Øv deg med gudhengivenhet som mål

«Øv deg . . . med gudhengivenhet som mål.» — 1. TIMOTEUS 4: 7, NW.

1. Hvorfor gikk en god løper glipp av seieren?

HUN var den beste løperen på laget i den konkurransen hun var med i. Tidligere seirer hadde plassert henne i toppsjiktet på det nasjonale plan. Derfor var det ventet at hun ville vinne i nettopp denne konkurransen. Men til trenerens, lagkameratenes og hennes egen skuffelse løp hun det dårligste løpet i hele sin karriere. Hvorfor? «Jeg begynte å slappe av og sluttet med hardtreningen,» innrømmet den unge kvinnen, som nå var svært skamfull. «Treneren min forsøkte å presse meg til å stå mer på under treningsøktene, og han advarte meg, men jeg hørte ikke på ham.» Fordi hun ikke trente skikkelig, gikk hun glipp av den seieren hun hadde som mål.

2. På hvilken måte må de kristne øve seg med gudhengivenhet som mål? Hvorfor bør alle ønske å vite hvordan det gjøres?

² Som kristen har du også en viktig trening eller øvelse, særlig hvis du er ung. «Øv deg . . . med gudhengivenhet som mål.» (1. Timoteus 4: 7, NW) Det greske ordet som her er oversatt med «øv» (gymnázo), ble brukt for å beskrive de harde og ofte smertefulle øvelser som idrettsmenn utførte i gymnaset. Derfor tilføyde Paulus angående gudhengivenheten og dens belønning: «Av denne grunn er det vi arbeider hardt og anstrenger oss.» (1. Timoteus 4: 10, NW) Gudhengivenhet er ikke noe som kommer av seg selv, eller som «smitter av» fra gudfryktige foreldre. Hvilke skritt må du ta? Det er noe kristne i alle aldere bør ønske å vite.

God kommunikasjon med Gud

3. a) Hvorfor er personlig studium så viktig? b) Hvilke av Guds egenskaper får deg til å føle deg nærere knyttet til ham?

³ Siden gudhengivenhet innbefatter en dyp verdsettelse av Jehovas egenskaper, må du vite hvordan han er. Jehova gjør dette kjent i Bibelen. Men du må være nøye med å studere hans Ord og publikasjoner som er basert på Bibelen, for derved å ’nære deg ved troens og den gode læres ord’. (1. Timoteus 4: 6) Et slikt studium vil hjelpe deg til å «se [Jehovas] velvilje». — Salme 27: 4.

4. Hvilke opplevelser viser verdien av personlig studium? Hvilke spørsmål bør du tenke alvorlig over?

⁴ «Jo mer du lærer om Jehova, jo mer føler du deg knyttet til ham,» sier en 22 år gammel heltidsevangelist (pioner). «Når jeg leser profetier og ser hvordan de blir oppfylt, får jeg dyp respekt for ham. Personlig studium er til stor hjelp for meg.» En 16-åring som hadde vært svært nedtrykt, skrev om en av artiklene i artikkelserien «De unge spør», som står i bladet Våkn opp!: «Akkurat da jeg hadde gitt opp alt håp, kom denne artikkelen. Jeg ble så begeistret at jeg ikke klarte å legge den fra meg! Den fikk meg til å føle meg mye nærere Jehova og til å innse at han forstår og bryr seg om oss. Nå føler jeg at jeg klarer å holde ut.»a Legger du vekt på å lese alle numrene av bladene våre? Tar du deg tid til å nære ditt sinn og hjerte ved å studere Bibelen for deg selv, selv om det krever anstrengelser? Ved å gjøre egne undersøkelser kan du bevise overfor deg selv at du har sannheten. Når en slik kunnskap når hjertet, vil den nesten helt sikkert motivere deg, for det er «den lære som er i samsvar med gudhengivenheten». — 1. Timoteus 6: 3, NW; Romerne 12: 2.

5, 6. Hva slags bønner knytter deg nærere til Gud? Illustrer.

