Det som må gjøres før enden kommer
1. Hvorfor er Bibelens lære om verdens ende vitenskapelig, og hvorfor blir kristenheten den første del av den som ender?
DET har i tidligere tider vært mange sekteriske religiøse svermere som overbeviste seg selv om at solen, månen, stjernene og jorden snart skulle ødelegges. De gjorde mange tåpelige ting som førte latteren over dem, og som gjorde at emnet om verdens ende framkalte et skeptisk smil eller omhyggelig ble unngått. De tingene de gjorde var tåpelige fordi de ikke var de ting Guds ord sier til de kristne som virkelig står overfor verdens ende, at de skal gjøre. Læren om verdens ende er ikke en vanvittig, forrykt ide som ikke passer for andre enn religiøse fanatikere, og som må føre til en tosket oppførsel som resulterer i at verden spotter. Læren om verdens ende er i samsvar med vitenskapen. At den ender betyr ikke ødeleggelsen av Guds materielle univers, som han brukte en umålelig tid på å frambringe. Etter som «himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning», hvorfor skulle han da ødelegge disse vitenskapelige under? Han kommer ikke til å gjøre det. La oss befri læren om verdens ende for de tåpelige, ubibelske fortolkninger som kristenheten har knyttet til den, og som har resultert i en ufornuftig oppførsel. Verdens ende betyr ikke at vår klode og det materielle skaperverk i himmelen blir ødelagt. Det betyr enden på Satan Djevelens onde organisasjon, både dens usynlige og synlige del. Kristenheten har gjort seg til en del av hans organisasjon, selv om den påstår at den er «Guds hus». På grunn av dette hykleri skal den få så meget hårdere dom, og den kommer til å bli den første del av denne verden som ender.
2. Hvordan lærer vi hva som er fornuftig og riktig å gjøre nå like før verdens ende?
2 Verdslige mennesker tror ikke en kan ha noe å gjøre hvis en ikke blander seg med denne verden. De tror ikke det er noe som kan holde en travelt opptatt hvis en ikke henger i og arbeider sammen med verden. De tror at det å slutte å være en del av denne verden, betyr at man må komme seg bort fra folk og stenge seg inne i et nonne- eller munkekloster. Men hva gjorde Noah da han vandret med Gud? Hva gjorde han og hans familie da de sto overfor enden på den verden som var før vannflommen? Hva sa apostelen Peter at de kristne burde gjøre fordi den fullstendige ende på alle ting var kommet nær? Ved å rådføre oss med beretningene i Bibelen for å se hva Jehova Guds tjenere gjorde når de sto overfor en ulykke fra hans hånd, kan vi få vite hva som er fornuftig og riktig å gjøre når vi står overfor verdens ende.
3. Hva gjør Gud før han sender en ulykke, og hvilken rolle spiller tiden i samband med dette?
3 Det er nå en selvsagt sannhet, iallfall blant Jehovas vitner, at Gud den allmektige alltid på forhånd gir beskjed om en ulykke som han fører over noen mennesker eller over hele menneskeheten. Slik var det ved den første verdensomfattende ulykke. Det må og vil også være slik i forbindelse med den ulykke som nå truer verden, for Jehovas største vitne, Jesus Kristus, sa at våre dager skulle utgjøre et motstykke til Noahs dager: «Liksom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager.» (Luk. 17:26) Jehova Gud fastsatte tidspunktet for flommens komme nøyaktig på dagen. Han fastsatte også tidspunktet da man skulle begynne å gi offentlig beskjed om dens komme, og han satte det tilstrekkelig lang tid i forvegen til at hans hensikt kunne bli oppfylt ved det vitnesbyrd som ble avlagt. Det samme er også tilfelle når det gjelder vår tids store verdensulykke.
4. Hva er hensikten med at han gir varsler på forhånd?
4 Det er ikke rett og slett for å skape en redsel for verdens ende at han lar det bli gitt beskjed på forhånd. Han er ikke den som vil skremme tilhengere over på sin side, og de verdslige spottere er heller ikke dem som vil gi etter for noen skremmetaktikk. De som prøver å skape redsel, ønsker i alminnelighet å få i stand en sensasjon, og de har en ubibelsk forklaring på hva ulykken vil bestå i. De er ute etter publisitet og berømmelse, og ønsker å skape stor opphisselse og sette følelsene i bevegelse. Men Jehova varsler på forhånd fordi han er hensynsfull, og de som ikke gir akt, kan derfor aldri si at de ikke fikk en sjanse.
