Forstår du betydningen av det du ser?

INGEN NATURLIG HENGIVENHET

SYNES du ikke det er helt naturlig at folk har hengivenhet for dem som står dem nær — for søsken, foreldre, ektefellen og barna? Små barn synes faktisk det er helt naturlig å være hengivne overfor alle, både overfor slektninger og andre.

Verden i dag er imidlertid ikke preget av altfor mye kjærlighet og hengivenhet. Naboer har en likegyldig holdning til hverandre. Fremmede blir møtt med en «kunne ikke falle meg inn å bry meg om deg»-holdning, og den naturlige hengivenhet vi skulle vente å finne i familien, mangler så altfor ofte. Hvorfor?

Naturlig hengivenhet for barn

I tidligere tider har de fleste små piker funnet glede i å leke med dukker og sett fram til å vokse opp og få sine egne «virkelige, levende» utgaver. Det var naturlig å være mor. En så det slik at kvinner har et visst «morsinstinkt». Men en bok som nylig er utgitt i Frankrike, angriper dette synet. Den hevder at det ganske enkelt er en myte som menn har oppfunnet for å sikre seg at kvinnene var underdanige.

Tydeligvis er det mange kvinner i dag som er enige i dette. Andre interesser får lett større betydning enn den hengivenhet de har for barna — både før og etter fødselen. Og selv om disse kvinnene nok blir ganske opprørt når de ser folk mishandle barn, synes de slett ikke det er opprørende at det i mange land er svært lett å få utført abort. Men er ikke abort den verste form for barnemishandling?

I vårt århundre er den naturlige hengivenhet for barn blitt så mye mindre at den sveitsiske avisen Weltwoche-Report skrev i nummeret for 8. august 1979: «Det som Ellen Keya for 79 år siden proklamerte som barnets århundre, kan godt vise seg å ende som det mishandlede barns århundre. Vi ser i dag en rystende økning i fysisk mishandling av barn over hele verden . . . Ved siden av den fysiske mishandlingen har vi den mentale mishandlingen, som kan være minst like ille.»

Den skade slik barnemishandling forårsaker, enten den er fysisk eller mental, kan senere slå tilbake på de foreldre som stod bak den. Prøv å forestille deg hvordan en far som ikke har vist barna noen særlig naturlig hengivenhet, må ha følt det da hans sønn i slutten av tenårene sa til ham «at hvis han skulle leve livet om igjen, ville han forsøke å leve som teddybjørn, for da kunne han bli omfavnet».

Hva har skjedd med den naturlige hengivenhet?

Den naturlige hengivenhet mellom ektefeller

Når unge mennesker ikke blir vist den naturlige hengivenhet de har behov for — og fortjener — i hjemmet, forsøker de kanskje å finne den andre steder. Dette kan være en delvis forklaring på at det i mange land inngås stadig flere tenåringsekteskap, eller på at stadig flere unge flytter sammen uten å gifte seg.

Men finner disse unge menneskene den naturlige hengivenhet som de ikke ble vist hjemme, når de flytter sammen? Noen gjør det. Den kjensgjerning at hundretusenvis av dem senere skiller seg eller flytter fra hverandre, er imidlertid et tydelig bevis for at hengivenheten mellom dem ikke alltid er så naturlig som ventet.

Tenk også på de mange eksemplene på at ektefeller mishandler hverandre. For et par år siden kunne vi lese i et nyhetsmagasin: «For forfatteren John Howard Payne, som levde på 1800-tallet, var hjemmet Home Sweet Home (Hjem, kjære hjem). I dagens USA er hjemmet altfor ofte et sted hvor man dytter, skubber, slår og sparker hverandre og skriker, torturerer og myrder . . . hvert år blir det øvd vold mot hele åtte millioner amerikanere av medlemmer av deres egen familie.»

Statistiske opplysninger fra Storbritannia viser at hvert åttende mord blir begått av en mann eller kvinne som tar livet av sin egen ektefelle.

Igjen stiller vi spørsmålet: Hva har skjedd med den naturlige hengivenheten?

Naturlig hengivenhet for gamle foreldre

Etter hvert som barna vokser og blir eldre, kan det meste av den naturlige hengivenheten de har hatt for foreldre og besteforeldre, kjølne. Plutselig er eldre mennesker «helt utenfor» og «håpløst gammeldagse». Ja, det er til og med vanlig at de «er i veien». Altfor ofte blir de henvist til gamlehjem eller andre institusjoner, ikke alltid fordi det er nødvendig, men fordi det er behagelig.

Om denne praksis uttalte avisen Weltwoche-Report for 19. desember 1979: «Gamlehjem er ikke først og fremst sosiale institusjoner, men et uttrykk for vår sosiale tenkning og atferd. Den aktelse — eller kanskje mangel på aktelse — som vi viser våre gamle, åpenbarer i hvilken utstrekning vi viser menneskekjærlighet. I de såkalt ’underutviklede’ land nyter eldre mennesker den største respekt. I disse landene finner vi ingen gamlehjem, i det minste ikke i de som ennå ikke er oversvømt av vår sivilisasjon. Hva dette angår, har vi fortsatt noe å lære. Ja, faktisk en hel del.»

Igjen er det på sin plass å stille dette spørsmålet: Hva har skjedd med den naturlige hengivenhet?

Hvorfor mindre naturlig hengivenhet?

Guds opprinnelige hensikt gikk ut på at alle mennesker skulle tilhøre en forent menneskelig familie, hvor det skulle være helt naturlig å vise Gud og andre mennesker hengivenhet. Men Guds motstander, Satan Djevelen, brøt denne enheten i Edens hage. Nå benytter han alle midler for å motarbeide Guds hensikt, som går ut på å gjenopprette enheten ved hjelp av sitt rike.

Særlig siden den første verdenskrig har samfunnet gått i oppløsning på grunn av politisk og sosial uro. I mange land verdsettes materielle eiendeler høyere enn menneskelige forhold. Ofte er moralske og religiøse normer blitt tillagt mindre og mindre betydning, inntil de er blitt fullstendig borte. Ordet «JEG» skrives stadig oftere med store bokstaver, mens «du» skrives med små bokstaver. Alle disse faktorene har hatt en dyptgående innvirkning på vår tids familier.

At menneskene i vår tid viser mindre naturlig hengivenhet, særlig innen familien, er, slik det fremgår av Bibelen i 2. Timoteus 3: 1—5 (NW), et av de klare bevisene for at vi nå lever i de «siste dager» for denne tingenes ordning. Et nytt verdenssamfunn som Gud står bak, kommer snart til å erstatte vår tids samfunn av mennesker, som kjennetegnes av at de er «uten naturlig hengivenhet».

Undersøk hva Gud krever av dem som ønsker å bli en del av det nye verdenssamfunnet. Følg hans oppfordring i Ordspråkene 4: 4: «Hold mine bud, så skal du leve!» Da kommer du til å fortsette å leve. Du vil kunne glede deg over å leve i en tid da det vil være den mest naturlige ting i verden å vise hengivenhet for dem som står deg nær.

«Men du må være nøktern i alt det du gjør.» — 2. Tim. 4: 5.

[Fotnote]