Kan du gå inn gjennom den åpne dør?

«Jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den til.» — Åpb. 3: 8.

1. Hvorfor er det fortsatt storslåtte muligheter til å tjene i den kristne menighet?

DEN befaling Jesus Kristus ga sine etterfølgere om å forkynne og gjøre disipler, er fortsatt høyst aktuell. Dette framgår tydelig av den forsikringen han kom med. Han sa: «Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matt. 28: 20, NW) Vi har derfor fortsatt mange storslåtte muligheter til å tjene i dag i forbindelse med forkynnelsen av det «gode budskap om riket» fra dør til dør. (Matt. 24: 14, NW) På grunn av økningen innen Jehovas kristne vitners menighet verden over er det også stort behov for dyktige og villige arbeidere som kan bygge opp sine trosfeller og utføre andre viktige tjenester for å fremme åndelige interesser. Overalt trenger folk dessuten å få høre det «gode budskap», slik at de kan ta standpunkt for eller imot det før Gud fullbyrder sin rettferdige dom over den nåværende, ugudelige verden.

2. a) Hvorfor er en sentralisert, koordinert ledelse nødvendig i den kristne menighet? b) Gjennom hvem sørget hodet for menigheten for en slik ledelse i det første århundre?

² For å få utrettet alt som er nødvendig, på en ordnet måte må det være en sentralisert, koordinert ledelse. (1 Kor. 14: 33) I det første århundre etter Kristus sørget hodet for menigheten, Jesus Kristus, for dette gjennom apostlene og andre eldste som var knyttet til menigheten i Jerusalem. Også Paulus, som var blitt direkte utvalgt av Herren Jesus Kristus til å være en apostel for folkeslagene, gjorde mye for å bygge opp menighetene i åndelig henseende. Den måten Paulus og hans medarbeidere fullførte det oppdrag på som de hadde fått av Jesus, og som gikk ut på å forkynne og gjøre disipler, ble fullt ut godtatt av eldsterådet i Jerusalem. — Gal. 2: 1—9.

3, 4. a) Hvorfor yter menn som er knyttet til Jehovas vitners forlag med rette sine trosfeller verden over en slik hjelp? b) Hva er en av de største forpliktelser de eldste har, og hvordan har det styrende råd ved Betel i Brooklyn oppfylt denne forpliktelsen?

³ Hvordan forholder det seg i dag? På et meget tidlig tidspunkt i Jehovas vitners historie i moderne tid, ble medlemmene av den eldste menigheten knyttet til sitt forlag, Watch Tower Bible and Tract Society (Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap). Ved det Betel-hjem som er knyttet til Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn, er det i dag over 250 personer som i over ti år har satt åndelige interesser på førsteplassen. Mange av dem har gjort det mye lenger. De har hele sitt liv trofast tjent Jehova Gud som hans Sønns hengivne disipler. I løpet av den tiden har de oppnådd stor erfaring i den kristne levemåte og med hensyn til å hjelpe sine kristne brødre med deres problemer. De har også fått en større forståelse av Guds Ord. Blant disse er de innvigde menn som utgjør det styrende råd for Jehovas vitners verdensomfattende menighet. Det finnes mange dyktige og erfarne brødre andre steder, men ikke noe annet sted på jorden finnes det så mange eldste samlet som en straks kan rådføre seg med. På Betel i Brooklyn er derfor den kristne kunnskap og erfaring som Guds folks verdensomfattende menighet har oppnådd inntil nå, ypperlig representert. Det samme kan stort sett sies om de mindre Betel-familier som er knyttet til Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer andre steder på jorden.

