oppnå gode resultater ved å bruke Bibelen når de bestreber seg på å lære barna sømmelighet, ærlighet og lojalitet.

De unge kan dessuten ved å gjøre bruk av den erfaring de skaffer seg fra dag til dag, forme sin personlighet og utvikle sine ferdigheter på en god måte, slik at de fortsetter å lære også etter at de har sluttet på skolen. På den måten vil de kunne nå det mål å bli ansvarsbevisste, produktive menn og kvinner, og den undervisning de har fått, vil da virkelig ha vært hensiktsmessig.

Hva Bibelen sier

Er det riktig å be for alle mennesker?

APOSTELEN Paulus sa: «Jeg formaner altså framfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker, for konger og alle dem som er i høy verdighet.» (1 Tim. 2: 1, 2) Likevel var det noen de kristne ikke skulle be for, for apostelen Johannes sa til sine medtroende: «Der er synd til døden; det er ikke om den jeg sier at han skal be.» (1 Joh. 5: 16) Vi kan derfor med rette spørre: Hva slags bønner er det riktig å be for «alle mennesker», og hvorfor?

I sitt brev til Timoteus viser apostelen Paulus av hvilke grunner de kristne bør be for «alle mennesker». Først kom han med en oppfordring til å be for herskere «for at vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet». (1 Tim. 2: 2) På grunn av sin makt kan fremtredende myndighetspersoner gripe forstyrrende inn i en kristens ’rolige og stille liv’. Hvis slike menn misforstår hensikten med den sanne kristendom og dens budskap, kan de pålegge Guds folks virksomhet restriksjoner og idømme dem som deltar i den sanne tilbedelse, strenge straffer. Det er derfor høyst passende å be om at herskerne må være velvillig stemt overfor de kristne, slik at disse ikke blir forfulgt fordi de tjener Gud.

Det vil vanligvis være svært vanskelig å nå menn i høye stillinger i et lands regjering med Bibelens budskap. Det tjente derfor Jehova Guds og hans Sønns interesser at de kristne ble ført fram for disse menn. Da Jesus Kristus kalte Paulus for at denne skulle være hedningenes apostel, viste han for eksempel spesielt at han hadde i tankene at Paulus skulle avlegge et vitnesbyrd for herskerne. Vi leser: «Han er meg et utvalgt redskap til å bære mitt navn fram både for hedninger og konger og for Israels barn.» (Ap. gj. 9: 15) Apostelen Paulus avla et vitnesbyrd for konger ved at han ble ført fram for dem for å forsvare seg når motstanderne rettet falske anklager mot ham. Fordi apostelen Paulus var romersk statsborger, fikk han også anledning til å forsvare seg overfor datidens høyeste jordiske myndighet, den romerske keiser.

Av beretningen ser det ut til at Paulus virkelig fikk anledning til å ’forsvare og stadfeste evangeliet’ da han første gang ble ført fram for keiseren. (Fil. 1: 7) Angående sitt fengselsopphold i Roma på den tiden skrev han til filippenserne: «Jeg vil at I skal vite, brødre, at det jeg har opplevd, heller har tjent til evangeliets fremme.» (Fil. 1: 12) Det er tydelig at de bønner Paulus’ medtroende hadde bedt for ham da han skulle forsvare seg for den romerske keiser, var blitt besvart. (Ef. 6: 18, 19; Kol. 4: 2, 3) De kristne i vår tid, som er