De som reiser på besøk til andre land, bør spesielt være på vakt mot uvennlige og uberettiget kritiske tanker. Underlige skikker og ting en ser, kan godt få en til å trekke ufordelaktige sammenligninger med forholdene i ens eget land. Ville det ikke i stedet være bedre å vise empati, å prøve å sette seg i andres sted? Hvis en gjør det, vil en kunne vise toleranse, idet en innser i hvilken grad menneskene er offer for omstendigheter. Hvis en har det rette syn, vil en oppriktig beundre dem for det de er i stand til å utrette under de rådende forhold.

Lær deg å glede deg over det andre gjør, ved å legge merke til deres gode sider i stedet for å være altfor opptatt av deres feil. Vær ikke lik ham som la merke til at en taler gjentok et bestemt uttrykk, og holdt regning med hvor mange ganger han brukte det. Hvor mye større gagn ville han ikke ha hatt av foredraget hvis han hadde konsentrert seg om de argumenter som ble framholdt, og satt pris på talerens oppriktighet!

Du bør derfor, både for din egen del og for å oppnå et godt forhold til andre, være på vakt mot uvennlige tanker. Gi i stedet akt på det inspirerte rådet: «For øvrig, brødre, alt som er . . . elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!» — Fil. 4: 8.

Vær på vakt mot umoralske tilbøyeligheter

TIDLIG på året i 1972 offentliggjorde et populært amerikansk billedblad et spørreskjema angående ekteskapet og innbød sine lesere til å fylle det ut og sende det inn. Seks måneder senere opplyste bladet at det hadde fått inn 62 000 skjemaer fra lesere hvis svar utgjorde «et nøkternt, ofte entusiastisk, undertiden hissig, forsvar av det tradisjonelle ekteskap». Men én ting er å ’forsvare det tradisjonelle ekteskap’, noe ganske annet er å leve i samsvar med normene for det. — Life, 17. november 1972.

Ta for eksempel en kjent og godt likt mann. Etter å ha tjent i om lag 20 år som presiderende tilsynsmann i en menighet ble han utstøtt som en ekteskapsbryter som ikke viste noen anger. Det forholdt seg ikke slik at han opprinnelig hadde hatt noe ønske om å synde. Han var ganske enkelt blitt forfremmet i sitt verdslige arbeid til en stilling som innebar stor anseelse, og han måtte foreta lange forretningsreiser. På disse reisene spiste og drakk han og hadde selskapelig samvær med mennesker som ikke hadde noen betenkeligheter med å begå ekteskapsbrudd, og han ga etter for fristelsen.

Som vanlig er i slike tilfelle, holdt han forholdet skjult for sin hustru og den kristne menighet og levde således en tid på en løgn. Han ignorerte slike bibelske advarsler som: «I skal vite at eders synd skal finne eder.» «Noen menneskers synder er åpenbare for alle . . . , men hva andre mennesker angår, blir også deres synder åpenbare senere.» Det er ikke tvil om at han ga næring til umoralske tilbøyeligheter, og når anledningen kom, ga han etter for disse tilbøyelighetene og fortsatte å handle galt. For en tragedie, ikke bare for ham selv, men også for hans familie og for menigheten! — 4 Mos. 32: 23; 1 Tim. 5: 24, NW.

Noe som viser at umoralske tilbøyeligheter gjør seg sterkt gjeldende blant menn, er den popularitet visse blad for menn, som inneholder bilder av nakne kvinner og skitne vitser, har fått. Mens det ene bladet etter det andre må gå inn på grunn av stigende