Tilsynsmenn over Jehovas folk
«Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har satt dere til tilsynsmenn i, forat dere skal være hyrder for Guds menighet.» — Ap. gj. 20: 28, NW.
1, 2. Hva er virkningen av den framgang den nye verdens samfunn har hatt, og hvordan er denne framgangen blitt forutsagt?
DEN enestående framgang den nye verdens samfunn har hatt, vekker forundring i verden og glede blant Jehovas vitner. Når vi tenker på at det har vært en økning på 1374 prosent i antall Ordets tjenere i de siste tretti årene, er det ikke så merkelig at verdslige skribenter har stemplet dette samfunnet som verdens hurtigst voksende religiøse samfunn. Men framgangen er ikke slutt med dette: Den fortsetter, og Bibelen forsikrer oss om at den skal pågå helt til jorden er fullstendig fylt av mennesker som tilber Jehova. — Es. 11: 9; 60: 8.
2 For lang tid siden inspirerte Jehova profeten Sakarias til å skrive følgende i 8. kapitel, vers 23 i sin bok, om den store tilstrømning av «andre får» til det teokratiske nye verdens samfunn: «Så sier [Jehova], hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefall og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder.» Derfor gir han også sin teokratiske organisasjon instrukser om hvordan den skal ta seg av den voksende skare av tilbedere. Ja, Jehova sørger for dem som kommer til hans tilbedelses hus. Er det ikke også rimelig å vente at han gjør det?
3. Hvordan hadde Gud sørget for de levende sjeler som ble skapt på jorden, og spesielt for menneskene?
3 Har ikke Jehova alltid sørget for sine skapninger? Lot han de forskjellige skapninger framstå på en uferdig jord da han i jordens skapelsesperiode sa: «Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve . . . de store sjødyr . . . fe, kryp og ville dyr . . . La oss gjøre mennesker i vårt bilde»? Nei, det var allerede utført et omfattende arbeid for å gjøre jorden til et passende hjem hvor de kunne finne det de trengte til livets opphold. Derfor kunne Skaperen si til den første mann og kvinne: «Se, jeg gir eder alle urter som sår seg, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår seg; de skal være til føde for eder. Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører seg på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete.» Og slik ble det. «Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt.» — 1 Mos. 1: 20—31.
4. Hva har Jehova frambrakt i vår tid, og hvordan har han sørget for det?
4 I hvor meget høyere grad er ikke dette tilfelle i vår tid! Jehova har frambrakt en ny verdens samfunn, og dem som tilhører det, har han skjenket sin gunst og befridd fra den gamle verden og ført inn i et nytt land, et land som kalles ektehustru, deres teokratiske plass, og han har rikelig velsignet deres åndelige stilling. (Es. 62: 4, 5) Gud har truffet de nødvendige tiltak for å skjøtte de stadig tiltagende Rikets interesser på jorden på tilbørlig måte. Som svar på sine hengivne vitners kjærlige tjeneste har han ordholdent åpnet himmelens sluser for dem, og han utøser nå så rike velsignelser at det ikke råder noen mangel blant hans folk. — Mal. 3: 10.
5. Hvordan kunne den nydannede kristne menighet i det første århundre ta seg av menighetens tilvekst?
5 Da Herren Jehova i det første århundre utgjøt sin ånd over de trofaste tilbederne som var samlet i Jerusalem på pinsedagen, ble det så ettertrykkelig bevist at de var den levende Guds tjenere og at det budskapet de lærte, var sannheten, at organisasjonen vokste med omkring tre tusen mennesker på én dag. (Ap. gj. 2: 1—42) Store menneskemengder fortsatte deretter å lære sannheten. Hvordan kunne den lille kristne menigheten som da var i sin barndom, få tatt seg av den store tilveksten og få undervist og organisert de nye på rette måte? Gud løste dette spørsmålet ved å la Kristus Jesus innsette kvalifiserte apostler og andre som kunne tjene som tilsynsmenn. — 1 Kor. 12: 28; Ef. 4: 7—14.
