«La ingen forakte deg for din ungdoms skyld»
«La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!» — 1 Tim. 4: 12.
1. a) Hvilken innstilling har ungdommen i dag ofte til eldre mennesker og til myndighetene? b) Hva er blitt gjort for å gjøre de unge til lags, og hvilke spørsmål oppstår som følge av dette?
I DAG snakkes det mye om ungdommen. Det gamle munnhellet «barn bør ses, men ikke høres», det vil si, de kan være sammen med voksne, men ikke gi uttrykk for sin mening, har mistet sin betydning, og blir i virkeligheten av de unge betraktet som et forsøk fra de voksnes side på å sette munnkurv på dem. På grunn av den tale og handlefrihet som eksisterer i dag, sier ungdommen en hel del om hvordan tingene skal gjøres, og hvis myndighetene ikke er enige, tar de unge ofte saken i sin egen hånd og gjør det de ønsker. Det ville kreve mange sider å fortelle om alt det som er blitt gjort for å gjøre de unge til lags, for å hindre dem i å skape vanskeligheter for den eldre generasjon. I et forsøk på å tilfredsstille den yngre generasjon er det blitt lempet på normene og foretatt forandringer av lovene. Er det mulig at det rette syn på dette spørsmålet kan ha gått tapt? Er det mulig at en i stedet for å forsøke å tilfredsstille de unge på denne måten skulle forlange at de viste dyp respekt for de eldre? La oss vende oss til Skaperens Ord og se hva som er det rette syn på disse tingene, i stedet for å se hen til menneskers motstridende teorier.
2. a) Hvilke påbud ga Gud sitt folk Israel med hensyn til barns oppførsel overfor sine foreldre? b) Hva var foreldre forpliktet til overfor sine barn?
2 På et tidlig tidspunkt i Israels folks historie ga Gud denne nasjonen, som han hadde utvalgt som sin spesielle eiendom, sine lover og bud. Blant de første ti lovene han ga dem, var denne, som vi finner i 2 Mosebok 20: 12, og som er en del av dekalogen: «Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land [Jehova] din Gud gir deg.» Jehova sa også følgende, som er gjengitt i 2 Mosebok 21: 15: «Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet.» Israelittiske foreldre ble oppfordret til å gi sine barn rett opplæring, slik at barna med tiden kunne bli kvalifisert til å påta seg forskjellige forpliktelser innen familiekretsen. Guds tjener Moses sa følgende under inspirasjon: «Og disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp. I skal ta vare på [Jehovas], eders Guds bud og hans vitnesbyrd og hans forskrifter, som han har gitt deg.» — 5 Mos. 6: 6, 7, 17.
3. a) Hva ble gjort med onde, opprørske barn i det gamle Israel? b) Hvorfor var ikke dette grusomt og umenneskelig?
3 Hvis et barn etter hvert som tiden gikk, viste seg å være opprørsk og uforbederlig og hårdnakket fulgte en ond handlemåte, skulle foreldrene ta barnet med til byens eldste, for at de skulle tukte det. Angående et slikt barn sies det: «Når en mann har en ustyrlig og gjenstridig sønn, som ikke vil lyde sin far og mor, og som, endog de tukter ham, er ulydig mot dem, da skal hans far og mor ta og føre ham ut til de eldste i hans by, til byens port. Og de skal si til de eldste i byen: Denne vår sønn er ustyrlig og gjenstridig, han vil ikke lyde oss, han er en ødeland og en drikker. Og alle mennene i hans by skal steine ham til døde; således skal du rydde det onde bort av din midte, og hele Israel skal høre det og frykte.» (5 Mos. 21: 18—21) Det er mange i dag som mener at dette var grusomt og umenneskelig. Men en bør huske at foreldrene hadde fått strengt påbud om å gi sine barn den rette opplæring. Husk det som ble sagt i 5 Mosebok 6: 17: «I skal ta vare på [Jehovas], eders Guds bud og hans vitnesbyrd og hans forskrifter, som han har gitt deg.» Foreldrene hadde ikke lov til å behandle sine barn på en hard, ugudelig, grusom eller ukjærlig måte. De skulle legge gudlignende egenskaper for dagen og vise sitt avkom kjærlighet og omsorg. Faren skulle være en ærlig, rettskaffen, ulastelig og kjærlig tjener for Jehova som barna kunne ha tillit til. Moren skulle ha dyp respekt for sin mann og verne og hjelpe sine barn. Barn skulle ikke sendes bort fra hjemmet, slik at de måtte klare seg selv. De var en arv som skulle vises omsorg på alle måter. Hvis det gikk galt med et barn, ville det derfor være fordi barnet selv fulgte en opprørsk handlemåte. Hvis det ikke forandret sin handlemåte, ville den resultere i at det ble ført fram for byens eldste, som ville dømme det.
