Legg vinn på å oppmuntre andre ved å gi ros
ORD hjelper lite når det er gjerninger som trengs. (Jak. 2: 15, 16; 1 Joh. 3: 17, 18) Det ville imidlertid være galt å trekke den slutning at ord alltid er nytteløse. Til sine tider er det nettopp noen oppmuntrende ord det er behov for, noe som også framgår av det inspirerte ordspråket: «Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.» — Ordspr. 25: 11.
Det en mor med fem barn opplevde, er et godt eksempel på hvor stor betydning oppmuntrende ord har. Denne moren arbeidet hardt for å holde huset i orden og sørge for at hele familien hadde rene og pene klær å ta på seg, og hun laget god mat. Men tenkte familiemedlemmene noen gang på å gi henne et kompliment for at hun dag ut og dag inn holdt hjemmet pent og rent og tilberedte velsmakende måltider? Nei. Da hun en gang gjorde dem oppmerksom på dette, svarte de: «Men mor da! Du må da skjønne at alt er bra så lenge vi ikke klager!»
Hvor typisk er ikke dette for mange familier! Men hvor tankeløst, uforstandig og ukjærlig er det ikke å ha en slik innstilling! Livet er så fullt av ting som kan gjøre en nedtrykt og ta motet fra en. «Tid og uforutsett hendelse møter» oss alle. Vi kommer opp i situasjoner som vi har liten eller ingen kontroll over. (Pred. 9: 11, NW) Skuffelser og personlige feil og mangler kan lett få en til å tenke negativt. Hvor stor pris setter en ikke av den grunn på å høre et rosende ord! Vær derfor på utkik etter anledninger til å gi ros i stedet for å påpeke svakheter og ufullkommenheter.
Den kristne apostelen Paulus satte virkelig et godt eksempel i denne henseende. Når han skrev til de forskjellige kristne menigheter på sin tid, hadde han mange råd å gi dem, men han begynte så å si hvert eneste av sine brev med noen oppmuntrende, rosende ord. Til de kristne i Roma skrev han: «Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for eder alle, fordi eders tro er navnkundig i hele verden.» (Rom. 1: 8) Til de kristne i Filippi skrev han: «Jeg takker min Gud . . . på grunn av eders samfunn med meg i arbeidet for evangeliet fra den første dag inntil nå.» (Fil. 1: 3, 5) Og i sitt første brev til de kristne i Tessalonika vigde han alt det som nå er det første kapittel, til å rose dem for deres tro, utholdenhet og nidkjærhet. Apostelen Johannes la den samme kjærlige omtenksomhet for dagen. Når han skrev til forskjellige enkeltpersoner, til «den utvalgte frue» og til Gajus, begynte likeledes han sine brev med noen rosende ord. — 2 Joh. 1, 4; 3 Joh. 3, 4.
Hvorfor ikke følge det eksempel som apostlene Paulus og Johannes satte i denne henseende? Er du en arbeidsgiver eller arbeidsleder? Tenker du noen gang på å gi ros når en arbeider er flittig og samvittighetsfull og kanskje anstrenger seg ekstra hardt på grunn av spesielle omstendigheter? Eller er du en arbeider som er så heldig å ha en arbeidsgiver eller arbeidsleder som er ualminnelig forståelsesfull og omtenksom? Hvis dette er tilfelle, har du så noen gang gitt uttrykk for at du setter pris på det? Og dere foreldre, roser dere deres barn når de er pliktoppfyllende og motstår fristelsen til å følge den selviske, egensindige handlemåte som mange barn følger, og de kommer hjem fra skolen med gode karakterer, både i de forskjellige fagene og i oppførsel?
Hvordan er det med dere unge? Har dere noen gang tenkt på å gi uttrykk for at dere setter pris på alt det deres foreldre gjør for dere? Når alt kommer til alt, kunne deres mor ha plassert dere på et barnehjem, og deres far kunne ha forlatt hele familien, slik tusenvis av mødre og fedre har gjort. Har dere noen gang tenkt på å overraske deres foreldre med å sende dem et brev og fortelle dem hvor glad dere er for alt det de har gjort for dere? Hvor lykkelige vil de ikke bli hvis de fikk et slikt brev!
Apostelen Paulus satte også et godt eksempel for oss ved å bruke spesielle ord når han ønsket å oppmuntre noen. Han gjorde dette ved å bruke en gresk form av verbet (presens) som ikke bare betyr å gjøre noe, men å fortsette å gjøre det, en form som for eksempel blir brukt i uttrykket «fortsett med deres gode arbeid». De fleste bibeloversettelser gjengir ikke denne fine meningsnyansen, men New World Translation er en oversettelse som yter Paulus’ omhyggelig valgte ord full rettferdighet. Den gjengir Paulus’ ord slik: «Bevar denne sinnsinnstilling i dere, som også var i Kristus Jesus.» «[Fortsett] å arbeide på deres egen frelse med frykt og beven.» «Alle de ting som er sanne, . . . rettferdige, dydige, . . . elskelige, . . . fortsett å tenke på disse tingene.» «Fortsett å samle kraft i Herren og i hans veldige styrke.» — Fil. 2: 5, 12; 4: 8; Ef. 6: 10, NW.
Hvor forstandig ville det ikke være av alle som har som oppgave å føre tilsyn med andre, eller som har andre å dra omsorg for, for eksempel av foreldre, lærere, tilsynsmenn, arbeidsledere og arbeidsgivere, å ta lærdom av det eksempel apostelen Paulus satte i denne henseende! Et slikt uttrykk som «fortsett med deres gode arbeid» er oppmuntrende på to måter. Adjektivet «gode» viser at en verdsetter det som er blitt utrettet, og det at en oppfordrer vedkommende til å «fortsette med» det han holder på med, tjener som en spore eller formaning til å gjøre mer av det samme. Når vi kommer sammen med våre kristne brødre i menigheten, har vi mange anledninger til å komme med slike oppmuntrende ord, noe som framgår av den oppfordring apostelen kom med under inspirasjon: «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som ga løftet. Og la oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» — Heb. 10: 23—25, NW.
Ja, det er stadig på sin plass å komme med rosende, oppmuntrende ord, særlig for dem som påberoper seg å være kristne.