Jehovas kanal for meddelelse
6. Forklar hvorfor det var så viktig å anerkjenne Jehovas kanal for meddelelse i fordums tid.
6 Jehova har opprettet en bestemt kanal for meddelelse som han benytter seg av i sine handlinger med sitt folk. I tiden før vannflommen benyttet han seg av Noah, og det var viktig for alle å erkjenne dette hvis de ville bli frelst fra den tids verdenskatastrofe. (Heb. 11: 7) Da israelittene gikk ut av Egypt, var det Moses Gud benyttet som en mellommann mellom seg og sitt folk. Når de anerkjente den teokratiske ordningen, hvilte Jehovas velsignelse over dem. Men når de bare betraktet denne Guds foranstaltning med menneskelige øyne, førte de vanskeligheter over seg selv. Dette fikk Mirjam erfare, for hun ble slått med spedalskhet da hun ikke ville anerkjenne og respektere Jehovas ordning. Mange mennesker, blant andre Korah, Datan, Abiram og de menn som holdt med dem, ble revet vekk i døden på grunn av sin selvrådighet. Og til og med de som sympatiserte med dem, førte Guds mishag over seg, for 14 700 slike mennesker ble utryddet ved en anledning. — 4 Mos. 12: 1—10; 16: 1—35, 41—50.
7. a) Hva er Jehovas kanal for meddelelse i vår tid, og hvem har bestemt dette? b) Hva har den fått seg betrodd?
7 La oss nå skaffe oss full klarhet over hvem som utgjør Jehovas kanal for meddelelse nå i vår tid, slik at vi kan fortsette å nyte hans gunst. Legg merke til det inspirerte svaret på dette spørsmålet. Det står i Matteus 24: 45—47 (NW): «Hvem er virkelig den tro og kloke slave som hans herre har utnevnt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er denne slave hvis hans herre finner at han gjør det når han kommer. Sannelig sier jeg dere, han skal sette ham over alt det han eier.» Har han gjort dette? Ja, særlig siden 1919 har det vært slik at han har satt den salvede levning som en gruppe betraktet over alle Rikets interesser på jorden. Denne «slaven» ble da ikke bare ansvarlig for å tjene med tanke på å dekke behovene til de salvede lemmer på Kristi legeme, men også for å forkynne det gode budskap om det opprettede rike for mennesker av alle folkeslag. (Matt. 24: 14) Dette kommer ikke av at de har bestemt det, men av at Gud selv har forordnet det. Dette kommer til uttrykk på følgende måte i 1 Korintierne 12: 18: «Nå satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han ville.» Det er viktig for oss å være klar over dette og gi akt på «slavens» anvisninger på samme måte som vi ville gitt akt på Guds røst, for det er Han som har fått denne ordningen i stand.
Hvem utnevner tilsynsmenn?
8, 9. a) Hvem utnevner tilsynsmenn i den nye verdens samfunn? b) Forklar hvorfor det er slik.
8 Dette med teokratiske utnevnelser går igjen gjennom hele organisasjonen. Utnevnelsene foregår fra toppen av og nedover, og blir overvåket av Jehova Gud selv. De som har ansvarlige stillinger, for eksempel områdetjenerne, seksjonstjenerne, menighetstjenerne og andre tjenere i menigheten, hører alle med i denne teokratiske struktur. Deres utnevnelse til å tjene må betraktes ut fra dette forholdet. Og når de vet dette, føler de seg sterkt forpliktet overfor Gud til å utføre sine tildelte oppdrag på rette måte. Som apostelen Paulus med rette har sagt: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har satt dere til tilsynsmenn i, forat dere skal være hyrder for Guds menighet, som han kjøpte med blodet til sin egen [Sønn].» (Ap. gj. 20: 28, NW) Tjenerne i menighetene er ikke blitt innsatt i sine stillinger fordi noe menneske har valgt dem ut. Det er ikke områdetjeneren eller menighetsutvalget som bestemmer hvem som skal føre tilsyn med Guds menighet. Det er Jehovas hellige ånd som må bevirke at de blir utnevnt som tilsynsmenn. Hvordan det?