⁵ God kommunikasjon med Gud innbefatter også å be inderlige bønner med et klart innhold. Slike bønner hjelper deg til å bygge opp et personlig vennskap med Jehova. Når du gjør feil, bør du være villig til å be slik som David gjorde: «Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser.» (Salme 25: 7, 11) Du kan være forvisset om at han tilgir deg hvis du angrer. Lær deg å holde på en stund i bønn ved å utøse ditt hjerte. En ungdom som riktignok var blitt oppdratt i en gudfryktig familie, hadde latt en talefeil få hindre henne i å engasjere seg i den sanne religion. «Men så en kveld,» forteller denne 22-åringen, «bad jeg til Jehova: ’Hjelp meg til å få et ønske om å tjene deg, så jeg ikke bare gjør det fordi de eldste eller foreldrene mine vil at jeg skal gjøre det.’» Etter dette forandret livet hennes seg fullstendig. Trass i at hun stammer, begynte hun å engasjere seg fullt og helt i tjenesten. Glad og tilfreds sier hun: «Nå stoler jeg mye mer på Jehova, for jeg vet at han alltid støtter meg.» — Salme 62: 9.

⁶ En ung kristen bad spesielt med tanke på sine planer om å bli pioner. Da hennes bønner ble besvart, sa hun: «Jeg visste at Jehova er virkelig, og at han bryr seg om oss. Før trodde jeg at jeg hadde et forhold til ham, men nå er han mer som en venn — min beste venn.» Jehova svarer ikke alltid på en iøynefallende måte, men hvis du er oppriktig og arbeider i samsvar med dine bønner, vil du etter hvert verdsette hans kjærlige ledelse. — Salme 145: 18.

Ha en god samvittighet

7. Hva er samvittigheten, og hvorfor må du ha en god samvittighet?

⁷ Da apostelen Paulus tilskyndte Timoteus til å «stride den gode strid . . . med en god samvittighet», visste Paulus at det ville kreve bestemte anstrengelser. (1. Timoteus 1: 18, 19) Hvorfor? Samvittigheten er en evne vi har fått av Gud for at vi skal kunne granske oss selv og bedømme det vi har gjort, eller det vi akter å gjøre. Den kan enten ’anklage’ oss ved at den på en smertefull måte fordømmer vår handlemåte, eller ’forsvare’ oss ved å godkjenne det vi gjør. (Romerne 2: 15) Men hvis den blir fordervet, kan den villede oss. Noen som har en uren samvittighet, kan oppføre seg som rovdyr uten at deres ’indre stemme’ «anklager» dem. De kan til og med si «om seg selv at de kjenner Gud, men med sine gjerninger fornekter de ham». Hvordan kan du passe på at du ikke får en uren samvittighet? — Titus 1: 10—16.

8. Hvordan kastet noen i det første århundre fra seg den gode samvittighet?

⁸ Paulus hadde sagt til Timoteus at enkelte kristne hadde «kastet fra seg den gode samvittighet» ved å «gi seg av med myter» og «det ugudelige og tomme snakket». (1. Timoteus 1: 4, 19, 20; 6: 20; 2. Timoteus 2: 16—18) Fordi de lyttet til dette, ble troen deres undergravd, og dette førte til at de led åndelig skibbrudd. Men Paulus viste at det var andre ting enn den lære som ble forkynt av frafalne, «som strider mot den sunne lære». I 1. Timoteus 1: 9, 10 regner han opp slike ting som mord, utukt og homoseksuelle handlinger.

9, 10. a) Hva kan vi lære av erfaringene til et kristent par som ikke bevarte en god samvittighet? b) Hvordan kan vi hindre at vi blir brennemerket i vår samvittighet?

