Er samvittigheten en pålitelig veileder?

«FØLG din samvittighet» — slik lyder ofte svaret når noen spør en venn til råds i et moralsk spørsmål. Hvor godt er dette rådet? Er samvittigheten en pålitelig veileder? For å avgjøre hvor pålitelig samvittigheten er som veileder, trenger vi å vite hva samvittigheten er, hva den gjør, og hva den ikke gjør.

Samvittighet er en åndelig egenskap. Vår allvise Skaper utstyrte oss med den. Etter som samvittigheten er en indre følelse av hva som er riktig og hva som er galt, enten anklager eller unnskylder den oss. Den bedømmer. Den avgjør den moralske verdi av ens egne tanker og handlinger, og innskjerper det man mener er riktig. Foruten å bedømme gjør samvittigheten også noe annet: den skjenker en glede når man gjør det som er godt, og tilføyer en sorg når man gjør noe ondt. For en forunderlig egenskap Gud har gitt oss!

Men hva er det så samvittigheten ikke gjør? Den opplyser oss ikke om hva det er som er riktig; den utgjør ingen målestokk for å bedømme hva som er riktig og hva som er galt. Hvis derfor samvittigheten ikke blir opplyst og opplært i overensstemmelse med en pålitelig rettferdighetsnorm, er den utelukkende vår egen oppfatning av hvorvidt våre handlinger er riktige eller gale. Det kan føre til ulykke å følge en samvittighet som ikke er opplyst, som Guds Ord erklærer: «Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.» — Ordspr. 14: 12.

Derfor burde ingen trekke den forhastede slutning at de selvfølgelig gjør det som er riktig bare fordi de følger sin samvittighets stemme. Dersom ens samvittighet ikke er blitt rett opplært, er det meget sannsynlig at den vil bedra en. Bibelen sier: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det?» Ja, samvittigheten kan bedra en så fullstendig at den unnskylder en når man gjør noe som er helt galt. Da er samvittigheten fordervet. «For de urene og vantro er intet rent; både deres sinn og deres samvittighet er urene.» — Jer. 17: 9; Tit. 1: 15.

Og hvor fordervet er ikke mange menneskers samvittighet nå i denne tiden! Det er egentlig ikke så underlig. Det måtte bli slik. Kristi Jesu apostel forutsa at det i disse «siste dager» skulle være mennesker «som taler løgner, og som er merket i sin samvittighet som med et brennjern». (1 Tim. 4: 2, NW) Et brennjern etterlater seg et arr hvor vevet er ufølsomt; en samvittighet som er svidd liksom med et brennjern, er følelsesløs og kan ikke skille mellom riktig og galt. En slik samvittighet har ikke lenger noen verdi som en indre veileder.

Således kan kanskje noen i sitt sinn komme til at en bestemt ond handlemåte er den riktige handlemåte. Hvis man lar en uren eller brennemerket samvittighet være sin veileder, vil man bli verre faren jo lenger man fortsetter å følge den! Man kommer i en enda mer håpløs tilstand som misdeder. Det blir stadig vanskeligere å sette en på rett kjøl igjen og å vise en hva som er riktig. Man fortsetter kanskje med god samvittighet å gjøre det som er ondt. Ja, man kan lett komme til å tjene Guds og all rettferdighets fiende, Satan Djevelen, og det med god samvittighet! Selv om ens samvittighet kanskje unnskylder en, gjør ikke det at man er rettferdiggjort. Kristi apostel sa uttrykkelig: «Jeg er meg ikke bevisst at det skulle være noe imot meg. Dette gjør likevel ikke at jeg er rettferdiggjort, men den som ransaker meg, er Jehova.» — 1 Kor. 4: 4, NW.

Når er det da man trygt kan stole på sin samvittighet? Det kan man først når man har gitt sitt sinn og sin samvittighet inn under Guds rettferdighet. Det er ikke nok å ha en god samvittighet eller være oppriktig. «Jeg gir dem det vitnesbyrd at de har en nidkjærhet for Gud, men ikke ifølge den nøyaktige kunnskap; for etter som de ikke kjente Guds rettferdighet, men prøvde å opprette sin egen, underkastet de seg ikke Guds rettferdighet.» — Rom. 10: 2, 3, NW.

Man må ha nøyaktig kunnskap for å oppøve sin samvittighet i Guds rettferdighet. Denne slags kunnskap finnes bare i Guds skrevne Ord, Bibelen. «Den hele skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.» «For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» — 2 Tim. 3: 16; Heb. 4: 12.

Det er derfor Guds Ord som er mektig til å opptukte ens samvittighet i rettferdighet hvis man bare er villig til å ta til seg nøyaktig kunnskap angående Guds norm for rettferdighet. Ved å lære Guds lover og bud å kjenne og deretter adlyde dem, vil man kunne følge den bibelske formaning: «Bevar en god samvittighet.» Hvor verdifullt er det ikke å ha en god samvittighet, en som ikke anklager en for å ha gjort noe galt, hverken mot Gud eller mennesker! En apostel hvis samvittighet var opplært ved hjelp av Guds Ord, uttalte: «I denne henseende øver jeg meg virkelig stadig på å ha en samvittighet som sier meg at jeg ikke begår noen overtredelse mot Gud og mennesker.» — 1 Pet. 3: 16; Ap. gj. 24: 16, NW.

Ønsker du å ha en like god samvittighet? Ønsker du at din samvittighet skal være en pålitelig veileder? Da må du gjøre to ting: 1) Opplys eller opplær din samvittighet til å vite hva som er riktig og hva som er galt, ved å benytte Guds Ord som læremiddel, og 2) følg din opplyste samvittighets røst uansett hvilke konsekvenser det kan få.

Uten at man gjør det første — uten at man skaffer seg en klar forståelse av hva Gud karakteriserer som riktig og galt — kan ens samvittighet aldri bli noen pålitelig veileder. Hvorfor ikke? Fordi den bare beveger en til å gjøre hva man selv mener er riktig, og hvis ens oppfatning av hva som er riktig og hva som er galt, er feilaktig, kan man kanskje bli beveget til å gjøre noe som betyr et direkte brudd på Guds lov. Man kan til og med komme i den stilling at man kjemper mot Gud.

Tenk over hvorledes det var med Saulus fra Tarsus før han ble apostelen Paulus. Han forfulgte de kristne, og det gjorde han meget samvittighetsfullt. Han trodde virkelig at han burde forfølge de kristne, og hans samvittighet godkjente hans handlemåte, som han senere forklarte: «Jeg for min del trodde nå at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn.» — Ap. gj. 26: 9.

Man kan begå de aller verste handlinger med godkjennelse av en samvittighet som ikke er opplyst. Dette er i særlig grad tilfelle når samvittigheten er blitt opplært på en feilaktig måte av falsk religion. Det er derfor ikke til å undre seg over at Kristus Jesus sa følgende til sine sanne etterfølgere: «Det kommer en tid da hver den som slår eder i hjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse. Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg.» Det er altså ikke bare tyveri, avgudsdyrkelse, spiritisme, utukt, ekteskapsbrudd og andre urettferdige handlinger som kan bli begått med god samvittighet, men til og med mord! Men ikke desto mindre er det «Guds rettferdige forordning at de som gjør slike ting, fortjener døden». — Joh. 16: 2, 3; Rom. 1: 32, NW.

Opplær derfor din samvittighet i overensstemmelse med Guds Ord. Gjør aldri vold på den, men «bevar en god samvittighet». Ja, følg din samvittighet — men først etterat den er blitt opplyst, oppøvd og opptuktet i rettferdighet ved hjelp av Guds Ord.