Hvordan du kan holde ut i pionertjenesten
1. Hva mente en for mange år siden angående det å løpe en engelsk mil på fire minutter, men var det et riktig syn?
I 1864 var verdensrekorden i løp på en engelsk mil fire minutter og 56 sekunder. Ingen drømte om å løpe en engelsk mil på under fire minutter. Til og med i 1923 da Paavo Nurmi løp distansen på fire minutter og ti sekunder, sa en at det ikke kunne la seg gjøre. Men i 1954 løp så Roger Bannister fra Storbritannia på 3.59,4. Siden er tempoet blitt satt opp enda mer, og det er blitt satt åtte nye rekorder. Nå er verdensrekorden i løp på en engelsk mil 3.51,1.
2. a) Hvilket løp tar enhver som tjener Jehova, del i? b) Hvilket privilegium gjør en vel i å tenke over, og hvor mange har reagert positivt på den oppfordring som har gått ut?
2 Alle som tjener Jehova, deltar i et løp for å vinne det evige liv, og den tjeneste de utfører, er en heltidstjeneste, men noen har tatt imot den utfordring som pionertjenesten utgjør. I denne tjenesten blir tempoet satt opp, lengre strekninger blir tilbakelagt, og det er en tjeneste som krever utholdenhet. Ikke alle finner at de kan fortsette i dette økte tempo i den teokratiske virksomhet. Dette hindrer imidlertid ikke andre i å forsøke. De ser hvor kort tiden er, og de blir tilskyndt til å ta opp pionertjenesten. Det er gledelig å studere følgende tall: I 1966 var det over 47 000 pionerer verden over, i 1967 var det over 53 700, i 1968 deltok 63 800 i dette arbeidet, og i 1969 hadde det gjennomsnittlige antall pionerer økt til 76 500. I 1970 økte så antallet av pionerer til 88 871. I enkelte land er hver femte forkynner opptatt i pionertjenesten. Tro derfor ikke at dette ikke er noe for deg. Fedre, mødre, eldre mennesker og yngre mennesker har funnet det mulig å bruke all sin tid i denne tjenesten. Til og med blinde og vanføre har funnet tempoet i denne tjenesten passende. Men oppfordringen til å begynne i denne tjenesten går fortsatt ut. Det trengs mer hjelp på feltet, flere som kan ta seg av de interesserte. Alle bør derfor tenke nøye over om de kan få del i dette tjenesteprivilegium. — Ap. gj. 16: 9, 10.
3. Hvilke synspunkter har enkelte i forbindelse med pionertjenesten, og hvilke problemer er noen blitt stilt overfor?
3 Hvordan ser du på pionertjenesten? Sier du til deg selv: «Jeg kunne aldri bli pioner»? Du mener kanskje at du ikke ville kunne klare tempoet, eller at de hindringer du ville måtte overvinne, er altfor store. Enkelte unge forkynnere som nettopp har sluttet på skolen, og som ønsker å begynne i pionertjenesten, blir frarådet å gjøre det av vantro foreldre. Andre blir utsatt for påtrykk for at de skal fortsette å studere og skaffe seg en universitetsutdannelse. Andre er blitt tvunget til å flytte fra hjemmet fordi de har ønsket å sette sine planer i forbindelse med tjenesten ut i livet. Andre igjen har problemer med helsen, eller det ser kanskje ut til at det vil bli vanskelig for dem å få seg et passende arbeid. Noen mangler kjøretøy av et eller annet slag. Slike ting gjør at enkelte synes at det å begynne i pionertjenesten ville være like vanskelig som å løpe en engelsk mil på fire minutter. Mange har imidlertid ved Jehovas hjelp klart å overvinne slike hindringer. De føler det som Paulus, som sa: «For en stor dør som fører til virksomhet, er blitt åpnet for meg, men det er mange motstandere.» — 1 Kor. 16: 9, NW.