⁴ Det er derfor forståelig at de eldste i andre menigheter skriver til Selskapet i Brooklyn eller til dets avdelingskontorer for å få bibelsk veiledning når de blir stilt overfor vanskelige problemer. Fra tid til annen vil de bibelske svar som blir gitt, være til stor nytte for alle menighetene over hele jorden. Når dette er tilfelle, blir veiledningen skrevet ned, akkurat som i det første århundre. Ettersom en av de største forpliktelser som påhviler de eldste, er å undervise, fører det sentrale eldsteråd gjennom sine utvalg tilsyn med tilretteleggelsen og utgivelsen av opplysninger som skal tjene som åndelig veiledning for personer både innenfor og utenfor den kristne menighet verden over.

5. Hvilket viktig arbeid blir utført ved Betel, og hvorfor er det behov for hver eneste en av dem som arbeider der?

⁵ Det er derfor innlysende at det kreves en stor stab i Brooklyn som kan ta seg av det betydningsfulle arbeid som består i å tilveiebringe hjelp og veiledning for å fremme de åndelige interesser over hele jorden, noe som også innbefatter å sette i gang forskjellige hjelpeaksjoner når dette er nødvendig. Noen er direkte opptatt med å tilrettelegge bibelsk stoff eller å gi veiledning med hensyn til hva som må bli gjort for samfunnet av brødre, mens alle de andre utfører viktige tjenester som gjør det mulig å få brakt dette stoffet ut til jordens ender. Mange av dem som tjener ved Betel, har derfor en stilling som kan sammenlignes med den Timoteus, Markus og andre hadde, menn som tjente som de eldstes assistenter i menighetene i det første århundre. Uten dem ville det være svært vanskelig for det styrende råd å ivareta menighetenes åndelige interesser verden over.

BETEL-TJENESTE

6. a) Hvorfor er det spesielt behov for unge menn på Betel? b) Hva venter en av dem som søker om å få tjene på Betel?

⁶ Ettersom mye av det arbeid som blir utført på Betel,a krever fysisk styrke og utholdenhet, er det særlig behov for unge menn. Hvis du er en ung mann, har du da noen gang tenkt på å benytte muligheten til å utføre et hardt, fysisk arbeid til gagn for dine åndelige brødre så vel som for dem som kanskje vil bli det? Det er naturligvis ikke bare et spørsmål om å være i stand til å tjene og villig til å gjøre det. Det er også nødvendig å ha åndelige kvalifikasjoner. Vi leser for eksempel om Timoteus: «Han hadde godt lov av brødrene i Lystra og Ikonium.» (Ap. gj. 16: 2) Ja, Timoteus var en ung mann som hadde et godt omdømme både i den menigheten han tilhørte til å begynne med, sannsynligvis i Lystra, og i den nærliggende menigheten i Ikonium. Han må ha oppnådd brødrenes respekt og tillit ved sine ord og handlinger. Selv om han var ung, var han godt grunnfestet i Skriftene, som hans mor og mormor hadde undervist ham i helt fra barndommen av. — 2 Tim. 3: 14, 15.

7. a) Hvilken rosverdig innstilling hadde de eldste i Lystra og Eunike tydeligvis til det å la Timoteus tjene sammen med Paulus? b) Hvem kan i dag lære av dette eksempel når det gjelder tjenesten ved Betel, og hvorfor?

⁷ Unge menn som har de samme kvalifikasjoner som Timoteus hadde, er av stor verdi for enhver menighet. Brødrene i Lystra satte uten tvil stor pris på det Timoteus var i stand til å gjøre for dem. Han må også ha vært til stor oppmuntring for sin mor, Eunike, særlig i betraktning av at hans far ikke var troende. Men da apostelen Paulus ga uttrykk for at han ønsket å få Timoteus med seg på sine reiser, forsøkte eldsterådet ikke selvisk å beholde den unge mannen i sin menighet. Nei, disse eldste la sannsynligvis sammen med apostelen sine hender på Timoteus og utnevnte ham derved til å utføre en spesiell tjeneste. (Ap. gj. 16: 3; 1 Tim. 4: 14; 2 Tim. 1: 6) Når kvalifiserte unge menn i dag ønsker å utføre tjeneste ved Betel, er det derfor rosverdig når de eldste og troende familiemedlemmer oppmuntrer dem og gir dem helhjertet støtte.

