Sikker hjelp fra Guds Ord
VI MÅ ha sterke grunner for ikke å gi etter for skadelige følelser. Bibelen gir oss slike grunner. Den hjelper oss til å takle slike følelser som skyldfølelse, misunnelse, bekymring for det daglige brød og en rekke andre følelser som kan være skadelige for helsen.
SKYLDFØLELSE
Ofte er det slik at skyldfølelse forårsaker eller forverrer visse sykdommer. Vi har kanskje gjort noe som plager vår samvittighet. Vi opplever kanskje det samme som David, en israelittisk konge som levde for omkring 3000 år siden. David beskrev sin skyldfølelse på denne måten: «Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang. . . . Min livskraft tørket bort som en eng i sommerheten.» (Sal. 32: 3, 4) Disse ordene antyder at de anstrengelser David gjorde seg for å undertrykke en nagende samvittighet, gjorde ham utmattet. I likhet med et tre som ikke får vann under en tørke eller i løpet av en svært varm, tørr sommer, ble David tappet for styrke eller livskraft. Hva var det som hjalp ham?
Han bekjente alle sine synder for Gud og tok i tro imot Guds tilgivelse. Det er grunnen til at David kunne skrive: «Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er det menneske som [Jehova] ikke tilregner skyld.» — Sal. 32: 1, 2.
Bibelen viser at enhver som oppriktig angrer og ber Gud om tilgivelse på grunnlag av Jesu Kristi sonoffer, kan få sine synder tilgitt. Den kristne apostelen Johannes skrev: Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. . . . [Jesus Kristus] er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.» — 1. Joh. 1: 9; 2: 2.
Hvis vi ikke tror at Gud har tilgitt oss våre synder, vil vi naturligvis fortsette å erfare de skadelige virkninger av en dårlig samvittighet. Derfor er det av stor betydning for oss å styrke troen på Guds vilje til å tilgi synder. Dette kan vi gjøre ved å repetere det Bibelen sier om at Gud tilgir, og om de personer som fikk sine synder tilgitt.
Det ble for eksempel sagt til israelittene: «Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.» (Jes. 1: 18) Siden den Høyeste var villig til å tilgi de troløse israelittenes urette gjerninger, kan vi være forvisset om at han på lignende måte vil tilgi dem som angrer oppriktig i dag. Bibelen forteller oss: «Jeg, [Jehova], har ikke forandret meg.» — Mal. 3: 6.
La oss se på et annet eksempel. Kong Manasse «gjorde mye som var ondt i [Jehovas] øyne, og vakte hans harme. Manasse tok ellers livet av mange skyldfrie menn; han fylte Jerusalem med blod fra den ene enden til den andre». (2. Kong. 21: 6, 16) Senere ble han bortført som fange til Babylon. Denne bitre opplevelsen fikk Manasse til å ydmyke seg for Gud. Den Høyeste tilgav den angrende kongen og «førte ham tilbake til Jerusalem, så han fikk sitt kongerike igjen». (2. Krøn. 33: 11—13) Det er få som har hatt et så omfattende synderegister som det Manasse hadde. Likevel ble han tilgitt, fordi han angret. Hvilken oppmuntring kan ikke dette være for de av oss som er plaget av skyldfølelse!
Et annet godt eksempel er den mannen som ble den kristne apostelen Paulus. Han sa selv at han «spottet, forfulgte og brukte vold» før han ble omvendt. (1. Tim. 1: 13) Han skrev videre: «Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Jesus Kristus først skulle vise hele sin tålmodighet på meg, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv.” (1. Tim. 1: 16) Hvor trosstyrkende er det ikke å meditere over det som Gud gjorde gjennom Kristus i forbindelse med Paulus! Selv om Paulus hadde forfulgt Kristi etterfølgere på en ondskapsfull måte, opptrådt på en arrogant måte overfor dem og spottet Gud uten å vite det, ble han tilgitt da han angret. Deretter ble han brukt på en vidunderlig måte til å hjelpe andre til å bli kristne og til å styrke sine medtroende. Dessuten fikk han det uvurderlige privilegium å skrive flere av de inspirerte kristne skrifter enn noen annen.
Enkelte kan av og til føle seg fordømt i sitt hjerte, idet de frykter at deres synder er for grove til at de kan bli tilgitt. Ikke desto mindre inneholder Bibelen et sikkert grunnlag for å tro på at Gud tilgir synder. Dette kommer kraftig til uttrykk i denne uttalelsen av apostelen Johannes: «Vi skal stille våre hjerter til ro for hans åsyn. For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt.» (1. Joh. 3: 19, 20) Disse inspirerte ordene kan virkelig fri oss fra skyldfølelse!
MISUNNELSE
Foruten skyldfølelse kan bitter misunnelse overfor andre forårsake eller forverre en fysisk plage. Misunnelse kan hindre oss i å få sove. Visse muskler kan bli stramme og ømme og vi kan få fordøyelsesbesvær eller andre problemer med helsen. Akkurat som Bibelen kan hjelpe oss til å bli kvitt den skadelige skyldfølelsen, kan den også hjelpe oss til å overvinne misunnelse eller sterk uvilje mot andre. Men først og fremst må vi erkjenne at det at vi lett nærer uvilje mot andre, er et problem for oss.
