Forfulgte kristne — ’et skuespill for verden’
«For meg tykkes at Gud har vist oss apostler fram som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.» — 1 Kor. 4: 9.
1, 2. Hva er mange redd for? Hva kan de finne trøst i?
MANGE føler seg skremt ved tanken på å bli utsatt for de samme lidelser som Jesus og apostlene måtte utholde. De er klar over at de som har et åndelig syn på livet, får del i mange velsignelser, men de tror ikke at de selv ville kunne holde stand mot det angrep som de tenker seg at deres tro en dag vil bli utsatt for.
2 Er du redd for dette? Hvis du er det, bør du tenke over følgende: Var det ikke en trøst å lese i den foregående artikkel at det er mulig for deg å bli et åndelig menneske? Ja, et ’alminnelig menneske’ som deg — en selger, en skogsarbeider eller en husmor — kan virkelig ha «Kristi sinn». Du vil finne det like oppmuntrende å få vite at det også vil være mulig for deg å holde ut under en hvilken som helst prøve du måtte bli satt på av en hvilken som helst del av denne kjødelige verden.
3. Hva sa Jesus at hans etterfølgere kunne vente?
3 En kristen bør være forberedt på at han ikke vil bli godt likt av verden. Jesus sa: «Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefold igjen, nå her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og akrer under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.» (Mark. 10: 29, 30) Det han sa, viste seg å være sant i forbindelse med apostlene. Og det vil også vise seg å være sant når det gjelder ekte kristne, virkelig åndelige mennesker, i dag. Men en kan spørre: Hvorfor skulle apostlene, som var åndelige mennesker, bli utsatt for «forfølgelser»?
4. Hvorfor ble åndelige mennesker blant de kristne i det første århundre forfulgt?
4 I en bønn til sin Far, Jehova, sa Jesus: Verden har hatet dem [hans etterfølgere] fordi de ikke er av verden, . . . Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet. Liksom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden, . . . verden har ikke kjent deg; . . . disse har kjent at du har utsendt meg.» — Joh. 17: 14, 17, 18, 25.
5. Fortell om hvordan den kjødelige verden hatet disse første kristne.
5 Apostlene, som var åndelige mennesker som Jesus hadde opplært, var ’ikke av verden’. Det var derfor verden hatet dem. Kontrasten mellom disse åndelige menn og den kjødelige verden ble åpenbar for hele skapningen. Etter at Jesus hadde forlatt den jordiske skueplass, fortsatte apostlene utrettelig å utføre det oppdrag de hadde fått, nemlig å forkynne og undervise «like til jordens ende». (Matt. 28: 16—20; Ap. gj. 1: 6—8) Helt fra begynnelsen av møtte de stor motstand i sitt arbeid. Den første motstand kom fra deres egne landsmenn. (Ap. gj. 5: 40; 12: 1—5) Da arbeidet ble utført utenfor Judea og Samaria, kom det til sammenstøt med tilhengere av hedningenes guddommer, fordi de fryktet at det ville «bli gjort ende på» deres guder. — Ap. gj. 19: 23—41; 14: 1—7.
’Et skuespill for verden’ — hvordan?
6, 7. Hva mente Paulus da han ifølge 1 Korintierne 4: 9 sa at apostlene var ’et skuespill for verden’?
6 I 1 Korintierne 4: 9 omtaler apostelen Paulus de lidelser som de kristne ble utsatt for.
«For meg tykkes at Gud har vist oss apostler fram som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.»
7 Paulus taler ikke her om at apostlene var et skuespill for verden når det gjaldt livets anliggender i sin alminnelighet, og at andre mennesker når de så det ærlige og rettskafne liv apostlene levde, ble overbevist om at den kristne levemåte var den rette. Nei, han snakker om de lidelser som apostlene ble utsatt for, som om de på en vanærende måte ble vist fram i et teater for en universell tilskuerskare. Det «skuespill» som apostlene presenterer i Bibelen, sier Theological Dictionary of the New Testament, ’er etter menneskelige normer ikke et prektig skuespill, men et usselt og ynkverdig skuespill’.
8, 9. a) Hvordan hjelper Tertullianus’ oversettelse og James Moffatts oversettelse oss til å forstå at Paulus talte om de lidelser apostlene ble utsatt for da han sa at de var et ’skuespill for verden’? b) Ble Paulus noen gang ført inn på en bokstavelig arena?