9 Guds Ord Bibelen ble skrevet under inspirasjon av den hellige ånd. Den inneholder en detaljert beskrivelse av mennesker som kan være tilsynsmenn i menighetene. Disse kravene blir stilt opp av Gud selv, og hans virksomme kraft fortsetter i vår tid å lede det styrende organ og andre i ansvarsfulle stillinger fordi de holder seg nøye til det skrevne Ord. Når Ordets instrukser blir nøye fulgt og bare slike mennesker som blir beskrevet i Bibelen, blir utnevnt som tilsynsmenn, hvem er det da som utvelger dem? Det er ikke noe menneske, for intet menneske har fastlagt den normen som skal følges. Det er Jehova Gud selv som ved hjelp av sin hellige ånd utnevner dem til å være tilsynsmenn. — Sl. 119: 105; Ordspr. 3: 5, 6.
Hvem kan tjene?
10. Hva betyr det bibelske uttrykket «eldste», og hvorfor kan bare slike være tilsynsmenn?
10 Tenk over de bibelske kravene som står nevnt i 1 Timoteus 3: 1—7 og Titus 1: 5—9. Noe av det første en må se etter når en tjener skal uttas, er modenhet, og det gjentas gang på gang at bare en «eldste» kan være en tjener. Dette kravet står ikke oppført i 1 Timoteus, men det er det første som blir nevnt i Titus 1: 5. Med eldste menes ikke bare mennesker som er eldre av år. Alderen behøver ikke nødvendigvis å gjøre et menneske modent i åndelige spørsmål, selv om det naturligvis er en fordel å ha skaffet seg erfaring gjennom en årrekke. Den modenhet en må ha for å være kvalifisert til spesielle tjenesteprivilegier, innbefatter både kunnskap og erfaring. En tilsynsmann bør studere flittig for å skaffe seg dette. Han bør ha god kjennskap til organisasjonens historie, sunn forståelse av lærespørsmål og grundig verdsettelse av organisasjonsinstruksene. Selv om han utvilsomt har meget å gjøre i forbindelse med å føre tilsyn med menigheten, bør han alltid sørge for at han får studert, ikke bare for sin egen skyld, men også for å foregå brødrene med et godt eksempel i denne henseende. Dette og en hel del erfaring i å samarbeide med organisasjonen må til hvis tilsynsmannen skal kunne ta seg av sin tildelte oppgave på rette måte.
11. Forklar hva det vil si at en tilsynsmann må være uklanderlig og måteholden i sine vaner.
11 Det andre verset her lyder slik: «Tilsynsmannen bør derfor være uklanderlig, én hustrus mann, måteholden i sine vaner, sunn i sinnet, ordentlig, glad i fremmede, kvalifisert til å undervise.» (1 Tim. 3: 2, NW) En tilsynsmann må altså være uklanderlig eller ulastelig. Ingen bør ha det å si at han er forsømmelig i sitt arbeid eller ikke retter seg etter Bibelens normer. Dette gjelder i alle henseender. Hvis han er gift, må han derfor bare ha én hustru. Han må være måteholden i sine vaner. Han kan ikke være noen storeter. Og selv om det ikke er forbudt å drikke, må han aldri drikke til overmål. (1 Kor. 10: 31) Også i sitt arbeid passer han måten. Han er selvfølgelig flittig, men han går ikke til den ytterlighet å arbeide så hardt at han ødelegger sin helse. Hvis han finner glede i sunn atspredelse, er det også på sin plass, men han må aldri være så tåpelig å gå til den ytterlighet at han blir mer glad i nytelser enn i Gud, slik at han lar fornøyelser fortrenge teokratisk virksomhet. — Fil. 4: 5; 2 Tim. 3: 1, 4, NW.
12. Hvorfor ville det være uklokt å la en bror som har fikse idéer i spørsmål om mat eller levemåte, tjene som tilsynsmann?
