Mediterer du, eller hengir du deg bare til dagdrømming?
DA KVELDEN falt på og det begynte å bli kjøligere etter en varm dag i Negev, forlot en ung mann ved navn Isak teltet sitt og gikk en tur «ute på marken for å meditere». Bibelen sier ikke hva han tenkte på, men vi kan være sikre på at det ikke var tomme, romantiske dagdrømmer. Isaks forestående bryllup betydde at han måtte påta seg et nytt og viktig ansvar. Et barn frembrakt gjennom dette ekteskapet ville videreføre den slektslinjen som skulle lede til den lovte «ætt» eller Messias. Så det er ikke så rart at Isak trengte tid til å få orden på tankene sine. Men da han ble avbrutt i sin meditasjon ved synet av en karavane som nærmet seg, fikk han sikkert hjertebank! For på en av kamelene satt hans brud, Rebekka. — 1. Mosebok 24: 62—67, vers 63 fra NW; 22: 17, 18.
Denne beretningen understreker noe som bør være et fast trekk ved enhver kristens liv: MEDITASJON. Ordet «meditere» forekommer riktignok bare noen få ganger i noen oversettelser av Bibelen. Guds Ord understreker allikevel ofte behovet for slike dype tanker. Apostelen Paulus gav dette rådet: «Tenk på [mediter over, King James Version] dette, lev i dette, for at din fremgang kan bli åpenbar for alle!» — 1. Timoteus 4: 15, EN.
Å holde sinnet «på sporet»
Selv om det opplagt er gagnlig å meditere, er det vanskelig for de fleste av oss. De fleste ville antagelig foretrekke å dagdrømme — bare la tankene flakke. Hvis dette skjer mens en hviler, kan det være svært avslappende. Men hvis det skjer på kristne møter eller når tiden er avsatt til studium eller arbeid, kan dagdrømming være som å la en bilmotor gå på tomgang — du sløser med energi og kommer ingen vei.
Hvordan kan du holde sinnet «på sporet»? Du vil kanskje oppdage at det hjelper å spise et lett måltid før kristne møter, ettersom et tungt måltid kan virke søvndyssende. Å gjøre notater hjelper en også til å konsentrere seg bedre. Men det å tukte sitt sinn er kanskje den viktigste faktoren. Vi kan tenke mye fortere enn en taler kan uttale ord. Så i stedet for å la ordene gå inn av det ene øret og ut av det andre bør du prøve å gjette hva som er det neste taleren vil si. Følg hans resonnement. Legg merke til de bibelske argumenter han bruker. Senere bør du grunde over det som kom fram, slik at det kan føyes til ditt åndelige forråd og bli brukt senere. For som Jesus sa: «Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, . . . det som hjertet er fullt av, taler munnen.» — Lukas 6: 45.
Kanskje ditt sinn har lett for å «spore av» når du leser. Prøv i så fall kortere, men hyppigere studier. Verdsettelse av det du lærer, er selvfølgelig helt nødvendig. Og hvis mangel på det får tankene dine til å flakke, bør du tenke over hva vår himmelske Far sier i Ordspråkene 4: 20—22: «Lytt til det jeg sier, min sønn, vend øret til og hør mine ord! . . . bevar dem dypt i ditt hjerte! For de gir liv til den som finner dem, og helsebot for hele kroppen.»
Det å vie Jehovas ord stor oppmerksomhet er et spørsmål om liv eller død. Og disse ordene må synke dypt ned i vårt hjerte hvis de skal motivere oss til å gjøre det som er rett. Det er her meditasjon kommer inn i bildet. Bibellesning uten meditasjon er som en regnskur som går fort over — forfriskende i øyeblikket, men ikke til varig gagn. Meditasjon er som vedvarende regn som trenger ned i jorden og stimulerer veksten. Hvordan kan en så lære å meditere?
Lær å meditere
Har du noen gang studert en liten markblomst og forundret deg over dens symmetri og skjønnhet eller sett opp mot stjernene og følt deg betatt av deres glans? Dette er enkle former for meditasjon som kan øke din ærefrykt for vår Skaper, Jehova, og fylle deg med takknemlighet og verdsettelse. (Salme 8: 4, 5) Hvorfor ikke la ditt sinn dvele ved slike sunne tanker når anledningen byr seg?
Meditasjon kan imidlertid være mer omfattende. Har du noen gang sett på en ku som tygger drøv? Drøvtygging kan illustrere meditasjon på en god måte. En ku kan ikke tygge drøv på tom mage, like lite som vi kan meditere med et tomt sinn. Studium av Bibelen har derfor verdi, for jo mer du studerer, desto flere åndelige tanker må du «drøvtygge». Og selv om du føler at du har vanskelig for å lære, vil du oppdage at når du arbeider flittig, vil det gradvis bli lettere og mer gledebringende å studere. Du vil sette nye tanker i forbindelse med gamle tanker. Tilsynelatende løsrevne tanker vil begynne å ordne seg i logiske mønstre. Og som Salomo sa: «For den som er klok, er det lett å få kunnskap.» (Ordspråkene 14: 6) Men det tar tid. Og hvis studium av Guds Ord for øyeblikket ikke er blant dine største gleder i livet, hvorfor ikke da grunde på eller meditere over dette akkurat nå?
Spør deg selv: ’Hvorfor er min åndelige appetitt så dårlig? Kanskje jeg tillater meg å konsumere for mye næringsfattig åndelig føde, slik som kjærlighetsromaner, hørespill i radio og TV-serier? Utsetter jeg meg unødig for omgang som er åndelig svekkende?’ Å tenke nøye gjennom dette kan hjelpe deg til å gjøre de nødvendige forandringer.
