Til forsvar for ekteskapet
«La ekteskapet være ærbart blant alle, og la ektesengen være ubesudlet, for Gud skal dømme utuktige mennesker og ekteskapsbrytere.» — Hebr. 13: 4, NW.
1. Hva viser at ekteskapet er en ærbar institusjon?
JEHOVA opprettet en ærbar institusjon da han opprettet ekteskapet mellom mann og kvinne. Jesus Kristus, Guds Sønn, hedret ekteskapet. Selv giftet han seg ikke da han var menneske — den guddommelige hensikt gikk ikke ut på at han skulle gifte seg på jorden — men han tok imot en innbydelse til et bryllup i Kana i Galilea, og han ga sitt bidrag til gleden der ved å utføre sitt første mirakel; han forvandlet vann til vin for bryllupsgjestene. Han brukte også bryllupsfeiringer for å illustrere sannheter om himlenes rike. Jehova Gud benyttet ham til å gjeninnsette ekteskapet på den plass det opprinnelig hadde hatt i Eden.
2. a) Hvem ble Hebreerne 13: 4 rettet til, og hva viser dette? b) Hvem forbyr ekteskap? Med rette eller urette?
2 Skaperen dannet kvinnen for mannen forat Han ved å la de to gifte seg kunne befolke jorden med en fullkommen menneskeslekt, som alle kom fra de samme foreldre, som alle var av ett kjøtt og blod og var knyttet til hverandre med slektskapsbånd. De midler Gud bruker for å nå et mål, er alltid ærbare og bringer ham ære i egenskap av Skaperen. Hans vilje er at ekteskapet alltid skal holdes i akt og ære av dem som tilber ham: «La ekteskapet være ærbart blant alle, og la ektesengen være ubesudlet.» (Hebr. 13: 4, NW) Denne befaling ble gitt til de kristne. På jorden har de kristne den forrett å benytte seg av denne guddommelige institusjon. Men for å bruke den på rette måte, må de holde ekteskapet i akt og ære og ikke føre forakt over det ved misbruk. Det er noen som forbyr kristne mennesker å gifte seg med ære, og det er religiøse ledere som har falt vekk fra den kristne tro eller som aldri har kjent den: «Den inspirerte uttalelse sier avgjort at noen i senere tidsperioder skal falle vekk fra troen og vise oppmerksomhet mot villedende inspirerte uttalelser og demoners lærdommer, ved hykleri fra mennesker som taler løgn, som er merket i sin samvittighet som med et brennjern, som forbyr å gifte seg.» (1 Tim. 4: 1—3, NW) De som har falt vekk fra den kristne tro og har forbudt visse menn og kvinner å gifte seg, har hevdet at det er til gagn for kristendommen at de har forbudt dem å gifte seg. Men her har de bedratt seg selv, for det er i strid med Guds vilje. Det har derfor ikke virket til gagn for dem som bekjenner seg til kristendommen, men til skade for dem. Det har ført til umoralskhet.
3. Hvordan har Djevelen angrepet ekteskapsforholdet i den kristne menighet?
3 Det er ikke den institusjon som Skaperen har opprettet som ikke hans fiende Djevelen har blandet seg bort i og iherdig har prøvd å nedverdige og forderve. Den kristne menighet ble blant annet grunnlagt for å gjenopprette det rene og ærbare forhold mellom mann og kvinne, og følgelig har motstanderen gjort den kristne menighet til særlig gjenstand for sitt angrep nettopp i denne henseende. Til bruk i dette angrepet har han oppreist falske profeter, lærere med falske læresetninger og talsmenn for falske regler for oppførsel og levesett. Legg merke til følgende tilfelle fra vår tid, som sto omtalt i New York Times for 29. desember 1949: «Vårt samfunn vil ’innen noen få generasjoner være likså tolerant overfor førekteskapelige kjønnsforbindelser etterat den kjønnsmodne alder er nådd, som de fleste andre folk i verden’. Dette ble i går forutsagt av dr. George Peter Murdock, som er professor i antropologi ved Yale universitet. .... ’Som vitenskapsmann er jeg nødt til å forutsi at gamle normer vil forsvinne, og også til å innrømme at nye normer, selv om de kan være personlig uvelkomne, sannsynligvis vil virke til alles tilfredshet.’ Dr. Murdock sa at han ’personlig ikke var foruroliget’ på grunn av det stigende antall skilsmisser. .... ’Jeg antar dessuten at en stadig større frihet forut for ekteskapet til slutt vil føre til et mer fornuftig valg av ektefeller og derved til nedgang i skilsmissene.’»
