Dere menighetstjenere — bevar en aktet stilling!
«Diakoner [menighets-tjenere, EN] som har utført sin tjeneste godt, vinner seg en aktet stilling og får stor frimodighet i troen på Kristus Jesus.» — 1. TIMOTEUS 3: 13.
1. Hva bør en menighetstjener ha som mål etter at han er blitt utnevnt, og hva bør de andre i menigheten ønske å gjøre?
MENN som nå er menighetstjenere, er først blitt «prøvd med hensyn til dugelighet». (1. Timoteus 3: 10, NW) Men det å bli utnevnt var ikke i seg selv noe mål for dem. Deres mål er å fortsette å ’vinne seg en aktet stilling’ ved å utføre sine plikter «godt». (1. Timoteus 3: 13) Alle medlemmer av den forente kristne menighet ønsker å støtte dem mens de arbeider mot dette målet.
2. Hvordan blir menighetens medlemmer berørt av det menighetstjenerne gjør?
2 Apostelen Paulus viste at alle medlemmene av Kristi åndelige legeme høster gagn av å samarbeide og ta seg av hverandre. (1. Korinter 12: 12—31) På samme måte er det når menighetstjenerne utfører sitt gudgitte arbeid «godt»; da høster alle medlemmene av vår tids kristne menighet gagn av det. Men når menighetstjenere møter problemer som hindrer dem i å ta seg av sine plikter på rette måte, kan dette ha en negativ innvirkning på alle medlemmene av menigheten.
3. a) Hvilke problemer er felles for alle blant Jehovas folk? b) Hva illustrerer en fersk undersøkelse?
3 Alle blant Jehovas folk må kjempe den samme kampen, «ikke en kamp mot kjøtt og blod, men . . . mot ondskapens åndehær i himmelrommet». (Efeserne 6: 12) Dessuten må alle Jehovas tjenere kjempe mot sine ufullkommenheter og syndige tilbøyeligheter. Menighetstjenerne er imidlertid som gruppe betraktet mer direkte utsatt for visse problemer enn andre grupper blant Jehovas vitner er. Noe som kan illustrere dette, er en undersøkelse som nylig ble foretatt blant over 320 menigheter med i alt 1360 menighetstjenere i et vesteuropeisk land.
Ekteskap og ugift stand
4. Hvordan bør ugifte menighetstjenere betrakte sin enslige stilling, og hvilken oppmuntring kan andre gi dem?
4 Av de menighetstjenerne som undersøkelsen omfattet, er litt over ti prosent ugift. De er derfor fri for visse forpliktelser som de nesten 90 prosent som er gift, har. Men enslige brødre må være forsiktige så de ikke bruker denne friheten bare til sin egen fordel, for eksempel ved overdreven avkobling eller selskapelighet. De bør heller ikke la det naturlige ønsket om å gifte seg komme foran alt annet i livet. (Matteus 6: 33) Og de bør ikke la press fra sine gifte venner få dem til å inngå et forhastet eller ufornuftig ekteskap. De kristne, som har omsorg for hverandre, vil naturligvis respektere sine enslige medtroendes ugifte stilling. De vil oppmuntre dem til å utnytte den større frihet de har, og bruke mer tid til teokratiske gjøremål, noe de kanskje kan gjøre ved å begynne i heltidstjenesten.
5. Hva utgjør en større fare for gifte menighetstjenere enn for ugifte?
5 Ifølge den nevnte undersøkelsen har omkring 62 prosent av menighetstjenerne barn. Hos dem er det større fare for at hjertet skal bli «tynget» av «dagliglivets bekymringer», enn hos enslige brødre. (Lukas 21: 34—36, NTM) Derfor sa Paulus følgende, idet han anbefalte den enslige stand: «Jeg vil at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren. Men den som er gift, har omsorg for det som hører verden til, hvordan han kan være sin kone til lags, og så blir han splittet. . . . Det menneske som gifter seg, gjør altså vel, og den som ikke gifter seg, gjør noe enda bedre.» — 1. Korinter 7: 32—38, vers 38 fra Nytt liv.
