Unngå unyttige spørsmål
HAR du lagt merke til hvor ofte apostelen Paulus minte de kristne om å være på vakt mot spekulasjoner og unyttige spørsmål? Han skrev til Timoteus: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.» (2 Tim. 4: 3, 4) I sitt brev til Titus kom Paulus med denne advarselen: «Dårlige stridsspørsmål og ættetavler og kiv og trette om loven skal du holde deg fra; for de er unyttige og gagnløse.» (Tit. 3: 9) På andre steder formaner apostelen de kristne til å unngå «verdslig visdom og tomt bedrag», «tomt snakk», «den kunnskap som falskelig kalles så», «eventyr» og «fremmede lærdommer». — Kol. 2: 8; 1 Tim. 1: 6; 6: 20; 2 Tim. 4: 4; Heb. 13: 9.
Disse gjentatte advarsler ble ikke gitt uten grunn. Allerede på Timoteus’ tid hadde Hymeneus og Filetus ledet noen vekk fra den sanne tro ved å lære at oppstandelsen allerede hadde vært. (2 Tim. 2: 17, 18) I det andre og tredje århundre roste såkalte kristne gnostikere seg av at de alene hadde forkynt kunnskapens dybder. De hevdet at de ved spekulasjon hadde oppdaget «dype ting» som de alminnelige kristne ikke var kjent med. Ettersom de ikke var villige til å nøye seg med den guddommelig åpenbarte sannhet og hevdet at det ikke var tilstrekkelig med Kristi sanne lære, førte de inn orientalsk og gresk filosofi under etiketten høyere kunnskap. Menneskelagde læresetninger førte til at mange vendte seg til eventyr. Apostelen Johannes’ uttalelse viste seg å være sann: «Hver den som slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud.» — 2 Joh. 9.
Rikelig med kunnskap
Følgende guddommelige løfte blir oppfylt på det åndelige paradis som Jehovas vitner i vår tid gleder seg over: «Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor.» (Dan. 12: 4) I Esaias’ profeti blir det gjort klart hva som er kilden til denne sanne kunnskapen: «Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolk skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og [Jehovas] ord fra Jerusalem.» — Es. 2: 2, 3.
Ja, fra Jehova Gud, fra hans Ord og organisasjon kommer den veiledning som gjør at en kristen kan vandre på hans stier og tilbe Faderen i ånd og sannhet. (Joh. 4: 24) «Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» (Sl. 119: 105) I lyset fra økt bibelkunnskap er «de rettferdiges sti . . . lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag». — Ordspr. 4: 18.
Den overflod av sann kunnskap om Jehova som er tilgjengelig i vår tid, gjør det imidlertid ikke mindre påkrevd å gi akt på den inspirerte veiledning: «Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham. Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner!» (Ordspr. 30: 5, 6) Det finnes ikke slagg i form av spekulasjoner eller teorier i Guds Ord, men alt er likt rent gull. «Men,» advarer Paulus, «Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal noen falle fra troen, idet de holder seg til forførende ånder og djevlers lærdommer.» (1 Tim. 4: 1) Ettersom vi nå står på terskelen til Guds rettferdige, nye verden, er det viktig at vi ’forvisser oss om alle ting og holder fast på det som er godt’. (1 Tess. 5: 21, NW) Akkurat som på Timoteus’ tid må nå hver og en av oss bruke sannhetens ord på rette måte og holde oss borte fra tomt snakk. — 2 Tim. 2: 15, 16, NW.
Unyttig bruk av tiden
For at vi skal kunne bruke Guds sannhetsord på rette måte, må vi skjelne mellom nyttige og unyttige spørsmål. Det er naturlig at vi har spørsmål om fortiden, vår egen tid og framtiden. I Bibelen har Jehova tilveiebrakt pålitelige svar på de spørsmål som angår oss nå i denne tiden. Undertiden hender det at verdslig historie kan gi oss detaljer som ikke finnes i Bibelen. Men det finnes andre spørsmål som hverken Bibelen eller verdslig historie kan gi oss svarene på. Det er ikke klokt eller trygt av oss å spekulere over den slags spørsmål.