⁹ I dag gjennomsyrer vold og seksuell umoral filmer og fjernsynsprogrammer og det trykte ord. Hvis vi tilfører vårt sinn slike ting, kan samvittigheten gradvis bli brennemerket. Dette skjedde med et ung kristent par som begikk utukt like før de giftet seg. «Jeg tror det hadde sammenheng med det vi hadde sett på fjernsyn,» innrømmet den unge kvinnen. «Du ser at folk hele tiden kliner og kjærtegner hverandre, så det ser ikke så alvorlig ut. Du blir vant til det. Derfor begynte vi også å gjøre det. Om jeg bare hadde tenkt mer over hvor alvorlig det var!» Før hun var klar over det, mistet hun sin gode samvittighet. Den unge mannen tilføyde: «Jeg hadde også et problem med masturbasjon, og dette sløver samvittigheten, sånn at det ikke er så vanskelig å kline og kjærtegne og til slutt begå utukt.» Selv om de tilsynelatende var gode eksempler for andre, hadde det de lot seg underholde av, og en skjult, uren vane gjort samvittigheten deres hard og ufølsom, akkurat som kjøtt som blir brennemerket ved gjentatte berøringer av et rødglødende svijern. — 1. Timoteus 4: 2.

¹⁰ Kan du på lignende måte bli brennemerket i din samvittighet av det du ser eller leser som underholdning? Anstrenger du deg kraftig for å legge av en dårlig vane som kan sløve din samvittighet? For å beskytte deg kan du ta positive skritt ved å lese — om og om igjen — bibelsk litteratur som spesielt tar opp ditt problem, eller ved å drøfte problemet med en eldste. En god, ren samvittighet er en dyrebar gave fra Gud som vil hjelpe deg til å framelske gudhengivenhet. Ikke la noe få deg til å miste den!

Velg gode omgangsfeller

11, 12. a) Hvilken advarsel blir gitt i 2. Timoteus 2: 20, 21? b) Hvordan kan du ta hensyn til den advarselen?

¹¹ Apostelen Paulus skriver: «I et stort hus [menigheten] er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire, noen til fint bruk og noen til simpelt. Den som renser seg selv fra alt slikt, blir et kar til fint bruk, innviet og nyttig for husets herre, gjort i stand til enhver god gjerning.» (2. Timoteus 2: 20, 21) Våre følelser og vår oppførsel blir i høy grad påvirket av dem vi velger å ha som venner. De som er utenfor menigheten, er selvfølgelig ikke de beste omgangsfeller. Men Paulus viser her at også innenfor menigheten kan det være enkelte vi ikke bør ønske å være sammen med. Det kan godt være at du synes det er gøy å være sammen med slike, men deres påvirkning vil ikke hjelpe deg til å «flykte fra ungdommens lyster» eller å framelske gudhengivenhet. Gå inn for å være sammen med dem som bygger opp innen menigheten. Paulus sier videre i vers 22: «Du skal . . . jage etter rettferd, troskap [tro, NTM] og kjærlighet, og etter fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.» — Jevnfør Filipperne 4: 8, 9.

¹² Tenk for eksempel på den kristne ungdommen som alltid kom opp i vanskeligheter, trass i at hun var blitt oppdratt i samsvar med guddommelige prinsipper. «Det var hovedsakelig på grunn av dem jeg var sammen med,» sa hun. Da hun så at livet var i ferd med å mislykkes, skaffet hun seg andre venner. Hun trekker denne konklusjonen: «Hvis du har venner omkring deg som elsker Jehova, hjelper det deg til å bevare en følsom samvittighet og unngå vanskeligheter. Når de gir uttrykk for avsky for en urett oppførsel, får det deg til å føle det på samme måte.» Fordi hun har holdt seg unna tvilsomme personer, er hun blitt et kar som er «nyttig for husets herre, gjort i stand til enhver god gjerning». Nå har hun tjent som pioner i ti år, og hun tilføyer: «Nå føler jeg at Jehova har brukt meg til å hjelpe andre.» — 2. Timoteus 2: 21; Ordspråkene 15: 31.

13. Hvordan kan du avgjøre hvem som er gode omgangsfeller, og hvordan kan de påvirke deg?

¹³ Du bør derfor vurdere dem du er sammen med, på en realistisk måte. Jager de etter rettferd, tro, den kjærlighet som er basert på prinsipper, og fred? Viser de kristen iver? Ved å gjøre slike til dine nære venner kan også du selv bli et eksempel i tale, oppførsel, kjærlighet, tro og renhet, akkurat som Timoteus, Paulus’ nære medarbeider. Dette betyr ikke at du bør bli kjølig overfor eller uvennlig mot dem som ikke er fullt så eksemplariske. Din glede og ditt gode eksempel kan tilskynde dem til også å «la føttene gå rett fram på veien». — 1. Timoteus 4: 12; Hebreerne 12: 12—15.