8. Hvorfor var den spesielle tjenesten Timoteus utførte sammen med apostelen Paulus, en krevende tjeneste?

⁸ Selv om tjenesten ved Betel bringer rike åndelige velsignelser, er det ingen lett tjeneste. Men det oppdrag Timoteus fikk, var heller ikke lett. Det var ikke bare det at han arbeidet under apostelen Paulus’ ledelse i forbindelse med å fremme åndelige interesser, men han arbeidet tydeligvis også med sine hender for å dekke sine personlige behov. (Jevnfør 2 Korintierne 12: 14—18; 1 Tessalonikerne 2: 9; 2 Tessalonikerne 3: 7, 8.) Han ble utsatt for de samme farer og problemer som dem apostelen beskriver i sitt annet brev til korintierne: «Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blant røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blant falske brødre, i strev og møye, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.» — 2 Kor. 11: 26, 27.

9. Hva var det som fikk Timoteus til å holde ut i denne spesielle tjenesten i stedet for å reise hjem?

⁹ Til tross for alt dette fortsatte Timoteus å samarbeide med Paulus, ikke bare en kort tid, men i omkring 15 år, ja, sannsynligvis like til apostelen led martyrdøden. Hva var det som fikk Timoteus til å fortsette i dette arbeidet i stedet for å vende tilbake til en roligere tilværelse i den menigheten han kom fra? Det var hans oppriktige ønske om å tjene andre, uansett hvilke personlige offer det ville bety for ham selv. Apostelen Paulus kunne si om Timoteus: «Jeg har ingen som ham, ingen som så oppriktig kan ha omsorg for dere. Alle de andre tenker bare på sitt eget, ikke på Jesu Kristi sak. Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve. Han har vært som en sønn for meg når vi sammen har gjort tjeneste for evangeliet.» (Fil. 2: 20—22, NTN) Timoteus var dessuten ydmyk; han var klar over sine egne begrensninger. Han utnyttet ikke sitt forhold til Paulus og hevdet ikke stolt sin myndighet. (Jevnfør 1 Timoteus 4: 11—14; 2 Timoteus 1: 6, 7; 2: 1.) Ved å arbeide sammen med apostelen lærte Timoteus naturligvis mye og ble til slutt kvalifisert til å påta seg ansvar som en eldste i den kristne menighet.

10. a) Hvilke egenskaper er viktige hvis en skal kunne være glad og tilfreds når en tjener andre? b) Hva er de dårlige virkningene av stolthet, et ønske om å oppnå en fremtredende stilling og selviskhet, og hva bør en gjøre når en ser noen av sine trosfeller legge for dagen slike uønskede egenskaper?

¹⁰ Akkurat som i tilfellet med Timoteus er ydmykhet, en selvoppofrende ånd og en sterk interesse for andres ve og vel av stor betydning for å kunne utføre en gledebringende tjeneste ved Betel eller hvor som helst ellers i Jehovas organisasjon. Uansett hvor en tjener, er det slik at stolthet, selviskhet og et ønske om å oppnå en fremtredende stilling ikke bare ødelegger ens egen lykke, men slike ting gjør også forholdene ubehagelige for andre. Ettersom Guds tjenere er ufullkomne, må de fortsette å kjempe mot disse uønskede tilbøyeligheter, og de bør ikke la seg forstyrre altfor mye når de ser andre komme til kort hva dette angår. Å framelske den rette ånd er alltid anstrengelsene verdt, for den virkelige belønningen kommer ikke fra mennesker, men fra Jehova Gud. Det at en selv setter et godt eksempel, kan dessuten ha en sunn, oppbyggende virkning på andre.