5. Hvem velger Gud ut, og hvem ikke, til å varsle, og hvorfor?
5 De som gir forhåndsvarslet om Guds gjerning, må nødvendigvis være hans vitner. Det er en gunst og en ære å få delta i denne tjenesten, og Jehova ville ikke velge ut andre enn mennesker som er trofaste mot ham, og som vil tale det ord som han pålegger dem å tale, uansett hvem som spotter. Han ville ikke velge ut dem som er ute av harmoni med ham, og som skammer seg over hans ord og behandler det med ringeakt, idet de setter menneskers filosofi, vitenskapelige teorier og religiøse tradisjoner foran Guds ord, og begår åndelig ekteskapsbrudd med denne verden. Salme 50: 16—21 sier: «Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn? Du hater jo tukt og kaster mine ord bak deg. Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak. Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik. Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn. Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe deg og stille det fram for dine øyne.» Religiøse hyklere kan aldri narre Gud, og han ville aldri gjøre den feil å velge ut dem som sine herolder som skal kunngjøre at enden nærmer seg. Han velger ut dem som vandrer med ham.
6. Hva må vi være for å bli frelst fra verdensulykken, og hvordan blir dette vist?
6 Hva menneskenes frelse angår, så tenker Jehova først og fremst på å frelse sine verdige vitner. Apostelen Peter framhever dette kraftig. Etter å ha fortalt hvordan Noah og hans familie ble frelst gjennom vannflommen og hvordan den rettferdige Lot ble reddet fra Sodoma da den ble ødelagt av ild og svovel fra himmelen, kommer Peter med denne kommentar: «Jehova vet hvordan han skal føre gudfryktige mennesker ut av prøver, men å holde tilbake urettferdige mennesker til avskjærelse på dommens dag, og da særlig dem som fortsetter å gå etter kjøtt med ønske om å besudle det, og som ser ned på herredømme.» (2 Pet. 2: 5—10, NW) Han frelser også dem som gir akt på dette vitnesbyrdet, og som hjelper til med å spre det til andre. Det var derfor apostelen Paulus sa: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med disse ting, for ved å gjøre det vil du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» (1 Tim. 4: 16, NW) Ut fra dette kan vi bedre forstå hvorfor vi må være et av Jehova Guds vitner for å bli frelst fra verdensulykken.
GUD OPPFYLLER SITT ANSVAR
7. Hva må være den årsak som ligger bak Jehovas vitners omfattende, vedholdende virksomhet?
7 Det må være noe annet enn bare religiøst svermeri og fanatisme som driver dem når Jehovas vitner energisk fortsetter å gå til folk i sine hjemlige distrikter om og om igjen, og sprer sitt forkynnelsesarbeid ut til så mange land de kan. De kunngjør nå sitt budskap på over nitti språk og dialekter og i hundre og femten land, og det trass i sterk fiendtlighet, religiøs forfølgelse og politisk undertrykkelse. Ja, de blir latterliggjort. Men det har ingen ting å si, for Jesus Kristus selv ble latterliggjort og stilt i et falskt lys, og han advarte oss på forhånd om at hans etterfølgere skulle bli behandlet på samme måten. Det intense vitnesbyrd som denne forholdsvis lille skare iherdig fortsetter å avlegge, må derfor være virkningen av en mektig årsak, for vitnesbyrdet er ikke blitt spredt ved ild og sverd som tilfelle var med muhammedanismen, og det har heller ikke hatt politiske makters gunst og kunnet nyte politisk beskyttelse. Gud den allmektige og hans ånd må stå bak det, for disse vitnene henter sitt budskap fra Guds ord, ikke bare fra enkelte deler og avsnitt som er valgt ut fra Bibelen, men fra hele Bibelen som en harmonisk enhet. Den mektige årsak som står bak deres uimotståelige vitnesbyrd, er det faktum at Jehovas rike er blitt født i himlene, at hans Sønn er blitt satt på tronen som regjerende konge og at enden på Satans verden i en verdensomfattende ulykke er nær. Jehovas vitner kan bevise dette med kjensgjerningene og med de profetier som er gått i oppfyllelse.
