Føler du trang til å gi opp?

I VÅR tid er motløshet og nedtrykthet svært utbredt. Stadig flere føler trang til å gi opp. Flere og flere gir uttrykk for sin skuffelse og misnøye ved aggressive handlinger og på andre måter. Vi har for eksempel «Hustruen som drar sin vei», noe som i en artikkel i bladet Life for 17. mars 1972 ble omtalt som «et slående nåtidsfenomen».

Artikkelen fortalte om én slik kvinne. Hun var 35 år gammel, hadde college-utdannelse, var gift med direktøren for et middels stort foretagende og var mor til tre barn. Etter 14 års ekteskap tok hun plutselig sin ti år gamle datter med seg og forlot familien for å leve for seg selv. De to yngre guttene lot hun bli igjen hos faren. Hvorfor gikk hun til et slikt skritt? Fordi hun begynte «å innse at hennes liv ble stadig mer skuffende og ga henne følelsen av å bli kvalt». Nå forsørger hun seg selv som lærer og har sluttet seg til kvinnenes frigjøringsbevegelse.

Men vi kan med rette spørre en som er motløs og føler trang til å gi opp: I hvilken utstrekning er det din egen feil? Er det nødvendigvis de forholdene du arbeider under, det er noe i veien med?

Det er sant — noe også Bibelen viser — at det finnes forhold som vi ikke har herredømme over, og som bare bringer skuffelse og får oss til å føle trang til å gi opp. På grunn av den overtredelse våre første foreldre, Adam og Eva, gjorde seg skyldige i, er vi alle blitt «lagt under nytteløshet». Spesielt alle de som elsker rettferdighet, lengter etter å bli «frigjort fra slaveriet under fordervelsen». — Rom. 8: 20—22, NW.

Guds Ord framholder et håp om at vi skal bli befridd for de forhold som gjør at vi blir motløse og føler trang til å gi opp. Det vil skje ved hjelp av Guds rike, som alle kristne har lært å be om: «Komme ditt rike; skje din vilje . . . på jorden.» Inntil dette riket gjør ende på slike forhold, kan Guds Ord, hans ånd og hans tjenere hjelpe oss til å holde ut. — Matt. 6: 10.

En annen grunn til at mange blir motløse og føler trang til å gi opp, er at de prøver å gjøre altfor mange ting på én gang. Noe som både vil være forstandig og gi dem tilfredshet, vil være å konsentrere seg om én ting om gangen. En bie på en blomstereng føler ikke trang til å gi opp når den ser at det er mange blomster der som den kan suge nektar av. Nei, den konsentrerer seg om én blomst om gangen. Og slik er det også med alt det vi skal gjøre — vi må ta én ting om gangen.

Her bør vi naturligvis igjen legge praktisk visdom for dagen og innse at hvis vi har altfor mye som vi skal ha gjort, vil det være noe vi ikke får tid til, og vi bør derfor ta de viktigste tingene først. Begynn med det som har størst betydning, og gi ikke etter for fristelsen til å begynne med det som er lettest eller mest behagelig. Hvis det så er noe som ikke blir gjort, vil ikke det være så farlig.

Du bør imidlertid heller ikke bruke all tiden på et par ting og så forsømme resten fullstendig. De som er usedvanlig samvittighetsfulle, bør være på vakt hva dette angår. Utfør ikke én oppgave så grundig at du ikke får tid til andre. Som Jesus, Guds Sønn, sa, bør vi sette de viktigste tingene på førsteplassen, men heller ikke forsømme de mindre viktige.

Hvis du skulle bli motløs og føle trang til å gi opp fordi du har for mye å gjøre, kan du kanskje få andre til å hjelpe deg. En mor som skal tilberede et større måltid, kan be resten av familien om hjelp og også la mindre barn hjelpe til. Den første gangen hun skal vise et barn hva det skal gjøre, tar det kanskje lengre tid, men i det lange løp og ved senere anledninger vil hun spare tid. Og det er ikke alt. Når barna blir lært opp til å hjelpe til, vil det hjelpe dem til å bli mer modne i intellektuell og følelsesmessig henseende.

På samme måte kan en ektemann av og til føle seg presset og få lyst til å gi opp fordi han har for mye å gjøre. Men hvis han er villig til å være tålmodig, kan han vise sin hustru hvordan hun kan hjelpe ham; hun kan lære seg å bruke familiens bil og gjøre forskjellige ærend, foreta reparasjoner i hjemmet og så videre.

En som har en overordnet stilling, for eksempel en formann eller en driftsleder, kan likeledes til sine tider føle seg presset og få lyst til å gi opp fordi han har for mye å gjøre, men han bør da prøve å overføre noe av arbeidet til sine underordnede. Det er forstandig å være villig til å fordele ansvaret og derved unngå de skadelige følgene av å føle at en ikke får gjort det en skal.

På den annen side hender det at det blir ventet mer av enkelte enn de har noen som helst mulighet til å gjøre. Undersøkelser som er blitt foretatt, viser at dette ofte skjer innen industrien og i forretningsverdenen. Hva skal en da gjøre?

Når en har gjort sitt beste, kan ingen forlange at en skal gjøre mer. Så lenge din samvittighet ikke fordømmer deg, bør du prøve å avfinne deg med andres urimelige krav, enten de blir framsatt på arbeidsplassen eller i familiekretsen, ved ikke å ta dem altfor alvorlig, eller ved å prøve å se humoristisk på situasjonen. Det kan være at du er i stand til å foreta forandringer på andre områder i ditt liv, slik at du bedre kan tilpasse deg en situasjon som du kan gjøre lite eller ingenting ved. Husk det bibelske prinsippet som sier at enhver når alt kommer til alt, står eller faller for sin Skaper. Derfor, «det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren». — Rom. 14: 4; Kol. 3: 23, 24.

Uansett hva du gjør, må du ikke la deg bringe dithen at du eksploderer i et vredesutbrudd. Som en psykolog sa: «Hvis dine ytringer kan få deg opp i vanskeligheter, er den beste metoden å svelge gremmelsen.» Ja, Bibelen gir dette rådet: «La ikke din vrede opptennes! Det fører bare til det som ondt er.» — Sl. 37: 8.

Og gi ikke opp. Den kvinnen som vi nevnte i begynnelsen av artikkelen, innrømmer at hun blir innblandet i like mange tretter nå som før, bare med den forskjell at nå er det hennes tretter. Men hva med de to små guttene hun forlot? Og hvordan blir det når hun blir eldre? Hennes mann kommer kanskje til å gifte seg igjen, men hvem vil ha lyst til å gifte seg med en kvinne med et slikt lynne? Vil ’hennes sønner stå opp og prise henne lykkelig’? Vil hennes mann gi henne den ros som kong Lemuel sa at en god hustru ville få? Ved å flykte fra sine familieproblemer kan hun, som ordtaket sier, ha gått fra asken til ilden! — Ordspr. 31: 10, 28.

Ja, det finnes bedre måter å løse problemene på enn å bli aggressiv og gi opp!