lært, med andre, viser at vi elsker dem og ønsker at de skal oppnå Jehovas velsignelse.

⁶ Etter hvert som vi blir kjent med flere av våre brødre, lærer vi å sette større pris på alle våre brødre rundt om i verden. (1 Pet. 5: 9) Jo bedre vi kjenner dem, jo mer overbevist blir vi om at de også elsker oss. Når vanskeligheter truer, nærer vi ingen frykt, for vi vet at våre brødre bryr seg om oss og vil gjøre alt de kan for å hjelpe oss. I tider med press vil disse båndene hjelpe de svake til å være sterke og hjelpe oss alle til å holde ut. (Pred. 4: 11, 12) Den enkeltes tro blir stadig sterkere som følge av den vedvarende «utveksling av oppmuntringer». (Rom. 1: 11, 12, NW) Hvilken annen foranstaltning har bidratt så mye til å skape glede og enhet blant Jehovas folk?

⁷ Vi har oppnådd mange velsignelser fordi vi har gått inn for å bevare et godt forhold til Jehova og til våre brødre. Den stadige veiledning vi får, har gjort oss til det best informerte folk i verden religiøst sett. Vi kjenner vår Gud som en nær venn og verdsetter alle hans gode egenskaper. Vi har framelsket hans ånds frukter i vårt liv, og det har gitt oss en dyp, personlig tilfredsstillelse og et sikkert håp for framtiden. Vi har sikre beviser for at Jehova virkelig har omsorg for oss. — 1 Pet. 5: 7.

⁸ Vi er lykkelige og føler oss trygge når vi er sammen med våre brødre, som har sann, innbyrdes fred. Vi er spart for det press som følger med det å fremme selviske interesser. Vi kan ønske nye velkommen på en kjærlig og gjestfri måte. Ut fra vår egen erfaring kan vi underskrive på at kjærligheten virkelig er «et fullkomment enhetens bånd». — Kol. 3: 14, NW.

⁹ Foruten de faste møtene hver uke har vi stevnene som forfrisker oss, og vi kommer alle til å bli oppmuntret ved å overvære et av stevnene med mottoet «Guds overherredømme» nå i juli. Når vi tenker på de rike åndelige velsignelser Jehova der vil utøse over sitt folk, kan vi da unnlate å være til stede? Er du ikke takknemlig for den åndelige føde som Jehova tilveiebringer i denne tiden, da vi har så stort behov? Føler vi oss noen gang nærere knyttet til ham og til våre brødre enn når vi er på møtene? Hvor passende er det ikke at vi avslutter hvert møte med bønn og takk til ham og så går hjem «glade og vel til mote»! — 2 Krøn. 7: 10.

’En tilsynsmann skal styre sitt eget hus vel’

¹ Med hensyn til de krav som stilles til en tilsynsmann, sier Bibelen at han blant annet må være «en som styrer sitt eget hus vel». Det er et rimelig krav, for hvis han «ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet»? (1 Tim. 3: 4, 5) Alle kristne fedre, enten de er tilsynsmenn eller ikke, bør naturligvis bestrebe seg på å styre sitt eget hus vel. Hva innebærer det?

² I forholdet til hustruen vil det naturligvis si at han må være en vennlig og kjærlig ektemann. (Ef. 5: 25, 28, 33) Når en hustru blir behandlet på en kjærlig måte, vil hun sannsynligvis — selv om hun ikke er troende — samarbeide med mannen og gjengjelde hans kjærlighet. Men i noen hjem motarbeider hustruen mannen, eller hun følger en umoralsk handlemåte. (Matt. 10: 36) Betyr det at mannen ikke styrer sitt eget hus vel? Hvis han oppriktig gjør sitt beste for å anvende Guds veiledning til ektemenn, må ikke han nødvendigvis lastes for at hustruen velger å følge en dårlig handlemåte. (Jer. 3: 20; Esek. 16: 8, 20) For at en mann skal kunne sies å styre sitt eget hus vel, må det imidlertid være tydelig for alle og enhver at han gjør sitt beste for å følge Guds veiledning.

³ En far som styrer sitt eget hus vel, vil naturligvis gjøre sitt ytterste for å veilede sine barn og dra omsorg for dem. Det krever mye tid og stor oppmerksomhet å gi barna den rette opplæring. De må lære å elske og frykte Jehova og å oppføre seg riktig. (Sl. 78: 5—7; 34: 11; Ef. 6: 4) Han kan ikke forsømme barna fordi han er mer interessert i å arbeide sammen med eller hjelpe andre. Han må ikke være av den oppfatning at hans barn automatisk vil «klare seg».