6. Hva må gifte menighetstjenere gjøre, og hvem kan gi dem nyttige forslag?
6 Selv om Jehovas folk ikke tror at hvert enkelt ekteskap er innstiftet av Gud, vet de at himmelsk visdom er nødvendig for å kunne løse problemer i ekteskapet. (Salme 19: 8; Ordspråkene 3: 5, 6) Gifte menighetstjenere må derfor følge Guds Ords veiledning så nøye som mulig. De må strebe etter den rette likevekt når de oppfyller sine familieforpliktelser, men aldri bruke disse forpliktelsene som et påskudd til å forsømme sine teokratiske plikter i menigheten. Det er blant annet viktig å ha en vel gjennomtenkt timeplan. Eldre og mer erfarne ektepar kan kanskje komme med nyttige forslag til de yngre i denne forbindelse når de blir bedt om det.
7. a) Hvordan kan en gift menighetstjeners familie ha innvirkning på hans bestrebelser og åndelige fremgang? b) Hva bør menighetstjenere som tenker på å gifte seg, ha i tankene?
7 Støtte fra familien er til stor hjelp for en gift menighetstjener. Familiemedlemmer som gjør krav på altfor mye av hans tid og oppmerksomhet, eller som er altfor krevende når det gjelder materielle ting, kan naturligvis hindre ham i å gjøre åndelige fremskritt. Men det er en velsignelse når hele familien støtter hans bestrebelser for å ’utføre sin tjeneste godt’. (1. Timoteus 3: 13) Det er derfor svært viktig at en ugift menighetstjener forsøker å finne ut hvorvidt en mulig ektefelle vil kunne bidra til at de begge gjør åndelige fremskritt, før han blir følelsesmessig engasjert i henne.
Verdslig arbeid og materialisme
8. a) Hvilke mulige farer står noen menighetstjenere overfor i forbindelse med verdslig arbeid? b) Hvilke skriftsteder kan en meditere over for å få hjelp til å motstå materialisme?
8 Åtte av ti av de menighetstjenerne som undersøkelsen omfattet, var under 60 år gamle. I de fleste tilfelle utfører de altså verdslig arbeid for å forsørge seg og sin familie. Nesten fem av ti er mellom 20 og 40 år gamle — den alderen da menn i verden vanligvis etablerer seg i en jobb eller i en karriere og streber etter å komme seg fram og sikre seg økonomisk. Hvis du er en menighetstjener i denne aldersgruppen, må du aldri undervurdere farene ved å utvikle verdslige, materialistiske holdninger, som kan svekke din åndelighet. Husk i stedet at Paulus sa: «Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.» (1. Timoteus 6: 8) Jesus gav også god veiledning som kan hjelpe oss alle til å motstå materialismen. Les den selv; du finner den i Matteus 6: 19—34.
9. Hva er det fornuftig å gjøre, særlig for unge menighetstjenere, i samsvar med Matteus 16: 26?
9 Dere unge menighetstjenere, se på de «vellykkede» menn som gjør karriere i verden og samler seg rikdom, men ikke tar Jehova i betraktning når de legger sine planer. (Jevnfør Ordspråkene 16: 3; 19: 21.) Hvor fornuftig ville det være å etterligne materialistiske mennesker, som ikke er interessert i åndelige ting, og som snart vil miste livet i den ’store trengsel’? (Matteus 24: 21, EN) Hvilken tjener for Jehova ville vel bytte plass med dem? «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» sa Jesus. (Matteus 16: 26) Det som det er fornuftig å gjøre, er naturligvis å legge grunnlaget for en trygg framtid sammen med Jehovas organisasjon i stedet for en svært usikker og kort framtid i denne døende verden, som er i Satans vold. — 1. Johannes 5: 19, LB.
Troskap mot Guds rike
10. Hvilken holdning inntar de stadig flere unge vitner, deriblant menighetstjenere, til politikk?
10 Om Jehovas messianske konge ble det sagt profetisk: «Ditt folk møter villig fram den dagen du mønstrer din hær. I hellig skrud kommer din ungdom til deg som dugg ut av morgenrødens skjød.» (Salme 110: 3) Denne profetien er blitt oppfylt siden 1914. ’Ungdommen’, som det stadig blir flere av, er klar over at de først og fremst må vise troskap mot Guds rike med den herliggjorte Jesus Kristus som konge. Så selv om disse innviede ungdommene, deriblant menighetstjenere, relativt sett underordner seg under ’de myndigheter de har over seg’, må de i enhver interessekonflikt «lyde Gud mer enn mennesker». (Romerne 13: 1; Apostlenes gjerninger 5: 29) Som Jesus sa, er hans etterfølgere «ikke av verden». (Johannes 15: 19; 18: 36) De forholder seg nøytrale til nasjonenes politiske anliggender, for de er klar over at de ville være forrædere mot Guds rike hvis de ikke gjorde det.
