En trygghet som ikke kan kjøpes for penger
DE FLESTE mennesker setter likhetstegn mellom materielle eiendeler og trygghet. Hvis de har et godt arbeid, et pent hjem og en solid bankkonto, føler de seg trygge.
Slike ting kan naturligvis gi en viss trygghetsfølelse, men spørsmålet er: Kan de gi noen virkelig trygghet?
Hvem kan for eksempel være sikker på at han har det arbeid han nå har, om et år? Mange mennesker har mistet sitt arbeid på grunn av omstendigheter som de ikke selv har vært herre over. Deres firma flyttet kanskje eller la om driften, slik at det nå klarer seg med mindre arbeidskraft. Enkelte steder har folk til og med mistet sitt arbeid på grunn av rasefordommer eller religiøse fordommer!
I mange land har borgerkrig eller opptøyer ført til at både hjem og arbeidsplasser er blitt ødelagt. Under opptøyer i De forente stater sommeren 1967 var det en mann som så et helt livs arbeid gå opp i røyk, og følgende melding viser hvor fortvilt han ble: «En neger som mistet to forretninger i de brannene som ledsaget raseopptøyene i Cambridge [Maryland] den 24. juli, begikk i dag selvmord.»
En kolonialhandler som hadde arbeidet hardt hele sitt liv, kunne en i en avis lese følgende om: «En 60 år gammel kolonialhandler ble drept i går under et ransforsøk i hans forretning.» Denne strevsomme mannens liv fikk i sannhet en sørgelig slutt!
Hva slags trygghet har de millioner av mennesker som ikke engang vet hvor de skal få sitt neste måltid fra? En rapport fra India fortalte for en tid siden:
«Det er blitt anslått at mellom 35 og 40 prosent av barna i India på grunn av proteinmangel lider av hjerneskader når de når skolepliktig alder.
«Det betyr i virkeligheten at vi [i India] frambringer undermåls mennesker i et antall av 35 millioner i året. Når de når skolepliktig alder, er de ute av stand til å kunne konsentrere seg tilstrekkelig til å tilegne seg kunnskaper og huske dem.»
Og hva med de millioner av mennesker som mente at de var trygge, men som mistet hjem, forretninger og til og med livet under de to verdenskriger, under Koreakrigen og nå sist under Vietnamkrigen? Og hva med de mange hvis sparepenger plutselig mistet sin verdi på grunn av inflasjon?
Selve livet er utrygt
Hvor liten trygghet materielle ting kan gi, og hvor uforstandig det er å sette all sin lit til materielle eiendeler, viste Jesus Kristus tydelig i følgende lignelse:
«Det var en rik mann hvis jord bar godt; og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? jeg har ikke rom til å samle min grøde i. Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods; og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå deg til ro, et, drikk, vær glad!
«Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel [ditt liv] av deg; hvem skal så ha det du har samlet?
«Således er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.» — Luk. 12: 16—21.
Det Jesus ville vise med denne lignelsen, var at det er umulig å oppnå virkelig trygghet ved hjelp av materielle eiendeler. Selv om en person klarer å beholde sin materielle velstand gjennom hele livet, har han jo ikke noen glede av den når han dør, har han vel? Han kan ikke ta sine eiendeler med seg i graven. Som Job sa: «Naken kom jeg fra mors liv, naken vender jeg tilbake [til jorden].» — Job 1: 21, UGT.
Det forholder seg nøyaktig slik som apostelen Paulus skrev under inspirasjon: «Vi har ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra.» — 1 Tim. 6: 7.
Virkelig trygghet
Jesus Kristus sa: «Ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» (Luk. 12: 15) Ingen materielle eiendeler kan gi liv. De kan ikke holde en person i live for bestandig. Materielle ting kan heller ikke gjøre en som er død, levende igjen.
Det er bare den allmektige Gud som har makt til å gi liv. (Ap. gj. 17: 25, 28) Han har også makt til å gi evig liv. (Joh. 17: 3) Og Gud har lovt å gi liv til dem som allerede er døde, hvis de hører med til dem som kan få nyte godt av Kristi gjenløsningsoffer. Job sa derfor: «Å om du ville gjemme meg i dødsriket . . . om du ville sette meg et tidsmål og så komme meg i hu!» (Job 14: 13) Ja, Gud husker dem som setter sin lit til ham i stedet for til materielle eiendeler. Ikke engang døden vil kunne vinne noen virkelig seier over dem, for i den nye tingenes ordning vil Gud oppreise dem som kan få gagn av Kristi gjenløsningsoffer. — Joh. 5: 28, 29.