⁴ Men sett at en sønn eller en datter handler galt eller velger å gå sine egne veier, trass i de bestrebelser faren har gjort seg. Det betyr ikke nødvendigvis at faren kan lastes. Noen av Jehovas åndesønner gjorde opprør, og det samme gjorde hans to første barn på jorden. Og vi vet med sikkerhet at Jehova ikke på noen måte var forsømmelig. Hvis et medlem av en tilsynsmanns familie følger en urett handlemåte, er derfor spørsmålet: I hvilken grad er faren ansvarlig? Da foreldrene lærte sannheten å kjenne, var barna kanskje allerede i tenårene og ble aldri troende. Har faren gjort alt som en innen rimelighetens grenser kan vente av et kristent familieoverhode? Hvis han har det, er det ikke sikkert at han ikke er kvalifisert til å være tilsynsmann fordi om ett eller flere av familiens medlemmer handler galt.

⁵ Jehova blir i sannhet æret når kristne familieoverhoder styrer sitt eget hus vel og «har troende barn som ikke har ondt ord på seg for ryggesløshet eller er gjenstridige»! (Tit. 1: 6) Slike sønner og døtre er en velsignelse fra Jehova og bidrar til at han blir lovprist og æret. — Sl. 127: 3—5.

Hvordan betrakter du konfidensielle saker?

¹ Som kristne har vi mange ting vi kan snakke med andre om — skriftsteder, opplevelser og stevner. Bibelen viser imidlertid også at vi må legge en viss selvkontroll for dagen med hensyn til hva vi snakker om. (Sl. 34: 14; Ordspr. 10: 19) Vi vil for eksempel ikke fare med bakvaskelse eller ubetenksomt fortelle videre alt det vi hører. — Ordspr. 20: 19.

² Vi er frimodige og ikke mistenkelig hemmelighetsfulle. Men enkelte saker er av konfidensiell art, og dem bør vi ikke drøfte med alle og enhver uten at vi har fått tillatelse til det. Dette er kanskje ikke så lett. Vi har kanskje veldig lyst til å fortelle en god venn om en konfidensiell sak som vi har fått kjennskap til. Det krever også selvdisiplin å la være å prøve å overtale andre til å snakke om ting som egentlig er konfidensielle. — Dom. 16: 15—17.

³ På hvilke områder får dette sin anvendelse? I familien: I familiekretsen får du kanskje kjennskap til et av de andre familiemedlemmenes svakheter eller til private planer vedkommende har lagt. Ektemannen, hustruen og barna bør imidlertid ikke snakke med andre om alt som skjer eller blir planlagt i familien. (81. 50: 20) Kjærligheten innen familiekretsen kommer blant annet til uttrykk ved at en kan stole på de andre i familien. Dette er noe foreldrene kan hjelpe barna til å bli klar over. På arbeidsplassen: Hvis du forteller andre om spesielle detaljer ved din arbeidsgivers framgangsmåte, eller om planer han har lagt, kan du være skyld i at han lider økonomisk tap. I menigheten: De eldste må holde de problemer de får kjennskap til, for seg selv, for hvis en av de eldste går omkring og snakker om et åndelig problem eller et familieproblem som noen har betrodd ham, vil kanskje andre nøle med å søke hjelp hos noen av de eldste. (Jak. 5: 13—16) Selv om hustruen eller et av barna stiller spørsmål av nysgjerrighet, må en eldste ikke røpe konfidensielle menighetsanliggender. På den måten blir familiens medlemmer heller ikke pålagt

Tjenestemøtene våre

Uken fra 20. juli

10 min.: Sang nr. 5. Innledende bemerkninger. Ta med aktuelle punkter fra Brevet fra avdelingskontoret.

15 min.: «Hvordan betrakter du konfidensielle saker?» Tale. La forkynnere i salen kommentere noen av punktene og lese skriftstedene.

18 min.: «Møtene knytter oss sammen.» Spørsmål og svar. Oppmuntre dem som skal ha ferie, til å overvære noen møter på de stedene de skal besøke.

17 min.: Repeter punkter fra områdestevnet. Oppmuntre alle til å ta del i tjenesten i juli og huske å rapportere den. Ta også med «Nytt høydepunkt». Sang nr. 55.

Uken fra 27. juli

Undervisning som når hjertet

17 min.: Sang nr. 10. Innledende kommentarer til møtets tema. Tale basert på artikkelen «Kunsten å overbevise» i Våkn opp! for 22. mai 1975. Gjennomgå stoffet under punktene «Logikk et grunnleggende krav» og «Anvend den gylne regel!» Noen baserer sine oppfatninger på følelser. Hvis du benytter en aggressiv framgangsmåte, får du kanskje det siste ordet i en diskusjon, men du oppnår ikke det som egentlig var målet, nemlig å vinne den andre over på din side. Forklar hvordan vi kan få andre til å forandre tenkemåte ved å anvende den «gylne regel». Kom med forslag med hensyn til hvordan denne regelen kan følges i forbindelse med et vanlig samtaleemne i distriktet.