8 Tertullianus’ oversettelse fra det tredje århundre hjelper oss til å få et levende bilde av de lidelser som de kristne ble utsatt for. I 1 Korintierne 4: 9 omtaler den dem som «mennesker som ble satt til å kjempe med ville dyr». (On Modesty, kapittel xiv) De var, som det sies i James Moffatts moderne og nokså frie oversettelse «som dømte gladiatorer på arenaen». En kan derfor forestille seg et seierstog i romersk tid. Bakerst kommer en trofast gruppe apostler og andre kristne som blir ført som foraktelige forbrytere til arenaen, hvor tilskuerne ville fryde seg over deres lidelser og død.
9 Det er naturligvis mulig, for ikke å si høyst sannsynlig, at apostelen Paulus i likhet med andre av de første kristne virkelig ble stilt overfor ville dyr på en arena, i betraktning av det han sier i 1 Korintierne 15: 32: «Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesos . . . , Det er sant at Paulus hadde stått overfor «dyriske» mennesker i «teatret» i Efesos. (Ap. gj. 19: 29—41) Men legg merke til at han i 2 Korintierne 1: 8—10 (LB) omtaler «den trengsel som kom over oss i Asia-provinsen [hvor Efesos lå]». «I våre egne tanker hadde vi alt fått vår dødsdom», sier Paulus videre, men Gud «fridde oss». Dette syntes å antyde at Paulus en gang sto overfor bokstavelig ville dyr på arenaen i Efesos.
10. Nevn noen av de lidelser som Paulus sier at Kristi etterfølgere ble utsatt for.
10 I 1 Korintierne 4: 9 gjør Paulus imidlertid bruk av en illustrasjon. Han sier at ’mennesker og engler’, en universell tilskuerskare, var vitner til de ydmykelser og den motstand og forfølgelse som han og hans medarbeidere ble utsatt for i sin kristne tjeneste. Han fortsetter med å gi en detaljert beskrivelse av de lidelser de gjennomgikk:
«Vi er dårer for Kristi skyld, men I [noen av dem som var i Korint] er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse. Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og modige, idet vi arbeider med våre hender; vi blir utskjelt — og vi velsigner; vi blir forfulgt — og vi tåler det; vi blir spottet — og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nå.» — 1 Kor. 4: 10—13, jevnfør Hebreerne 10: 32—34.
11. Hvem var det som tillot at apostlene gjennomgikk alt dette?
11 Trass i de lidelser som apostlene måtte utstå, kunne åndeligsinnede mennesker den gang vite at Gud støttet apostlene. Det konstruktive arbeid de utførte, viste det. Som Paulus sa, ville slike mennesker også være klar over at «Gud har vist oss apostler fram som de ringeste, som dødsdømte». (1 Kor. 4: 9) Ja, Gud tillot at apostlene ifølge verdens normer ble betraktet som ringe.
12, 13. a) Hvem kan i dag vente å bli utsatt for de samme lidelser? b) Hvilke spørsmål kan en stille?
12 I dag blir Jehovas vitner utsatt for de samme lidelser når de utfører sin verdensomfattende, kristne tjeneste. Dette betyr ikke at Gud har forkastet dem. I den foregående artikkel ble det tydelig vist at en trenger Jehovas vitners menighet i dag for å kunne bli et åndelig menneske. En finner ikke sannheten blant dem som er mest populære i verden. Apostelen Paulus minner oss om dette når han sier: «Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» — 2 Tim. 3: 12.
13 Men en kan spørre: Blir ikke mange som sier at de er «kristne», men som ikke er Jehovas vitner, også forfulgt i dag? Jo, mange av dem som hevder at de er «kristne», lider i dag. Også hedninger og ateister blir forfulgt. Men hvorfor lider de? Virkelig åndelige mennesker tror på og vitner om de samme ting som Jesus og hans apostler trodde på og vitnet om, og derfor møter de også motstand av de samme grunnene som disse.
Er kristenheten vår tids ’skuespill for verden’?
