Hva Bibelen sier
Jesus Kristus som «den førstefødte av alt det skapte»
APOSTELEN Paulus skrev om Jesus Kristus til menigheten i Kolossæ i Lilleasia: «Han er et bilde av Gud den usynlige, den førstefødte framfor enhver skapning [av alt det skapte, NW]; for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham, og han er før alle ting, og alle ting står ved ham.» — Kol. 1: 15—17, EN.
Hva mente apostelen med å si at Jesus Kristus er «den førstefødte av alt det skapte»? Paulus utdyper dette nærmere: «Han er hodet for legemet, som er menigheten, han som er opphavet [begynnelsen, NW], den førstefødte av de døde, for at han i alle deler skulle være den ypperste.» — Kol. 1: 18, EN.
De greske ordene for «førstefødte» (protótokos) og «begynnelsen» (arkhé) blir brukt for å vise at Jesus er den første i en gruppe eller klasse, «legemet, som er menigheten», og at han derfor er den ypperste hva dette angår. Han er også den ypperste i den forstand at han var den første blant menneskene som ble oppreist fra de døde til evig liv. — 1. Kor. 15: 22, 23.
De samme greske ordene blir brukt i den greske oversettelsen Septuaginta i 1. Mosebok 49: 3: «Ruben, du er min førstefødte [protótokos], du min styrke, og den første [arkhé, «begynnelsen»] av mine barn.» (Jevnfør 5. Mosebok 21: 17, Septuagint.) På bakgrunn av disse bibelske uttalelsene er det rimelig å trekke den slutning at Guds Sønn er den førstefødte av alt det skapte i den forstand at han er den første av Guds skapninger. Ja, Jesus omtaler seg selv som «Guds skapnings begynnelse [arkhé]». (Åp. 3: 14, LB) New World Translation gjengir dette verset på denne måten: «Begynnelsen til det Gud skapte.»
Det er mange som innvender mot den tanke at Jesus skulle være skapt. De hevder at ettersom det står at «i ham er alle ting skapt» — mens han hadde sin førmenneskelige tilværelse i himmelen — kan han ikke selv være en skapning. De tror at Jesus selv er den allmektige Gud, den annen person i en «treenighet», hvor det er tre like store og like evige personer i én Gud.
De som er av en slik oppfatning, fortolker det greske uttrykket (i Åpenbaringen 3: 14) for «Guds skapnings begynnelse» som om det betyr «opprinnelsen (eller opphavet) til Guds skaperverk». Både den norske oversettelsen av 1930 og av 1978 har denne tanken. En som foretrekker denne gjengivelsen, er den kjente greskeksperten Henry Alford. Men i sitt verk The Greek Testament innrømmer Alford likevel: «Selve ordet arkhé ville gi rom for den betydning at Kristus er det første skapte vesen: se 1. Mos. XLIX. 3; 5. Mos. XXI. 17 og Ordsp. VIII. 22. Og slik oppfatter arianerne det, og noen som har fulgt dem: f.eks. Castalio, ’chef d’æuvre’: ’omnium Dei operum excellentissimum atque primum’: [som betyr «den første og ypperste av alle Guds gjerninger»], og også Ewald og Züllig.»
Hvis en skal forstå Åpenbaringen 3: 14 slik at Jesus er «opphavet» til skapelsen og ikke den første skapte person, må en ifølge The Expositor’s Greek Testament fortolke arkhé «slik det blir gjort i gresk filosofi og [ikke-bibelsk] jødisk visdomslitteratur = aitía eller opprinnelse». Bibelskribentene, som skrev under inspirasjon, lånte imidlertid aldri tanker fra gresk filosofi.
Men hvordan kunne Jesus være en skapning hvis ’alle ting er skapt i ham’? Det hender at Bibelen bruker ordet «alle» på en måte som gir rom for unntagelser. Vi leser for eksempel i 1. Korinter 15: 27: «Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han [Gud] er jo den som har lagt alt under ham [Jesus Kristus].» Bibelen sier også at «døden rammet alle mennesker» «på grunn av ett menneske», Adam. (Rom. 5: 12) Adam var ikke regnet med blant de «alle mennesker» som døden rammet (ettersom det ikke fantes noe menneske før Adam som kunne ha overført døden til ham), men han var naturligvis et menneske. Så selv om Jesus ikke var medregnet når det sies at «alle ting» er skapt i eller gjennom ham, var han ikke desto mindre en skapt person, Guds første skapning. Det greske ordet panta betyr i enkelte sammenhenger «alle andre» eller «all annen». (Se for eksempel 1. Korinter 15: 24 og 6: 18 i An American Translation, Moffatt, Common Bible.) New World Translation gjengir derfor Kolosserne 1: 16, 17 på denne måten: «Ved hjelp av ham ble alle andre ting skapt . . . Han er også før alle andre ting.»
Ettersom Jesus var den førstefødte av alt det skapte, fikk loven om førstefødselsretten sin anvendelse i forbindelse med ham. Helt fra de eldste tider hadde den førstefødte sønnen spesielle privilegier. Han skulle overta ledelsen av familien, og han skulle arve en dobbelt del av farens eiendom. (5. Mos. 21: 15—17) Stillingen som konge eller prest gikk også i arv til den førstefødte sønn av en konge eller øversteprest i det gamle Israel. — Se 2. Krønikebok 21: 3.
Ettersom Jesus som den førstefødte av alt det skapte, er skapt, kan han ikke være den allmektige Gud. Bibelen viser gjentatte ganger at han er underordnet Gud. Apostelen Paulus skrev for eksempel om den oppstandne Jesus Kristus: «Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.» (1. Kor. 11: 3) Da Jesus ga apostelen Johannes «Åpenbaringen», sa han om seg selv: «Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by — det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra Gud — og også mitt eget nye navn.» (Åp. 3: 12) La du merke til at bare i dette verset omtaler Jesus tre ganger sin Far, Jehova, som ’min Gud’? — Jevnfør Filipperne 2: 5, 6, NW.
Dette betyr på ingen måte at vi prøver å benekte at Jesus har en svært opphøyd stilling, nest etter Gud. Før han fór opp til himmelen, sa han til sine disipler: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» (Matt. 28: 18) Det var på sin plass at Gud ’ga’ sin Sønn en slik makt, ettersom Sønnen var den førstefødte av alle skapninger. I samsvar med prinsippet om førstefødselsretten kunne apostelen Paulus skrive om Jesus: «[Gud] reiste . . . Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken [menigheten, EN].» — Ef. 1: 20—23.