Frembær offer for Gud

14, 15. a) Hva ble krevd av oldtidens idrettsmenn under trening? b) Hvilken gjerning krever at en bringer offer? Hvilke gode eksempler har vi?

¹⁴ På Timoteus’ tid var det slik at idrettsmenn som holdt på med trening, viste «måtehold i alt» og nektet seg mange gleder som ikke i seg selv var forbudt. (1. Korinter 9: 25, Erik Gunnes’ overs.) De holdt en streng diett, og dikteren Horats, som levde i det første århundre før Kristus, sier at de «avholdt seg fra kvinner og vin» for å «nå det etterlengtede målet». På lignende måte må en bringe offer for å øve seg med gudhengivenhet som mål. Paulus sa om Timoteus: «Jeg har ingen som ham . . . Alle de andre tenker bare på sitt eget, ikke på Jesu Kristi sak. . . . Han har vært som en sønn for meg når vi sammen har gjort tjeneste for evangeliet.» — Filipperne 2: 19—22.

¹⁵ Timoteus fikk denne befalingen: «Gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.» (2. Timoteus 4: 5) Uansett hvor sterkt opptatt han kan ha vært av sine personlige interesser, ofret han disse for å fullføre Guds gjerning. Er du villig til å gjøre det samme? Enkelte unge kristne i dag som ikke har store bibelske forpliktelser, har gått inn for å skaffe seg en høyere utdannelse eller en godt betalt stilling i stedet for å gjøre den kristne tjeneste til sin karriere. En slik ungdom ventet spent på å begynne i et arbeid. Men før han begynte å arbeide, tok han imot et tilbud som gikk ut på å samarbeide med et pionerektepar i felttjenesten hele sommeren. Han stortrivdes. Det førte til at han gav avkall på den heltidsstillingen han hadde sett fram til, og tok seg mindre interessant deltidsarbeid for å kunne være pioner. Med denne Timoteus-lignende ånd tjener han nå i Jehovas vitners internasjonale administrasjonssenter. Når en er villig til å ofre noe, vitner det om oppriktig kjærlighet, og offerne øker denne kjærligheten, noe han fant ut.

16. Hva er noen av de offer som ungdommer kanskje må bringe?

¹⁶ Som «forkynner og apostel» la Paulus vekt på nødvendigheten av å være sømmelig kledd. Er du villig til å gi avkall på en bestemt klesmote eller hårfasong som kan støte andre eller hindre deg i å oppnå gode resultater i forkynnelsen? (1. Timoteus 2: 7—10, EN) Paulus skrev videre: «Alle de som ønsker å leve med gudhengivenhet . . . [skal] bli forfulgt.» (2. Timoteus 3: 12, NW) Er du villig til å holde fast ved sannheten når det kan bety at du blir spottet og blir upopulær hos klassekameratene dine? Alle slike offer som bringes av et rett motiv, vil hjelpe deg til å framelske gudhengivenhet og samtidig lære deg å stole på Jehova og først og fremst ta hans følelser i betraktning.

Fortsett å gjøre fremskritt

17. Hvordan var Timoteus et eksempel for unge Ordets tjenere i dag med hensyn til det å gjøre fremskritt?

¹⁷ Å framelske gudhengivenhet er en vedvarende prosess. Paulus sa til Timoteus: «Ta deg av alt dette, lev i det, så alle kan se at du gjør fremskritt.» (1. Timoteus 4: 15) Noen som for eksempel er for unge til å bli menighetstjenere eller eldste, føler kanskje at de ikke kan gjøre fremskritt. De tror at fremskritt bare måles i det mål av ansvar og privilegier en har i menigheten. Timoteus var riktignok kvalifisert, ikke bare med hensyn til åndelig utvikling, men også hva alder angikk, slik at han kunne tjene som eldste. Men Timoteus skulle fortsette å gjøre seg iherdige anstrengelser, og ved å gjøre det var han et utmerket eksempel for alle unge Ordets tjenere, uansett hvilken del av tjenesten som er åpen for dem. — 1. Timoteus 4: 12, 13.

