på den kristne ulastelighets smale vei. De som gjør det, blir rikt belønnet både nå og i framtiden. De belønninger som gis, er dyrebare og vel verd å søke. Men de gis bare til dem som har åndelig likevekt. Dette vil si at kristne som ikke har god likevekt, må rette på sine svakheter og sørge for å bli stødigere snarest mulig. Det er en alvorlig sak som en ikke ustraffet kan ignorere.
26, 27. Nevn noen av de belønninger stabile kristne nå kan glede seg over, og fortell hva de tillitsfullt kan se fram til.
26 Stor fred i sinnet er en av de belønninger likevektige kristne nå kan glede seg over. De er uforstyrrelige hvor stormfulle forholdene i verden enn blir. De vet hva framtiden vil bringe, og de vet at de vandrer på den veien som fører til livet. Dette fjerner all frykt for den ødeleggelse Gud vil la komme over den nåværende onde tingenes ordning.
27 De eier den glede som blir dem til del som elsker Guds lover, som lever etter hans prinsipper, og som deltar i hans tjeneste. Deres samvittighet stikker ikke i dem fordi de har handlet urett eller har unnlatt å gjøre det som ble krevd av dem. De har fred i sinnet. De ser fram til å bli øyenvitner til at jorden forvandles og blir et paradisisk hjem for lydige mennesker. Og de venter tillitsfullt å få leve i over tusen år fra nå av og oppleve den tid da de som har vandret på den kristne ulastelighets smale vei, får det evige livs gave.
28. Hvordan ser åndelig likevektige mennesker på døden?
28 Hvis de skulle komme til å dø før den tiden, har de utsikter til å bli brakt tilbake til livet i en oppstandelse, enten som et medlem av Kristi brud, eller som en menneskeskapning som vil få oppfylt sitt håp om evig liv på jorden fordi han ikke falt vekk fra den smale vei. På grunn av oppstandelseshåpet kan likevektige kristne se døden i øynene uten redsel. Deres forfølgere kan ikke skremme dem med trusler om døden. De bevarer standhaftig sin ulastelighet uansett hva forfølgerne gjør eller sier.
29. Hvordan har det gått med enkelte som har funnet den smale vei til livet?
29 Som Jesus forutsa er det et fåtall av jordens samlede menneskemengde som har funnet ulastelighetens smale vei. Av dem som har funnet den, har enkelte forsømt å opprettholde sin åndelige likevekt, og de har falt. Noen få av dem som har falt, har kommet seg på fote igjen og klatret den vanskelige veien tilbake. Det var utelukkende deres oppriktige og inderlige anger og Guds ufortjente godhet som gjorde at de klarte å komme tilbake på den smale vei. Hvor lenge de vil kunne holde seg der, avhenger av dem selv. Hvis de nå handler som vise mennesker ved å gi akt på hvorledes de vandrer og ved å utvikle og bevare en god åndelig likevekt, vil de kunne holde seg på veien helt til de har nådd målet, evig liv.
30. Kan et menneske ignorere symptomene på en dårlig åndelig likevekt? Begrunn svaret.
30 Det som har skjedd med dem som har falt og ikke har kommet seg på fote igjen, bør tjene som en advarsel for alle som befinner seg på denne veien. De kan ikke være likegyldige med hensyn til de krefter som virker på dem og prøver å få dem til å falle. De kan ikke overse Bibelens advarsler om snublestenene. De kan ikke lukke sine øyne for symptomer på en dårlig åndelig likevekt. Det er for meget som står på spill. De bør gjøre som apostelen Peter sa: «Stålsett derfor deres sinn for virksomhet, bevar en fullstendig likevekt og sett deres håp til den ufortjente godhet som skal bli dere til del ved Jesu Kristi åpenbarelse.» — 1 Pet. 1: 13, NW.
31. Hva kan vi vente oss etter hvert som den fullstendige ende på den nåværende tingenes ordning nærmer seg?
31 Etter hvert som vi nærmer oss den fullstendige ende på den nåværende onde tingenes ordning, blir det stadig vanskeligere å holde seg på den kristne ulastelighets smale vei. Det vil kreve stadig større dyktighet og sterkere besluttsomhet å beholde sin åndelige likevekt. Hvis et menneske er ustadig nå, hvordan vil han så kunne bli stående da?
32. a) Bare på hvilken måte kan en oppnå evig liv? b) Til hvilken nytte for organisasjonen vil likevektige kristne være i mellomtiden?
32 Det mål veien fører fram til, er verd all den anstrengelse og utholdenhet som må til forat en skal kunne bevare en god likevekt. Du har en lys og evigvarende framtid i vente hvis du holder dine øyne rettet mot det mål som ligger foran oss, og dine føtter fast plantet på den kristne ulastelighets vei. Med god åndelig likevekt kan du vandre med like stor sikkerhet på denne smale vei som en balansekunstner kan vandre på sin tynne line. Det er bare hvis du bevarer likevekten i alle ting at du kan nå ditt mål. Underveis vil du være et pålitelig og nyttig redskap for Jehova Gud og hans teokratiske organisasjon.