14. Lider kristenhetens kirkesamfunn? Hvorfor?
14 Representerer noen av kristenhetens kirkesamfunn den sanne kristendom? Vi kan spørre: Består de av åndelige mennesker, og blir de derfor hatet og forfulgt av samme grunn som de kristne i det første århundre? Mange av kristenhetens kirkesamfunn lider smerte i dag. De mister medlemmer og penger. Deres innflytelse blir mindre og mindre. Men grunnen til dette er ikke den at de lider for rettferdighetens skyld, slik apostlene gjorde. (Se 1 Peter 2: 19—21.) Hvordan vet vi det? Tenk over følgende:
15. Hva trodde apostlene med hensyn til det å slå i hjel? Hva tror kirkesamfunnene hva dette angår?
15 Apostlene trodde at det var galt å slå i hjel, ja, til og med å hate. (1 Joh. 4: 20, 21; Åpb. 21: 8) Men har ikke kristenhetens kirkesamfunn sett gjennom fingrene med og til og med støttet og fremmet verdens massemyrderier på slagmarken? Boken Black Jack Pershing av Richard O’Connor bidrar til å besvare dette spørsmålet. Den sier angående Amerikas deltagelse i den første verdenskrig:
«Ingen kom med mer inntrengende oppfordringer til Amerika om å gå med i krigen enn Guds forkynnere. Kirkenes sammenslutning i New York kunngjorde at 11. mars skulle være ’krigs-søndag’. Fra kyst til kyst benektet militante predikanter at Kristus var pasifist, at krig var av det onde, og at det var en overtredelse av budene å slå i hjel tyskere. Evangelisten Billy Sunday, som talte til en stor skare på Times Square, ga bare på en levende måte uttrykk for deres tanker da han ropte: ’Hvis en kunne snu helvete opp ned, ville en se at det sto stemplet i bunnen: «Made in Germany»!’»
I noen land er det riktignok lagt restriksjoner på kristenhetens kirkesamfunn eller ledere, men grunnen til det er vanligvis at de blander seg opp i politikk. I New York Times for 21. oktober 1973 kunne en således lese: «De chilenske, militære myndigheter ga i dag ordre om at tre utenlandske prester skulle utvises. Prestene — to spaniere og en franskmann — hadde deltatt i ’ytterliggående virksomhet’, ifølge to offisielle kilder.» — Side 9.
16, 17. Inntar kristenhetens kirkesamfunn den samme holdning som apostlene inntok a) i moralske spørsmål? b) med hensyn til løgn?
16 Apostlene avskydde ekteskapsbrudd, utukt og homoseksuelle handlinger, og de fjernet fra sin midte alle som gjorde seg skyldig i slike ting. Paulus sa klart og tydelig: «Støt . . . den onde ut fra eder!» (1 Kor. 5: 11—13; 6: 9—11) Når hørte du sist at noen ble utstøtt av det kirkesamfunn du tilhører — eller av et hvilket som helst annet kirkesamfunn i kristenheten — fordi de gjorde seg skyldig i slike ting?
17 Løgnere ble ikke tolerert i den første apostoliske menighet. (Ap. gj. 5: 1—11) Men hvor mange politiske ledere og forretningsmenn stoler du på aldri lyver? Er de ikke likevel i de fleste tilfelle medlemmer av et kirkesamfunn — kanskje av det samme kirkesamfunn som du er medlem av?
18. På bakgrunn av hva kan vi si at kristenheten ikke er ’et skuespill for verden’?
18 Svaret på disse spørsmålene er innlysende. Alle de organisasjoner som tolererer slike ting, uansett om de gir seg ut for å være kristne, er ikke ’et skuespill for verden’. De er tvert imot en del av denne verden. Kristenheten har vist at den er «verdens venn», og derfor er den også «Guds fiende». Gud betegner derfor slike organisasjoner som «utro». — Jak. 4: 4.
19. Hva står kristenheten overfor?
19 De trengsler som kristenhetens kirkesamfunn blir utsatt for på det nåværende tidspunkt, skyldes ikke at de følger i Jesu og apostlenes fotspor. De høster det de har sådd; det er fortjent. Deres nåværende trengsler er bare en forsmak på det som vil komme over hele den falske religions verdensrike, som i Åpenbaringen blir beskrevet som en skjøge som rir på et dyr. Den falske religion forsøker i likhet med denne skjøgen å herske over de dyriske nasjonene. Men det «dyret» som omtales i Åpenbaringen, vender seg mot skjøgen og ødelegger henne. Ødeleggelsen av den falske religions verdensrike er nær forestående. De som er en del av det nå, er ikke åndelige mennesker som lider for rettferdighetens skyld. De har god grunn til å være bekymret, ja, til å frykte. — Åpb. 16: 12—21; 17: 15—18; kapittel 18; jevnfør Esekiel, kapittel 24; Matteus 13: 42.
Forfølgelsen av Jehovas vitner — vår tids ’skuespill for verden’
20—22. Hvilke lidelser har Jehovas vitner gjennomgått?
