seg nøyaktig kunnskap. (1 Pet. 5: 2; 2 Tim. 2: 2; Ef. 4: 11—13) Ifølge Bibelen er det riktig av modne menn i menigheten å trakte etter et tilsynsembete; det er en «god gjerning». Alle bør ransake seg selv og se om de går framover. Spør deg selv: «Kan jeg forbedre mine evner eller utvikle dem videre, slik at jeg kan være til større nytte i menigheten og på en mer fullstendig måte være til ære for Gud?» — 1 Tim. 3: 1—13.

29. Hvordan kan vi vise at vi verdsetter det mål av liv vi har, og hva vil det føre til?

²⁹ Det vil gi oss en følelse av tilfredshet å vite at vi er blitt funnet å være trofaste. La oss derfor fullt ut verdsette det mål av liv som vi har, og bruke det på en forstandig måte, ved at vi hver dag bærer rettferdighets frukt, til ære og pris for Gud. Ja, la oss, enten vi nylig har begynt å vandre på livets vei, eller vi har gått på den i mange år, være fast besluttet på ikke å la noe få komme mellom oss og Jehova Gud. Guds ubrytelige kjærlighet vil på sin side holde oss oppe når vi følger en trofast handlemåte, selv under harde prøver. (Rom. 8: 38, 39) Det at vi ønsker å gjøre alt til Guds ære, vil hindre oss i å gå utenfor grensene eller å forlate den godt oppmerkede rettferdighetens vei, som fører til evig liv.

30. Hvordan kan vi være med på å glede Jehovas hjerte?

³⁰ Måtte det alltid være vårt høyeste ønske å bevare vår ulastelighet overfor var trofaste Gud og å bevise at ingen, ikke engang Guds store fiende, Djevelen, kan få oss til å vike av fra denne handlemåte. Når vi gjør dette, kan vi glede Jehovas hjerte. — Ordspr. 27: 11.

Et fast standpunkt for Guds herredømme

«JEHOVAS VITNER REISER HJEM» — slike overskrifter som denne kunne en lese på forsiden av en rekke større dagsaviser i Nederland den 31. juli 1974. Hva var årsaken til disse nyhetsmeldingene?

Avisene skrev den dagen om det endelige resultatet av de tiltak som forsvarsdepartementet og justisdepartementet i Nederland hadde truffet i forbindelse med de Jehovas vitner som er i vernepliktsalderen. Problemet var at kjekke, veloppdragne unge menn, hvis eneste «forbrytelse» var at de nektet å bli opplært til å drepe andre, ble satt i fengsel sammen med forherdede forbrytere og undertiden ble idømt lengre fengselsstraffer enn disse. Disse unge vitnene for Jehova inntar dette standpunkt fordi de erkjenner at det i første rekke er Gud de skylder sitt liv.

For noen år siden tok justisdepartementet det første skritt i denne rekken av tiltak. Dette resulterte i at Jehovas vitner fikk tillatelse til å ha bibelsk litteratur i fengslet. Senere ble vitnene flyttet til et annet sted innenfor fengselsområdet hvor forholdene var mindre strenge. De fikk til og med lov til å holde sine egne stevner, og representanter for Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Amsterdam fikk tillatelse til å besøke dem og holde foredrag. Senere fikk disse unge vitnene tillatelse til å forlate fengslet for å ta del i nasjonale og internasjonale stevner som Jehovas vitner holdt. De fikk til og med lov til å reise hjem visse uker.

Tjenestemenn fra forsvarsdepartementet hadde deretter flere samtaler med representanter for Selskapet Vakttårnet. Den 11. juli 1974 meddelte så forsvarsdepartementet Selskapets representanter at ingen døpte Jehovas vitner lenger behøvde å utføre militærtjeneste.

Justisdepartementet kom deretter inn i bildet igjen. Det ble avgjort at ettersom forsvarsdepartementet var i ferd med å utarbeide en bestemt lov i dette spørsmålet, var det ikke lenger nødvendig at de vitner som allerede satt i fengsel, oppholdt seg der. Alle disse vitnene ble derfor løslatt.

Avisen Nieuwsblad van het Noorden for 31. juli 1974 sa: «Det er en lov under utarbeidelse som sikrer alle døpte Jehovas vitner fritagelse for militærtjeneste. I påvente av at de folkevalgte skal behandle denne foreslåtte loven, er alle saker mot Jehovas [vitner] blitt lagt til side.»

På det nåværende tidspunkt blir unge, døpte Jehovas vitner i Nederland derfor ikke innkalt til militærtjeneste. De setter stor pris på de tiltak de nederlandske myndigheter har truffet til gagn for dem. Regjeringens representanter er uten tvil blitt klar over at disse unge mennene har tatt et avgjort og oppriktig standpunkt for Guds herredømme, fordi de har innvigd seg til Jehova, han som de i første rekke skylder sitt liv.