Å TJENE SOM PIONER ELLER HJELPE TIL ANDRE STEDER

11. Hvilke muligheter står åpne i forbindelse med det arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler, og hva bør tilskynde en til å benytte disse mulighetene? (Matt. 22: 37—39)

¹¹ Ikke alle som er knyttet til Guds folks menigheter verden over, har naturligvis anledning til å utføre Betel-tjeneste. Men det finnes andre muligheter i forbindelse med det arbeid som må utføres. Guds tjenere har for eksempel det privilegium å vie all den tid de kan frigjøre, til å utføre det betydningsfulle arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler. Det finnes ingen grense for hvor mye tid de kan bruke i denne tjenesten. Vi ønsker alle å utføre en helhjertet tjeneste. For mange betyr dette å kunne bruke 60 timer i måneden i dette arbeidet som «hjelpepioner» eller 90 timer eller mer i måneden som «alminnelig pioner». Har du gått inn gjennom den åpne dør til pionertjenesten, eller planlegger du å gjøre det? Når du er opptatt i pionertjenesten, bør du la ditt motiv for å ta del i den fortsette å være kjærlighet til Jehova Gud og dine medmennesker.

12. Hvordan viser apostelen Paulus hva som er nødvendig hvis en skal kunne utføre en gagnlig tjeneste et annet sted?

¹² Paulus og Barnabas begynte å tjene sammen med menigheten i Antiokia fordi det var stort behov for hjelp der. Du er kanskje også i den stilling at du kan flytte til et annet sted for å fremme åndelige interesser der. Også i et slikt tilfelle er ydmykhet, selvoppofrelse og en sterk interesse for andres ve og vel en stor hjelp når en skal tilpasse seg nye omgivelser. Slik var det med apostelen Paulus som kunne si om seg selv: «Om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort meg til tjener for alle, for å vinne de fleste, . . . for dem alle er jeg blitt alt.» (1 Kor. 9: 19—22) «Jeg har lært å nøyes med det jeg har; jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod.» (Fil. 4: 11, 12) Paulus hadde full tillit til Jehova og var derfor i stand til å holde ut under svært vanskelige forhold.

13. Hvorfor bør en som overveier å ta opp misjonærtjenesten beregne omkostningene, og hva er noen av de ting han gjennom bønn bør tenke over på forhånd angående denne tjenesten?

¹³ Å tjene på et annet sted i dag eller kanskje å tjene som misjonær i en annen del av verden krever at en ofrer noe og er villig til å tjene til gagn for andre. Dette er noe en på forhånd bør tenke over under bønn. (Jevnfør Lukas 14: 28—32.) En som for eksempel alltid har hatt bil til rådighet i tjenesten, bør tenke over om han vil være villig til å gå flere kilometer i ulendt terreng eller i stekende solskinn, eller om han vil være villig til å benytte overfylte eller mer eller mindre tilfeldige offentlige transportmidler. Hvis han viker tilbake for slike ting nå, kan han komme til å få store vanskeligheter med å tilpasse seg fullstendig nye og fremmede omgivelser. Mennesker som har vanskelig for å tilpasse seg andre forhold og omgivelser og folk som har en annen bakgrunn og levestandard, andre skikker og vaner, bør også forstå at de må anstrenge seg for å bli kvalifisert til å utføre evangeliseringsarbeid i et annet land.

ANLEDNINGER TIL Å TJENE SOM ELDSTE OG MENIGHETSTJENERE

14. Hva kreves av dem som blir utnevnt som menighetstjenere eller som eldste i en menighet?

¹⁴ Å kunne tjene sine brødre i egenskap av eldste eller menighetstjenere er en dør som er åpen for menn i den kristne menighet. De kvalifikasjoner som blir framsatt i Bibelen, viser tydelig at de som utfører en slik tjeneste, må være åndelige menn, menn som setter et godt eksempel hva kristen livsførsel angår, ja, menn som i sin helhet har menighetens respekt og tillit. (1 Tim. 3: 1—10, 12, 13; Tit. 1: 5—9, NW) Ettersom de eldste har det ansvar å undervise, bør de også være menn som omhyggelig studerer Guds Ord. En mann som sjelden leser i Bibelen, og som kanskje aldri har lest hele Bibelen i sammenheng, kan neppe sies å være kvalifisert til å undervise sine brødre. — Jevnfør 1 Timoteus 1: 6, 7; Jakob 3: 1.

