Tråkker du andre på tærne — unødig?

GJØR du det? Å tråkke noen på tærne er blitt definert som «uforsettlig å støte en person ved å krenke hans rettigheter eller privilegier, såre ham på et ømt punkt, og så videre; å fornærme noen».

Legg merke til at det blir lagt vekt på at man ikke unødig skal tråkke andre på tærne. Alle mennesker som lar seg lede av rettferdige prinsipper, og som har en sterk overbevisning, vil uunngåelig komme til å støte noen. Dette har vært tilfelle med alle rettferdselskende mennesker fra Abels tid og fram til vår tid, og ikke minst var det tilfelle med Jesus Kristus, Guds Sønn. De kunne alle ha spart seg for mange lidelser og vanskeligheter hvis de hadde vært villige til å gå på akkord med de rettferdige prinsipper. Men når det gjelder å hevde rette prinsipper, må man ikke være redd for å støte dem som ikke er rettferdselskende. — Matt. 15: 12—14.

Hvis vi i vår daglige omgang med andre mennesker tråkker dem på tærne, skyldes det imidlertid vanligvis ikke at vi følger rette prinsipper, men at vi rett og slett i tankeløshet eller uforvarende støter dem. Det er som om vi ikke er klar over hvor store våre egne føtter er, eller ikke lar andre få nok plass.

Vi kan tråkke andre på tærne på så mange måter. Enkelte blir lett støtt i forbindelse med sin alder, vekst eller sunnhetstilstand eller i forbindelse med et skjemmende lyte, som for eksempel en føflekk eller en uvanlig lang nese. Å henlede oppmerksomheten på et slikt ømt punkt og i særdeleshet å vitse om det ville uten tvil være som å tråkke andre på tærne. Folk vil bevisst eller ubevisst vise takknemlighet hvis vi er hensynsfulle når det gjelder slike ting.

En person som er svært snakkesalig, vil høyst sannsynlig komme til å tråkke andre på tærne, særlig hvis han farer med sladder. En vis konge sa: «Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd.» «Dåren taler mange ord.» Jo mer snakkesalig en person er, desto mindre varsom er han med det han sier, og desto større er sannsynligheten for at han kommer til å støte andre. — Ordspr. 10: 19; Pred. 10: 14.

Man kan i virkeligheten støte andre ved sitt ordvalg, idet man bruker et oppstyltet eller grovt og vulgært språk. Ja, enkelte tråkker til og med andre på tærne ved at de har en overlegen, nedlatende, hard eller skarp klang i stemmen. Upassende vitser og skøyerstreker vil såre enkelte. Likegyldighet med ens personlige hygiene som gir seg utslag i dårlig ånde eller transpirasjonslukt, eller å røyke på et sted hvor et skilt klart og tydelig sier «Røyking forbudt», vil virke støtende på andre. I virkeligheten vil man ved ethvert brudd på gode manerer og ved enhver taktløs handling støte andre.

En person kan tråkke andre på tærne gjentatte ganger og likevel ikke være klar over det, fordi hans venner ikke gjør ham oppmerksom på det. «Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.» Folk unnlater ofte å irettesette sine venner av frykt for hvordan de vil ta det. De som er tilbøyelig til å tråkke andre på tærne, er paradoksalt nok de som lettest blir støtt. De som er mest taktløse selv, venter at andre skal være ytterst taktfulle overfor dem. — Ordspr. 27: 5.

Hvordan kan du vite om du tråkker andre på tærne hvis ikke dine beste venner vil gjøre deg oppmerksom på det? Du kan få rede på det ved å legge merke til hvordan de opptrer overfor deg. De kan være høflige, taktfulle, tilsynelatende vennlige, men de er kanskje litt forsiktige, for at de ikke skal komme til å tråkke deg på tærne. Ettersom de ikke føler seg fri når de er sammen med deg, vil de sannsynligvis ikke gjøre deg til sin beste venn eller vise deg spesiell kjærlighet. De overser dine gode egenskaper fordi du tråkker dem på tærne.

Hva er det som er årsaken til at noen tråkker andre på tærne? Jo, årsaken er først og fremst at de ikke er hensynsfulle, at de ikke har evnen til å sette seg i andres sted, at de mangler innsikt, dømmekraft, kort sagt, de mangler nestekjærlighet. Det kan være at de ikke kjenner et folks skikker eller de forhold en bestemt person lever under, eller det kan være at de er svært tykkhudet. Slike mennesker mangler ofte evnen til å sette seg inn i hvordan andre føler det, og derfor synes de at det er noe morsomt ved andres uhell, skavanker eller lidelser, særlig hvis det går ut over slike som er tynnhudet eller nærtagende. Man bør bestrebe seg for å følge den gylne middelvei og hverken være hardhudet eller tynnhudet, slik at vi unngår begge ytterligheter og ikke er for snare til å fornærme andre eller selv å bli fornærmet.

En som aldri finner feil ved seg selv, men er svært kritisk overfor andre, har også lett for å tråkke andre på tærne, fordi han mangler medfølelse. Han legger ikke merke til de gode trekkene, men bare de dårlige trekkene, feilene, og snakker bare om dem, og derved tråkker han andre unødig på tærne. På grunn av sin kritiske natur forsømmer han mange anledninger til å rekke andre en hjelpende hånd.

Det samme kan sies om dem som til stadighet maser om effektivitet. De legger ofte så stor vekt på punktlighet, orden og sparsomhet at de blir blinde for behovet for menneskelige følelser og omtanke. I en familie kan dette komme til uttrykk på følgende måte: Hustruen lager et ekstra godt måltid, og mannen klager over hvor mye det koster. Eller han tar med seg hjem en gave, og hun klager over at han sløser med pengene. Fordi begge mangler evnen til å sette seg inn i den annens følelser, overser de begge at hvis man skal vise kjærlighet, kan man ikke alltid være sparsommelig.

Vi må heller ikke overse at alle slags fordommer røper mangel på evne til å sette seg inn i andres følelser, og at dette får noen til å tråkke andre på tærne. Klangen i stemmen, ens ord og handlinger kan røpe sterke fordommer og således såre andres følelser. Hva nå enn årsaken til fordommene kan være, enten det er forskjell i hudfarge, nasjonalitet, økonomi eller utdannelse, røper de at man ikke har evnen til å sette seg inn i andre menneskers følelser.

Det er så mange lidelser, misforståelser og ulykkelige forhold i denne gamle verden. La oss ikke gjøre forholdene verre ved unødig å tråkke andre på tærne. La oss heller prøve å sette oss inn i hvordan andre tenker og føler. Jo større forskjell det er mellom andre og oss, desto mer varsomme må vi være, og dette gjelder også forskjellen mellom kjønnene.

Guds Ord inneholder mange gode råd angående dette, som for eksempel: «Ikle eder da . . . inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet.» «Omgås [andre] i visdom» og «eders tale være alltid tekkelig». Følg disse rådene, og du vil ikke komme til å tråkke andre på tærne — unødig. — Kol. 3: 12; 4: 5, 6.