De første kristne hadde ikke så lett tilgang på bibler som vi har i dag. Likevel var de dyktige til å håndtere Guds Ord. (Legg for eksempel merke til hvor dyktig Stefanus var til å bruke Guds Ord, i Apostlenes gjerninger 7: 2—53.) Når de hørte Den hellige skrift bli opplest på møtene og fra tid til annen leste i den selv, prøvde de uten tvil å lære så mye som mulig utenat.
Har du på lignende måte prøvd å innprente i det minste nøkkelskriftsteder i hukommelsen? Det er faktisk ikke så vanskelig hvis du går inn for det. Som en enkel prøve kan du se om du kan huske de følgende kjente bibelstedene: Matteus 24: 14, 1. Mosebok 3: 15, Åpenbaringen 21: 3, 4, 2. Mosebok 3: 13—15, Johannes 17: 3 og 2. Timoteus 3: 1—5.
«Hver nattevakt»
Salmisten påpeker minst en fordel ved å lære Skriften å kjenne: «Jeg tenker på deg når jeg ligger og hviler, og grunder på deg hver nattevakt.» (Salme 63: 7) Når en ikke får sove, er det lett å hengi seg til fantasier. Men er det ikke mye bedre om vi ber som David gjorde: «La min munns ord og mitt hjertes tanke [meditasjon, NW] være til velbehag for ditt åsyn, [Jehova].» (Salme 19: 15, EN) En som kan skriftsteder utenat, kan mye lettere handle i samsvar med denne bønnen.
Det kan også være at en våkner midt på natten og føler seg svært nedfor. Men å gjenta sakte og med verdsettelse noen inspirerende ord fra Bibelen, for eksempel dem vi finner i 2. Mosebok 34: 6, kan ha en øyeblikkelig, styrkende og gagnlig virkning: «[Jehova, Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet!» Eller hvis det er alvorlige bekymringer som holder deg våken, kan du prøve å huske disse trøstende ordene: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 6, 7.
Hjelp til å løse problemer
I dag har folk mange vanskeligheter. Foreldre står for eksempel stadig overfor problematiske avgjørelser. Et barns utdannelse, helse, klær, fremskritt i den kristne menighet og valg av venner er bare noe av det de kan bekymre seg over. Men hvordan kan man skjære gjennom et utall av muligheter og velge den beste handlemåte? Ofte angrer en senere på forhastede avgjørelser. Som Bibelen sier: «Den rettferdiges hjerte mediterer for å kunne svare.» — Ordspråkene 15: 28, NW.
En må ha faktiske opplysninger å meditere over, og Selskapet Vakttårnets publikasjoner er en rik kilde. Å overveie råd fra andre erfarne kristne foreldre og/eller eldste i menigheten kan også hjelpe deg til å se tingene i sitt rette perspektiv.
Meditasjon kan hjelpe deg gjennom trosprøver. For eksempel skjer det fra tid til annen forandringer i vår forståelse av enkelte skriftsteder eller profetier. «Rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag,» sier Bibelen i Ordspråkene 4: 18. Noen blir imidlertid foruroliget av disse justeringene. Men de «rettferdige» tar seg tid til å meditere og tilegne seg disse nye bibelske sannhetene, i stedet for å trekke den forhastede slutning at den ’tro tjener’ har tatt feil.
En hjelp til å holde ut
«Djevelen kommer til å kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal settes på prøve,» advarte Jesus. (Åpenbaringen 2: 10) Det kan virkelig være en påkjenning plutselig å bli satt i et skittent fengsel uten å ha en bibel og medkristne å vende seg til.
En gruppe unge vitner i Sør-Afrika måtte for noen år siden sitte flere måneder i enecelle på grunn av deres standpunkt med hensyn til kristen nøytralitet. Heldigvis fikk de lov til å ha en bibel, og en av dem innrømmet: «Uten Bibelen ville jeg ha vært fortapt, ettersom jeg hadde lært veldig lite utenat.» En annen som konsentrerte seg om å lese Bibelen — men som ikke mediterte over den — ble ikke desto mindre snart klar over at han var i ferd med å bli åndelig svak. Han begynte derfor å grunde mer over det han leste. Med tiden oppdaget han hvor oppløftende det kan være å innlede med bønn til Jehova, deretter lese noen vers fra Bibelen og så fundere: ’Hvordan kan jeg anvende dette eller unngå denne faren? Hvordan hjelper dette meg til å kjenne Jehova? Hvilke andre skriftsteder berører dette?’ og så videre. Resultatet? På tross av at situasjonen var bedrøvelig, sier han: «Det var den mest trosstyrkende opplevelsen i mitt liv!»
«Hele dagen»
Enten vi står overfor trosprøver eller bare dagliglivets slit og strev, bør vi som trofaste tjenere for Jehova ha samme innstilling som salmisten: «Å, hvor høyt jeg elsker din lov, hele dagen grunder jeg på den.» (Salme 119: 97) Omstendighetene kan forhindre at vi bokstavelig talt mediterer «hele dagen». Allikevel bør det å følge Guds Ord ligge oss på hjertet til enhver tid.
Lær av Jesus Kristus, som søkte anledninger til å be og meditere. (Matteus 14: 13) Når han følte et slikt behov og tok seg tid til å dekke det, bør ikke vi da også gjøre det i dag?
[Bilde på side 27]
Er det ikke mye bedre å tukte vårt sinn til å følge godt med enn å dagdrømme?