4. Hva sier Guds Ord om det å ha barn, og hvordan blir foreldre som gir sine barn en rett opplæring, belønnet?
4 Guds Ord viser at det er en stor velsignelse å ha barn og oppdra dem i Jehovas tukt og formaning. Salmisten sier under inspirasjon: «Se, barn er [Jehovas] gave, livsfrukt er en lønn. Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner. Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem.» (Sl. 127: 3—5) Et barn som har fått den rette opplæring helt fra det er ganske lite, kan vokse opp og bli et menneske som en kan ha tillit til, og som ingen vil se ned på og forakte. Hvor sant er ikke det som står i Ordspråkene angående et slikt menneske: «Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede seg over ham. La din far og din mor glede seg, og la henne som fødte deg, juble!» — Ordspr. 23: 24, 25.
Bibelske eksempler på en rett oppførsel
5. I hvilke forskjellige henseender bør barn være et eksempel?
5 Bibelen forteller mye om den rette oppførsel som i sin tid ble vist av unge mennesker, en oppførsel som kan tjene som et eksempel for den yngre generasjon nå i det 20. århundre. Mange av disse unge menneskene la ved sin oppførsel mange av de egenskaper for dagen som apostelen Paulus talte om da han skrev til den unge mannen Timoteus. Husk at han sa til Timoteus at han skulle være et forbilde eller et eksempel i mange forskjellige ting, «i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet». — 1 Tim. 4: 12.
6. Hvordan viste den unge Elihu respekt for eldre mennesker?
6 Jobs bok forteller om det gode eksempel den unge mannen Elihu satte i tale og oppførsel. Denne Elihu var en fjern slektning av Abraham. Elihu satt foran Job da denne var hardt rammet, og han hadde lyttet til de råd og den kritikk som de eldre mennene, Elifas, Bildad og Sofar hadde kommet med overfor Job. Han hadde også lyttet til det Job hadde sagt da han forsvarte seg selv, og han hadde vært vitne til hans tilbøyelighet til å tale om sin sykdom og sine lidelser i selvrettferdige vendinger. Elihu begynte med å si: «Jeg er ung av år, og I er gråhårete; derfor holdt jeg meg tilbake og torde ikke uttale for eder hva jeg vet. Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!» (Job 32: 6, 7) Deretter fortsatte Elihu å tale om det saken gjaldt. Hans oppførsel ved denne anledning var uklanderlig. Han forsto at de eldre menn måtte anerkjennes og få lov å tale uten å bli avbrutt. Han viste respekt for disse mennene. Men han hadde også et budskap å framføre, og da tiden var inne, talte han og kom med et inspirerende innlegg angående de problemer Job hadde, idet han viste at Gud er rettferdig i alt det han gjør.
7. Hvordan er dette et eksempel for både unge og gamle i vår tid, og hvilke oppmuntrende ord kom Peter med i denne forbindelse?
7 Elihu var virkelig et fint eksempel for både unge og gamle. Vi blir her minnet om at når som helst og hvor som helst vi blir oppfordret til å forsvare Guds Ords sannhet, bør vår oppførsel gjenspeile den rette respekt. Å vite hva som er rett og riktig, er én ting; å framholde det på den rette måten er noe annet. En person som viser den rette respekt og oppfører seg uklanderlig, vil ikke tilskynde til uroligheter eller til opprør mot myndighetenes lover eller mot de lover som finnes i Guds Ord, og som tjener som veiledning for de kristne. Han vil ikke ta saken i sin egen hånd under påskudd av at det går for sent med å håndheve lov og rett, og at lovene er gammeldagse og trenger å bli revidert. I likhet med Elihu vil han forsvare det som er rett, men vil samtidig ved sin rette oppførsel vise at han er en som i høy grad verdsetter Jehova Guds ord og påbud. En slik rett oppførsel vil være i samsvar med apostelen Peters formaning: «[La] eders ferd iblant hedningene [nasjonene, NW] være god, for at de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.» — 1 Pet. 2: 12.
8. Hva slags menneske viste Josias at han var, da han ble konge i Juda?
8 Et annet eksempel på en trofast ung mann er Josias, som var konge i Juda fra år 659 f. Kr. til 629 f. Kr. Annen Kongebok viser at han var bare åtte år gammel da han ble konge i Juda. I sitt 18. regjeringsår, da han var omkring 25 år gammel, ga han ordre til at reparasjonsarbeidet på Jehovas tempel skulle fullføres. Det var på dette tidspunkt at ypperstepresten Hilkias fant «lovboken» i Jehovas hus. Dette funnet ble rapportert til Josias, og beretningen i 2 Kongebok 22: 11—13 sier: «Da kongen hørte lovbokens ord, sønderrev han sine klær. Og kongen bød . . .: Gå og spør [Jehova] for meg og for folket og for hele Juda om det som står i denne bok som nå er funnet! For stor er [Jehovas] vrede, som er opptent mot oss fordi våre fedre ikke har vært lydige mot denne boks ord og ikke gjort alt det som er oss foreskrevet.»