4. Hvilke gode grunner for å fortsette i pionertjenesten har enkelte anført?
4 Det løp som består i å være en trofast kristen, vil ikke ende på denne siden av den «store trengsel», og den som ønsker å vinne i dette løpet, må fortsette å utføre en effektiv tjeneste. (Matt. 10: 22) Mange har i årevis arbeidet hardt innen et eller annet yrke for å komme seg fram i verden, men når de lærer sannheten å kjenne, blir de klar over at ikke noe kan sammenlignes med det privilegium å tjene Jehova, og flere av dem er nå heltidsforkynnere eller pionerer. De som har vært lenge i pionertjenesten, kan fortelle deg at deres ønske om å fortsette i denne tjenesten og deres verdsettelse av den blir større med årene. De snakker om de gleder de har hatt i tjenesten, og om hvordan tjenesten har hjulpet dem. Hvor glade er de ikke for at de kan hjelpe én eller to eller kanskje flere personer til å begynne å vandre på livets vei hvert år, slik som mange pionerer gjør! Mens mange menighetsforkynnere bruker gjennomsnittlig ti timer i tjenesten i måneden — noe som er fint — er pionerene i stand til å bruke ti eller 15 ganger så mye tid til å hjelpe andre, og som følge av det oppnår de langt større velsignelser. Deres verdsettelse øker, og deres evne til å bruke Bibelen og til å undervise andre blir stadig forbedret.
5. Nevn forskjellige greiner av heltidstjenesten som mange deltar i.
5 Det er interessant å merke seg at i 1970 var det gjennomsnittlig 13 426 som var opptatt i spesialpionertjenesten, og som benyttet om lag 150 timer i tjenesten i måneden, og dette antall innbefatter mange som tjener som misjonærer i fremmede land. Det var dessuten 75 445 som brukte om lag 100 timer i måneden som feriepionerer og alminnelige pionerer. Dette innbefatter 2326 som tjener som reisende Ordets tjenere eller områdetjenere, og 290 som er opptatt i seksjonstjenesten. Dessuten tjente 2304 som heltidstjenere ved Selskapets 93 avdelingskontorer, hvor de var opptatt med å framstille litteratur og føre tilsyn med Jehovas vitners tjeneste. En stor dør som fører til virksomhet, er, som Paulus sa, i sannhet blitt åpnet. Vil du gå inn gjennom den?
Hvordan hindringer kan overvinnes
6. Hvordan har mange forberedt seg med tanke på tjenesten som alminnelige pionerer?
6 Hvordan kan du være forvisset om at du vil kunne fullføre løpet og ikke bli motløs og gi opp? Hva er noen av de hindringer som du vil kunne møte? En grunn til at mange slutter i denne tjenesten eller ikke lenger er kvalifisert til å ta del i den, er at de ikke når målene. Det å nå målene krever planlegging. Enhver som deltar i et løp, må sørge for å få en god start. Hvis han ikke gjør det, vil han bli liggende så langt etter at han blir motløs. En god løper vil aldri delta i et løp uten først å ha trenet, og det samme prinsipp gjør seg gjeldende i forbindelse med pionertjenesten. Det er ikke lett for en menighetsforkynner som har brukt ti timer i måneden i tjenesten, plutselig å øke tempoet og bruke 100 timer i måneden som pioner. Det vil derfor være en god ting at du først går inn for å forbedre din tjeneste. Det vil også gjøre det mulig for deg å oppfylle de krav som stilles til dem som skal begynne i pionertjenesten. Mange synes at det er en fordel å være feriepionerer en tid før de begynner som alminnelige pionerer. På den måten finner de det ikke så vanskelig å klare pionertjenesten. Den som er alminnelig pioner, skal jo heller ikke bruke seks eller åtte timer i forkynnelsesarbeidet hver dag, men bare fire timer i gjennomsnitt.
7, 8. Hva vil hjelpe en til å følge en god timeplan som pioner? Nevn et eksempel.