Man kan for eksempel i god tro spørre: Hva gjorde Jehova før han skapte Jesus, han ved hvem han skapte alle andre ting? Ville Gud ha tilgitt Adam og Eva hvis de hadde angret? Hva hendte med kroppene til dem som gikk til grunne i vannflommen? Gjorde de kostbare gaver som ble brakt Jesus som spebarn, Josef og Maria rike for resten av livet? Hva gjorde Jesus da han var mellom 12 og 30 år ved siden av sitt virke som tømmermann? Hvordan ville Jehova ha gjenløst menneskene hvis Jesus ikke hadde vært trofast? Nøyaktig hvor lang tid brukte Jesus på å fare opp til himmelen? Det vil kunne kreve mye tid å gjette seg til svarene på disse spørsmålene.
Man kan også bruke verdifull tid på å spekulere på ting som har med framtiden å gjøre. En kan spørre: I hvilket år vil Harmageddon begynne? Vil de trofaste engler med tiden få udødelighet? Vil det bli fabrikker og maskiner etter Harmageddon? Vil mennene begynne å gå med langt skjegg igjen? Hva vil bli betalingsmåten i den nye verden? Vil kvinner som nå har passert den alder da de kan få barn, få del i forplantningsoppdraget? Hvis innvigde foreldre og deres barn dør før Harmageddon, hvem skal så oppdra de oppstandne barna ettersom oppstandne ektefeller ikke skal gifte seg på nytt? (Luk. 20: 35) Dette er typiske spørsmål som Jehova inntil nå ikke har tilveiebrakt noe svar på. Tror du det er klokt av de kristne å ta tid som kunne ha vært brukt til et mer gagnlig studium av Bibelen, til å spekulere ut svarene på disse spørsmålene? Vi må også ta i betraktning at det er farer forbundet med slike spekulasjoner.
Farene
Du kan oppnå mer enn å spare tid ved å unngå unyttige spørsmål. Det kan redde ditt liv. Ved å lytte til Hymeneus’ og Filetus’ spekulative teorier om oppstandelsen var det noen som falt fra troen. Ved å lytte til enkelte individers yndlingstanker om hva som hendte i fortiden eller hva som vil hende i framtiden, kan du få en urett oppfatning av Jehovas hensikt og komme til den slutning at du ikke lenger ønsker å ha noen del i det han har lovt. Man kan komme i skade for å følge en menneskelaget filosofi i stedet for Kristus. (Kol. 2: 8) Men dette er ikke de eneste farer som er forbundet med unyttige spørsmål.
En kristen som gir uttrykk for sine spekulative tanker fra talerstolen eller ved et gruppestudium av Bibelen, viser at han har en tilbøyelighet til å tiltrekke seg uberettiget oppmerksomhet. Personlige teorier kan forårsake meningsforskjell og til og med uenighet om småting. En som nylig har sluttet seg til Jehovas menighet, kan ta anstøt, av noe som kan se ut som om det skyldes mangel på kjærlighet og enhet. Ja, legger vi i virkeligheten ikke noe til Jehovas Ord når vi setter opp tenkte situasjoner og så spekulerer ut løsningene på de problemer som oppstår? I saker som angår vårt evige liv, er det ikke klokt å dømme eller trekke slutninger på grunnlag av svake antydninger eller av tilsynelatende antagelige grunner. Vi kan ikke tilbe Jehova i ånd og sannhet hvis vår tilbedelse er basert på spekulasjoner. Sannhet og teori er ikke det samme. Paulus gir oss denne kloke veiledningen: «Dersom noen farer med fremmed lære og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, han er oppblåst skjønt han intet forstår, men er syk for stridsspørsmål og ordkrig, som volder avind, kiv, spott-ord, ond mistanke, stadig krangel iblant mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten.» — 1 Tim. 6: 3—5.