4, 5. Hvordan ga apostelen Peter de kristne en advarsel om dette?
4 I sitt annet brev til de kristne advarte apostelen Peter dem mot profeter som satte opp falske moralske normer. Han minner dem om at de er sloppet vekk fra «fordervelsen i verden, som kommer av lysten». Det vil derfor være galt av kristne mennesker på nytt å hengi seg til den fordervelse som er i denne lystne verden. For å holde oss vekk fra et slikt tilbakefall til den verdslige fordervelse, har vi fått de sanne profetier. (2 Pet. 1: 1—4, 19—21) Men motstanderen har utfordret Gud den allmektige til å sette menn og kvinner på jorden som han ikke kan forderve ved å ødelegge deres ustraffelighet overfor Gud. Motstanderen går derfor fram på den utspekulerte måte at han oppreiser falske profeter midt iblant Guds organiserte folk. Legg merke til Peters advarsel om dette.
5 Peter henviser til israelittene, som Jehova Gud sendte sine sanne profeter til, så de kunne bli undervist og frelst, og sier: «Men det kom også fram falske profeter blant folket, som det også kommer til å bli falske lærere blant dere. De vil i stillhet innføre ødeleggende sekter og vil til og med fornekte den eier som kjøpte dem, og derved føre en brå ødeleggelse over seg selv. Mange vil også vike vekk fra vegen og følge dem i deres løsaktige oppførsel, og på grunn av dem vil det bli talt nedsettende om sannhetens veg. De vil også med begjærlighet utnytte dere med falske ord. Men hva dem angår, beveger ikke dommen fra gamle tider seg langsomt, og ødeleggelsen av dem slumrer ikke.» — 2 Pet. 2: 1—3, NW.
6, 7. Hvordan fornekter de den eier som kjøpte dem?
6 Av dette ser vi at det som hendte de naturlige israelittene før Kristi tid, var en forutgående illustrasjon av det som ville true den kristne menighet av åndelige israelitter. Falske lærere vil med sikkerhet oppstå på grunn av motstanderens virksomhet. De vil danne sekter, grupper som kommer til å skille seg ut fra den sanne organisasjon og følge mennesker som ledere. De vil «til og med fornekte den eier som kjøpte dem», nemlig Jesus Kristus. Til ham er det sagt: «Du ble slaktet og med ditt blod kjøpte du mennesker til Gud fra hver stamme og tunge og folk og folkeslag.» (Åpb. 5: 9, NW) Disse falske lærere, som vil innføre uriktige skikker, kommer til å anerkjenne ham og være enig med 1 Korintierne 6: 19, 20 (NW), som sier: «Dere tilhører ikke dere selv, for dere ble kjøpt for betaling.» Med falske ord vil de derfor kalle Kristus Jesus for Herre, Mester og eier, men de vil fornekte ham ved den måten de lever på i sitt private liv. Det var da apostelen Paulus advarte de kristne mot å drive utukt med en skjøke og bli ett legeme, ett kjøtt, med henne, at han minnet den kristne menighet om at de ikke tilhørte seg selv, men var kjøpt for betaling og derfor måtte herliggjøre Gud som et legeme av kristne. Det er ved en uren levemåte, en løsaktig oppførsel, at disse falske lærere fornekter sin eier som kjøpte dem med sitt dyrebare blod, for da gjør de noe deres eier aldri praktiserte eller godkjente blant de slaver han hadde kjøpt.
