Spørsmål fra leserne

● Hvorfor gjengir New World Translation Matteus 5: 5 slik: «Lykkelige er de milde» når den i Salme 37: 11 bruker uttrykket «de saktmodige»? — D. B., USA.

Grunnen til at New World Translation bruker uttrykket «de saktmodige» i Salme 37: 11, er at tanken i det hebraiske ordet ‛anáv, som der blir gjengitt med «saktmodige», er «fattig, ydmyk, saktmodig» og ikke «mild». ‛Anáv blir derfor alltid gjengitt med «saktmodig» i de hebraiske skrifter i New World Translation. Ifølge American College Dictionary er en saktmodig person «en som i ydmykhet er tålmodig og underdanig, for eksempel når han blir utfordret av andre».

En bør imidlertid merke seg at Jesus i Matteus 5: 5 ikke leste eller siterte direkte fra Salmene i en hebraisk bokrull. Det er riktig at New World Translation kunne ha brukt et annet uttrykk enn «de milde» for å gjengi det greske ordet i grunnteksten, for eksempel «de saktmodige». Hvorfor bruker den da uttrykket «de milde»?

Mange mennesker er fortrolig med den måten den autoriserte engelske oversettelsen (King James Version) gjengir Matteus 5: 5 på: «Velsignet er de saktmodige.» Den vanlige norske oversettelsen bruker også uttrykket «de saktmodige». Mange har fått den oppfatning at det Jesus mente her, var ’velsignet er de lærvillige’. Det er derfor ofte blitt sagt at det å være saktmodig er ensbetydende med å være lærvillig. Det er sant nok at en som er saktmodig, er lærvillig, men lærvillighet er ikke den eneste egenskap et saktmodig menneske har. Den grunnleggende betydning av det greske ordet som er brukt i grunnteksten i Matteus 5: 5, er ikke «lærvillig». Ifølge den gresk-engelske ordboken Lexicon av Lidell og Scott betyr det greske ordet i Matteus 5: 5 «mild, edel, saktmodig» når det blir brukt om mennesker. Det er interessant å merke seg at The New English Bible gjengir Matteus 5: 5 slik: «Hvor velsignet de er som har et edelt sinn.»

Den engelsk-greske ordboken Lexicon av Westcott og Hort sier følgende om dette greske ordet praús eller práos: «Mild, og om dyr: tam, snill. Matteus 5: 5 (AV og AS gjengir det her med saktmodig, men disse ordene har aldri, i noen tidsperiode eller i noen andre skribenters skrifter, betydd saktmodig.)»

Oversettelseskomitéen for New World Translation mener at den ved å gjengi det greske ordet med «mild» har oppnådd en langt bedre gjengivelse enn om den hadde brukt ordet «saktmodig». Slik New World Translation gjengir det greske ordet, blir det definert, og det blir ikke overlatt til leseren å legge en vilkårlig betydning i det, for eksempel ved å si at «saktmodig» betyr «lærvillig».

● Betyr Salme 34: 8 hvor det står: «[Jehovas] engel leirer seg rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem» at de blir reddet fra slike naturkatastrofer som oversvømmelser og jordskjelv? — R. E., USA.

For å få den rette forståelsen av dette skriftstedet må en ta sammenhengen i betraktning. Overskriften til Salme 34 sier: «Av David, da han tedde seg som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra seg, og han gikk bort.» David taler derfor på bakgrunn av at han var på fiendens område, hvor han overfor Abimelek (også kalt Akis) måtte late som om han var vanvittig eller sinnssyk for at han ikke skulle bli henrettet av filisterkongen, som ellers kunne ha betraktet ham som en intelligent, utspekulert israelittisk spion. Under disse omstendigheter beskyttet Jehovas engel David og utfridde ham. Dette er noe helt annet enn å utfri noen fra en oversvømmelse eller et jordskjelv. Omstendighetene er helt forskjellige i de to tilfellene, og de har ikke noen tilknytning til hverandre. — 1 Sam. 21: 10—15.

Når det kommer oversvømmelser og stormer, må Jehovas folk i likhet med alle andre mennesker rette seg etter de stormvarsler som blir sendt ut. Mange mennesker er tilbøyelige til å ignorere advarsler, og noen har ignorert de varsler som er blitt sendt ut i forbindelse med orkaner og oversvømmelser, og de har mistet livet. De som ignorerer slike advarsler og tenker ’det kan ikke hende meg’, må ta følgene av det.

Hvordan stiller det seg så med beskyttelse etter Harmageddon? Det er ikke sikkert at Harmageddon vil gjøre slutt på jordskjelvene. Vi kan ikke være dogmatiske og si at Harmageddon vil bringe hele jordkloden, både innvendig og utvendig, fram til en fullendt tilstand, og at det da ikke lenger behøver å finne sted noen forandringer inne i jorden eller på dens overflate. Hvis det skulle være nødvendig at slike forandringer finner sted i løpet av de 1000 år, kan Gud lede deres forløp og beskytte sitt folk mot skade og tap i samsvar med sitt løfte i Åpenbaringen 21: 4.

● Hvor gammel var Timoteus da Paulus sa til ham: «La ingen forakte deg for din ungdoms skyld»? (1 Tim. 4: 12) — C. S., USA.

