Er du tilfreds med livet?
HVILKET mål har du i livet? Er du en av dem som forsøker å gjøre noe til gagn for menneskeheten, som forsøker å råde bot på noe av alt det onde som skjer i vår tid, i en verden som er full av skuffelser, og hvor moralnormene stadig endrer seg? En slik virksomhet dekker et stort område. Den omfatter slike ting som undervisning og helse- og velferdsarbeid, fredningstiltak og bekjempelse av forurensning, gjennomføring av samfunnsmessige rettigheter, fredsbevegelser og lignende.
Eller du hører kanskje til dem som konsentrerer seg om å skaffe seg selv og sin familie det nødvendige til livets opphold og ellers forsøker å greie seg så godt de kan uten å bli innblandet i sosiale eller politiske bevegelser.
Uansett hvordan det forholder seg, kan en spørre: Bringer din virksomhet deg virkelig tilfredshet og glede? Er den til beste og glede for andre? Er det helt sikkert at det du gjør, vil gi de resultater du håper på? Er det det aller beste du kan gjøre?
Den fullkomne virksomhet Gud anbefaler
Til dette kan en svare: Hvem kan være sikker på det? Finnes det noen slik virksomhet? Ja, det gjør det, og den foregår nå i vår tid. Det er en virksomhet som Gud leder. Om alt det han gjør, sies det: «Gi vår Gud ære! Klippen! — fullkomment er hans verk [fullkommen er hans virksomhet, NW], for rettferd er alle hans veier.» (5 Mos. 32: 3, 4) Alle hans gjerninger, alt det han gjør, og alle hans foranstaltninger er fullkomne. Og han utfører en gjerning som han innbyr mennesker til å ta del i. Det er derfor i virkeligheten tale om en fullkommen gjerning eller virksomhet. En av Jesu Kristi apostler sa angående dette: «Vi er Guds medarbeidere.» Han sa også om det å ta del i Guds virksomhet: «Idet vi arbeider sammen med ham, bønnfaller vi også dere om at dere ikke må ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den.» — 1 Kor. 3: 9; 2 Kor. 6: 1, NW.
Over en og en halv million mennesker har tatt opp den virksomhet som Gud anbefaler, og gjort den til sin levemåte, og hvert år slutter titusener av nye seg til dem i denne virksomheten. Disse menneskene, som kaller seg Jehovas vitner, finner en i alle nasjoner. Ettersom de overalt handler i samsvar med Bibelens prinsipper for moral, er den virksomhet de utfører, uten tvil den største virkelig forente virksomhet som blir utført på jorden. De som er oppriktig interessert i sine medmennesker og ønsker et botemiddel som kan hjelpe menneskene i deres vanskeligheter og problemer, vil også være interessert i denne virksomheten.
Hva går denne virksomheten ut på? For å si det enkelt går den ut på å undersøke Bibelen og følge dens grunnleggende og rene prinsipper og deretter gjøre andre kjent med dem. De som tar del i denne virksomheten, har den oppfatning at Guds messianske rike snart vil herske over hele jorden og iverksette dette rikes rettferdige lover.
De fleste mennesker kjenner den bønn Kristus lærte sine etterfølgere, og mange har bedt til Gud og sagt: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 10) En nærmere undersøkelse viser at en med denne bønnen i virkeligheten ber om at Guds rike må utøve sitt herredømme og innføre slike fullkomne, rettferdige, sunne og fredelige tilstander på jorden som det er i himmelen hos Gud.
Å følge den handlemåte som Bibelen anbefaler, er ikke i seg selv vanskelig eller komplisert. Det krever bare at en gjør det som Gud opprinnelig skapte mennesket til å gjøre. Gud sier: «Han har åpenbart deg, menneske, hva godt er; og hva krever Herren av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» — Mika 6: 8.
