Hvordan vi kan vite at Jesus var Messias
FOR over 1900 år siden sa en fisker som het Simon Peter, følgende til Jesus fra Nasaret: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» (Matt. 16: 16) Var Jesus virkelig Messias? Mange mennesker av alle samfunnslag har trodd at han var det. Hvorfor har de trodd det? Er det ikke rimelig å trekke den slutning at det fantes kjensgjerninger som overbeviste dem, og som også overbeviste Peter?
Over 500 år før Peters tid ble en mann som het Daniel, inspirert av Gud til å forutsi Messias’ komme. Det han skrev, utgjør et av bevisene for at Jesus var Messias. Han skrev: «Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet [Messias, NW], en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker.» — Dan. 9: 25.
Disse 69 ukene var ikke bokstavelige uker. Hvis de hadde vært det, ville de ha utløpt 483 dager etter at byen Jerusalem og dens murer var blitt gjenreist og ombygd i 455 f. Kr. Men Messias sto ikke fram på det tidspunkt. Disse ukene måtte derfor representere en lengre tidsperiode. Hvis vi regner et år for hver dag i samsvar med det Gud sier i Esekiel 4: 6 om måling av profetisk tid, får vi en periode på 483 år.
Ifølge Daniels profeti skulle således Messias stå fram 483 år etter år 455 f. Kr., nemlig i år 29 e. Kr. Når vi nå ser tilbake på det som skjedde det året, finner vi at det var da Jesus fra Nasaret kom til døperen Johannes ved elven Jordan og ble døpt.
Da Johannes reiste Jesus opp av vannet, åpnet himmelen seg, og Guds ånd fór ned som en due og kom over Jesus. Johannes hørte en røst som tilkjennega at Jesus var Messias. Den sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» (Matt. 3: 17) Et lignende uttrykk ble brukt profetisk om den lovte Messias i Esaias 42: 1.
Gud vitnet således her om at Jesus var Messias, og dette skjedde nøyaktig til den tid da Daniels profeti hadde sagt at Messias skulle framstå. Ettersom Peter visste dette, hadde han ikke da god grunn til å anerkjenne Jesus som Messias?
Ved hans fødsel
Tretti år tidligere var Jesus blitt født i Betlehem. En engel kom den gang med en kunngjøring til hyrdene: «Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren.» (Luk. 2: 11) Før han ble født, hadde en engel kommet med følgende kunngjøring: «Du skal kalle ham Jesus.» (Matt. 1: 21) Ettersom englene på denne måten hadde vist at Jesus fra Nasaret var Messias eller Kristus, hadde ikke da også Peter god grunn til å anerkjenne ham som Messias?
Noen vil kanskje spørre om hvordan et spebarn kunne ha tittelen «Kristus», som betyr «den salvede», når det ikke finnes noen beretning om at Jesus som spebarn ble salvet av Gud. Han fikk i virkeligheten ikke denne tittelen på det tidspunktet. Tittelen «Kristus» kommer fra det greske ordet Khristos, som betyr «den salvede», og Messias betyr det samme. Ettersom tittelen har en slik betydning, kunne Jesus ikke bruke tittelen «Kristus» før i år 29 e. Kr., da han ble døpt og også salvet med Jehovas ånd.
Men hvorfor omtalte engelen Jesus som Kristus da han ble født, hvis han ikke ble Kristus før 30 år senere? Engelen mente tydeligvis at Jesus var den som skulle bli «Kristus, Herren».
Ytterligere beviser
Da Jesus talte med en samaritansk kvinne ved Jakobs brønn, innrømmet han for første gang at han var Messias eller Kristus, Guds Salvede. Som oftest lot han folk selv trekke den slutning på grunnlag av de foreliggende beviser.
Kvinnen visste ut fra profetiene at Messias eller Kristus skulle komme. Hun sa derfor: «Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.» Jesus svarte: «Det er meg, jeg som taler med deg!» (Joh. 4: 25, 26) De profetiene Jesus oppfylte, bekreftet dette.
I samsvar med det som var forutsagt i profetiene om Messias, ble Jesus født i Betlehem av en jomfru. (Mika 5: 1; Es. 7: 14) Han ble født i Juda stamme og i kong Davids, Isais sønns, ættelinje. (1 Mos. 49: 10; Es. 11: 10) Han ble forrådt for 30 sølvpenninger. (Sak. 11: 12) Han ble til en snublestein for Israels hus. (Es. 8: 14, 15) Han ble såret, døde en offerdød for å bære våre synder og ble begravd hos en rik. (Es. 53: 5, 8, 9, 11, 12) Dette er bare noen få av alle de profetiene om Messias som ble oppfylt på Jesus.
Hvordan tittelen ble brukt
Apostelen Paulus var en bibelskribent som plasserte tittelen «Kristus» foran navnet «Jesus». Ifølge gamle manuskripter gjorde Lukas det én gang, nemlig i Apostlenes gjerninger 24: 24 (LB; UO; NW), hvor han talte om Paulus. Dette bidro til at oppmerksomheten først og fremst ble rettet mot stillingen og deretter mot den som innehadde den. Tittelen «Kristus» framhever den offisielle stilling Jesus har som Jehova Guds Salvede, en ærefull stilling som han ikke delte med dem av hans etterfølgere som også ble salvet med Guds ånd.
Kristenhetens religiøse ledere ynder å bruke en lang rekke titler foran sitt navn. Det ble imidlertid aldri brukt flere titler foran Jesu navn. Bibelen bruker aldri en kombinasjon av titler, for eksempel Herren Kristus Jesus eller Kongen Kristus Jesus. Når det blir brukt mer enn én tittel, blir titlene skilt fra hverandre, slik det for eksempel er gjort i uttrykket «Herren Jesus Kristus» og «Kristus Jesus, vår frelser». Noen vil kanskje tro at 2 Timoteus 1: 10 (UO) utgjør en unntagelse fra denne regelen, ettersom det der tales om «vår frelser Kristus Jesus». (Se også LB.) Men i den greske tekst er titlene «frelser» og «Kristus» skilt fra hverandre ved hjelp av det pronomenet som betyr «for oss».
Bibelens overveldende beviser for at Jesus var den lovte Messias, Kristus, støtter Peters uttalelse om at han var det. Peter var dessuten øyenvitne til det Jesus sa og gjorde, og til det som skjedde med ham som en oppfyllelse av profetiene. Han sa derfor: «For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde eder vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.» — 2 Pet. 1: 16.