Er det noen annen som kan love oss noe slikt? Er det noen annen som kan love å gi oss liv igjen på en paradisisk jord hvis vi skulle dø før disse paradisiske forhold blir en realitet? — Åpb. 21: 1—4.
De som skrev ned Bibelen, hadde ikke bare tillit til at de ville få en oppstandelse, men de visste også at deres Gud, Jehova, ville dra omsorg for dem mens de var i live.
Det forholder seg på samme måte i vår tid. De som setter sin lit til Gud og ikke til materielle eiendeler, føler seg virkelig trygge. Hvis de mister materielle eiendeler, vil det naturligvis medføre visse vanskeligheter for dem, men det vil ikke bringe dem ut av likevekt eller få dem til å gi opp. Ettersom de ikke setter sin lit til slike ting, mister de ikke alt mot hvis de taper dem. De bevarer sin sinnsro og er fremdeles lykkelige, for de vet at Gud vil dra omsorg for dem. De er klar over at det bare er Jehova Gud som kan gi dem virkelig trygghet.
Legg i denne forbindelse merke til hvilket solid grunnlag deres tillit hviler på. Bibelen sier i Hebreerne 13: 5, 6: «Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøyes med det I har; for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg, så vi kan si med fritt mot: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hva kan et menneske gjøre meg?»
Hvordan kan du få en slik tillit til Jehova Gud og derved oppnå trygghet? Ved å gjøre som de som allerede har oppnådd en slik trygghet — ved å studere Guds Ord, Bibelen, for å finne ut hva Guds vilje er, og så gjøre den. Da kan du være forvisset om at Gud vil dra omsorg for deg. Han vil hjelpe deg i nødens stund, for «Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den». — 1 Kor. 10: 13.
Åndelige brødre yter hjelp
Den som tjener den sanne Gud, har åndelige brødre, som også vil gi ham hjelp når han trenger det. Det er mennesker som tror på og tjener den sanne Gud, akkurat som han gjør. Og de åndelige brødre han har, er ikke få, men mange. De kristne har i virkeligheten åndelige brødre i hele 200 land verden over, brødre som tjener den sanne Gud, Jehova. Over en million mennesker deltar aktivt i det arbeid som denne organisasjonen utfører, og de vil med glede hjelpe sine medkristne når de trenger det. Den hjelp de yter, er virkelig en god hjelp.
Et eksempel på dette er det som Jehovas vitner i den sørlige delen av Texas og den nordlige delen av Mexico, på kyststrekningen langs Den meksikanske golf, erfarte da orkanen «Beulah» i september 1967 anrettet store ødeleggelser i dette område. Mange av vitnene mistet praktisk talt alle sine materielle eiendeler. Da dette ble kjent, gjorde deres åndelige brødre i nærliggende områder straks hva de kunne for å hjelpe dem, og sendte både penger, mat og klær. Hjelpen beløp seg til flere tusen dollar. Hele billass med fornødenheter ble sendt til dem som var hardest rammet. De mange som måtte flykte fra sine hjem på grunn av oversvømmelser, ble tatt hånd om av vitner som bodde på tryggere steder. De fikk både mat, klær og et sted å bo. En slik kristen gjestfrihet er et utslag av den kjærlighet som kjennetegner de sanne tilbedere av Jehova Gud, for Jesus selv sa: Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» — Joh. 13: 35.