8. Hvordan fortalte Gud Amos at det ville være visse årsaker til visse virkninger, og hva er så grunnen til at det nå blir gitt en advarsel til verden?
8 Nå i denne verdenskrisens tid er Gud i virksomhet på jorden før han utfører det fryktelige verk som han har forutsagt. Han forteller oss at visse synbare virkninger må ha tilsvarende årsaker. Han forteller oss også at han vil holde sine vitner underrettet om sine hensikter og om sitt kommende verk. Herren Gud Jehova sa derfor gjennom sin profet for lang tid siden: «Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre? Brøler vel løven i skogen uten at den har funnet noe rov? Lar vel ungløven sin røst høre fra sin hule uten at den har fanget noe? Faller vel fuglen i en snare på marken uten at det er satt noen snare for den? Spretter vel snaren opp fra marken uten at den fanger noe? Eller støtes det vel i basun i en by uten at folket forferdes? Eller skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det? For Herren, Israels Gud, gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene. Når løven brøler, hvem skulle ikke da reddes? Når Herren, Israels Gud, taler, hvem skulle ikke da profetere?» (Amos 3: 3—8) Etter som Jehova Gud for lenge siden talte ved sitt skrevne ord og forutsa verdensulykken, og etter som han nå lar dette skrevne profetiske ord tale ved oppfyllelsen av den profeti som kjennemerker «endens tid», hvordan kan da Jehovas vitner gjøre noe annet enn å profetere? De kan ikke gjøre noe annet. Og de gjør heller ikke noe annet enn å profetere, enten den dødsdømte verden liker det eller ikke. At verden med sikkerhet kommer til å ende, er derfor den gyldige grunn til at det nå blir avlagt et vitnesbyrd om det på forhånd.
9. a) Hva er hensikten med verdens ende? b) Hvem behøver man ikke vente vil gi den rette opplysning om dens ende, og hvorfor ikke?
9 Verdens ende kommer i en god hensikt. Den kommer for å opphøye den høyeste Guds universelle overhøyhet ved å utslette Djevelens organisasjon. Den kommer ikke for å brenne opp den bokstavelige jord. Jehova Gud er ikke interessert i å feie vekk hver eneste skapning fra denne jorden og la den være igjen som en ubebodd branntomt. Det var ikke i en slik hensikt han skapte den, og han forandret ikke sin hensikt angående denne jords endelige skjebne da mennesket syndet i Edens paradis. Hans hensikt er den samme nå som den var den gang. Den vil bli satt i verk når hans rike ødelegger dem som ødelegger jorden og forvandler hele jorden til et paradis, som den lydige, fullkommengjorte menneskehet kan bo i. Jehova tar ansvaret for å føre den ødeleggende katastrofe over Satans verden, og derfor forplikter han seg også til å varsle om den på forhånd, til å gjøre rede for den rettferdige årsak til at han lar ødeleggelsen komme og til å fortelle hvordan de som vil gi akt, kan unnslippe. Man kan aldri vente at de som er en del av denne verden og som vandrer med den i vennskap og i kompromiss, er dem Gud har sendt for å varsle verden om dens ende. Derfor behøver menneskene i kristenheten aldri å vende seg til sitt presteskap for å få nøyaktig opplysning om denne verdens ende. De bør heller vente at presteskapet vil holde folk i uvitenhet om den.
10. Hvorfor er den advarsel Jehovas vitner nå kommer med, høyst uvanlig, og hvem er det følgelig som kjemper og raser imot den?