7 Vi kan fornekte Gud og hans Kristus ved den måten vi lever på. Apostelen Paulus viste også dette da han skrev følgende om dem som var besudlet i sitt sinn og sin samvittighet: «De kunngjør offentlig at de kjenner Gud, men de fornekter ham ved sine gjerninger, for de er avskyelige og ulydige og uskikket til all god gjerning.» (Tit. 1: 16, NW) At løsaktig, uren oppførsel ville være en av de måter de falske ledere skulle fornekte Kristus på, antyder apostelen Peter når han legger til: «Mange vil også vike vekk fra vegen og følge dem i deres løsaktige oppførsel, og på grunn av dem vil det bli talt nedsettende om sannhetens veg.» — 2 Pet. 2: 2, NW.
VIRKNINGEN PÅ ORGANISASJONEN
8, 9. a) Hvem blir berørt av en kristens handlemåte? b) Hva har vi derfor ansvar for å gjøre?
8 Det er ingen som bare lever for seg selv. Når derfor en bekjennende kristen viker vekk fra renhetens og rettferdighetens veg og lar seg lokke ut i løsaktig oppførsel, skader han ikke bare seg selv, men fører også forhånelse over Jehova Guds rene organisasjon. Folk utenfor som legger merke til deres urene ferd, tar dem som et eksempel på hvordan alle andre innen organisasjonen er. Naturligvis begynner de å snakke nedsettende om organisasjonen og om «sannhetens veg». Det er nettopp dette motstanderen ønsker. Han ønsker å føre forhånelse over Guds sanne organisasjon og få den til å ta seg avskyelig ut i verdens øyne. Ikke så å forstå at verdens religiøse organisasjoner selv er rene i moral og lære, men det er det at Guds organisasjon representerer sannhetens veg.
9 Når derfor noen medlemmer i organisasjonen vandrer i strid med sannhetens prinsipper, vil iakttagere utenfor komme til å betrakte dem som hyklere. Hvem har lyst til å slutte seg til en hyklersk organisasjon? Følgelig tar ærlige mennesker anstøt av organisasjonen som et hele fordi ett enkelt medlem har vist en likeglad, løsaktig og utro oppførsel. Dette hindrer dem i å søke samkvem med Guds organisasjon, og det passer Djevelens formål utmerket. Den som er løsaktig og umoralsk, tjener ikke Gud, men hans utfordrer og motstander, og skaffer Djevelen fordeler. Av dette ser vi hvor stort ansvar vi har for å oppføre oss riktig, så vi overfor hele verden kan vise på en korrekt og trofast måte hva den teokratiske organisasjon representerer både i lære og moral. De kristne som vender seg til umoralskhet og derved fører ufortjent skjensel over organisasjonen, kommer derfor under en spesiell fordømmelse fra Jehova Gud. De må ikke tro at deres synd ikke vil bli oppdaget og at de kan unnslippe. Guds dom mot denne klasse beveger seg ikke langsomt, og hans ødeleggelse av dem vil ikke fortsatt slumre, som om han ikke skulle være klar over deres urene oppførsel.
’BILEAMS VEG’
10, 11. a) Hvilket besnærende middel bruker Djevelen for å prøve å ødelegge organisasjonens sunnhet? b) Hvordan blir dette vist av det Peter videre sier?
10 Urene forhold mellom kjønnene er et av de besnærende midler Djevelen bruker for å prøve å ødelegge den kristne menighets sunnhet. For å komme med et sterkt bevis for det, kan vi sitere det Peter videre sier i den samme drøftelsen. Han taler om dyriske personer som listig arbeider på å forderve andre, og som virker som et stykke syndig surdeig som får hele deigen til å gjære. Peter sier: «De har øyne som er fulle av ekteskapsbrudd og ikke er i stand til å avstå fra synd, og de forlokker ubefestede sjeler. De har et hjerte som er oppøvd i begjærlighet. De er fordømte barn. Ved at de har gått vekk fra den bene sti, er de blitt villedet. De har veket bort og fulgt Bileams, Beors sønns, sti, han som elsket den lønn som fulgte med det å gjøre urett, men som fikk en irettesettelse for sin egen krenkelse av det som var rett. Et umælende lastdyr, som kom med uttalelser med et menneskes stemme, hindret profetens vanvittige kurs.» — 2 Pet. 2: 14—16, NW.
