Kristus». (2 Pet. 2: 1; Jud. 4) Det er derfor tydelig at Jesus ifølge Guds forut kjente hensikt skulle spille en sentral rolle i forbindelse med avgjørelsen av stridsspørsmålet om eiendomsretten, og at det første viktige skritt i denne henseende, selve grunnvollen, ble trygget eller garantert i og med hans død og oppstandelse. Som Paulus sa til Athens menn: «Han [Gud] har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde.» — Ap. gj. 17: 31.

20. Hvordan ble Jesus menneskehetens eier i harmoni med Guds kjærlighet og rettferdighet?

²⁰ Andre skriftsteder viser hvordan Jesus ble eier av hele menneskeheten. Hvis vi undersøker dem litt nærmere, ser vi at Paulus i Romerne 5: 12—21 forklarer at Adam ved sitt opprør solgte seg selv og sine etterkommere (som fremdeles var ufødte i Adams lender) til å bli slaver under synd og død. I sin store kjærlighet og barmhjertighet, men også i harmoni med streng rettferdighet, åpnet imidlertid Gud en vei til forlikelse. Dette nødvendiggjorde at det ble tilveiebrakt og betalt en tilfredsstillende pris hvorved menneskene kunne bli gjenløst og befridd for fordømmelsen. Prisen måtte svare nøyaktig til det fullkomne mennesket Adam. Ved et mirakel gjorde Gud det mulig for sin himmelske Sønn å komme til jorden og bli født og vokse opp og bli en fullkommen mann. Jesus gikk villig med på dette, og han var, som han sa, villig til å «gi sitt liv til en løsepenge for mange». Som Paulus skrev: «Det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle.» Gud var Skaper og Eier og dessuten Opphavsmannen til denne ordningen, og vi kan derfor si at det nå dreier seg om et sameie. — Matt. 20: 28; 1 Tim. 2: 5, 6; Ap. gj. 20: 28.

21. Hvordan og når vil gjenløsningens goder bli tilgjengelig for menneskeheten i sin alminnelighet?

²¹ Den rettferdighet Gud tilregner dem som tror på og tar imot Kristi gjenløsningsoffer, blir omtalt som en «nådegave». (Rom. 5: 15—17; 6: 23) Gjenløsningens goder vil bli tilgjengelig for menneskeheten i sin alminnelighet under Guds rikes tusenårige styre. Hittil har de fleste levd og dødd i fullstendig uvitenhet om denne foranstaltning. Men under Guds rikes styre vil det finne sted en oppvekkelse av ’alle dem som er i gravene’, og Kongen, Kristus Jesus, vil sørge for at alle får en rettferdig dom. — Joh. 5: 28; Åpb. 20: 11 til 21: 4.

22. Hva sa Jesus om dem som ville være hans etterfølgere, og hvilke spørsmål kan vi stille i den forbindelse?

²² Men før den dag opprinner da menneskeheten skal dømmes, blir et ytterligere trekk ved Guds hensikt gjennomført. Det har også med anerkjennelsen av Guds eiendomsrett å gjøre. Ved en anledning sa Jesus: «Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors [sin torturpel, NW] opp og følge meg.» (Matt. 16: 24) Hva mente han med dette? Satte han på noen måte et eksempel som vi bør følge i denne henseende i den nåværende tingenes ordning? Hva innebærer dette nå for oss som enkeltpersoner? Det er naturlig at disse spørsmålene oppstår, og vi ser fram til å drøfte dem i den neste artikkelen.

Hvem tilhører du?

1. a) Hvordan blir «det nye Jerusalem» brukt som et symbol i Bibelen? b) Hvordan blir dette bekreftet av andre skriftsteder?

SELV om Jesus spiller en sentral rolle i forbindelse med avgjørelsen av stridsspørsmålet om eiendomsretten, viser Guds Ord at andre vil være nær knyttet til denne hovedpersonen og samarbeide med ham. I forbindelse med sitt profetiske syn av «en ny himmel og en ny jord» sier Johannes: «Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem,