Nyheter som gir grunn til ettertanke
Lite høflighet blant folk — hvorfor?
● Mange steder griper uhøflighet og uforskammethet om seg som en farsott. U.S. News & World Report skriver: «I forretninger, på kontorer, ja, selv i Det hvite hus ser det ut til at vanlig høflighet har gått av moten.» En mann sa: «Det har kommet dithen at hvis folk ikke var uhøflige, ville jeg ikke vite hva jeg skulle tro.» En representant for et sykehus i Los Angeles som driver en antistresskampanje, innrømmer at «det avgjort har gått tilbake med høfligheten de siste fem—ti årene». Han sier at folk «er mer selvopptatt. De spør: ’Hva kan jeg oppnå?’ i stedet for å spørre: ’Hva kan jeg yte?’»
Dette kommer tydelig til uttrykk når folk kjører bil. Professor J. Freedman ved Columbia universitet i New York sier: «Mange kjører utrolig usivilisert, . . . Motorveiene er ofte som en slagmark.» Et «månedlig brev» fra Royal Bank of Canada omtaler «de ubarmhjertige blodbadene på veiene» der i landet som «enda et utslag av hvor umenneskelig menneskene behandler hverandre». Brevet tilføyer: «Problemets kjerne er uhøflig opptreden. Det er en sørgelig mangel på alminnelig, sivilisert høflighet, omtanke, overbærenhet, toleranse og respekt for andres rettigheter.»
Da psykologen Freedman ble spurt om hvorfor en slik oppførsel griper om seg, svarte han: «Det vet vi faktisk ikke.» Men Guds profetiske Ord forutsa for lang tid siden at dette skulle utgjøre en del av tegnet på de «siste dager». Bibelen sier: «Da vil menneskene være egoistiske. . . . overmodige, . . . utakknemlige, . . . ukjærlige og uforsonlige, . . . mangle selvbeherskelse, være rå.» — 2. Tim. 3: 1—4.
Kan aper snakke?
● Har sjimpansene Washoe, Lana og andre som er blitt berømt for sin evne til å kommunisere, egentlig lært seg et språk i betydning av ordet? Tre eksperter som skriver i Psychology Today for november 1979, mener nei. Professor H. S. Terrace ved Columbia universitet sa for eksempel at da han begynte å studere den ene sjimpansen, hadde han «håpet å kunne demonstrere at aper virkelig kan forme setninger», ettersom «det menneskelige språk er helt særegent på grunn av sin bruk av setninger». Men han forteller: «Jeg oppdaget at de sekvenser av ord som lignet setninger, var snedige etterligninger av lærernes [trenings-]sekvenser. Jeg fant ikke noe bevis . . . som ikke kunne forklares ved enklere prosesser.»
Antropologene Thomas A. Sebeok og Jean Umiker-Sebeok er enige i dette. De sier at forskere under sine eksperimenter ofte «ubevisst» overbeviser «seg selv på grunnlag av sine egne regler for fortolkning om at apenes reaksjoner er mer menneskelignende enn de direkte kjensgjerninger egentlig gir hjemmel for. Et virkelig gjennombrudd for kommunikasjonen mellom mennesker og aper er fremdeles bare oppspinn».
Professor Terrace konkluderte med å si at «språket er fremdeles et viktig kjennetegn på menneskene». Og Psychology Today skrev på lederplass: «Uansett hvor mange ordsammensetninger sjimpanser lærer, uansett hvor mange ord de sier av seg selv, vil ingen av dem kunne male seg med et vanlig, tre år gammelt menneskebarn hva språklig oppfatningsevne og spontanitet angår. Vitenskapen står igjen overfor det spørsmål som for lang tid siden ble stilt Moses: «Hvem er det som gir mennesket taleevnen?» — 2. Mos. 4: 11, The New English Bible.
Uroligheter på grunn av ouijabord
● «Hele skolen gikk berserk,» sa politibetjenten Harry Cunnill i Miami i Florida. «Lærere og elever sprang omkring og rev i stykker ting.» En representant for brannvesenet sa om en av guttene: «De andre sa at han var besatt av noe overnaturlig.» Og politibetjent Cunnill sa at «folk ropte og skrek at de var besatt». New York Times forteller om dette opptrinnet ved Aerospace Academy i Miami og sier at «det ble sparket hull i vegger, og dører ble revet ned» av vanvittige lærere og elever.
Hva var bakgrunnen for denne oppførselen? Ifølge meldinger sa elevene at de hadde hatt en time i overnaturlige fenomener, og New York Times skrev senere at en lærer som sa opp etter denne hendelsen, innrømmet at «en lek med et ouijabord gikk for langt». Hun sa: «Noen av pikene skrek at det var en ånd inne i bordet.»
Enten nå denne hendelsen fant sted slik som det ble fortalt, eller ikke, viser Bibelen at onde ånder eller demoner kan bruke slike gjenstander for å skade og forføre uforsiktige mennesker. Bibelen advarer mot spådomskunst. — 5. Mos. 18: 10—12.