Nyheter som gir grunn til ettertanke
Tidløse spørsmål
● Skribenten og Pulitzer-prisvinneren Vermont Royster hadde nylig en spalte i Wall Street Journal med overskriften «Ved nærmere ettertanke». «Vi har på litt over et halvt århundre gjort fantastiske fremskritt når det gjelder å ta til oss kunnskap om de ørsmå partiklene den fysiske verden er oppbygd av, og om de mektige kreftene som styrer det umåtelig store universet, hvor vår verden er som et lite støvfnugg,» skrev han. «Men her står vi overfor noe underlig. Når vi betrakter selve mennesket, de problemer det står overfor, og den plass det har i universet, er vi ikke kommet særlig langt. Vi står fortsatt praktisk talt på det punkt mennesket stod på i tidenes morgen. Vi lurer fremdeles på hvem vi er, hvorfor vi er til, og hva som ligger foran oss.»
Royster sa at hvis menneskene ønsker å få svar på disse spørsmålene, må de ikke bare se hen til ren vitenskap, for «til tross for at kunnskapen har økt, må vi fortsatt stille de gamle spørsmålene som vi finner i Jobs bok: ’Visdommen, hvor finnes den, og hvor har forstanden sin bolig?’» Vi kan imidlertid finne svarene på disse spørsmålene i den samme bibelske boken, bare noen vers lenger ute. Der står det: «Å frykte [Jehova] det er visdom, å holde seg fra ondskap det er forstand.» — Job 28: 12, 20, 28.
Intelligente småbarn
● En pediatrisk nevrolog ved Chicago universitet har oppdaget noe som kan forklare hvorfor små barn lærer så hurtig og kan lære flere språk så raskt. Dr. Peter Huttenlocher har ved hjelp av et elektronmikroskop funnet ut at barn i alderen fra ett til to år har omkring 50 prosent flere synapser eller forbindelser mellom hjerneceller innenfor pannelappen (området for tanke og bevissthet) enn voksne. Etter at et høydepunkt blir nådd i toårsalderen, blir det stadig færre synapser fram til 16-årsalderen, da antallet stabiliserer seg for resten av livet. Rapporten i «Brain Research» sier at dette kan forklare hvorfor et spedbarns hjerne er mer «plastisk», og hvorfor hjerneskader hos spedbarn lettere kan utbedres.
Foreldre kunne utvilsomt ha gjort mer ut av disse første årene i deres barns liv, da Gud har gitt barna en slik evne til å lære. Professor Archil Alkhazishvili ved vitenskapsakademiet i Georgia i Sovjetunionen sier for eksempel at barn kan lære å lese fra de er ganske små. Han bemerket at hans egne to døtre hadde lært å lese da de var to år gamle, og at de hadde «slukt» mange av de gamle klassikere da de var sju. Ifølge hans kommentarer i det sovjetiske tidsskriftet Sputnik burde foreldre «henge opp bilder av bokstaver, ord og setninger på veggen». De vil fange barnets oppmerksomhet, og foreldre kan fra tid til annen lese dem høyt. «Barnet vil uvilkårlig huske dem,» sier Sputnik, og tidsskriftet påstår at «en slik nærmest tilfeldig opplæring er langt mer effektiv enn en mer målbevisst opplæring».
Disse oppdagelsene er i samsvar med det Bibelen sier om verdien av å gi barna en tidlig opplæring. Timoteus fikk en slik tidlig opplæring, for til ham ble det sagt: «Helt fra barndommen [den spede barndom av, NW] har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom.» — 2. Tim. 3: 15; Ordsp. 22: 6.
’Natten senket seg i 1914’
● Den 4. august 1979 behandlet lederartikkelen i bladet The Economist, som kommer ut i London, de begivenheter som rystet verden 65 år tidligere: «Det som ble satt i gang den 4. august 1914 — to tredjedels århundre og to generasjoner tilbake i tiden, da folk levde i en helt annen forestillingsverden — ødela en moralpolitisk ordning, rokket ved en internasjonal maktbalanse, gjorde slutt på Europas dominerende rolle i verden og var årsak til at flere millioner mennesker ble drept i kamphandlinger. . . . verden mistet i 1914 en samhørighet som den ikke har gjenvunnet siden.»
The Economist beskriver tiden etter 1914 som en «tid med usedvanlig mange uroligheter og påfallende mye vold, både over og innenfor landegrensene. . . . Det som karakteriserer de siste to tredjedelene av dette århundre, er en tydelig kontrast til den tiden like forut for denne perioden», og artikkelen kaller denne tiden «den ’gamle gode tiden’ som natten senket seg over i 1914».
At den første verdenskrig og begivenhetene siden 1914 utgjør et vendepunkt i historien, er igjen blitt bekreftet av respekterte iakttagere av det som skjedde den gangen. Enda mer bemerkelsesverdig er den kjensgjerning at bibelstudenter allerede i 1876 på grunnlag av århundregamle profetier kunne fastslå at den tiden Jesus omtalte som «folkeslagenes tid», ville opphøre da, og at det ville få skremmende konsekvenser for menneskeheten. — Luk. 21: 24.