7 Det er imidlertid viktig å ha en praktisk timeplan. Det gjelder både menighetsforkynnere og pionerer. Du har kanskje sett et løp hvor en av løperne løper så langsomt til å begynne med at han taper selv om han etter hvert setter opp farten. For å være en dyktig pioner må du derfor sørge for å få en god start og ha det rette tempo helt fra begynnelsen av. Da vil du ikke bli strøket av Selskapets liste på grunn av at du ikke når målene. En pioner sa at han mente han burde se forretningsmessig på sin tjeneste. I sitt verdslige kontorarbeid måtte han begynne kl. 9 om morgenen, og som pioner sørget han derfor alltid for å være ved den første døren kl. 9, og han ble en dyktig pioner. Jehova har gitt oss et eksempel hva det å begynne tidlig angår. Som Jeremias sa: «Og Jehova sendte til eder alle sine tjenere profetene, idet han sto opp tidlig.» Legg merke til at Jeremias fulgte dette eksempel i sin tjeneste. Han sa: «Jeg fortsatte å tale til dere, idet jeg sto opp tidlig.» (Jer. 25: 3, 4, NW) Sørg derfor for å begynne tidlig på dagen.
8 Mange pionerer forsøker å holde et bestemt tempo i løpet av måneden ved å planlegge å bruke 30 timer i tjenesten i uken. De liker å sørge for at de klarer timene sine tidlig, slik at de kan få noen dager i slutten av måneden til å ta seg av andre ting hvis det skulle bli nødvendig. Hvis du følger deres eksempel, vil du ikke måtte sette opp farten på oppløpssiden ved slutten av hver måned, slik at du er helt utslitt når du skal begynne på en ny runde neste måned. En pioner som får en dårlig start i tjenesten hver måned, vil måtte sette opp farten ved slutten av måneden, og resultatet blir ofte at han ikke engang når målet i timer. Hvor mye bedre vil det ikke være å ligge godt an i timer i slutten av måneden og sørge for å få en god start neste måned!
9. Hvordan bør en se på målet når det gjelder timer?
9 En ting er sikkert — pionertjenesten er ikke for late mennesker. En Ordets tjener som er alminnelig pioner, skal bruke 1200 timer i året i tjenesten. Det at han har det rette syn på dette, vil være til stor hjelp for ham og gjøre det mulig for ham å fortsette. Hvis han betrakter kravet med hensyn til timer som en tung byrde, vil det ha en hemmende virkning, slik at han ikke kan løpe godt. Men hvis han er klar over at han ikke er ute i tjenesten bare for å klare timene eller sette rekorder, som følge av at han verdsetter den anledning han har til å gjøre en større innsats i tjenesten og i større utstrekning være med på å tilbe Jehova, vil han betrakte målet når det gjelder timer, som et mål han om mulig vil overskride. I stedet for å frambære et lovoffer, frukt av lepper, på ti timer i måneden i felttjenesten, slik som en menighetsforkynner kanskje gjør, kan således en som er pioner, frambære et ti ganger så stort lovoffer til Jehova i løpet av en måned. — Heb. 13: 15.
10. Er de mål som pionerene har, til hjelp for dem?
10 De andre målene som alminnelige pionerer har, for eksempel å levere 100 blad og foreta 35 gjenbesøk hos interesserte mennesker i måneden og lede sju hjemmebibelstudier hver uke, er satt for å hjelpe pionerene til å utføre en produktiv og fruktbringende tjeneste, og det er mål som er blitt anbefalt av slike som har stor erfaring i tjenesten. Mange pionerer, som legger hele sitt hjerte i arbeidet, bruker ikke bare 100, men 110, 120 eller så mye som 150 timer i tjenesten i måneden. Hvorfor? Fordi de er klar over hvor stort behovet er. De er klar over hvor kort tiden er, og de ønsker å hjelpe så mange som mulig til å verdsette sannheten og begynne å gå på den vei som fører til liv. En pioner som alltid overskrider målet når det gjelder timer, vet dessuten at han aldri vil ha problemer med å nå målet for året selv om han blir syk en måned, eller hvis han ønsker å ta ferie. Han er forberedt på en hvilken som helst uventet situasjon.