Folk tror vanligvis at Timoteus var ganske ung, kanskje i tenårene da Paulus sa dette, men det var han ikke. Bibelen sier ikke noe om hvor gammel han var på den tiden, men det finnes opplysninger som gjør det mulig å anslå hans alder omtrentlig.

Ifølge de beste tilgjengelige opplysninger begynte Paulus på sin annen misjonsreise omkring år 49. I begynnelsen av den traff han Timoteus, som allerede da var en moden kristen og ikke bare en liten gutt, noe Lukas’ beretning viser: «Der var en disippel ved navn Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som hadde tatt ved troen, og av en gresk far; han hadde godt lov av brødrene i Lystra og Ikonium. Ham ville Paulus ha med seg på reisen, og han tok og omskar ham for de jøders skyld som var på de steder; for de visste alle at hans far var greker.» Ettersom Timoteus hadde så godt ord på seg, er det rimelig å anta at han i det minste må ha vært i slutten av tenårene, kanskje i begynnelsen av 20-årene. — Ap. gj. 16: 1—3.

Paulus’ ord i 1 Timoteus 4: 12 om at han ikke måtte la noen forakte seg for sin ungdoms skyld, ble skrevet mellom 12 og 15 år senere, det vil si mellom år 61 og 64. Timoteus må følgelig ha vært om lag 30 år gammel på den tiden. Selv om Timoteus var så gammel, ville han føle seg forholdsvis ung sammenlignet med de eldste han var blitt bemyndiget til å utnevne som tilsynsmenn i de forskjellige menigheter. Han var dessuten uten tvil en nokså forsagt ung mann. — 1 Kor. 16: 10, 11; 1 Tim. 1: 3; 3: 1—15.

På den tiden og i det området var det vanlig å omtale et menneske på hans alder som en ungdom eller til og med som en gutt. Et oppslagsverk gir følgende opplysning: «Uttrykket pais (’gutt’) . . . blir undertiden også brukt om mennesker som er eldre. Eusebius kalte for eksempel Origenes en gutt da han var lærer i teologi og utvilsomt over 18 år gammel . . . og Konstantin omtaler seg selv på samme måte på den tid da Diokletians forfølgelse brøt ut, og da var han nesten 30 år gammel.» Vi finner også at når en skribent snakker om sine «ungdomsår», kan han mene en hvilken som helst alder mellom 18 og 40 år. — Schaaf-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge, side 1117.

I de hebraiske skrifter finner vi også at ordene «barn» og «gutt» blir brukt i en relativ betydning. Ruben omtaler for eksempel Josef som «barnet» til tross for at han var 17 år gammel. (1 Mos. 37: 2, 30, NW) I 1 Mosebok 44: 20, 22 (NW) snakker Juda om Benjamin, som på den tiden må ha vært 30 år gammel, og omtaler ham som «et barn» og som «gutten». Da Jeremias sa: «Jeg er ung [jeg er bare en gutt, NW],» kan det godt være at han bare var det i sine egne øyne. Det er tvilsomt om Jeremias ville ha fått et så betydningsfullt oppdrag hvis han bokstavelig talt var en gutt som knapt nok var kommet opp i tenårene. — Jer. 1: 6.

Vi må imidlertid ikke trekke den slutning av dette at Jehova Gud ikke bruker unge mennesker til å tjene seg. Samuel var ganske ung da han tjente ved tabernaklet og Jehovas engel viste seg for ham og ga ham det advarende budskap om Jehovas domsavsigelser over sitt folk. Ifølge Josefus var Samuel 12 år gammel på den tiden, og det kan godt hende at det er riktig. Vi vet at Jesus var i den alderen da lærerne i templet ble ute av seg selv av forundring over hans spørsmål og svar. — 1 Sam. 1: 24; 3: 1—18; Luk. 2: 42—47.

Mange år senere, mot slutten av Jesu tjeneste, var det noen gutter i templet som hyllet Jesus ved å si: «Vi ber, frels Davids Sønn!» Da yppersteprestene og de skriftlærde protesterte mot dette, svarte Jesus dem: «Har dere aldri lest dette: ’Av spebarns og diebarns munn har du skaffet deg lovprisning’?» (’Spebarn’ og ’diebarn’ er også her brukt i en relativ betydning.) — Matt. 21: 15, 16, NW.

Når vi leser slike uttrykk som det Paulus benyttet om Timoteus, må vi derfor ta sammenhengen i betraktning for å finne ut om de skal tas bokstavelig, eller om de er brukt i en relativ betydning.

Opplysninger

Herrens aftensmåltid

Tiden for feiringen av Herrens aftensmåltid er i 1964 lørdag den 28. mars etter kl. 18 standardtid (etter kl. 19 sommertid). Alle menigheter bør nå begynne å treffe de nødvendige forberedelser, slik at alle Jehovas vitner og andre velvillige mennesker kan komme sammen ved denne anledning. En dyktig taler, fortrinnsvis en av levningen av Kristi salvede etterfølgere, bør få i oppdrag å holde foredraget.

Ukentlig studium ved hjelp av «Vakttårnet»

Uken fra 23. februar: «Et evig godt budskap» for dem som lever i «endens tid», §§ 1—28. Side 77.

Uken fra 1. mars: «Et evig godt budskap» for dem som lever i «endens tid», §§ 29—58. Side 83.