18. På hvilke måter kan unge kristne gjøre fremskritt?

¹⁸ Du som er en tjener for Jehova og i ferd med å bli moden, kan derfor i likhet med Timoteus være «et forbilde for de troende» ved å la sannheten ha en stor innflytelse på din livsstil og ved å forbedre din tjeneste. Du kan allerede nå strebe etter å gjøre fremskritt ved å lære å framelske slike egenskaper som det å være måteholden i vaner, ordentlig, gjestfri og alvorlig. Ved å stille deg til disposisjon for de eldste og gå alvorlig inn for enhver oppgave som de ber deg om å utføre, kan du vise at du er ’dugelig’ når du blir prøvd. (1. Timoteus 3: 1, 2, 8—10, NW) Og om andre ikke skulle legge merke til din fremgang så raskt, må du huske at Jehova ser det. Med tiden vil andre også gjøre det. — 1. Timoteus 5: 25.

19. Hvorfor bør du øve deg med gudhengivenhet som mål?

¹⁹ Glem ikke at det er ved å framelske gudhengivenhet du kan komme i et godkjent personlig forhold til Jehova. Mangel på åndelig øvelse fører til et tap som er langt større enn det som var tilfellet for den skuffede løperen som er nevnt i innledningen til denne artikkelen. Det krever hardt arbeid å framelske gudhengivenhet. Men over hele verden er det store skarer av unge mennesker som istemmer: DET ER ANSTRENGELSENE VEL VERDT! De som gjør det, får et tilfredsstillende liv nå. De har ingenting å angre på, og de har håp om å oppnå evig lykke. Du bør derfor fortsette å øve deg med gudhengivenhet som mål. Fortsett å gjøre ditt beste, selv når det er vanskelig. Finn trøst i at «all nådes Gud . . . skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all evighet. Amen». — 1. Peter 5: 10, 11.

[Fotnote]

Hva vil du svare?

◻ Hvilke anstrengelser må vi gjøre oss for å bevare en god kommunikasjon med Gud?

◻ Hva innebærer det å ha en god samvittighet?

◻ Hvordan kan vi anvende 2. Timoteus 2: 20—22 på det å framelske gudhengivenhet?

◻ Hvordan kan unge kristne gjøre fremskritt?

[Ramme på side 17]

Noen av vår kjærlige Guds egenskaper

◼ Han har følelser; derfor kan våre handlinger få ham til enten å føle «sorg» eller glede. — Salme 78: 40; Ordspråkene 27: 11.

◼ Mens mennesker ofte bare ser på det ytre, ser han «på hjertet». — 1. Samuelsbok 16: 7.

◼ Han drar omsorg for oss og oppfordrer oss til å kaste våre bekymringer på ham, og han er «et vern i nød». — Nahum 1: 7; 1. Peter 5: 7.

◼ Han kalles «den lykkelige Gud» og «unner sin tjener lykke og fred». — 1. Timoteus 1: 11, NW; Salme 35: 27.

◼ Han er aldri urettferdig eller partisk. — Job 34: 10; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.

◼ Han tolererer ikke synd, men han «tilgir gjerne» når vi angrer en feil vi har begått, eller en svakhet vi har. «Han gjør ikke med oss etter våre synder, og lønner oss ikke etter våre misgjerninger.» — Salme 86: 5; 103: 8—14.

◼ Han er tilnærmelig, og han oppmuntrer sine lojale skapninger til å bruke sine evner. Trass i hans umåtelig store visdom hører han på forslag. «Du bøyer deg ned og gjør meg stor,» skrev kong David. — Salme 18: 36; 1. Kongebok 22: 19—22.

[Bilde på side 20]

Mange kristne finner større glede i tjenesten enn i godt betalte stillinger