12 I den gamle verdens samfunn støter vi ofte på mennesker som tiltrekker seg oppmerksomhet ved sine egenheter, men når slike mennesker kommer inn i Jehovas organisasjon, bestreber de seg på å forandre sin personlighet. (Ef. 4: 22—24) En som ennå ikke har gjort det, kan selvfølgelig ikke være en tilsynsmann. Hvis en bror har fikse idéer når det gjelder mat eller andre spørsmål i forbindelse med levemåten, er ikke alt som seg hør og bør. «Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i den hellige ånd. Den som i dette tjener Kristus, han er etter Guds sinn og står sin prøve overfor mennesker.» (Rom. 14: 17, 18, LB) Vi gjør vel i å ta vare på vår helse, men vi er uforstandige hvis vi lar omsorgen for vår sunnhet innta den plass i vårt liv som tjenesten burde ha. Bare de som lar Riket komme i første rekke, kan være tjenere.
13. Hva menes det med at en tjener må være «sunn i sinnet»?
13 Hva menes det med at en tjener må være sunn i sinnet? Det betyr meget mer enn at han må ha mental likevekt. En som har et sunt sinn teokratisk sett, har fornyet sitt sinn i samsvar med Guds gode og antagelige vilje. Etter som han har fylt sitt sinn med sannheten, er hans tenkesett basert på Bibelen. Han har lært å stole på Jehova av hele sitt hjerte, og ikke støtte seg til sin egen forstand. — Sl. 19: 8; 139: 17; Es. 55: 9; Rom. 12: 2.
14. Hva innebærer det å være «ordentlig» og «kvalifisert til å undervise»?
14 På samme måte forholder det seg med det kravet at han må være «ordentlig». Alle tjenere, ja i det hele tatt alle i den nye verdens samfunn, vet at det er viktig å være ren og pen og holde hjemmet sitt i orden. Ens hjem er ikke bare en sak av personlig interesse for en selv, men når en blir et av Jehovas vitner, representerer en selv og ens hjem den nye verdens samfunn på stedet. En tjener sørger påpasselig for at begge deler er til ære for organisasjonen. Orden omfatter imidlertid mer enn dette. En tjener må også anerkjenne den teokratiske ordning og nødvendigheten av å underordne seg den teokratiske organisasjon, både dens usynlige og dens synlige del. Hvis han verdsetter den teokratiske ordning, vil han unnlate å betrakte sine medtjenere ut fra det ufullkomne kjød, og han vil behandle dem som mennesker som Gud har satt til å ta seg av Rikets interesser. En slik verdsettelse vil få ham til å handle rett overfor sine brødre, som alle er tjenere for Jehova, og ikke for tilsynsmannen. Selv vil han også fullt ut være klar over at han er en tjener, og at han må ta seg godt av sin oppgave, oppbygge menigheten åndelig sett og ta vel imot de fremmede eller velvillige som også gir uttrykk for et ønske om å delta i den rette tilbedelse. Hvis han passer på dette og samtidig går inn for å få fullt utbytte av den teokratiske tjenesteskolen, vil det føre til at han blir kvalifisert til å undervise, både fra hus til hus og fra talerstolen under menighetens møter. — 1 Kor. 14: 40; 2 Kor. 5: 16; Ef. 5: 21.
15. Hva er å si om en tilsynsmanns innstilling og hans syn på verdslige gjøremål?
15 Legg nå merke til det tredje verset i 1 Timoteus, kapitel tre. Tilsynsmannen må ikke være en «drukkenbolt, ikke voldsom, men fornuftig, ikke stridslysten, ikke pengekjær». (NW) Han vil ikke føre forhånelse over den nye verdens samfunn ved å drikke for mye, være stridbar eller ha en dårlig innstilling, men søker i stedet Guds ånds frukter — kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, tro, saktmodighet, selvkontroll. (Gal. 5: 22, 23) Du vil legge merke til at det her også blir tatt med en advarsel mot en fare som har vist seg å være en felle for mange — pengekjærhet. Et menneske kan ikke være en tilsynsmann hvis han på noen måte lar sin kjærlighet til penger overgå sin kjærlighet til Gud. Hvis han lar sitt verdslige arbeid hindre seg i å være regelmessig til stede ved møtene for å forsyne seg fra Jehovas bord, da holder han ikke mål på dette punktet. Hvis leilighetsvis eller hyppig overtidsarbeid eller til og med et vanlig arbeid som forstyrrer møtedeltagelsen eller tjenesten, tiltaler ham mer enn den nye verdens samfunns virksomhet, da virker han åndelig nedbrytende både på seg selv og på dem i menigheten som betrakter ham som en foregangsmann. Tjenerne må være på vakt så ikke materialismens snare berøver dem deres tjenesteprivilegier. — Matt. 6: 31—33; Luk. 12: 15.