13 min.: Vi presenterer det gode budskap. Drøftelse med forsamlingen. Flett inn opplevelser som viser hvilke gode resultater vi kan oppnå ved å være vennlige og oppriktige når vi deltar i forkynnelsesarbeidet.

20 min.: Lær andre å verdsette Guds veier. Tale. Kom ikke bare med en rekke kjensgjerninger, men vis hvordan vi kan lære en ny å verdsette Guds handlinger i fortiden og i framtiden.

Nødvendig å se tingene fra Guds synspunkt og innse at hans veier er fullkomne. (Er Bibelen virkelig Guds Ord? [is], s. 92, 93; Es. 40: 14; 55: 9; 5 Mos. 32: 4) Vi bør betrakte Guds handlinger i tidligere tider i lys av det vi vet om hans egenskaper. (is, s. 93—97; 5 Mos. 9: 5; Esek. 33: 11; Job 34: 10, 12) Vi kan være forvisset om at han også i framtiden vil handle fullkomment rettferdig. (is, s. 99, 100; The Watchtower for 1. mai 1975, s. 279, 280; 2 Pet. 3: 9; Joh. 5: 30; Åpb. 19: 1, 2; Es. 11: 2—5) Selv om vi ennå har mye å lære om hva Jehova vil gjøre, og hvorfor han vil gjøre det, kan vi være forvisset om at hans veier alltid vil være fullkomne.

10 min.: Avsluttende bemerkninger. Påpek at Bibelen ble skrevet på en slik måte at den åpenbarer hjertetilstanden til dem som hører dens budskap. (Vakttårnet for 15. juli 1975, s. 321, avsn. 27; Aid, s. 1287, avsn. 3—6) Sang nr. 68.

Uken fra 3. august

10 min.: Sang nr. 4. Innledende bemerkninger basert på Teokratiske nyheter og Spørrespalten.

18 min.: De skal alle være lært av Jehova. Begeistret tale basert på årboken for 1975, s. 144, avsn. 3 til s. 168, avsn. 1. Fortell beretningen, uten å ta med hvert eneste punkt. Understrek at Guds tjenere nå som før i tiden får veiledning fra Gud og blir «lært av [Jehova]». (Es. 54: 13; Joh. 6: 45) Følgende spørsmål kan bli benyttet under behandlingen av stoffet, og noen av dem kan stilles til forsamlingen i den utstrekning tiden tillater det: 1) Hva ventet Guds folk skulle skje i 1925, og hvordan reagerte de trofaste da deres forventninger ikke ble innfridd? (s. 146) 2) Hvilket standpunkt inntok bibelstudentene med tiden når det gjaldt feiring av jul og andre helligdager, ettersom de hadde et sterkt ønske om å bli «lært av [Jehova]»? (s. 147) 3) Hvilket syn antok bibelstudentene på korset etter hvert som de gikk framover i forståelse? (s. 148, 149) 4) Hvordan gjorde Jehova sitt folk oppmerksom på betydningen av Esaias 43: 12, spesielt i 1931? Hva fortalte A. H. Macmillan om det som skjedde det året i forbindelse med stevnet i Columbus i Ohio? (s. 149—151) 5) Hvilke metoder benyttet Jehovas vitner seg av for å utbre Bibelens sannhet i de vanskelige 30-årene? (s. 152, 153) 6) Hvilke spesielle kampanjer deltok Jehovas tjenere fryktløst i på denne tiden? (s. 153, 154) 7) Hva fikk de forståelse av i 1935 med hensyn til den ’store skare’ som er omtalt i Åpenbaringen, kapittel 7? (s. 156) 8) Hvordan ble forkynnelsen utført ved hjelp av høyttalerbiler? (s. 157, 158) 9) Hvordan foregikk arbeidet med grammofonen? (s. 158, 159) 10) Hvilket arbeid ble påbegynt i 1940, og hvordan reagerte offentligheten på det? (s. 162—164) 11) Hvilke forandringer ble foretatt i den kristne menighet i 1932, 1937 og 1938? (s. 164—166) 12) Hvordan bidro sonetjenesten til å styrke Jehovas folk? (s. 167, 168)

Taleren kan påpeke at Guds folk hele tiden blir lært av Jehova. Jehova leder dem i forkynnelsesarbeidet og i virksomheten i menighetene, slik han har gjort tidligere. Som enkeltpersoner har vi derfor all grunn til å verdsette den veiledning vi mottar fra Jehova gjennom hans organisasjon.