10 Jehova må bringe seg selv i det rette lys, ikke bare blant mennesker, men også blant engler. Det betyr både hellige engler og fiendtlige engler, Satans demoner. Selv om en verden endte på Noahs tid, sendte ikke Jehova Gud Noah for å gi beskjed til Satan Djevelen om at denne onde skapning da skulle ødelegges. Men nå lar Gud den allmektige et høyst uvanlig budskap bli framholdt. På hvilken måte er det høyst uvanlig? Jo, fordi det varsler Satan og alle hans demoner om at de også skal ødelegges ved denne verdens ende. Ved høydepunktet på dens brennende ende skal de bli grepet, bundet og kastet i avgrunnen, borte fra all kontakt med menneskene og også borte fra de hellige engler. De har alt vært drevet ut av himmelen siden 1914, fordi Guds rike da ble født, men dette var bare et forhåndsvarsel for hva som venter dem i Harmageddon. Da de ble drevet ut av himmelen, ble de bare kastet ned til jorden, og fikk lov å fortsette sin virksomhet her. Men i Harmageddon vil de bli kastet enda lengre ned, ned i den store avgrunn der de skal holdes i isolert fengsel i tusen år. De er meget krenket i sin stolthet, og gjør motstand mot å bli minnet om dette nå ved Jehovas vitners forkynnelse. De vil heller ikke at menneskene på jorden skal høre om det. Det er derfor de kjemper imot den forkynnelse Jehovas vitner kommer med. Satan raser nå imot dem lik en løve som er drevet opp i hjørnet i sin hule.
11. Hvilken barmhjertig grunn er det for den tidsfrist Gud har gitt etter 1914?
11 Det er altså god grunn til at Gud har gitt en tidsfrist etter 1914. Det er ikke simpelthen forat den menneskelige lidelse skal anta meget større proporsjoner enn noensinne tidligere eller forat en mer skjendig ondskap skal utfolde seg. Nei, langt fra! Grunnen er at Gud vil oppfylle det ansvar han har til å gi en siste beskjed, og at han vil sende sine utvalgte vitner med en siste advarsel i denne «endens tid». Dette er derfor en periode som skyldes Guds ufortjente godhet, og som gir velvillige mennesker som er i fare, anledning til å dra nytte av Guds tålmodighet og barmhjertighet. På den måten får de god anledning til å handle og arbeide på sin egen frelse ved de midler Gud har skaffet til veie, og ikke ved menneskelige midler. De bør aldri trekke veksler på Guds tålmodighet og tro at han er sen av seg, og at de kan holde seg litt lenger sammen med verden og nyte mer av den før de i siste minutt trekker seg vekk til tryggheten under Guds organisasjon. Nå er det ingen tid å miste, og vi bør alle anta det synspunkt som Peter sa vi burde anta: «Betrakt vår Herres tålmodighet som frelse.» (2 Pet. 3: 15, NW; Apg. 12: 13—17) Arbeid derfor for å bli frelst.
GJERNINGER SOM FRELSER LIV
12, 13. Hva gjorde Noah før fortidens verden endte?
12 I begge sine brev til den kristne menighet nevner Peter Noah når han behandler verdens ende. Hva kan en da i all korthet si det var Noah gjorde like før enden på den verden som var før vannflommen? Han og hans sønner var allerede gifte, men de bygde seg ikke permanente hjem på jorden. De tok ikke del i det folk flest drev med, å bygge, plante, spise og drikke, ta til ekte og gi til ekte. På Guds befaling bygde de seg en stor kiste, en ark på størrelse med et stort skip. At en slik båt ble bygd langt oppe på land uten kanaler eller slisker som kunne brukes til å sette den på vannet, var noe uhørt. De benyttet dette underlige byggearbeidet som en anledning til å gi et vitnesbyrd om det kommende Guds verk. Ved å bygge noe annet enn verden, viste de at de trodde på det Gud hadde fortalt Noah. Noah førte an i forkynnelsen om verdens ende, men han forkynte den rette forklaring på den. Han ventet ikke å komme til himmelen når den endte, men ventet å bli her nede på jorden, selv om den skulle bli fylt med regnvann. Noah kan derfor likså lite som vår tids Jehovas vitner ha forkynt jordens ødeleggelse. Ved siden av å forkynne om verdens ødeleggelse, forkynte Noah rettferdigheten. Over seks hundre år før dette hadde Noahs oldefar Enok forkynt om Guds kommende domsdag, og Noah tok opp Enoks budskap. Noah skrev også et dokument som inneholder en kort beretning om Enoks liv og dets uvanlige avslutning. — Jud. 14, 15; 1 Mos. 5: 3 til 6: 9.