11 Legg merke til at disse personene har øynene fulle av ekteskapsbrudd og ser etter ubefestede sjeler som de kan forlokke. De har fulgt Bileams sti med kjærlighet til den lønn en får ved å gjøre urett. Bileams lastdyr, eslet, talte på mirakuløst vis med menneskestemme og advarte Bileam da han red av sted for å forbanne Guds utvalgte folk. Han hadde latt seg leie av Balak, Moabs konge, til å bruke sine profetiske evner til å uttale en forbannelse over israelittene. Men ved enda et mirakel forvandlet Gud den forbannelse Bileam hadde tenkt å uttale, til en velsignelse for sitt utvalgte folk. Da Bileam ikke greidde å bruke sitt profetiske embete til å forbanne israelittene, tenkte han ut en annen veg som skulle føre til deres fall og føre Guds forbannelse over dem. Hva var det for en veg? Umoralskhet! Peter viser dette ved å nevne Bileam mens han drøfter uren, utuktig oppførsel blant de kristne.
12. Hvordan pekte Jesus på den klassen som nå er lik Bileam?
12 Herren Jesus Kristus peker også direkte på denne klassen som er lik Bileam, og som forsøker å få kristne mennesker inn i løsaktige kjønnslige forhold. I annet og tredje kapitel av Åpenbaringen sender Jesus budskaper til de «syv menigheter som er i provinsen Asia». Syv er et tall som symboliserer åndelig fullkommenhet, og tilsammen representerte derfor alle disse menighetene den bekjennende kristne menighet nå i «endens tid» for denne verden. De forhold som rådde i disse syv menighetene i det første hundreåret, var altså et bilde på de forhold som ville kjennemerke den kristne menighet i vår tid da Åpenbaringens profetier går i oppfyllelse. Etter først å ha kommet med noen rosende ord til menigheten i Pergamum, sier Herren Jesus: «Likevel har jeg noen få ting imot deg, at du der har dem som holder fast på Bileams lære, han som lærte Balak å legge en anstøtssten for Israels sønner, til å sspise ting som var ofret til avguder og til å drive utukt.» (Åpb. 2: 14, NW) Med utukt menes at en ugift person med vilje har kjønnslig omgang med en person av det motsatte kjønn.
13. Hva foreslo Blleam for Balak da han ikke greidde å forbanne Israel? Hvorfor?
13 Kong Balak ble skuffet over at profeten Bileam ble inspirert til å uttale en velsignelse i stedet for en forbannelse over Jehovas organiserte folk. Han syntes at den lønn han hadde tilbudt Bileam var bortkastet. Men da viste Bileam kong Balak en mer listig måte å få Israel til å falle på. Det ville motvirke den guddommelige velsignelse han nettopp hadde uttalt, og ville få israelittene til å handle slik at de ville få Guds forbannelse over seg i stedet for hans velsignelse. Hva var det for en måte? Jo, lokk dem til å gi lidenskapene frie tøyler og til å drive utukt med tiltrekkende hedenske kvinner. Ved å bryte ned deres ustraffelighet på denne måten, kan du få dem til å spise avgudsoffer.
14. Hva var det som gjorde det så sørgelig for Israel at de ga etter for denne fristelsen?
14 Det som gjør det så sørgelig, var følgende: Isralittene lå i leir på Moabs sletter nær Peor-fjellet, like overfor Jordan-elva som skilte dem fra det lovte land med melk og honning. Pråktisk talte alle de eldre israelittene som i alderen fra tyve år og oppover hadde dratt ut fra Egypt, hadde dødd under den førti år lange vandringen i ørkenen. Den yngre generasjon hadde overlevd det. Nå var de her, klar til å dra inn i det land som var lovt deres forfader Abraham og hans avkom omtrent 470 år tidligere. De var nå så nær virkeliggjørelsen av dette guddommelige løfte, men ville de komme inn i landet, alle sammen? Nei, iallfall ikke om lag 24 000 av dem. Hva var grunnen til at de ikke skulle komme inn? Umoralskhet, og det like på treskelen til det lovte land! Den triste beretning forteller oss: «Så gjorde Bileam seg rede og vendte hjem igjen; og Balak [Moabs konge] dro også sin veg. Mens Israel oppholdt seg i Sittim, begynte folket å drive utukt med Moabs døtre. De innbød folket til offermåltidene for sine guder, og folket åt og tilba deres guder; og Israel holdt seg til Ba’al-Peor [eller: Ba’al fra Peor]. Da opptentes [Jehovas] vrede mot Israel, og [Jehova] sa til Moses: Hent alle folkets høvdinger og la hine menn nagles til pelen under åpen himmel for [Jehova]! Så skal [Jehovas] brennende vrede avvendes fra Israel. .... Og de som døde i sotten, var fire og tyve tusen.» — 4 Mos. 24: 25; 25: 1—9.