11. Hva kan brødre som har vanskeligheter fordi de bevarer sin kristne nøytralitet, være forvisset om?
11 Men hva om menighetstjenere eller andre mister arbeidet eller kanskje også sin frihet fordi de bevarer sin kristne nøytralitet? (Jesaja 2: 2—4; Johannes 17: 16) Da vet de at deres åndelige brødre og søstre vil gi dem all mulig støtte åndelig sett, og også materielt sett om nødvendig. Dette er på grunn av at Jehovas folk har kjærlig omsorg for hverandre. — Jevnfør Johannes 13: 34, 35; 1. Korinter 12: 24, 25.
Behov for større erfaring
12. Hva innbefatter det å ’vinne seg en aktet stilling’?
12 Cirka en tredjedel av de menighetstjenerne som undersøkelsen omfattet, hadde vært Jehovas vitner i mindre enn ti år. Disse mennene har tydeligvis tatt imot den hjelp og veiledning som de mer erfarne medlemmer av menigheten kan gi. Men å ’vinne seg en aktet stilling’ innbefatter å fortsette å lære av andre og å samle seg erfaring. Det innebærer også hele tiden å sette seg personlige mål og samvittighetsfullt bestrebe seg på å nå dem. Så hvis du har et oppriktig ønske om å utføre en nyttig tjeneste som menighetstjener eller trakter etter et slikt privilegium, har du da satt deg noen personlige mål? Hvorfor ikke for eksempel bestemme deg for å lese gjennom hele Bibelen i løpet av en bestemt tid eller å være hjelpepioner bestemte måneder?
13. Hvilken veiledning som Timoteus fikk, er til nytte for en bror som ønsker å bli menighetstjener, eller som allerede er det?
13 Hvis du er ung eller av andre grunner har liten erfaring, kan du dra nytte av det som står i 1. Timoteus 4: 12—15. Selv om disse ordene var rettet til den unge tilsynsmannen Timoteus, så er mye av det som Paulus der sier om tale og oppførsel, til gagn for alle brødre som ønsker å bli menighetstjener, eller som allerede er det. Apostelen skrev: «La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning, i kjærlighet, troskap og renhet. Inntil jeg kommer, skal du særlig ta deg av skriftlesningen, forkynnelsen og undervisningen. Forsøm ikke den nådegave som er i deg, den du fikk på grunnlag av profetiske ord, da de eldstes råd la sine hender på deg. Ta deg av alt dette, lev i det, så alle kan se at du gjør fremskritt.» Hva trenger du å arbeide spesielt med, slik at «alle kan se at du gjør fremskritt»? Finn under bønn ut hva du har behov for å gjøre, og gjør det så med Jehovas hjelp.
Overvinn motløshet
14, 15. a) Hvilken oppmuntring får menighetstjenere som må kjempe med høy alder eller dårlig helse, gjennom Bibelen? b) Hvordan kan disse mennene oppmuntre andre i menigheten?
14 Mange menighetstjenere behøver ikke lenger kjempe med de problemer som er særegne for unge menn. De må derimot kjempe med høy alder eller dårlig helse, noe som kan føre til motløshet. Men de som holder seg åndelig sterke, kan hente trøst i de ordene Paulus rettet til sine salvede medkristne: «Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengsler vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som er uendelig mye større. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.» (2. Korinter 4: 16—18) De av Jehovas tjenere som har et jordisk håp, har også svært oppmuntrende framtidsutsikter — evig liv i et jordisk paradis. — Lukas 23: 43, NW; Johannes 17: 3.
15 Menighetstjenere som ikke klarer å gjøre så mye som andre på grunn av dårlig helse eller høy alder, har altså også god grunn til å ha en glad og positiv innstilling. Dette gjenspeiler verdsettelse av sannheten og sterk tro på det som er evig. En slik fin ånd vil sammen med ydmyk tjeneste være til stor nytte og oppmuntring for alle i menigheten.