13 I harmoni med dette rettferdighetens budskap fortsatte Noah å tilbe Jehova sammen med sin familie. Det er grunnen til at det første han gjorde da han kom ut av arken etter vannflommen, var å bygge et alter for Jehova og gjenoppta den rene tilbedelse av ham på det tørre land. I kjærlighet til dyrelivet sørget han forat det inne i arken ble et trygt tilholdssted for eksemplarer av alle landdyrene og fuglene. Det var derfor han fikk beskjed om å bygge arken så stor. Det var flere dyr som overlevde flommen enn det var mennesker. Gud har omsorg både for mennesker og dyr.
14. Var Noah en pessimist? Hvordan viste han seg som en optimist?
14 Kan vi altså si at Noah var uvirksom og stolte på at Gud skulle treffe alle foranstaltninger til å frelse ham gjennom vannflommen? Nei. Han hadde nok å gjøre før vannflommen. Han var meget virksom med å bygge og forkynne og vitne i samsvar med Guds befalinger. Var han en gammel pessimist, som menneskene før vannflommen kalte ham? Ja, hva den ugudelige verden angår, var han det. Men kunne han også ha grunner til å være optimistisk? Ja, det kunne han, og den store arken som han bygde, var et håndgripelig, synlig uttrykk for hans veldige optimisme hva angikk menneskehetens framtid og Guds rene tilbedelse på jorden.
15. Hvordan var Noah vitenskapelig i sine synspunkter og sin forkynnelse, og hvordan er vi i dag også interessert i å bevare menneskeslektens liv?
15 Var Noah virkelig vitenskapelig i sine synspunkter og sin forkynnelse? Ja, han var det, selv om han ble betraktet som den underligste skrue som fantes på den tiden. Hans vitenskapelige forutsigelser og værmeldinger var de eneste rette, og var stikk i strid med de religiøse og vitenskapelige teorier til dem som spottet ham. Ingen av de mennesker som lever i dag, er etterkommere av disse spotterne. De stammer ifra Noah. At Noah vandret med Gud og utførte hans befalinger og instrukser, førte til at han og hans familie ble frelst og at menneskeslekten ble ført fram helt til vår tid. Iallfall takker Jehovas vitner Noah for det. De mener at hans eksempel er det mest vitenskapelige, og at det er en garanti for liv å følge det nå i «endens tid» for denne verden som har vært etter vannflommen. I likhet med Noah og hans familie, er Jehovas vitner i vår tid interessert i å bevare menneskeslekten igjennom katastrofen i Harmageddon. I harmoni med dette etterligner de Noahs eksempel på tro, og fører flokker av Guds «andre får» inn i hans teokratiske organisasjon nå når verdens ende nærmer seg.
16. Hvorfor undersøker vi Peters skrifter for å få vite hva vi bør gjøre?
16 I sine brev la Peter stor vekt på denne verdens ende, og hentet fine illustrasjoner fra Noahs tid. Hva sier da Peter at de kristne bør gjøre nå når de står foran den truende «ende på alle ting», enden på alle de verdslige ting som han hadde talt om? La oss i all korthet undersøke hans brev, og avgjøre om han rådde til noe ufornuftig, følelsesbetont eller hysterisk.
17. Hvordan rår Peter oss til å være hva sinnet angår? Hvordan gjør vi det?
17 Kristenhetens evangelister prøver å arbeide folk opp i et følelsesbetont hysteri for å få dem til å slutte seg til de sekteriske religionssystemer for å vinne frelse. Men Peter gir oss dette råd: «Vær derfor sunne i sinnet, og vær våkne med tanke på bønnene.» (1 Pet. 4: 7, NW) Verden mener vi er usunne i sinnet fordi vi nå anvender Peters ord om at den fullstendige ende på alle ting er kommet nær, men det er de verdslige menneskene som er mentalt usunne. På en ubibelsk og uvitenskapelig måte lærer kristenheten at verdens ende betyr en brennende ødeleggelse for jorden og hele det materielle skaperverk. Men Jehova Gud har gitt oss et sunt sinns ånd. Vi kunngjør derfor hans løfte om at jorden skal bestå igjennom Harmageddon, og at Guds vilje skal skje her ved at hele kloden blir forvandlet til et paradis. De overlevende fra Harmageddon og de som blir oppreist fra gravene, vil kunne bevise seg verdige til å få leve på den i all evighet. Følgelig mister vi ikke vår åndelige likevekt nå like før enden, men vi handler i samsvar med vår tro og bruker vår tid slik Gud vil den skal brukes.
