tid er nå et tilbakelagt stadium. La oss nå, når vi har slått inn på den nye vei, følge den med full forståelse. Vi må være meget omhyggelige og sørge for at vi følger de sunne prinsipper og rike presedenser som er nedlagt i Bibelen til veiledning for oss. Risiker ikke å mishage de teokratiske overordnede myndigheter ved å begå en troløs handling. Det kunne bety at du mistet anledningen til å få evig liv i den nye verden. Gamle skrupler og skikker bør legges vekk. Nye plikter som man kan forvisse seg om ut fra Bibelen, bør vi alle ta på oss og utføre. La oss bli drevet til å innvie all vår kraft og alt vi eier, i fullstendig lydighet mot den nye verdens regjering. La oss av alle krefter gå inn for å gjøre vår nye ferd vellykket. Lev og oppfør deg daglig som om du var i den nye verden. Ja, livet i den nye verdens samfunn er faktisk allerede en realitet. Nyt nå fullt ut de frukter og den fred det gir å leve i lydighet mot den nye verdens myndigheter.

Har du hørende ører?

I DAG blir det gode budskap om Guds rike forkynt i 121 land. Dette gode budskapet forteller at den ene sanne Gud er Jehova, at han er fra evighet til evighet, at han er livets kilde, og at han er visdommens, rettferdighetens, kjærlighetens og maktens Gud. (Sl. 36: 10; 62: 12; 83: 19; 89: 15; 90: 2; Ordspr. 2: 6, 7; 1 Joh. 4: 8) Det forteller videre at Guds rike nå er opprettet, og at det snart skal gjøre ende på all urettferdighet og innføre en ny tingenes ordning — en verden hvor mennesket ikke mer skal lære å føre krig, en verden hvor hvert menneske skal sitte under sitt eget vintre og fikentre uten at noen skal gjøre ham fortred eller skremme ham; en verden uten sorg, pine eller skrik; en verden hvor menneskene ikke skal dø, og hvor de døde skal vende tilbake til liv. (Mika 4: 3, 4; Joh. 5: 28, 29; Åpb. 11: 17, 18; 21: 4) Man skulle tro at et slikt godt budskap ville få det til å krible i ørene på alle som hørte det. Men gjør det det? Langt ifra! Bare noen få vil høre på det. Hvorfor?

Hvorfor vender menneskene det døve øre til det gode budskap som Gud lar gå ut til dem? For det første på grunn av mangel på tro. Menneskene nekter å godta de beviser som legges fram i Bibelen og i Guds andre bok, naturens bok, som med all tydelighet viser at Gud eksisterer. De er ikke villige til å godta de mange beviser, både indirekte og direkte, for at Bibelen er inspirert, at den virkelig er Guds ord. De får ikke noen nytte av det gode budskap fordi de mangler tro. — Joh. 17: 17; Rom. 1: 20; Hebr. 4: 2.

Andre vender det døve øre til sannheten fordi de ikke har et åpent sinn og ikke er villige til å ta seg tid til å høre bevisene for at dette gode budskap virkelig er sannheten. De er ikke villige til å undersøke, til å prøve alle ting med Guds inspirerte ord, og ved å svare i en sak før de har hørt den, viser de at de er dårer. De ignorerer Guds innbydelse til å komme og snakke fornuftig med ham. (Ordspr. 18: 13; Es. 1: 18, KJ; Ap. gj. 17: 11) Religiøse eller andre slags fordommer holder deres ører lukket.

Sannheten lyder også for døve ører hvis deres eiermenn ikke elsker rettferdighet. Guds sannhetsord lovpriser framfor alt annet Guds rettferdighet. Det forteller om en Gud som beskytter alt som er godt og rett, og ødelegger alt som er ondt. Selve denne rettens og rettferdighetens tone, som virker så tiltalende på dem som elsker rettferdighet, virker frastøtende på mange fordi de, enten de vet det eller ikke, foretrekker det som er selvisk, urettferdig og syndig i stedet for det som er rett og rettferdig.

Det kreves ikke bare tro, vilje til å resonnere og kjærlighet til rettferdigheten for å ha et hørende øre for det gode budskap om Riket, men det kreves også ydmykhet. Mange forkaster det gode budskap på grunn av stolthet. De ønsker ikke å bli rettet på, å bli tilrettevist. Selv de mest uvitende mennesker kan være stolte, og mennesker som er stolte, stoler på seg selv for å oppnå frelse, eller de klynger seg til de religiøse idéer som de tidligere har lært. De setter sin lit til menneskelige ledere og er ikke ydmyke nok til å innrømme at disse har tatt feil, og de selv også. De er altfor stolte til å ta imot sannheten, fordi den er upopulær, fordi den ikke er i samsvar med populær vitenskap og populær religion. Lik Natanael sier de: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» Men i motsetning til ham er de ikke villige til å ’komme og se’ om disse beskjedne vitner for Jehova virkelig har noe «godt», sannheten, eller ikke. Slike mennesker ignorerer Jehovas råd: «Hør og gi akt, vær ikke overmodige! For [Jehova] taler.» — Jer. 13: 15; Joh. 1: 46—50.

KLØENDE ØRER BLIR KILDRET

I stedet for hørende ører har majoriteten av nienneskene i dag, både innenfor og utenfor kristenheten, kløende ører. Apostelen Paulus skrev om disse og sa: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.» — 2 Tim. 4: 3, 4.

Blant de eventyr som de falske hyrdene forteller sine hjorder av finansmenn, politikere og alminnelige mennesker, er følgende: at de politiske herskere er de «foresatte øvrigheter» i Romerne 13: 1—4; at De Forente Nasjoners organisasjon er menneskets eneste håp; at det står til menneskene å innføre Guds rike ved hjelp av planer om moralsk opprustning; at mennesket har en udødelig sjel; at alle gode kirkemedlemmer kommer til himmelen når de dør; at deres guddom er en mystisk treenighet. Og alt dette kildrer tilhørerne i ørene.

Til gjengjeld gir storfinansen økonomisk støtte til sine religiøse ledere, politikerne smigrer dem og gir dem framtredende plasser i sine forsamlinger, og det alminnelige folk ligger på magen for sine hyrder og kaller dem «Far!», «Deres Ærverdighet!» og «Rabbi!» og andre smigrende titler. På denne måten kildrer prest og folk hverandre i ørene i gjensidig beundring. — Jer. 5: 31.

HØRENDE ØRER

Mennesker som elsker rettferdighet, som er ydmyke og som har tro, er ikke tilfreds med slike hyrders «eventyr». Deres ører vil prøve hva de hører, for å avgjøre om det