15 min.: ’En tilsynsmann skal styre sitt eget hus vel.’ Tale. Vis hvorfor dette er en ønskverdig egenskap hos dem som vil kvalifisere seg som eldste, og hos alle ektemenn og fedre.

17 min.: La oss bli kjent med våre brødre og søstre. Våre brødre og søstre kan ha mange oppbyggende ting å fortelle. Det at vi kjenner dem bedre, kan hjelpe oss til å sette større pris på dem og knytte et sterkere enhetens bånd mellom oss.

Tre—fire brødre og søstre som på forhånd er valgt ut, forteller om sin bakgrunn i sannheten. Ordstyreren kan velge forkynnere som nylig har flyttet til menigheten, og som har kommet i sannheten andre steder, eller forkynnere som hår vært i sannheten i mange år. Hvordan kom de i kontakt med sannheten? Hva var det som særlig vakte deres interesse eller gjorde inntrykk på dem? Hvilken hjelp fikk de? Måtte de overvinne et spesielt problem eller forandre innstilling? Hvorfor er de nå glad for at de gjorde det?

Oppmuntre forkynnerne i menigheten til å gå inn for å bli bedre kjent med hverandre. Når vi kjenner våre brødre, kan vi dra nytte av deres erfaring og deres kristne egenskaper. Avsluttende bemerkninger. Flett inn en kort oversikt over regnskapet. Sang nr. 39.

Uken fra 10. august

12 min.: Sang nr. 9. Innledende bemerkninger. Den broren som har denne posten, leser og kommenterer innledningsvis Ordspråkene 28: 20, idet han understreker betydningen av å være trofast.

24 min.: Etterlign Daniels trofasthet. Taleren kan gjennomgå den bibelske beretning og la forkynnere i salen besvare spørsmålene.

Gud kalte Daniel «du høyt elskede mann». (Dan. 10: 11) Hvor fint vil det ikke være om Gud kan si det samme om oss! Hans trofaste tilbedere er dyrebare for ham, for de blir kalt «alle folkenes kostelige skatter». (Hag. 2: 7) Når vi studerer Daniels trofaste ferd, lærer vi å være trofaste, slik at vi også kan være «kostelige» i Guds øyne.

1) Da Daniel som ganske ung nektet å gjøre seg uren ved å spise av kongens kostelige mat, handlet han i samsvar med den opplæring han tidligere hadde fått i Guds lov. (Dan. 1: 8, 9) Hvordan kan vi følge hans eksempel når vi blir tilbudt mat som inneholder blod, eller når det blir øvd press på oss for å få oss til å ta imot blodoverføring?

2) Daniel mente aldri at han selv hadde spesiell visdom. Han stolte ikke på sin egen forstand. (Dan. 2: 17, 18, 28—30) Hva viser Daniels eksempel med hensyn til hvor vi kan finne sann visdom?

3) Daniel var fryktløs, men respektfull når han talte om Guds hensikter til kong Belsasar og hans menn. (Dan. 5: 22—28) Hvordan var Daniel på denne måten et eksempel for de kristne i vår tid?

4) Daniel traktet ikke etter en høy stilling eller myndighet eller makt. Han erkjente at Jehova var kilden til de åpenbaringer han fikk. Han utførte sine plikter på en grundig, men upartisk måte og brukte ikke sin stilling som et middel til å oppnå spesielle privilegier eller gunstbevisninger. (Dan. 5: 16, 17) Hvordan kan vår kjennskap til det Daniel gjorde, hjelpe oss alle til å ha et rett syn?

5) Daniel fortsatte å utøve sann tilbedelse, selv da onde menn sammensverget seg mot ham. (Dan. 6: 6—12) Hvordan kan vi komme opp i en lignende situasjon? Hva viser Daniel 6: 6 med hensyn til hva vi da bør gjøre? Hvordan bidrar beretningen om hans utfrielse til å gjøre oss modige og tillitsfulle når vi blir forfulgt? — Dan. 6: 17—25.

6) Daniels trofasthet gjennom mange år førte til at han fikk løfte om en oppstandelse. (Dan. 12: 13) Hvordan kan dette være til oppmuntring for oss? — Heb. 6: 10—12.

Alle eller bare noen av skriftstedene kan bli lest, alt etter hva tiden tillater. Drøftelsen kan dreie seg om de skriftstedene som blir lest.

12 min.: Vis hvordan månedens tilbud kan holdes fram.

12 min.: Avsluttende bemerkninger. Ta med aktuelle punkter fra Opplysninger. Sang nr. 78.