16. Angår en manns familie hans kvalifikasjoner som tilsynsmann? Hvordan?
16 Beretningen fortsetter i 1 Timoteus 3: 4, 5 (NW): «En mann som styrer sitt eget hus på en rett måte og holder sine barn i lydighet med fullt alvor, (for hvis en mann ikke engang vet hvordan han skal styre sitt eget hus, hvordan kan han da ta vare på Guds menighet?).» En som styrer sitt hus på rette måte, gjør det i kjærlighet. Han er ingen jernhård hersker som fordrer respekt uten å handle slik at han vinner respekt. Men når det er nødvendig med tukt, ignorerer han ikke sitt ansvar i den forbindelse heller. Enkelte ganger kan det hende at barna, som er under påvirkning av selvrådighetens verdslige ånd, ikke vil adlyde, eller volder forstyrrelse på møtene. Dette vil ikke i seg selv si at faren ikke oppdrar dem på rette måte. Spørsmålet er: Viser faren i et slikt tilfelle respekt for den teokratiske ordning ved å gi barna den tukt de trenger, selvfølgelig ikke i menighetens lokale midt under et møte, men utenfor eller etterat de er kommet hjem? Hvis han tukter sine barn tilstrekkelig og riktig, vil det snart bli slutt med vanskelighetene, og hans evne til å beherske situasjonen vil komme til uttrykk ved at forstyrrelsen sjelden eller aldri gjentar seg. Men hvis han ikke kan styre sitt eget hus, hvordan skulle han da kunne vokte Guds hjord? — Heb. 12: 9; Ordspr. 23: 13, 14.
17. a) Av hvilke grunner er ikke en nyomvendt kvalifisert til å være tilsynsmann? b) I hvilken henseende må han ha godt vitnesbyrd også fra folk utenfor organisasjonen?
17 «Ikke en nyomvendt mann, av frykt for at han kan bli oppblåst av stolthet og falle i den dom som kom over Djevelen. Og hva mer er, han bør også ha et gunstig vitnesbyrd av folk utenfor, forat han ikke skal bli forhånt og falle i en Djevelens snare.» (1 Tim. 3: 6, 7, NW) Det tar sin tid å forvandle sitt sinn. Når den gamle verdens idealer har vært de livsnormer en har fulgt i 20, 30 eller 40 år før en lærer sannheten å kjenne, vil ikke ens tenkemåte bli fullstendig forvandlet med ett slag. Et menneske gjør kanskje hurtig så raske framskritt at han innvier seg og viser at han er villig til å foreta den nødvendige forandring, men forandringen må allerede ha funnet sted og den nye verdens veier må ha blitt hans levemåte før han blir kvalifisert til å være en tilsynsmann i menigheten. Det er i sannhet ikke for lenge å vente til et menneske har deltatt aktivt i tjenesten et helt år etterat han lot sin innvielse symbolisere ved vanndåpen, før de ansvarlige anbefaler ham til en tjenerstilling, og selv da bør de bare gjøre det hvis det ikke finnes noen annen i menigheten som kan være tjener. (1 Tim. 5: 22) Den nye forkynnerens levemåte vil forbause dem han har kjent i den gamle verden, og på grunn av sannheten vil de kanskje tale nedsettende om ham. Men når det gjelder hans forhold til andre, hans pålitelighet og hans tale, kan de ikke finne noen feil ved ham. I disse henseender gir de ham et gunstig vitnesbyrd selv om de ikke godtar hans religion. — 1 Pet. 4: 4, 15, 16.