15. Hvem drepte lsraelittene som den ansvarlige for dette, men hvordan utsatte de seg for flere fristelser?
15 Profeten Bileam var ansvarlig for dette. Ikke bare Jesus, men også Moses viste tydelig at han var det. Da Gud sendte israelittene for å fullbyrde den guddommelige hevn over midianittene for den andel de hadde hatt i å forderve Israel, lot de israelittiske krigere være å drepe de midianittiske kvinner og barn. De sparte dem og tok dem som fanger. Moses utbrøt indignert: «Har I latt alle kvinner leve? Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot [Jehova] for Peors skyld, så sotten kom over [Jehovas] menighet.» Da israelittene fullbyrdet den guddommelige hevn, hadde de drept profeten Bileam, men nå hadde de spart og ført inn i sin egen midte dem Bileam hadde planlagt å bruke til å besudle dem. For å tilfredsstille sine lidenskaper førte de inn i sin midte fristelsen til å drive avgudsdyrking, som er åndelig hor overfor Gud. Av moralske grunner lot Moses alle de kvinner som hadde ofret sin jomfruelighet for den utuktige dyrkelsen av Ba’al Peor, drepe, for de ville vært en kilde til fristelse. Han lot bare de unge piker som fremdeles var jomfruer, få leve og tjene israelittene. — 4 Mos. 31: 8, 15, 16.
16. Hvorfor er det at vi nå tilhører organisasjonen, ingen garanti for at vi senere kommer inn i den nye verden?
16 Det er nettopp slik den store motstander går fram. Hvis han ikke kan forlede Jehovas folk til muntlig å fornekte Gud og hans rene tilbedelse, prøver han å få dem ødelagt ved å lokke dem ut i umoralskhet. Det ovennevnte ble nedskrevet i Guds ord til advarsel for oss. Vi står faktisk talt på treskelen til den rettferdige nye verden. Men enda vi er så nær vårt herlige mål, er det fremdeles fare for at vi kan komme til kort når det gjelder å nå det, så vi blir moderne motstykker til disse tusener av israelitter. Glem ikke at vi er kjøtt og blod akkurat som de var. Fristelser som var vanlige for dem, kan også virke tiltrekkende på oss og få oss til å falle. Det at vi tilhører den organisasjon som Jehova har frelst, er i seg selv ingen garanti for at vi personlig ikke kan falle i synd og gå fortapt som individer, så vi ikke kommer inn i den nye verden sammen med den teokratiske organisasjon. Selv om vi tilhører organisasjonen, har vi likevel et personlig ansvar, og Jehova Gud stiller de enkelte til regnskap for det de gjør.
17. Hva skrev Paulus for å advare oss om denne fare?
17 Paulus ville gjøre oss, som kristne i menigheten, helt på det rene med denne fare for vår personlige stilling, og derfor nevnte han en rekke ting som hadde hendt under Israels vandring i ørkenen, og skrev: «La oss heller ikke praktisere utukt, som noen av dem drev utukt, for så å falle, tre og tyve tusen av dem på en dag. Nå fortsatte disse ting å hende dem som eksempler, og de ble skrevet til advarsel for oss, som de fullbyrdede ender på tingenes ordninger er kommet til. Derfor, la den som tror han har en sterk stilling, passe seg så han ikke faller. Ingen fristelse er kommet over dere som ikke er vanlig for mennesker.» Men står det ikke i din makt å motstå en slik fristelse? Jo, det gjør det, hvis du ser fristelsen og ber den allmektige Gud om redning: «Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet over det dere kan bære, men sammen med fristelsen vil han også gjøre en utveg, så dere kan bli i stand til å utholde den.» — 1 Kor. 10: 8, 11—13, NW.