Et av de mange tilbudene om hjelp kom fra Jehovas vitners menigheter i New Orleans. Da de hadde fått høre om de vanskeligheter som orkanen «Beulah» hadde forårsaket, skrev de: «Brødrene her vil gjerne vite hva de kan gjøre for å hjelpe og bistå brødrene i de rammede områdene.» De var meget takknemlige over at de kunne få det privilegium å hjelpe andre, for de hadde selv tidligere fått slik hjelp. I 1965 ble New Orleans-området rammet av orkanen «Betsy», og en mengde ødelagte bygninger og store oversvømmelser ble resultatet. Den gang hadde tilsynsmennene for Jehovas vitners menigheter straks foretatt en undersøkelse for å finne ut hvem som trengte hjelp. Ettersom 80 prosent av telefonene ikke virket, måtte disse mennene bane seg vei gjennom vannmasser og murbrokker hvor en ofte så slanger, men de klarte likevel å få kontakt med hver eneste en av sine åndelige brødre!
Ved den anledningen fikk hundrevis som trengte hjelp, husly i andre vitners hjem. Og fra alle deler av landet sendte deres åndelige brødre hjelp i form av penger, mat, klær og andre fornødenheter. En av dem som fikk slik hjelp, sa: «Det som gjorde inntrykk på meg, var den kjærlighet som brødrene viste ved å samle alle disse tingene sammen for å hjelpe oss. Det var i sannhet et uttrykk for ekte kjærlighet.» Ja, disse kristne i og omkring New Orleans var naturlig nok meget takknemlige for at de hadde det privilegium å kunne hjelpe sine brødre i Texas og Mexico, som nå var blitt rammet av orkanen «Beulah».
Noe lignende fant sted sommeren 1967 da flere amerikanske byer ble hjemsøkt av opptøyer. Der hvor det var nødvendig, kontaktet tilsynsmennene i Jehovas vitners menigheter sine åndelige brødre og oppfordret dem til å holde seg innendørs. Det ble ordnet slik at mat og andre fornødenheter ble brakt hjem til dem, slik at flertallet kunne unngå å utsette seg for fare. I Detroit fikk et av Jehovas vitner sitt hjem ødelagt ved brann, men hennes kristne brødre ga henne straks husly et annet sted og hjalp henne med både mat, klær og penger inntil hun kunne klare seg selv igjen.
Jehova hjelper alltid
Men også når det ikke er noen medkristne til stede som kan gi hjelp, oppfyller Gud sitt løfte om å gi sine tjenere trygghet. Han kan tilskynde hvem som helst til å gi hjelp når det oppstår et behov. Det var derfor salmisten kunne si: «Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke etter brød.» — Sl. 37: 25.
Jehova finner særlig behag i å dra omsorg for dem som bruker all sin tid til å forkynne om hans rike. Når de vier sitt liv til Guds gjerning, setter de sin lit til at Gud skal gi dem det han har lovt. Og de blir aldri skuffet. Det var derfor Jesus sa: «Søk hans rike, så skal I få dette i tilgift!» — Luk. 12: 31.
Når en person søker Gud og tjener ham, lover Gud å ta seg av ham og dekke hans behov. Det betyr ikke at Gud vil gi en slik person materielle rikdommer, for det har han ikke lovt. Jesus oppfordret ikke sine disipler til å be om en stor bankkonto. Han lærte dem å be: «Gi oss i dag vårt daglige brød.» (Matt. 6: 11) Det er i sin nye ordning Gud vil velsigne menneskene med materiell velstand. Da vil alle jordens innbyggere få del i de gode ting som Gud har i beredskap for dem som elsker ham.
Inntil den tiden kommer, vil det være riktig å ha den samme innstilling som den apostelen Paulus ga uttrykk for da han sa: «Når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» (1 Tim. 6: 8) Han sa også: «Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.» (1 Tim. 6: 6) Ja, det å ta til seg kunnskap om Gud og tjene ham gir større vinning enn noe annet. Det gir en mange åndelige brødre, som viser at de virkelig bryr seg om en. En vinner også Guds vennskap og blir gjenstand for den omsorg som Gud viser. Det gir en en trygghet som ikke kan kjøpes for penger, en trygghet som bare Gud kan gi.
En slik trygghet er heller ikke midlertidig. Den varer evig. De som tjener Gud nå, vil oppnå Guds godkjennelse og få leve i hans nye ordning. I denne nye ordning, som vil omspenne hele jorden, vil følgende løfte som Jehova har gitt, få sin oppfyllelse: «Bue og sverd og krig vil jeg sønderbryte og utrydde av landet, og jeg vil la dem bo i trygghet.» — Hos. 2: 18.