18. Hvordan holder tilsynsmennene seg ydmyke og imøtekommende?
18 Det er de som holder mål med disse normer, som Jehova har anerkjent som tilsynsmenn over sitt folk. Slike mennesker har godt to i seg og er virkelig hengitt til Gud, og deres livs ønske er å tjene Jehova Gud og fremme hans nye verdens samfunns interesser. Og i alt dette er de i oppriktighet ydmyke fordi de ser sin stilling i forhold til sin Far i himmelen. Selv om de har mange forpliktelser, må de aldri glemme at de er tjenere. Hvis de husker dette, vil de være imøtekommende, rimelige og alltid hjelpsomme mot sine brødre.
Hvordan valget blir truffet
19. Hva kan vi lære av Samuels framgangsmåte da han skulle salve David, med hensyn til hvordan teokratiske utnevnelser finner sted?
19 Fra tid til annen blir enkelte tilsynsmenn oppfordret til å anbefale andre som kandidater til tjenerstillinger i den teokratiske organisasjon. De må være klar over at de nye tjenerne ifølge den teokratiske ordning skal utnevnes av den hellige ånd. De befinner seg i en lignende stilling som profeten Samuel var i da Jehova sendte ham av sted forat han skulle salve den Han hadde utvalgt til konge for sitt folk. Han fikk ikke oppgitt navnet på den som skulle salves, men fikk bare vite at det skulle være en mann Gud selv hadde utvalgt blant Isais sønner. Da de unge menn ble framstilt for profeten, var Samuel først tilbøyelig til å tro at den utvalgte var den eldste av guttene, en vakker og velskapt ungdom ved navn Eliab. Men det var ikke på grunnlag av slike egenskaper beslutningen skulle treffes. Som Jehova sa til ham: «Se ikke på hans utseende og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham; jeg ser ikke på hva mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men [Jehova] ser på hjertet.» — 1 Sam. 16: 1, 6, 7.
20. a) Er det mulig å granske menneskenes hjerte i dag? b) Bare hvem kan bli anbefalt som tjenere, og hvilken forsikring har vi i dette?
20 Slik er det også i dag. Jehova ser på hjertet, ikke på det ytre. Tilsynsmennene må alltid huske dette og ikke la seg påvirke av et menneskes personlighet og andre ytre trekk. Et menneske kan riktignok ikke se inn i et annet menneskes hjerte, men det kan Guds Ord. «For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» (Heb. 4: 12) Bibelens krav må legges til grunn for bedømmelsen, for det er Guds Ord som klargjør hva som bor i menneskenes hjerte. En som blir bedt om å anbefale en tjener, skal ikke plukke ut en han personlig føler er best kvalifisert, men han skal finne den mann som passer til beskrivelsen i Guds instruksjonsbok, Bibelen, og søke Jehovas hjelp i saken gjennom bønn. Når så Guds inspirerte Ord er blitt adlydt, og etter som vi vet at den hellige ånd virker på organisasjonen og leder den, kan vi stole trygt på at tjenerne i sannhet er utnevnt av Jehova Gud ved hans hellige ånd.
Anerkjenn teokratiske representanter
21. Ved hvilke midler minner Jehova oss i dag om sine krav angående det at vi skal komme sammen til møter og bekjenne vårt håp offentlig på disse møtene?
