Den lønn det gir å opplære barna til å vandre på Guds veier
«DERE fedre» vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» (Ef. 6: 4) Disse ordene viser at det i første rekke er faren eller familiens overhode som Jehova Gud har pålagt det ansvar å lære opp barna til å vandre på Guds veier. Når faren ivaretar sitt gudgitte ansvar, fører det til at alle i familien blir nærere knyttet til hverandre og styrket. Men hva kan en kristen hustru gjøre når hennes mann ikke er troende?
Hun bør gjøre sitt ytterste for å lære opp barna. Samtidig som hun vokter seg vel for å vende barna bort fra faren, vil hun bestrebe seg på å benytte de muligheter som byr seg, til å snakke med dem om Skaperen og hans egenskaper. Selv om mannen ikke liker det, er hun forpliktet overfor Jehova Gud til å lære opp barna så godt som mulig. Bibelen sier: «Forkast ikke det du har lært av din mor!» Og: «En tåpelig sønn er til sorg for sin mor.» (Ordsp. 6: 20; 10: 1) For at barna ikke skal oppføre seg dumt i framtiden og føre skam over henne, vil hun bestrebe seg på å øve en god innflytelse på dem i åndelige spørsmål.
ET EKSEMPEL FRA GAMMEL TID
Det er verdt å merke seg at troende kvinner i gammel tid gav sine barn bibelsk opplæring. Timoteus hadde for eksempel lært «de hellige skrifter» å kjenne helt fra barndommen av gjennom sin mor, Eunike, og trolig også gjennom sin mormor, Lois. Bibelen sier ikke noe om hvorvidt Timoteus’ ikke-troende greske far godkjente eller mislikte at Eunike gav deres sønn denne opplæringen. Uansett hvordan det har forholdt seg, ivaretok Eunike sitt ansvar på en god måte. Hennes anstrengelser bar frukt. «Brødrene i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om» Timoteus. (Apg. 16: 1, 2; 2. Tim. 1: 5; 3: 15) Apostelen Paulus skrev om Timoteus: «Jeg har ingen som ham, ingen som så oppriktig kan ha omsorg for dere. Alle de andre tenker bare på sitt eget, ikke på Jesu Kristi sak. Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve. Han har vært som en sønn for meg når vi sammen har gjort tjeneste for evangeliet.» (Fil. 2: 20—22) Det må ha gledet Eunike å se at hennes sønn ble brukt av Gud til å tjene hans folks menigheter. Hennes harde arbeid ble rikelig belønnet!
EKSEMPLER FRA VÅR TID
Kristne kvinner i vår tid er blitt velsignet på lignende måte. En afrikansk kvinne som ble motarbeidet av sin mann i sine anstrengelser for å undervise barna i Guds Ord, forteller: «Jeg fortsatte å studere Bibelen med barna. Jeg studerte med dem ute i bushen. Noen ganger måtte jeg gjøre det hjemme, og da fikk jeg den ene av guttene til å stå i døren og holde vakt. Dette gjorde jeg i mange år. Hver dag bad jeg til Jehova for barna mine.» Hva førte dette til?
Hun forteller videre: «Jehova har virkelig besvart mine bønner. Min datter har giftet seg, og mannen hennes tjener som eldste i deres menighet.» Denne kvinnens sønner bestreber seg også på å leve i harmoni med Bibelen. Hun sier til slutt: «Mitt familiestudium ble virkelig velsignet. Jeg takker Jehova for det svar han gav på mine bønner.»
En annen kristen hustru forteller: «Etter skoletid og før min ikke-troende mann kom hjem fra arbeidet, studerte jeg med de to pikene våre. Til andre tider snakket jeg med dem om god kristen oppførsel og om ting jeg hadde hørt på møtene. Jeg er nå glad for å kunne se resultatet av mitt arbeid. Den ene av pikene er gift med en menighetstjener. Den andre har det også bra. Jehova har virkelig hørt mine bønner.»
Ja, bønn er svært viktig for at Jehova skal velsigne våre anstrengelser. De kristne må gjøre seg iherdige anstrengelser og ikke bli nedtrykt ved tanken på hvor mye tid og arbeid det krever å lære opp barna under ugunstige forhold. De vil kunne lykkes med Guds ånds hjelp. — Luk. 13: 24; Fil. 4: 13.