BÅDE MANNLIG OG KVINNELIG INNFLYTELSE
18. Hvordan advarte Jesus om en kvinnelig innflytelse nå som kunne føre til fordervelse?
18 Motstanderen kan bruke mannlig innflytelse i menigheten, som en moderne Bileam-kraft. Han kan også bruke kvinnelig innflytelse for å forderve dem som tilhører Guds folk. Jesus omtalte denne kvinnelige innflytelse i sine budskaper til de syv menigheter i Asia. Kvinnelig innflytelse kan være noe han har imot en menighet i dag, liksom tilfelle var med menigheten i Tyatira den gang, da han sa: «Ikke desto mindre har jeg det imot deg at du tolererer denne kvinnen Jesabel, som kaller seg en profetinne, og hun lærer og villeder mine slaver til å drive utukt og spise slikt som er ofret til avguder. Og jeg ga henne tid til å omvende seg, men hun er ikke villig til å omvende seg fra sin utukt. Se! jeg skal til å kaste henne i sykeseng, og de som begår ekteskapsbrudd med henne, skal jeg kaste i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger. Og hennes barn vil jeg drepe med dødelig pest, så alle menighetene kan vite at jeg er den som ransaker de innerste tanker og hjerter, og jeg vil gi hver enkelt av dere etter deres gjerninger.» — Åpb. 2: 20—23, NW.
19. Hvem er det Satan prøver å forderve ved å bruke en slik innflytelse?
19 Jesabel var en Ba’alsdyrker som kong Akab av Israel tok til dronning. Hun dominerte ham og brukte sin innflytelse til å tvinge tistammeriket til å begynne med den umoralske Ba’alsdyrkelsen. Virkningen av hennes innflytelse var den samme som virkningen av Bileams forslag til kong Balak mot israelittene. Motstanderen kan derfor bruke begge kjønn til å framsette fristelsen. Hans mål er ikke bare å ødelegge noen enkeltpersoner, men snarere å forderve hele organisasjonen og føre skjensel over den og dens Gud og derved gi ærlige mennesker fordommer mot den.
20. Hvorfor bør vi passe oss for å bli trukket ned i fordervelsen igjen?
20 Det er nå absolutt nødvendig at vi ber og er på vakt mot fristelser til umoralskhet, særlig nå når vi er så nær den nye verden. Har vi sloppet vekk fra den sump av fordervelse som er i denne verden, hvorfor skulle vi da la oss bli trukket ned i den igjen, ved falske, forlokkende tilskyndelser til «fri kjærlighet» og med tanke på en lettvint tilgivelse fra en barmhjertig Gud for våre umoralske synder? La deg ikke fange av løfter om frihet til å oppføre deg som du vil. Det betyr slaveri under fordervelsen med ødeleggelse som det endelige resultat. I den samme drøftelsen legger Peter vekt på dette, og sier: «Mens de lover dem frihet, lever de selv som fordervelsens slaver. For den som blir overvunnet av en annen, blir gjort til slave av denne. Det er klart at hvis de har sloppet vekk fra verdens besmittelser ved en nøyaktig kunnskap om Herren og Frelseren Jesus Kristus, og så igjen blir blandet opp i slike ting og blir overvunnet, da er de siste tilstander blitt verre for dem enn de første. For det ville vært bedre for dem om de ikke nøyaktig hadde kjent rettferdighetens sti enn at de, etter å ha lært den å kjenne, vender seg vekk fra det hellige bud som ble overgitt til dem. Det som sies i det sanne ordspråk, har hendt dem: ’Hunden har vendt seg til sitt eget spy, og purka som ble badet, har igjen veltet seg i søla.’» — 2 Pet. 2: 19—22, NW.