18. Hvorfor må vi våke og be, og om hva?
18 Ved siden av å bevare et sunt sinn ved å studere og anvende Guds ord, må vi be til ham. Vi må holde oss årvåkne, og be når vi er alene og når vi er sammen med våre brødre. Bønnen styrker vår verdsettelse av vårt forhold til vår himmelske Far og Befrier. Den holder oss i kontakt med ham. Vi har en virkelig kamp å utkjempe, ikke mot blod og kjøtt med kjødelige våpen, men mot overmenneskelige fiender, de onde ånder i de usynlige sfærer, de som nå er blitt kastet ned på jorden. Vår personlige rustning er hele det åndelige utstyr som Gud har skaffet oss. Mens vi kjemper mot disse åndelige hærskarer med hele denne rustning på oss, må vi være våkne og på vakt, og be og bønnfalle om himmelsk hjelp. Vi kan ikke greie oss uten bønn. Det har absolutt en virkning hvis vi ber med tro og alvor, i harmoni med Guds vilje. Vi må be om mot til å forkynne Guds ord og avlegge vitnesbyrdet, under gunstige forhold og under vanskelige forhold. Vi har det privilegium å be, ikke bare for oss selv, men for alle våre brødre rundt omkring på jorden, om at de nidkjært må oppfylle sine forpliktelser som Jehovas vitner i disse siste år for denne gamle verden og kunne bevare sin ustraffelighet og vinne livet sammen med oss.
UTSLAG AV KJÆRLIGHET
19. Hvilken egenskap må vi nå utvikle i sterk grad og hvorfor? Hva blir dekket over ved dens hjelp?
19 Den fornedrede Djevelen er mer enn noensinne opptatt med å oppvekke hat rundt omkring i verden, hat mot Gud og hat menneskene imellom. Med tanke på enden sier derfor Peter: «Ha framfor alt sterk kjærlighet til hverandre, for kjærligheten dekker over en mangfoldighet av synder.» (1 Pet. 4: 8, NW) Vi må holde sammen slik Noahs familie gjorde det før vannflommen. Vi må elske Guds organisasjon og elske dem som tilhører hans teokratiske organisasjon eller som har søkt ly under den. Kjærligheten er det fullkomne enhetens bånd for oss. Vi må etterligne Gud og vise kjærlighet, og ikke la oss smitte av denne egoistiske verdens hat. Ennå er ingen av oss fullkomne, selv om vi er så nær den rettferdige nye verden. På grunn av svakhet og ufullkommenhet kommer vi derfor til å begå synder mot hverandre uten at det er tilsiktet. Slikt må vi tilgi og dekke over, og det er bare kjærligheten som kan hjelpe oss til å gjøre dette. Satans verden vil aldri kunne utrydde denne kjærligheten fra Guds organisasjon, men kjærligheten vil leve gjennom Harmageddon og inn i den nye verden. Den gamle verden kommer til å bli ødelagt på grunn av sin egoisme. Derfor unngår vi egoismen.
20. Hvordan kan vi være gjestfrie, og få virkelig gagn av det?
20 «Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr,» er Peters neste råd. Det er stort behov for en slik gjestfrihet når vi tenker på de nødssituasjoner, det savn og de vanskelige forhold som er nå i tiden. Vi kan derfor åpne våre hjem, så det kan bli holdt hjemmebibelstudier og lokale offentlige foredrag der. Vi kan huse deltagere ved bibelske stevner og pionerer som vi på denne måten kan hjelpe til aktivt å tjene Gud i vitnearbeidet på feltet. Vi kan delta i hjelpearbeid for våre brødre i land som er herjet av krig, som lider under diktaturer og hvor Guds folk blir forfulgt av totalitære herskere med konsentrasjonsleirer. (1 Pet. 4: 9, NW) Forat vi kan ha gagn av at vi gjør dette, må vi gjøre det villig og uten å knurre.