Tilegn deg nøyaktig kunnskap
Hva er så «den lære som hører til gudsfrykt»? Paulus viser hva det er i sin hilsning til Titus: «Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet [den nøyaktige kunnskap om sannheten, NW] som hører til gudsfrykt, i håp om evig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovt fra evige tider.» (Tit. 1: 1, 2) Ja, det vi bør være opptatt av nå i denne tiden før Harmageddon, er å få nøyaktig kunnskap om Jehovas sannhetsord og å gjøre andre kjent med det, noe som vil være i harmoni med det Paulus sier til de kristne i Filippi og deres tilsynsmenn og assisterende tjenere: «Og dette ber jeg om at eders kjærlighet ennå må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet [nøyaktig kunnskap og full skjelneevne, NW], for at I må kunne dømme om de forskjellige ting, så I kan være rene og uten anstøt til Kristi dag, fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov.» — Fil. 1: 9—11.
Nøyaktig kunnskap og full skjelneevne i saker som er av så stor betydning for at vi kan bli frelst, blir stadig brakt til vår oppmerksomhet av Jehovas «tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid». (Matt. 24: 45) Hvert nummer av bladene Vakttårnet og Våkn opp! inneholder nok føde til at du kan bli oppbygd i tro og kjærlighet. De lokale menigheter av Jehovas vitner arrangerer bibelstudiegrupper i forskjellige hjem i nabolaget, og disse studiene hjelper en også til å bli kjent med Guds hensikt ved bruken av slike hjelpemidler til bibelstudium som boken ’Skje din vilje på jorden’:
Det er også nyttig bruk av tiden å lese daglig i Bibelen med det formål å lese den fra perm til perm. Hvis det under slik lesning eller en annen form for bibelstudium oppstår spørsmål, kan du benytte emne- og skriftstedsregistret i Vakttårnet for å få svar på disse spørsmålene. I Vakttårnet for 15. desember hvert år vil du finne disse registrene, og ved å benytte dem og registrene i Våkn opp! og andre av Selskapets publikasjoner, som finnes i biblioteket i den lokale Rikets sal, vil du kunne skaffe deg mange nyttige opplysninger.
Når du holder tritt med det tiltagende lyset fra Guds Ord, bør du huske at hensikten med ditt studium er å lære hvordan Bibelen kan anvendes på deg og ditt personlige forhold til Jehova Gud og hans rike under Kristus. Når du studerer, bør du spørre deg selv: «Har jeg fått med meg alt i dette skriftstedet eller i dette avsnittet? Hvordan passer dette verset eller denne tanken inn i den sunne lære som jeg allerede har ervervet meg? Forstår jeg de prinsippene som kommer til uttrykk i dette skriftstedet? Har jeg lagt merke til dets profetiske innhold? Hvilken kristen læresetning kommer til uttrykk i det? Angår denne veiledningen mitt samkvem med andre? Hvordan?» Legg merke til alle interessante opplysninger. Bestreb deg på å «fordøye» så mye som mulig av den ’faste føde’ som er så viktig for din kristne modenhet og for din seier i troens strid. — Heb. 5: 14.
Ved å forvisse deg om de viktige ting og bygge opp din tro ved å tilegne deg nøyaktig kunnskap fra Guds Ord, vil du i likhet med Jesus bli i stand til å forkynne og undervise med myndighet. (Matt. 7: 28, 29) Dine ord vil være vektige og overbevisende og gjøre det mulig for deg å fullføre den plikt du har som en kristen til å bygge opp andre med sannhet og kjærlighet. (Ef. 4: 15) Ved at du unngår spekulasjoner og unyttige spørsmål, vil du vise at du er ydmyk og villig til å vente til Jehovas tid er inne til å tilveiebringe ytterligere opplysning, hvis det er hans vilje. Jehova kan gjøre dette ved å gi oss en stadig bedre forståelse av Bibelen, ved å la dens profetier bli oppfylt eller ved å oppvekke døde som har detaljert kunnskap om hendelser som har inntruffet. Ved å vente på Ham og hans organisasjon vil alle Jehovas tjenere tale i overensstemmelse med hverandre og være «fast forent i samme sinn og i samme mening», til hans ære og til vårt eget evige beste. — 1 Kor. 1: 10.
La oss benytte tiden så fornuftig som mulig og unngå unyttige spørsmål og alltid huske Paulus’ råd til oss om «ikke å gå ut over det som skrevet er». — 1 Kor. 4: 6.