Innhøstingen i «endens tid»

Høsten er en avslutning på en tingenes ordning.» — Matt. 13: 39, NW.

1. Hvorfor har vi dobbel grunn til å glede oss over den «høsten» som Jesus forutsa?

EN GOD høst gir alltid grunn til glede og takknemlighet. Det er en tid da det er mulig å høste fruktene av langvarig, hardt arbeid. Den høsten som er forutsagt i Kristi lignelse om «hveten» og «ugresset», skulle gi dobbel grunn til glede for hele menneskeheten. Hvordan det? Jo, da skulle det nødvendige antall «rikets barn» eller «hellige» som skal være knyttet til Kristus i hans ’evige velde’, bli samlet inn slik at jorden blir sikret et godt styre, og dessuten skulle denne «høsten» i seg selv utgjøre et bevis for at vi lever i «avslutningen på en tingenes ordning» (NW) og ved begynnelsen til en rettferdig, ny ordning. — Dan. 7: 14, 27; Matt. 13: 38. 39: 2. Pet. 3: 13.

«SYNTÉLEIA» OG «TÉLOS»

2. Hvorfor er det bedre å oversette det greske ordet syntéleia med «avslutning» enn med «ende», og hvilken periode som er nevnt i Daniel, svarer derfor denne syntéleia?

² Jesus sa ikke at «høsten» er «verdens ende», slik enkelte bibeloversettelser vil ha oss til å tro. (Den vanlige norske oversettelsen; den autoriserte engelske oversettelsen, King James Version; American Standard Version; The Jerusalem Bible) Disse oversettelsene skjelner ikke mellom de to greske ordene syntéleia og télos. Følgende forklaring til ordet syntéleia er hentet fra W. E. Vines ordbok: «Ordet betegner ikke en ende, men at begivenhetene går mot den bestemte klimaks.»a Da Jesus sa at «høsten er en avslutning [syntéleia] på en tingenes ordning», talte han derfor om en periode med virksomhet som skulle ha en begynnelse og en ende. Ifølge Matteus 13: 30 siktet Jesus til «høsttiden» (EN), som tydeligvis var en tidsperiode, den samme periode som profeten Daniel omtalte som «endens tid». (Dan. 12: 4, EN) Det er interessant å merke seg at de som utarbeidet den greske oversettelsen Septuaginta, benyttet ordet syntéleia da de oversatte dette verset i Daniel.

3. Hva er «høsttiden» forbundet med, og hva betyr og betegner det greske ordet télos i Matteus 24: 14?

³ Det samme ordet blir brukt i Matteus 24: 3 (NW), hvor disiplene spurte Jesus: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen [syntéleia] på tingenes ordning?» Altså blir «høsttiden» forbundet med Kristi usynlige nærvær som Høstmann. I det svaret Jesus gav sine disipler på deres spørsmål, regnet han opp internasjonale kriger, hungersnød, pest, kraftige jordskjelv, lovløshet og en utbredt frykt. (Sammenlign de parallelle beretningene i Matteus 24, Markus 13 og Lukas 21.) Deretter pekte han på at «høsttiden» skulle ta slutt: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene, og så skal enden [télos] komme.» (Matt. 24: 14, NW) Ordet télos betyr «ende» «i betydningen opphør, stans . . . den siste del, slutt, avslutning spesielt av de siste ting, den endelige akt i det kosmiske drama».b

4. Når begynte «avslutningen» eller «endens tid», og hva kan vi derfor si om «høsten»?

⁴ De begivenheter som har inntruffet etter 1914 som en oppfyllelse av Bibelens profetier, viser at den nåværende tingenes ordning er kommet et godt stykke inn i sin «endens tid» eller «avslutning» (syntéleia). For igjen å sitere W. E. Vine så er vi vitne til «at begivenhetene går mot den bestemte klimaks» eller «enden» (télos). «Høsten» i Jesu lignelse må derfor ha begynt, ja, den må nærme seg sitt høydepunkt. Har det siden 1914 vært mulig å iaktta de begivenheter som er forutsagt i resten av lignelsen?

«JORDENS GRØDE ER FULLMODEN»

5. Hva skulle «Menneskesønnen» sette sine engler til å gjøre i høsttiden?

⁵ Jesus gikk videre i sin forklaring av «lignelsen om ugresset i åkeren». Han sa: «Høsten er verdens ende [en avslutning på en tingenes ordning, NW], høstfolkene er englene. Og likesom ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende [avslutningen på tingenes ordning, NW]: Menneskesønnen skal sende sine engler ut, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner.» — Matt. 13: 39—42.