21. Hvordan må vi bruke de åndelige krefter som står til vår rådighet?
21 Så må vi også være travelt opptatt med å bygge opp våre brødre med alle de åndelige krefter som står til vår rådighet. Peter sier: «I det forhold enhver har fått en gave, bruk den til å tjene hverandre med som rette slags husholdere over Guds ufortjente godhet, som blir lagt for dagen på forskjellige måter.» Husk at enhver gave som Gud har utstyrt deg med eller som han har hjulpet deg til å utvikle, må bli tatt i bruk, særlig nå i «endens tid» da det er så stort behov for den. Bruk de evner og den begavelse du har, stol på den styrke Gud gir, se ikke på noen måte etter pris og smiger for deg selv, men la all ære og takk og pris tilfalle Gud, til herlighet for ham. Vis at hans ufortjente godhet ikke har vært bortkastet på deg. — 1 Pet. 4: 10, 11, NW.
VÅR OPPLÆRING FULLENDES
22. Hvorfor er en prøve kommet over oss nå? Hvorfor blir vi ikke forbauset over det?
22 Et kjennemerke på denne endens tid er at meneskenes lidelser er blitt større, og at Satan og hans demoner, som er forbitret over at de er blitt fornedret og har fått sitt virkefelt innskrenket til jorden, fører en krig som aldri før mot dem som er vitner for Jehova. Det Peter sier vi må gjøre i forbindelse med den store prøvelse som kommer over oss mens vi tillitsfullt går enden i møte, er følgende: «Elskede, bli ikke forbauset over at det brenner blant dere forat dere skal prøves, som om det var noe underlig som hendte dere. Nei, fortsett med å fryde dere i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, forat dere også kan fryde dere og være overlykkelige under åpenbarelsen av hans herlighet.» Vi har fått opplysning fra Gud gjennom hans ord og hans teokratiske organisasjon. Vi har derfor ingen grunn til å bli forbauset.
23. Hvorfor er det at vi lider på den måten en gunst Gud viser oss, og hva må vi la hvile over oss hele tiden?
23 Vi forstår at det hovedspørsmål som alt dreier seg om, er opphøyelsen av Jehovas rettmessige overhøyhet over hele skaperverket. At vi får utholde den brennende prøve på vår tro, er en gunst Gud viser oss. Vi bør ikke gjøre det med sorg og jammer, men med glede. At vi gleder oss over grunnen til at vi lider, styrker oss til å bevare vår ustraffelighet under prøven. Vi har ikke bare del i menneskenes alminnelige lidelser, men også i Kristi lidelser. Denne lidelse må gå forut for den herlighet det blir å leve i den nye verden, etterat Kristus fullt ut har åpenbart seg i Harmageddon. La oss under all denne lidelsen holde oss sunne i sinnet og beholde Guds ånd over oss. «Blir dere hånt for Kristi navns skyld, er dere lykkelige, fordi herlighetens ånd, ja Guds ånd, hviler over dere.» Dere har kanskje ikke en ytre herlighet over dere nå, men Guds ånd som dere har over dere nå, er en «herlighetens ånd», en garanti for kommende herlighet som lønn for den nåværende lidelse. Vær medfølende med de av deres brødre som lider andre steder. Vær selv et godt eksempel ved trofast å utholde lidelse. Sørg alltid forat dere ikke lider fordi dere i selviskhet har gjort noe galt eller fordi dere er religiøse hyklere. Da vil dere beholde den lykkebringende «herlighetens ånd» over dere, for deres lidelser vil være av den art som er i harmoni med Guds vilje. Dere kan tillitsfullt overgi deres sjeler i hans hender, og derfor være fryktløse selv når dere står ansikt til ansikt med døden. — 1 Pet. 4: 12—14, 19, NW.