9, 10. Hva gjorde Josias for å gjenopprette den sanne tilbedelse i Juda?
9 Ved straks å sørge for å få vite hva Jehovas vilje var, og hva folket skulle gjøre for å handle i samsvar med den, viste Josias sin store kjærlighet til Jehova og sitt ønske om å gjøre Jehovas vilje. Han ønsket å rådspørre Jehova og be om hans veiledning i denne saken. Han sendte sine tjenere til Jehovas profetinne Hulda, for å få vite hva som skulle gjøres. Selv om Jehova uttalte en ugunstig dom over Judas folk fordi de hadde glemt hans lov, sørget Josias trofast for at loven ble opplest for landets innbyggere. Beretningen i Bibelen sier:
10 «Da sendte kongen bud etter alle Judas og Jerusalems eldste, og de samledes hos ham. Og kongen gikk opp til [Jehovas] hus, og hver mann av Juda og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham — prestene og profetene og alt folket, både store og små; og han leste opp for dem alt det som sto skrevet i paktens bok, den som var funnet i [Jehovas] hus. Og kongen sto på forhøyningen og gjorde den pakt for [Jehovas] åsyn at de skulle følge [Jehova] og holde hans bud og hans vitnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel — at de skulle holde denne pakts ord, de som var skrevet i denne bok. Og alt folket trådte inn i pakten.» — 2 Kong. 23: 1—3.
11. Nevn noe av det Josias gjorde, og hva ble sagt om ham på grunn av hans modige handlemåte?
11 Jehovas interesser lå virkelig denne unge, 25 år gamle kongen på hjertet, og på grunn av sin handlemåte og sin kjærlighet til rettferdigheten og fordi han talte med guddommelig visdom, hadde han Jehovas velsignelse. Beretningen i 2 Kongebok forteller om noen av de gjerninger han gjorde i samsvar med lovens ord. Han gjorde slutt på tilbedelsen i Tofet, Hinnoms barns dal, slik at ingen barn lenger skulle gå gjennom ilden som et offer til Molok. Han rev ned de offerhaugene for falsk tilbedelse som lå rundt omkring Jerusalem, og utryddet de spiritistiske mediene, sannsigerne, husgudene og avgudene og alle de vederstyggeligheter som hadde vært å se i Juda land og Jerusalem. Det ble sagt om ham: «Det hadde aldri før vært noen konge som han, noen som således hadde omvendt seg til [Jehova] av alt sitt hjerte og av all sin sjel og av all sin styrke etter hele Mose lov, og etter ham oppsto det ingen som han.» (2 Kong. 23: 4—25) Ingen kunne med rette forakte denne unge kongen for hans ungdoms skyld.
12. Hva sa Jehova til den unge Jeremias?
12 Jeremias var en av de større av Jehovas profeter som virket i de siste dager av Juda rike. Som voksen viste han seg å være en trofast og betrodd tjener for Jehova. Men helt fra ungdommen av hadde han vært en tjener for Jehova som de eldre ikke hadde noen grunn til å forakte eller kritisere. Han forteller følgende om hva han hadde opplevd: « [Jehovas] ord kom til meg, og det lød så: Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg; jeg satte deg til en profet for folkene. Men jeg sa: Akk, Herre, [Jehova]! Se, jeg forstår ikke å tale; for jeg er ung. Da sa [Jehova] til meg: Si ikke: Jeg er ung! Men til alle dem jeg sender deg til, skal du gå, og alt det jeg byder deg, skal du tale. Frykt ikke for dem, for jeg er med deg og vil redde deg, sier [Jehova].» — Jer. 1: 4—8.
13. Hvilke prøver måtte Jeremias utholde på grunn av sin trofaste handlemåte overfor Jehova, og i hvor mange år profeterte han trofast om Jehovas dommer?
13 Jeremias tok Jehova på ordet og ble en fryktløs talsmann for Jehova for Judas og Jerusalems innbyggere. Han stolte fullstendig på Jehova Gud. Hans frimodige forkynnelse ble ikke utført uten at han møtte motstand fra sine egne landsmenn. Bibelen forteller at han ble fordømt og satt i gapestokken, at det ble lagt opp råd om å ta hans liv, og at han ble kastet i en dyp brønn, som ble som et fengsel for ham. Jeremias’ bok inneholder de profetier som han mottok fra Jehova Gud. I 40 år tjente han som Jehovas profet og ble satt «til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante». (Jer. 1: 10) Ja, helt fra ungdommen av var denne Guds mann en mann som ingen kunne forakte.