6. Hva skulle «hveten» vokse blant?

⁶ «Høstfolkene» eller englene skulle bli sendt ut av «Menneskesønnen» i «avslutningen på tingenes ordning», og de skulle luke bort «alt som fører til fall, og alle som gjør urett». «Høstfolkene» skulle fjerne dem fra de sanne «rikets barn». Som vist i foregående artikkel har Djevelens nattlige virksomhet med å så «ugress» ført til et organisert frafall, en falsk kristendom under et hierarki av undertrykkende religiøse ledere som etter hvert kom til å utgjøre det kollektive «lovløshetens menneske», som apostelen Paulus forutsa. (2. Tess. 2: 3—12, NW) Den ekte «hveten» skulle vokse blant dette «ugresset» helt fram til «endens tid». Da skulle «Menneskesønnen» pålegge sine ’høstfolk’ å skille «rikets barn» fra «den ondes barn».

7. Hvilken parallell profeti hjelper oss til å forstå når høsttiden begynte?

⁷ Når begynte dette atskillelsesarbeidet? En interessant parallell profeti lar oss ikke være i tvil om når det skulle skje. Den lyder slik: «Da så jeg en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn. Han hadde en krone av gull på hodet og en skarp sigd i hånden. Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: ’Sving sigden og høst inn! For det er høsttid, og jordens grøde er fullmoden.’ Han som satt på skyen, lot da sigden gå over jorden, og jorden ble høstet.» —Åp. 14: 14—16.

8. Hvordan blir «Menneskesønnen» beskrevet i Åpenbaringen 14: 14, og hvilken begivenhet må derfor høsten komme etter?

⁸ Her fremtrer ikke «Menneskesønnen», Jesus Kristus, som en såmann som sår «godt korn i åkeren sin», men som en kronet konge som gir seg i kast med å ’høste jorden’. Det at han sitter på en sky, symboliserer hans usynlige nærvær. (Apg. 1: 9—11; Åp. 1: 7) ’Innhøstingen’ må derfor finne sted under Kristi nærvær, etter at han er blitt kronet og har fått «herredømme, ære og rike» av Jehova, «den gamle av dager». (Dan. 7: 13, 14) Innhøstingen begynte derfor en gang etter 1914, det året som avmerket begynnelsen på «endens tid» eller «avslutningen på tingenes ordning».

9. Når begynte atskillelsesarbeidet?

⁹ På hvilket tidspunkt etter 1914 var det Menneskesønnen ’sendte sine engler ut’ for at de skulle skille «rikets barn» fra «den ondes barn» eller den falske «hveten», det vil si «alle som gjør urett», innbefattet «lovløshetens menneske», de religiøse ledere innen falsk kristendom? Svaret må harmonere med kjensgjerningene, og de viser at det var i 1919 de åndsavlede og salvede «rikets barn», som «hveten» var et symbol på, begynte å bli befridd for det «ugress» i form av falske kristne som hadde bredt seg ut over menneskehetens religiøse åker. «Jordens grøde» var moden, og tiden var inne til at «Menneskesønnen» skulle svinge sigden og høste inn. Lignelsen viser at han gjorde dette ved hjelp av sine ’høstfolk’, som var engler.

UGRESSET SANKES SAMMEN OG BRENNES

10. Hvorfor var det vanskelig å påvise den ekte «hveten» opp gjennom århundrene, men etter hvilken tid har det vært mulig å skjelne «hveten» tydelig fra «ugresset»?

¹⁰ I «lignelsen om ugresset i åkeren» sa Jesus: «Når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det.» (Matt. 13: 30) I flere hundre år hadde det vært vanskelig å påvise «hveten» eller de sanne «rikets barn» på grunn av den sterke spredning av «ugresset» eller frafalne kristne som påstod at de hadde et himmelsk håp som arvinger til Riket. En klar forskjell mellom «hveten» og «ugresset» kom først til syne etter 1919, da de som virkelig var åndsavlede kristne, ble utfridd fra Babylon den store, Djevelens falske religions verdensrike.