21 På denne måten kommer alle i Jehovas organisasjon i en begunstiget stilling, for vi vet at alle tiltak som blir truffet innen organisasjonen, er et resultat av Guds kjærlige omsorg. Vi tar imot dem som gaver fra Gud, og takker ham for hans omsorg. Men apostelen Paulus gir oss dette kloke råd: «Vi [bønnfaller] også dere om at dere ikke må ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den.» (2 Kor. 6: 1, NW) La oss høre på de tilsynsmenn som er skaffet til veie, slik vi ville høre på Gud. La oss ta et eksempel. Når den som er utnevnt til å være menighetstjener, eller en av de andre tjenerne eller bibelstudiestyrerne kommer til oss og oppmuntrer oss til å komme mer regelmessig på møtene eller til å uttale oss på møtene, hvorfor gjør han så det? Jo, særlig fordi Gud på byr oss å gjøre det. «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som ga løftet. Og la oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og rette gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» (Heb. 10: 23—25, NW) Og vedkommende tjener er nå blitt utnevnt av den hellige ånd til å hjelpe oss i vår tjeneste og minne oss om den gode veiledning Bibelen inneholder angående det å overvære menighetsmøtene og gi vårt håp offentlig til kjenne der. Vi bør følge deres formaninger like beredvillig som vi ville gi akt på Guds røst. Det er gjennom dem han nå handler med oss.
22. Hvordan ble nødvendigheten av å vise respekt for himmelske teokratiske representanter presisert for Sakarias?
22 Sakarias, far til døperen Johannes, hadde en opplevelse med en utnevnt teokratisk tjener som burde gjøre dette klart for oss. Da Gabriel, en engel i Guds tjeneste, ble sendt ut for å underrette ham om at han skulle få en sønn, så forkastet han ikke kunngjøringen, men ga bare uttrykk for at han tvilte litt. Han sa: «Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.» Sakarias unnlot her å vise tilbørlig respekt for en person med teokratisk myndighet. På grunn av denne forsømmelse ble han slått med stumhet, og han fikk ikke talens bruk igjen før Johannes ble født. Hans opplevelse ble skrevet ned til veiledning for oss i vår tid. — Luk. 1: 18—20.
23. a) Er det mindre viktig å anerkjenne jordiske tilsynsmenn i den teokratiske organisasjon? b) Hvordan ser vi på veiledning fra organisasjonen?
23 Det finnes sikkert ingen som ville betvile engelen Gabriels myndighet når han taler som en Guds tjener. Ved å vise lydighet mot og respekt for en slik teokratisk representant, ville en også vise lydighet mot og respekt for den han representerer, nemlig Jehova Gud. Jordiske tilsynsmenn representerer Jehova i sine tildelte verv likså vel som himmelske tilsynsmenn. En eller annen gang har kanskje en av tjenerne i menigheten henvendt seg til deg og kommet med forskjellige forslag angående hvordan du kan forbedre eller øke dine privilegier i tjenesten på feltet. Hvordan bør vi reagere på det han sier? Hvordan ville vi reagere hvis Jehova selv åpnet himmelen og rettet de samme veiledende ord til oss? Etter som vi elsker vår himmelske Far, ville vi med glede gjøre som han sa! (Sl. 40: 9) Men Jehova har jo åpnet himlene og opplyst oss om hva vi skal gjøre. Ved å sende ut sin hellige ånd fra det høye har han latt opptegne i sitt Ord den formaning som vi forkynner offentlig og fra hus til hus, og som vi før fårene med ved å gå tilbake til alle som viste interesse da de fikk høre Ordet. Nå i denne tiden har han satt den «tro og kloke slave» til å overvåke arbeidet med å forkynne Riket. Denne «slave»-klassen har han betrodd alt det han eier som har tilknytning til den sanne tilbedelse på jorden. Denne klassen utfører det oppdrag Jehova har gitt den, blant annet ved å gi oss forslag om hvordan vi skal fullføre vår bibelske oppgave å forkynne, og den benytter de teokratisk utnevnte tjenere på de forskjellige steder til å henlede vår oppmerksomhet på disse forslagene og hjelpe oss til å sette dem ut i livet. «Slaven» og andre utnevnte tilsynsmenn er selvfølgelig ikke inspirert slik som de menn som ble benyttet til å skrive Bibelen, men de enkelte i menigheten viser likevel tilbørlig respekt for deres stilling ved å handle i samsvar med den veiledning de gir, for de vet at det er på denne måten Jehova underviser sitt folk i denne tiden. — Heb. 13: 7, 17.