Ifølge Bibelen må vi ha egenskapen kjærlighet for å kunne seire over misunnelse. Bibelen sier at «kjærligheten . . . misunner ikke». (1. Kor. 13: 4) Hvis vi skal kunne overvinne følelsen av uvilje mot andre, må vi godta og handle i samsvar med denne bibelske sannheten. Vi oppdager kanskje at det vil hjelpe å anstrenge seg for å bli bedre kjent med dem som vi nærer uvilje mot, og bestrebe oss på å se deres gode egenskaper. Det er klart at ikke alle kan gjøre alt, og alle har feil. Derfor gjør vi klokt i ikke å overvurdere oss selv og våre evner. Vi bør være klar over at mye kan bli utrettet når mange, i stedet for bare én, kan bruke sine evner og sin kunnskap og utføre et nyttig arbeid.
Bibelen viser tydelig at vi er avhengige av andre. Apostelen Paulus sammenlignet den kristne menighet med et menneskes kropp og skrev: «Legemet består ikke av ett lem, men av mange. Om nå foten sier: ’Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen’, så er den like fullt en del av kroppen. Om øret sier: ’Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen’, så er det like fullt en del av kroppen. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på legemet, slik han ville det.» (1. Kor. 12: 14—18) I harmoni med disse ordene gjør vi vel i å tenke over hva vi kan gjøre for å oppbygge andre, i stedet for å se med misunnelse på deres evner, deres stilling, eller det de har utrettet.
Ingen av oss har noe å skryte av. Vi har ikke gitt oss selv muligheten til å utvikle visse talenter eller evner. Bibelen hjelper oss til å se det i det rette perspektiv, idet den sier: «Hvem gir deg rang framfor andre? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det?» (1. Kor. 4: 7) Det som virkelig teller, er dessuten ikke våre evner, men hva slags mennesker vi er. Hvilken verdi har det for en at han har usedvanlige evner, hvis han er uforskammet, selvisk og vemmelig? I stedet for å gi etter for misunnelse gjør vi derfor vel i å gi akt på Bibelens oppfordring om å jage etter kjærlighet og derved vise at vi villig og ivrig reagerer på de behov våre medmennesker har. (1. Kor. 14: 1) Det ville være høyst uforstandig å nære misunnelse og derved bringe vårt fysiske ve og vel i fare og unnlate å være oppbyggende og oppmuntrende for andre.
NÅR VI BLIR UTSATT FOR URETTFERDIG BEHANDLING
Det er ikke lett å beherske seg når en blir urettferdig behandlet, eller når en står maktesløs og er vitne til at ens medmennesker blir undertrykt eller utnyttet av fordervede mennesker. Dette kan fremkalle skadelige følelser. Også her kan Bibelen hjelpe oss til å unngå det sterke følelsesmessige press som kan skade helsen.
Bibelen viser tydelig at ofte er det lite vi kan gjøre. Det er så mye som er galt i verden, at menneskene ganske enkelt ikke kan rette på alt. Bibelen er høyst realistisk når den sier: «Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.» (Fork. 1: 15) Når en person blir opprørt over de urettferdige handlinger som andre begår, forandrer ikke det det minste på situasjonen, og det løser ikke problemet for noen. Hvis vi kan fremme rettferdighetens sak på en positiv måte, ville dette selvsagt være på sin plass. Vi ønsker ikke å være ufølsomme og lukke øynene for lidelser som kan unngås.
Men når det gjelder forhold som ganske enkelt må godtas og utholdes, kan vi finne trøst i Bibelens løfte om at Jehova Gud vil sette alt i rette skikk. Bibelen omtaler en framtidig regnskapets dag og sier at ’Gud ved Jesus Kristus skal dømme det som skjuler seg i menneskene’. (Rom. 2: 16) Fordi det skal komme en dommens dag, kan ingen urettferdighet vi erfarer i denne verden, resultere i varig skade. Når vi har tro på at Skaperen vil sette alt i rette skikk, kan vi spare oss selv for mange alvorlige følelsesmessige plager.
DET DAGLIGE BRØD
For mange er bekymring for hvordan de skal skaffe seg det daglige brød, en tung byrde. Denne byrden kan bli så tung at den fører til alvorlige helsemessige problemer. Hvilken nyttig veiledning kan Bibelen gi oss i denne forbindelse? Jesus Kristus sa: «Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» — Matt. 6: 31—34.
Om vi bekymrer oss aldri så mye for hvordan vi skal skaffe oss et utkomme, er dette så visst ikke noe som gjør det lettere for oss å skaffe oss det daglige brød. Hver dag har, som Bibelen sier, «sin egen plage», sine egne problemer. Vi har nok problemer hver dag og behøver ikke å bekymre oss for de vanskeligheter som kanskje kan dukke opp neste dag. Jehova Gud vil ikke la dem som elsker ham, lide uten at det tjener en hensikt. Nei, han vil reagere på våre bønner om hjelp. Hvis vi fortsetter å vise tro på Gud som en forsørger, mens vi selv gjør det vi kan for å skaffe oss det nødvendige til livets opphold ved ærlig arbeid, vil vi få det vi trenger. Vi vil erfare det samme som David erfarte. Han skrev: «Ung har jeg vært, og nå er jeg gammel, men aldri har jeg sett at en rettferdig mann var forlatt, eller at hans barn var på leting etter brød.» — Sal. 37: 25.
VEND DEG TIL BIBELEN
Uansett hva slags press du blir utsatt for, kan Bibelen hjelpe deg. Derfor burde vi granske Bibelen. Gjør deg godt kjent med dens praktiske retningslinjer og anvend disse bibelske prinsipper i det daglige liv. Da kan du fortsette å ha en god samvittighet og unngå å gi etter for følelser som kan skade din helse. Og noe som er enda viktigere, er at du da vil vandre på den vei som fører til evig liv. «Den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1. Joh. 2: 17.