20 Jehovas vitner er blitt utsatt for store lidelser i vår tid. De ble hatet i Nazi-Tyskland. Et rundskriv som ble offentliggjort av kommisjonen for økumeniske anliggender i erkebispedømmet Hartford i Connecticut i USA, gjorde oppmerksom på denne kjensgjerning. Det het der: «De tyske jøder . . . var ikke de eneste offer i Hitlers konsentrasjonsleirer. Alle kjente [Jehovas] vitner i fedrelandet ble også fengslet. De ble deretter tilbudt frihet hvis de bare ville bøye seg og avsverge sin tro. . . . Hverken det å bli hengt, skutt eller utsatt for grusom legemlig eller mental tortur kunne få dem til å vakle. SS-mennenes vrede var djevelsk, fordi vitnene ikke ville bøye seg.»
21 Hvordan blir Jehovas vitner behandlet av forskjellige lands myndigheter i dag? I boken Aspects of Religion in the Soviet Union 1917—1967 kan en lese følgende: «Jehovas vitners virksomhet er forbudt overalt.» Også i andre land er Jehovas vitner blitt et skuespill som vekker spesiell oppmerksomhet. Vet du for eksempel at i Tyrkia gjør Jehovas vitner seg skyldig i en «forbrytelse» når de tilber Gud? Fullstendig falske anklager er blitt rettet imot dem. I Tyrkia blir Jehovas vitner idømt bøter som er nesten like store som en hel årsinntekt.
22 I Malawi i Afrika har Jehovas vitner i flere år vært utsatt for et intenst hat. Menn er blitt slått, ja, noen er til og med blitt drept. De har mistet sitt arbeid og sett sine hustruer og døtre bli voldtatt. Som kveg er tusener av dem blitt drevet bort fra sitt hjem og ut av landet.
23. 24. a) Lider Jehovas vitner fordi de har blandet seg opp i politikk, eller fordi de er umoralske? b) Hvorfor lider de?
23 Men hvorfor er de blitt utsatt for disse lidelser? Er det fordi de har forsøkt å blande seg opp i de politiske anliggender i det land de bor i? Nei! Har de forlatt de høye prinsipper som Jesus og hans apostler fulgte? Legg merke til hva en utenforstående, en fordomsfri iakttager, har å si om vitnenes oppførsel. Bryan Wilson, som er knyttet til Oxford universitet, sier angående deres lidelser i Afrika:
«Forbudet . . . kan imidlertid komme til å koste mer enn det ser ut til. Vitnene . . . har med enestående gode resultater fått sine tilhengere til å følge høye moralnormer og vise selvdisiplin. De lærer dem verdien av å arbeide hardt, å være punktlige og edruelige og å ha selvrespekt. De gode familieforhold blant deres medlemmer er noe som er høyst eksepsjonelt i Øst-Afrika. Deres undervisningsmetoder og opplæring er ytterst effektiv, både når det gjelder moralske spørsmål, og med hensyn til læresetninger . . . Afrikanske politikere fordømmer i første rekke stammekulturen. Paradoksalt nok har det kanskje lykkes vitnene bedre enn noen annen gruppe raskt å fjerne all diskriminering på grunn av stammestolthet blant sine egne tilhengere.» — New Society, 12. juli 1973, side 75.
Det er tydelig at Jehovas vitner ikke utgjør noen trusel mot lov og orden. De er virkelig kristne. De skaper slike livsforhold som enhver opplyst nasjon ønsker at det skal være blant dens innbyggere.
24 Jehovas vitner representerer i sannhet den sanne kristne menighet. Dette framgår av deres samvittighetsfulle anvendelse av Bibelens prinsipper i sitt liv. Deres menighet i vår tid er oppbygd på samme måte som den menighet som apostlene og profetene førte tilsyn med i det første århundre. (Ef. 2: 20—22) Menighetens medlemmer forkynner de samme sannheter. Jehovas vitner er vår tids ’skuespill for verden’, for de lider på grunn av de samme ting som Jesus og hans apostler. Og som organisasjon betraktet vet de at de fortsatt vil møte vanskeligheter like til denne onde tingenes ordning ender. — 2 Tess. 1: 6—10
Vil du tre inn på vår tids arena?
25. Hvilket spørsmål bør hver enkelt stille seg?
25 Men det er et spørsmål som hver enkelt bør stille seg: «Er jeg personlig villig til å tåle den samme motstand og være med i vår tids ’skuespill for verden’, som blir framført av vår tids åndelige mennesker?» Hvis du bare ønsker det, kan du legge deg på sinne det råd som Paulus ga Timoteus: «Skam deg . . . ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men ta din del i å lide ondt for det gode budskap i samsvar med Guds kraft.» — 2 Tim. 1: 8, NW.