15. Hva er det som i første rekke viser om en mann har de rette kvalifikasjoner til å kunne bli en menighetstjener eller en eldste i menigheten, slik det framgår av Jesu ord i Matteus 20: 25—27?

¹⁵ Ifølge Bibelen er menighetstjenere og eldste ikke en klasse mennesker som har fått en tittel, men de er sine brødres tjenere eller slaver. Jesus Kristus sa til apostlene: «I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. Så skal det ikke være blant eder; men den som vil bli stor iblant eder, han skal være eders tjener, og den som vil være den første blant eder, han skal være eders trell.» (Matt. 20: 25—27) Det som i første rekke viser om en mann har de rette kvalifikasjoner til å kunne bli en tjener i menigheten eller en eldste, er derfor hans ønske om å tjene sine brødre, å ofre tid og krefter til gagn for dem.

16. Hva er det som gjør en mann til en tjener eller en eldste i ordets rette betydning?

¹⁶ De som er tjenere og eldste i ordets rette betydning, blir av sine brødre betraktet som ydmyke slaver som ivrig og villig gir av seg selv for helhjertet å hjelpe dem. (Ap. gj. 20: 25—35; 1 Pet. 5: 2, 3) Det er fordi de arbeider hardt for å fremme åndelige interesser at menigheten respekterer og verdsetter slike tjenere og eldste og har kjærlighet til dem. (1 Tess. 5: 12, 13; Heb. 13: 17) De er menn som lever opp til den tillit som er blitt vist dem gjennom deres utnevnelse. Dette bør særlig være tilfelle når det gjelder reisende eldste. Menighetene venter med rette at de skal være åndeligsinnete menn som viser en bemerkelsesverdig ydmykhet. — Jevnfør Lukas 12: 48.

17. Hvorfor kan det sies at ærgjerrige menn som ønsker å oppnå en fremtredende stilling, ikke har begynt å trakte etter en stilling som tilsynsmann?

¹⁷ Det er tydelig at menn som ønsker å oppnå en fremtredende stilling framfor å gjøre en slaves arbeid, ikke er kvalifisert til å være menighetstjenere eller eldste. De har ikke begynt å ’trakte etter en stilling som tilsynsmann’. Hvorfor ikke? Fordi de ikke virkelig søker den ’gode gjerning’ som er forbundet med det å være tilsynsmann. — 1 Tim. 3: 1, NW.

18. a) Hvilke muligheter står åpne for Jesu Kristi disipler, og hvorfor? b) Hva kan vi vente hvis vi går inn for å bruke våre gudgitte evner i størst mulig utstrekning?

¹⁸ De muligheter som står åpne for Jesu Kristi disipler, er ikke det å oppnå fremtredende stillinger og bli æret av mennesker, men det er mulighetene til å utføre en uselvisk, helhjertet og krevende gjerning. Det er bare rimelig at det er slik, for Jehova Gud og hans Sønn har satt det fullkomne eksempel som vi blir oppfordret til å etterligne. Jesus Kristus sa: «Min Fader arbeider inntil nå; også jeg arbeider.» (Joh. 5: 17) Måtte det samme kunne sies om oss alle, idet vi går inn for å bruke våre gudgitte evner i størst mulig utstrekning. Hvis vi gjør det, vil vårt liv bli fylt med glede og tilfredshet, og vi vil tillitsfullt se fram til å oppnå Jehovas velsignelse. Apostelen Paulus skrev følgende oppmuntrende ord til hebreerne: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennå tjener de hellige. Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden, for at I ikke skal bli trege, men etterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.» — Heb. 6: 10—12.

[Fotnote]