Dette er grunnen til at Jehovas vitner har tatt opp den virksomhet som Gud anbefaler. Det er nok så at denne virksomheten i likhet med enhver annen virksomhet som det er umaken verdt å ta del i, krever at en anstrenger seg, men den er svært gledebringende. Den krever også en del tid, slik at en kan skaffe seg kunnskap om hva som skal gjøres, og så gjøre det, for denne virksomheten er ikke en religion som de har som en ’fritidsbeskjeftigelse’, men den er en levemåte. Den innebærer en rett tenkemåte (Fil. 4: 8), renhet (Sl. 24: 4), at en er arbeidsom (2 Tess. 3: 10—12; Tit. 3: 14), viser gjestfrihet (Heb. 13: 2), har omsorg for andre (1 Tess. 2: 8), at en underviser i Bibelens sannheter og forkynner det gode budskap om Riket for ens egen familie, for venner og kjente og for andre. — Matt. 28: 19, 20; Ef. 6: 4.
De goder som følger med den fullkomne virksomhet
I hvilken forstand kan denne virksomheten bli kalt en ’fullkommen virksomhet’? La oss se på noe av det den har ført til, og den virkning den har.
Den gir de enkelte et mål i livet. Når en person studerer Bibelen, blir han klar over at han har en plass i Guds hensikter, at han kan hjelpe andre, og at menneskeheten har en framtid under Guds rike. Dette håpet gir dessuten stor trøst, for det innebærer en forsikring om at det vil finne sted en oppstandelse av de døde. — 2 Kor. 1: 3, 4; 1 Tess. 4: 13.
Den hjelper en til å bli en god samfunnsborger som forsørger seg selv. Den som lærer Guds virksomhet å kjenne, forstår at han må arbeide og forsørge seg selv og sin familie i den utstrekning han er i stand til det, og ikke benytte seg av den offentlige forsorg hvis han kan klare seg selv. Han har noe som tilskynder ham til selv å gjøre noe. (Ef. 4: 28) Han kan dessuten stole på at Gud vil hjelpe ham, for Bibelen sier: «[Jeg har ikke] sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke etter brød.» (Sl. 37: 25; se til sammenligning Jesu ord i Matteus 6: 25—33.) I samsvar med Bibelens prinsipper utfører han sitt verdslige arbeid eller et hvilket som helst annet gjøremål «som for Herren», og han bestreber seg samvittighetsfullt på å etterligne og behage Gud, hvis gjerninger er fullkomne. — Kol. 3: 23, 24; Ef. 5: 1; Rom. 12: 17.
Den beskytter en mot å bli innblandet i skadelige ting. Den som handler i harmoni med den nøyaktige kunnskap om Guds rike, blir beskyttet mot å bli innblandet i politiske eller rasemessige stridigheter. Bibelen sier rett ut: «Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter seg opp mot dem, må du ikke ha noe å gjøre; for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge — hvem kjenner den?» (Ordspr. 24: 21, 22; Joh. 18: 36; Jak. 4: 4) En person som følger Bibelens prinsipper, vil bli hjulpet til å innta et nøytralt standpunkt og ikke blande seg opp i andres uoverensstemmelser. (Rom. 12: 18; Ordspr. 26: 17) Han er ikke en lovbryter, og han ringeakter ikke myndighetene. På den måten unngår han å lide som ugjerningsmann. (1 Pet. 4: 15) Han vil ikke benytte seg av tvilsomme forretningsmetoder, og han vil heller ikke sette i verk planer som skal gjøre ham rik i en fart. (Heb. 13: 18) Ettersom han vet at «Gud ikke gjør forskjell på folk», nærer han ingen rasemessige eller nasjonalistiske fordommer. (Ap. gj. 10: 34, 35; 17: 26, 27; Gal. 3: 28; Kol. 3: 11) Han tar del i den oppbyggende virksomhet som går ut på å hjelpe dem som ønsker å lære Gud å kjenne, men han vil ikke være med på hissige diskusjoner angående religiøse spørsmål. — Ap. gj. 24: 12; 1 Pet. 3: 15.
Den utvider den enkeltes horisont ved at den får en person til å vise omsorg for andre og gir ham anledning til å komme i kontakt med mange mennesker i og med at han forkynner om Riket. Den hjelper hans familie til å utvide sin bekjentskapskrets og skaffe seg nye venner. Når alle familiens medlemmer tar del i menighetens bibelstudiemøter og i forkynnelsesarbeidet, blir de knyttet nærmere sammen i kjærlighet og enhet. Som Jesus lovte, får en «hundrefold igjen, nå her i tiden hus [som tilhører venner en er velkommen hos] og [åndelige] brødre og søstre». (Mark. 10: 29, 30) Den vil dessuten få en til å vise gjestfrihet og godhet. — Heb. 13: 2.