14. a) Hvilke stillinger fikk den unge Daniel og hans tre venner på grunn av sin uklanderlige oppførsel? b) Hvordan beviste Sadrak, Mesak og Abed-Nego sin lojalitet overfor Jehova Gud?
14 En som levde samtidig med Jeremias, var den unge Daniel. Denne unge tjener for Jehova ble ført som fange til Babylon da han bare var en gutt. Under sitt opphold i Babylon skapte han bibelsk historie sammen med sine tre nære venner, Sadrak, Mesak og Abed-Nego. I dette hedenske landet gjorde disse unge mennene trofast sin Skapers, Jehova Guds, vilje. På grunn av sin ulastelige oppførsel ble Daniel gjort til herre over hele landskapet Babel og til øverste forstander for alle Babels vismenn. Hans venner, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, ble også utnevnt til ansvarsfulle stillinger i regjeringen og viste senere, da de ble kastet i ildovnen, at de var Jehovas hengivne tjenere. — Dan. 2: 48, 49; 3: 8—30.
15. Hvordan var Herren Jesus et fint eksempel for unge mennesker i dag?
15 I denne drøftelsen av unge tjenere for Jehova er beretningen om Herren Jesu Kristi liv og historie av særlig interesse. Jesu jordiske liv begynte omkring år 2 f. Kr. i den lille byen Betlehem, da hans mor, jomfru Maria, fødte ham og la ham i en krybbe. Selv om ikke Bibelen kommer med noen detaljert beretning om Herren Jesu barndom, gir likevel det som sies, oss et lite inntrykk av denne fullkomne gutten, han som ble sendt til jorden for å gjenløse ufullkomne mennesker. Som barn reiste han sammen med sine foreldre til Jerusalem til påskehøytiden. Mens han var der, kom han i forbindelse med lærerne i Jehovas tempel. Og det var der hans foreldre fant ham etter at han var blitt borte for dem i den skaren av mennesker som hadde vært i Jerusalem i forbindelse med påsken. Bibelen forteller om denne hendelsen og sier at de som var i templet og hørte ham tale, «var ute av seg selv av forundring over hans forstand og svar». Til tross for sin unge alder — han var da omkring 12 år gammel — hadde han gitt akt på Guds Ord og ble respektert av dem han kom i kontakt med. Bibelen viser imidlertid at Jesus fortsatte å være sine foreldre lydig, og at han gikk fram i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker. — Luk. 2: 41—52.
16. Hva slags ung mann var Timoteus ifølge det apostelen Paulus sier i 1 Korintierne 4: 17 og Filippenserne 2: 19, 20?
16 Det var med alle disse eksempler, som er nevnt i de hebraiske skrifter, og med Jesu livsførsel i tankene at apostelen Paulus kunne gi en annen ung mann, Timoteus, god veiledning og formane ham til å være «et forbilde for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet». (1 Tim. 4: 12) At denne unge mannen var et fint eksempel, bekrefter Paulus i 1 Korintierne 4: 17. Paulus sier der til menigheten i Korint: «Jeg [sender] Timoteus til eder, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren, for at han skal minne eder om mine veier i Kristus, således som jeg lærer overalt i hver menighet.» Apostelen Paulus skrev også til menigheten i Filippi om denne unge mannen og sa: «Jeg har det håp i Herren Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til dere, så jeg også kan bli glad når jeg da får høre hvordan det går med dere. Jeg har ingen med et sinnelag som han, ingen som så oppriktig vil ha omsorg for dere.» — Fil. 2: 19, 20, UO.
17. Hvilket spørsmål blir nå stilt angående unge mennesker, og hva er det rette svaret på dette spørsmålet?
17 Er det mulig at disse eksempler fra fortiden kan tjene til veiledning for unge mennesker i dag, nå i det 20. århundre, da vi lever i en tid med opprør og vanskeligheter blant nasjonene verden over? Ja, det er det! For disse menns livsførsel så vel som andres kan tjene som veiviser for unge mennesker, slik at ’ingen vil forakte dem for deres ungdoms skyld’. Over hele jorden finner vi eksempler på unge mennesker som ikke gir andre noen grunn til å forakte dem for deres ungdoms skyld, men som tvert imot gjør et fordelaktig inntrykk ved sin tale og oppførsel og ved sin kjærlighet, tro og renhet. Den etterfølgende artikkel vil vise hvordan disse ungdommene bringer ære til sin store Skaper, Jehova Gud, og hvordan deres foreldre og andre voksne kan gi dem ytterligere hjelp.
[Bilde på side 488]
Helt fra Jeremias var ung, var det ingen som med rette kunne forakte ham, selv om han ble forfulgt og satt i gapestokken på grunn av den tjenesten han utførte