26. Hvordan kan en kristen utholde motgang som et virkelig åndelig menneske?
26 Men du spør kanskje: Hvordan kan noen utholde en slik motgang? Det er bare én måte en kristen kan stå fast på når han ’lider ondt’: Han må være et åndelig menneske; han må se tingene fra Guds synspunkt. Da vil han vite at han lider for sannhetens skyld. (Matt. 5: 11) Men hvis han lar seg påvirke av en kjødelig tenkemåte og har et verdslig syn på tingene, kan han når han blir utsatt for press, begynne å finne på unnskyldninger og inngå kompromiss, selv om han hevder at han kjenner sannhetens vei. Dette kan føre til evig undergang for ham. Nå, mens det er forholdsvis rolig de fleste steder i verden, er derfor tiden inne til å arbeide hardt for å utvikle «Kristi sinn» og la seg lede av det på alle livets områder. Bestreb deg på å bli et slikt menneske som har Guds godkjennelse til enhver tid.
27. Hva vil et åndelig menneske unngå? Hvilket syn bør han tvert imot ha?
27 Det er ikke forstandig å gå rundt med dystre tanker og nære en usunn frykt for framtidige prøvelser. Det er heller ikke forstandig å plage seg selv med tanker om hvilke perverse ting fienden kanskje en dag vil gjøre mot Guds folk. En kristen vil dag for dag vise sin lojalitet overfor Gud. Den motstand som apostlene måtte utholde, var ikke bare en voldsom forfølgelse. Husk at Paulus sa i 1 Korintierne 4: 10—13: «Vi er skrøpelige . . . vi er æreløse . . . vi [er] både hungrige og tørste og nakne [dårlig kledd, The New American Bible] og mishandlet og hjemløse . . . vi blir utskjelt . . . vi blir spottet.»
28. På hvilken annen måte enn ved direkte å bli forfulgt av fienden kan sanne kristne bli utsatt for lidelser i dag?
28 Sanne kristne blir i dag utsatt for noe lignende. Det er ikke alltid «fienden», men det kan være noen som står oss nær, medlemmer av vår egen familie (1 Pet. 2: 18 — 3: 6) eller noen vi har vokst opp sammen med, som behandler oss på denne måten. En kristen kan undertiden bli dårlig behandlet på arbeidsplassen på grunn av sine høye prinsipper, eller han kan føle det nødvendig å gi opp en godt betalt, fremtredende stilling, fordi den ikke er forenelig med hans samvittighet, som er opplært i samsvar med Bibelen. Dette kan føre til at han blir utsatt for stort press og må tåle hån og spott. Det kan også hende at en ung kristen som går på skolen, blir latterliggjort av sine klassekamerater, fordi han som en sann kristen holder fast ved det han vet er rett. Hvis de kristne er i stand til å tåle en slik behandling i dag — og det gjør de hver dag — hvorfor skulle de da nære en overdreven frykt for framtiden? Et åndelig menneske vet at det kan tåle alt det Gud tillater, akkurat som apostlene gjorde. I likhet med apostlene og med Jesus vil et åndelig menneske derfor bestrebe seg på å være ved godt mot og glede seg. — Joh. 16: 33; Rom. 12: 12; Kol. 1: 24; 1 Pet. 1: 6, 7; 3: 14; 4: 12—16.
29. Hvilke framtidsutsikter har en som virkelig er et åndelig menneske?
29 Åndelighet er ikke bare noe som ligger som et tynt lag ferniss på overflaten. Et åndelig menneske må la sin åndelighet komme til uttrykk i alt det det gjør. Fortsett å øke din hengivenhet for Jehova. Hvis du gjør det, vil du kunne overvinne alle slags problemer og utholde enhver form for forfølgelse i framtiden. Når du holder ut under forfølgelse, vil du fortsette å være med i det som Paulus kaller ’et skuespill for verden’, og få overleve enden på hele denne tingenes ordning. Ja, som et åndelig menneske vil du overleve Gogs voldsomme angrep på dem «som bor på jordens navle», og få komme inn i en enestående, ny tingenes ordning. — 1 Kor. 4: 9; Esek. 38: 12; Åpb. 21: 1—4.
[Bilde på side 374]
Sanne kristne er ’et skuespill for verden’ i den forstand at de er gjenstand for dens forfølgelse