11. Hvem innbefatter «ugresset», og hvordan er de blitt bundet i bunter?

¹¹ Det symbolske «ugresset» innbefatter alle som med urette utgir seg for å være kristne, foruten alle de frafalne i vår tid som lærer slikt «som fører til fall», og «alle som gjør urett». Dette innbefatter den «onde tjener», de ’uforstandige brudepiker’ og den «dårlige og late tjener». (Matt. 24: 48—51, EN; 25: 1—12, 14—30) Det at de blir ’bundet i bunter’ og gjort klar til å brennes, betyr ikke at de blir gruppert i forskjellige kirkesamfunn og sekter i kristenheten, for vi kan ikke si at englene er ansvarlige for disse frafalne kirkesystemene. Dette arbeidet med å binde og bunte finner dessuten sted i løpet av «høsttiden», i «endens tid», mens mange av religionene innen den uekte kristendom har eksistert i flere hundre år. Det at «ugresset» er blitt bundet i bunter, betyr at skillet mellom sanne og uekte kristne er blitt stadig tydeligere siden 1919, både i folks bevissthet og ved at det har funnet sted en faktisk atskillelse. «Ugresset» eller «den ondes barn» blir ’bundet’ i og med at englene passer på at de ikke får komme tilbake blant «hveten» eller de sanne «rikets barn».

12. Hva er «ildovnen» et symbol på, og når kommer «ugresset» til å bli kastet i den?

¹² Jesus fortalte videre hva englene skulle gjøre med «ugresset» etter at de hadde bundet det sammen: «Så skal de kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner.» (Matt. 13: 42) Husk at vi studerer en lignelse. Hvis «hveten» og «ugresset» er symbolsk, må også «ildovnen», ’gråtingen’ og ’tennerskjæringen’ være det. Matteus 25: 41, 46 viser at «den evige ild» er et symbol på «evig straff» eller «evig avskjærelse» (NW), og Åpenbaringen (20: 14; 21: 8) sier at «ildsjøen» vil si «den annen død», en tilintetgjørelse som det ikke finnes noe håp om en oppstandelse fra. «Ugresset» har derfor tilintetgjørelse i vente.

13. Når og hvordan har de som ugresset er et symbol på, grått og skåret tenner, men når kommer de til å gjøre det enda mer?

¹³ Ettersom «ildovnen» symboliserer en fullstendig tilintetgjørelse, må de ugresslignende menneskers ’gråt og tennerskjæring’ finne sted før de blir ødelagt. De uekte kristne, og spesielt «lovløshetens menneske» — kristenhetens geistlighet — har nå i flere tiår jamret over at «rikets barn» eller Jehovas salvede vitner har rammet dem med harde bibelske sannheter og avslørt hva de egentlig er, nemlig «den ondes barn». (Matt. 13: 38, EN; Åpenbaringen, kapitlene 8, 9c) Det frafalne presteskap har skåret tenner mot Jehovas vitner på grunn av deres fryktløse forkynnelse, som ikke bare har dreid seg om «nådens år» fra Jehova, men også om «en dag med gjengjeld og straff» fra ham. (Jes. 61: 1, 2) Men de som utgjør alt «ugresset», kommer til å jamre og skjære tenner enda mer når «Menneskesønnen» om kort tid kommer for å tilintetgjøre dem og resten av Satans verden. — Matt. 24: 30.

’DE RETTFERDIGE SKAL SKINNE SOM SOLEN’

14. Hvor blir «hveten» samlet, og hva skal «de rettferdige» gjøre?

¹⁴ Etter at «Menneskesønnen» har gitt «høstfolkene» beskjed om å bunte sammen «ugresset» med tanke på å tilintetgjøre det, gir han sine engler denne befaling: «Så skal dere samle hveten i låven min.» (Matt. 13: 30) Og Jesus avsluttet sin forklaring av lignelsen med disse ord: «Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør!» — Matt. 13: 43.

15, 16. a) Hvorfor er det ikke i himmelen «de rettferdige» skinner? b) Hvor og hvordan skinner «de rettferdige», og hvor blir de samlet?

¹⁵ Åpenbaringen 21: 23 sier følgende om Rikets himmelske regjering, det nye Jerusalem: «Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys.» Det himmelske rike trenger derfor ikke å få lys fra de oppstandne «rikets barn». Det er badet i strålende, guddommelig lys. Hvor annerledes er det ikke med nasjonene her på jorden! (Ef. 4: 17, 18; 5: 8) Paulus forklarer hva Jehova gjør for «rikets barn» mens de fremdeles er på jorden: «Han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike.» — Kol. 1: 13.