16. Hvorfor bør ikke en menighetstjener bli motløs hvis han ikke blir utnevnt til eldste?
16 Hvis du er menighetstjener, bør du fortsette å ’trakte etter en stilling som tilsynsmann’ ved å forbedre din evne til å undervise og dine åndelige egenskaper. (1. Timoteus 3: 1, NW) Men ikke mist motet hvis du ikke blir utnevnt til eldste med én gang. Husk at du gjør nytte for deg når du utfører dine plikter godt, og at du da er et stort aktivum for menigheten. Det er et stort privilegium å få tjene på en hvilken som helst plass i Jehovas organisasjon og å kunne hjelpe sine medtroende til å forkynne om Riket i samsvar med Jesu befaling. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.
Hvordan andre kan hjelpe til
17. Hvordan kan hustruen og barna til en menighetstjener hjelpe ham?
17 Alle blant Jehovas folk bør være klar over den nyttige tjeneste menighetstjenerne utfører, og ønske å støtte dem i deres bestrebelser. Det vil for eksempel være lettere for en mann å fortsette å ’utføre sin tjeneste godt’ hvis hustruen og barna er fornøyd med det nødvendige til livets opphold og ikke forlanger å få mange luksusgjenstander som han ville måtte arbeide mer for å skaffe. — 1. Timoteus 6: 6—8.
18. a) Hvordan kan de eldste hjelpe menighetstjenerne? b) Hvorfor er god kommunikasjon mellom eldste og menighetstjenere så viktig?
18 De eldste kan hjelpe menighetstjenerne ved å gi dem råd og veiledning der det er nødvendig. Og når menighetstjenerne gjør forbedringer, bør de eldste gi dem oppriktig ros. De eldste kan blant annet gå sammen med menighetstjenerne i felttjenesten, hjelpe dem med å utarbeide taler og la dem få del i sin rike kristne erfaring. Av og til har eldste tydeligvis forsømt å vise slik interesse, og kommunikasjonen mellom dem og menighetstjenerne har vært mangelfull. Da en kretstilsynsmann for eksempel spurte en menighetstjener om hvorfor felttjenesterapporten hans var så beskjeden, svarte menighetstjeneren: «Hvorfor spør du om det? Det har den vært i årevis, men du er den første som har sagt noe om det.» Eldste som gir menighetstjenerne konstruktiv, kjærlig veiledning, og som tålmodig hjelper dem med problemene deres, har ofte gleden av å se fremragende resultater.
19. Hvordan kan alle menighetens medlemmer hjelpe menighetstjenerne til å bevare sin aktede stilling?
19 Alle menighetens medlemmer kan faktisk hjelpe menighetstjenerne til å bevare sin aktede stilling. Hvordan kan de det? Jo, ved å samarbeide med dem og vise at de oppriktig verdsetter det de gjør. Akkurat som alle deler av menneskekroppen vanligvis samarbeider, slik at den fysiske helsen blir bevart, må alle i menigheten gå sammen om å bevare dens gode åndelige helse. (Jevnfør 1. Korinter 12: 24, 25.) Hardt arbeidende menighetstjenere som gjør nytte for seg og bevarer en aktet stilling, gjør mye for å bidra til dette. Måtte både de og alle andre lojale vitner for Jehova se framover mot en framtid i evig lykke og i forening fortsette å glede den lykkelige Guds hjerte. — 1. Timoteus 1: 11, NW; Ordspråkene 27: 11.
Kan du forklare dette?
◻ Hvilke problemer kan menighetstjenere stå overfor?
◻ Hva kan hustruen og barna til en menighetstjener gjøre for å hjelpe ham?
◻ Hva kan de eldste gjøre for å bistå menighetstjenerne?
◻ Hva kan alle menighetens medlemmer gjøre for å hjelpe menighetstjenerne?
[Bilde på side 20]
Menighetstjenerne må trofast ta seg av sine oppgaver i forkynnelsesarbeidet og i menigheten
[Bilde på side 23]
Eldre menighetstjenere kan gjøre mye for å hjelpe og oppmuntre menigheten