24. Hvorfor er Peters formaning om å vokte Guds hjord meget passende nå? Av hvem og hvordan må dette gjøres?
24 Nå i endens tid er også Guds overhyrde opptatt med å samle inn alle de får som nå befinner seg på jorden. Det er de siste medlemmer av den «lille hjord» som skal få det himmelske rike, og den store skare av «andre får», som har sin glede i å gjøre godt mot Kristi åndelige brødre som om de gjorde det direkte mot ham. Hvor passende er da ikke Peters formaning til dem som åndelig sett er eldre blant menigheten av Guds folk: «Vokt Guds hjord som er blant dere»! Og etter hvert som overhyrden bringer flere av de «andre får» inn i den ene hjord under den ene Hyrde, blir det sannelig en masse arbeid å utføre som hyrder nå i tiden! La oss, mens vi utfører dette arbeidet som hyrder, forvisse oss om at vi gjør det på den rette måten, slik Peter foreskriver, villig, ivrig, som eksempler for hjorden, og ikke av tvang, heller ikke av kjærlighet til uærlig vinning, og ikke lik dem som vil spille herrer over Guds får. Ikke bare de som er eldre åndelig sett, men også de yngre, bør være ydmyke, og underlegge seg Guds hånds ledelse. Alle sammen må vi gjøre dette for å kunne jage, samle inn og fø den store Hyrdes får. Og når nå de «andre får» blir skilt ut fra de verdslige geitene, så la oss ønske dem velkommen til hjorden alle sammen, så mange de er. La oss alle komme fredelig og kjærlig ut av det med hverandre, så vi sammen kan komme gjennom Harmageddon som en uatskillelig hjord. — 1 Pet. 5: 1—6, NW.
25. Hvem må vi gjøre motstand mot i stedet for å søke dekning?
25 Husk at Satan Djevelen er vår hovedfiende. Frykt ikke for ham, og bli ikke grepet av panikk selv om han samler hele sin verden imot deg, og utsetter deg og dine brødre for grusomme lidelser. Det er han som er nær sin ende, ikke du som er nær din. Så, for å sitere Peter igjen, «bevar fatningen, vær på vakt. Deres fiende, Djevelen, vandrer omkring som en brølende løve, og søker noe å oppsluke. Men ta standpunkt imot ham, faste i troen, idet dere vet at de samme ting hva lidelser angår blir lagt på hele samfunnet av deres brødre i verden.» Ingen er fritatt, og du kan heller ikke bli fritatt, hvor du enn befinner deg i denne verden, hvis du er trofast. Løp derfor ikke for å søke dekning og isolere deg. Stå skulder ved skulder med dine brødre og bær lidelsene sammen med dem og gjør på den måten motstand mot Djevelen med en fast tro. — 1 Pet. 5: 8, 9, NW.
26. Hva er Guds hensikt med å la oss lide slik, og hva vil det bety at vi kommer seierrikt ut av det?
26 Verden er oppgitt og skal ødelegges, og kristenheten sammen med den. Men Jehova Gud er meget nær oss og handler med oss, med tanke på vår fullstendige frelse. Han lar ikke lidelsene komme over oss for å ødelegge oss, men søker å gjøre oss fullkomne i lydighet ved de ting vi lider. Han lærer oss opp til å utføre trofast tjeneste i framtiden, til å gjøre oss urokkelige i hans tjeneste og åndelig sterke. La oss derfor ikke bli kraftløse under de stadige lidelser. «Men,» forsikrer Peter oss, «etterat dere har lidd en liten stund, skal all ufortjent godhets Gud, som kalte dere til sin evige herlighet i forening med Kristus, selv fullende deres opplæring, han skal gjøre dere faste, han skal gjøre dere sterke.» (1 Pet. 5: 10, NW) Når så den avsluttende prøves høydepunkt om kort tid kommer og de samlede fiender går til et desperat angrep med alt de rår over, da skal vi komme seierrikt ut av det til opphøyelse for Gud, og derved overleve enden.
27. Hva er det derfor som er vår tydelige plikt, og hva fortsetter vi å gjøre i beslutningen om å oppfylle den?
27 Det er derfor tydelig hva som er vår plikt nå like foran verdens ende. La oss som en teokratisk organisasjon fortsette å arbeide energisk i 1952 og i det som er igjen av den tid da Gud viser overbærenhet med denne verden. Vi må holde sammen i kjærlighet, kjempe sammen, tjene Gud sammen, holde ut sammen og be sammen, overalt på jorden. Er vi bestemt på å gjøre det? Fremad da i det avsluttende arbeid! Fremad i forkynnelsen av dette gode budskap om Guds rike på hele jorden som et vitnesbyrd! Stopp ikke før den fullbyrdede ende kommer, og Jehova Gud selv reiser seg for å gi sitt vitnesbyrd som høydepunktet på det hele, og hans nye verden følger etter, som vi skal komme levende inn i til hans evige lovprisning ved Kristus Jesus.