Evnen til å føre en samtale blir forbedret. Når en snakker med andre om Guds hensikter, får en kjennskap til deres tenkemåte og erfaringer. En vil få renset sitt språk i samsvar med den bibelske formaningen: «Ingen råtten tale gå ut av eders munn.» (Ef. 4: 29) På menighetens møter lærer en å uttrykke seg og forbedre sin evne til å føre oppbyggende samtaler.
Den gir den høyeste form for utdannelse. Kunnskap om Gud og hans prinsipper er en meget verdifull kunnskap. Verden har gjort raske framskritt på det teknologiske område, men har kommet til kort når det gjelder å bedre forholdet mellom menneskene. Denne utviklingen har funnet sted på bekostning av kjærligheten, respekten og hensynsfullheten blant menneskene. Når en tar del i tjenesten for Skaperen, lærer en å legge vekt på disse viktige tingene. Jesus sa at en av de ting som skulle kjennetegne hans disipler, var at de hadde innbyrdes kjærlighet, og han sa også at de skulle elske sine fiender. «[I skal] være fullkomne, liksom eders himmelske Fader er fullkommen.» — Matt. 5: 43—48; Joh. 13: 35.
Familien blir beskyttet mot umoral. Etter hvert som familiens medlemmer får forståelse av Bibelens lover angående ektemenns, hustruers og barns ansvar og plikter og legger kjærlighet for dagen, vil enheten i familien bli bevart. Hvert medlem av familien blir vist respekt; alle får anledning til å uttale seg når det oppstår problemer i familien, selv om det er foreldrene som treffer den endelige avgjørelse. Alle familiemedlemmene har derfor tillit til hverandre. Fordi de gleder seg over å gjøre ting sammen som en familie, er det ingen som føler trang til å søke atspredelse utenfor familien, og de unngår derved dårlig omgang og slike ting som kan føre til umoral. — Heb. 13: 4; Ordspr. 5: 15—18.
Den mentale og fysiske helse blir beskyttet. En person som tar del i den virksomhet som tjenesten for Gud medfører, har fred i sinnet. Han føler seg trygg. Han vet at hvis han forblir trofast, vil han bli godtatt både av Gud og av sine medkristne. Han føler at han utretter noe, når han hjelper andre. Han frykter ikke lenger for mange av de ting han før fryktet for. Alt dette bidrar til å styrke hans åndelige og mentale helse, noe som igjen bidrar til å styrke hans fysiske helse. (2 Tim. 1: 7) Når han er opptatt i den virksomhet som går ut på å besøke folk i deres hjem med det gode budskap om Riket, oppøver han ikke bare sitt sinn, men han får også mosjon og en forandring i den daglige tilværelse, noe som alt sammen bidrar til å øke hans velbefinnende. Dette prinsippet kommer til uttrykk i følgende ordspråk: «Et saktmodig hjerte er legemets liv,» og: «Et glad hjerte gir god legedom.» — Ordspr. 14: 30; 17: 22.
Apostelen Paulus sa til den unge mannen Timoteus: «Den legemlige øvelse er nyttig til lite, men gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer.» (1 Tim. 4: 8) Bibelforskeren Albert Barnes kommer inn på apostelens uttalelse og sier: «[Den er nyttig] på alle områder. Det finnes ikke den ting som er til beste for mennesket, hverken i dette liv eller i det som kommer, som den ikke vil fremme. Den er til gagn for den fysiske helsen ved at den framelsker måtehold, arbeidsomhet og sparsommelighet. Den er til gagn for sinnets renhet og styrke ved at den gir oss et rett syn på sannhet og på tingenes relative verdi. Den gir oss en god samvittighet ved at den får oss til trofast å utføre våre plikter; . . . den gir oss løfte om det som er virkelig nødvendig for oss i dette liv.»
Kong Salomo, som Gud hadde gitt visdom, hadde beskjeftiget seg med mange ting og iakttatt alt det menneskene gjorde. Etter mange års iakttagelser og erfaringer skrev han: «Enden på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre.» (Pred. 12: 13) Det er bare ved å gjøre dette at du kan bli fullt ut tilfreds med livet. — Joh. 13: 15—17.