¹⁶ Det at «de rettferdige» skinner «som solen i sin Fars rike», sikter derfor til disse salvede kristnes opplyste tilstand og herlige tjeneste på jorden, hvor de ’skinner som lys i verden’. (Fil. 2: 15; Matt. 5: 14) Den «låven» de er blitt samlet inn i siden 1919, kan sies å være deres «Fars rike» i og med at den kristne menighet er en teokratisk organisasjon som anerkjenner Jehovas universelle overherredømme. Det er en ren organisasjon, for englene renser den for «alt som fører til fall, og alle som gjør urett». — Matt. 13: 30, 41, 43.

HØSTARBEIDET PÅ JORDEN FORTSETTER

17. Hvor mange «rikets barn» er samlet inn, men hvorfor fortsetter innsamlingsarbeidet?

¹⁷ Hvordan blir du berørt av alt dette? Husk at Jesus avsluttet denne lignelsen med ordene: «Den som har ører, hør!» (Matt. 13: 43) Ja, denne lignelsen kaster lys over innsamlingen av det samlede antall «rikets barn» som skal utgjøre Kristi himmelske regjering. Det samme kapittel i Åpenbaringen (14) som handler om at «jorden blir høstet», åpenbarer tallet på dem som blir sanket inn for å regjere med «Lammet» på det himmelske «Sions berg», nemlig 144 000. Men det samme kapittel gir oss også denne opplysning: «Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en første frukt for Gud og Lammet.» (Åp. 14: 1—4) Når det er tale om å høste inn en «første frukt», må det innebære at det også skulle komme annen frukt som skulle sankes inn senere, noe som også ble symbolisert ved innsamlingen av den øvrige markens grøde ved slutten av jordbruksåret. Innsamlingsarbeidet fortsetter derfor, og det angår deg.

18. Hvilket annet atskillelsesarbeid finner sted i tillegg til innhøstingen av «rikets barn»?

¹⁸ Innhøstingen av «rikets barn» pågikk for fullt fra 1919 og fram til begynnelsen av 1930-årene. Fordi disse trofaste salvede kristne har ’latt sitt lys skinne’, har også mange andre med hørende ører latt seg skille ut fra «ugresset» eller de uekte kristne innen kristenhetens kirkesamfunn og sekter. (Matt. 5: 16) Dette atskillelsesarbeidet ble også forutsagt av Jesus i hans profeti om «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus, kapitlene 24, 25) Han sa: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre. Og disse [geitene] skal gå bort til evig straff [avskjærelse, NW], men de rettferdige til evig liv.» — Matt. 25: 31—33, 46.

19. Hva vil da skje med dem som er igjen av «hvete»-klassen, når Guds tid er inne til det, og hva vil skje med den ’store skare’?

¹⁹ Mens innhøstingen av «hvete»-klassen eller de salvede kristne nærmer seg sin avslutning, fortsetter derfor innsamlingen av «sauene». Når Guds tid er inne, skal de som er igjen av «hvete»-klassen, avslutte sitt jordiske livsløp og slutte seg til «Menneskesønnen» som en del av hans himmelske rike eller regjering. De vil da «overta riket» sammen med resten av de 144 000 «hellige». (Dan. 7: 18, 22, 27) Den store skare av mennesker som sammenlignes med ’sauer’, vil på sin side få overleve den «store trengsel», som avmerker slutten (télos) på den nåværende, sataniske tingenes ordning, og de kommer til å være blant de «folk og stammer med ulike språk» som skal tjene «Menneskesønnen» på jorden under hans ’evige velde’ eller himmelske rike. — Åp. 7: 4, 9, 10, 14; Dan. 7: 13, 14.

20. Hva fremgår av den kjensgjerning at innhøstingen er langt fremskreden, og hva bør vi derfor gjøre, og hvorfor?

²⁰ Hvor står du i forhold til oppfyllelsen av lignelsen om «hveten» og «ugresset»? Den kjensgjerning at innhøstingen av «rikets barn» er langt fremskreden, viser at «avslutningen [syntéleia] på tingenes ordning» nærmer seg sin ende (télos). Din holdning til Kristi salvede brødre som blir sammenlignet med hvete, og den måten du behandler dem på, vil være bestemmende for hvorvidt du kommer til å gå bort til «evig avskjærelse» (NW) eller få «evig liv». (Matt. 25: 34—46) Vis at du er en lojal medarbeider av den salvede «hvete»-klassen, den «tro og kloke tjener», som Kristus har satt til å tilveiebringe åndelig «mat i rette tid». (Matt. 24: 45, EN) Ta del i innsamlingsarbeidet, for husk at «evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden [télos] komme», og at «den som holder ut helt til slutt [télos], han skal bli frelst». Matt. 24: 13, 14.

[Fotnoter]