11. a) Hvordan har materialisme fått noen til å slutte i tjenesten? b) Hvilket bibelsk råd vil det være til hjelp for en å følge?
11 Du kan imidlertid være sikker på at Satan vil forsøke å få deg til å bli slapp i tjenesten. Han vil kanskje legge hindringer eller snarer i din vei som du må forsøke å gå utenom eller hoppe over, eller han vil kanskje forsøke å få deg til å bryte løpet ved å sørge for at du blir oppslukt av materialismen. Den som ønsker å gjøre det godt i et løp, må unngå å la seg distrahere. Kunne du tenke deg at en som deltar i et terrengløp, plutselig vil stoppe opp og se nærmere på en bil som han får øye på, eller ta en pause og kikke i et butikkvindu når han kommer gjennom en tettbebyggelse, slik at de andre løper forbi ham? Nei, han vil helt sikkert i stedet følge rådet i Ordspråkene 4: 25—27: «La dine øyne se bent fram og dine øyelokk vende rett fram for deg! Gjør din fots sti jevn, og la alle dine veier være rette! Bøy ikke av til høyre eller til venstre!» Dette rådet gjelder naturligvis ikke bare pionerene, men alle Jehovas tjenere. Det er imidlertid noen som slutter å ta del i tjenesten fordi de ikke ser bent fram og unnlater å ha målet for øye. De blir oppslukt av materialismen og slutter snart å delta i det løp som fører til evig liv. Enkelte pionerer påtar seg tunge byrder. Noen forsøker å være pionerer og samtidig betale en bil eller en campingvogn, ting som de kanskje ikke virkelig har behov for. Men det behøver ikke å være slik. Hvis du hele tiden har målet klart for deg og er fast bestemt på å fortsette, vil du med Jehovas hjelp kunne gjøre det. Påta deg derfor ikke slike ekstra byrder. Nei, ’la oss avlegge alt som tynger, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt’. — Heb. 12: 1.
12. Gir Jehova dem som tjener ham, det de trenger materielt sett?
12 Noe som er et stort problem for mange, er å skaffe seg et passende arbeid, slik at de kan ha de nødvendige inntekter. ’Det er selvfølgelig fint å tjene Gud,’ sier noen, ’men hvem skal forsørge deg?’ La oss huske at Jehova sørger for at over 88 000 som bruker all sin tid i tjenesten som pionerer eller som medlemmer av en Betel-familie, får det de trenger av mat og klær, og disse tjenernes antall vokser stadig. Det er naturligvis nødvendig å ha en viss inntekt for å kunne forsørge seg. Det er imidlertid også nødvendig å bevare den rette likevekt, slik at en lar tjenesten komme på førsteplassen og setter det verdslige arbeid en må ha, på annenplass. Jesus hadde en slik likevektig innstilling, og vi gjør vel i å lytte til hans råd. Han sa: «I [skal] ikke være bekymret og si: Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kle oss med? . . . For . . . eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette.» (Matt. 6: 31, 32) Vi trenger derfor ikke å bekymre oss. Det vi ønsker å gjøre, er imidlertid å planlegge tingene på en forstandig måte. — Ordspr. 20: 4; Fil. 4: 11—13.
13. Hva bør pionerer og de som tenker på å begynne som pionerer, ta i betraktning i forbindelse med arbeid og anskaffelse av et kjøretøy?
13 De som går på skolen, og som har planer om å begynne som pionerer, gjør klokt i å lære et praktisk yrke. De kan kanskje lære stenografi eller få opplæring i snekkeryrket — i et eller annet som kan gjøre det mulig for dem å få et deltidsarbeid, kanskje i noe som det er spesielt behov for der hvor de bor. Enkelte pionerer utfører rengjøringsarbeid eller hagearbeid, andre maler eller pusser vinduer, andre igjen selger et eller annet. Det finnes mange muligheter. Søstre kan skrive på maskin, stryke, sy, vaske eller passe barn. Som en bror sa: «En kan alltid finne noe å gjøre hvis en er villig til å gjøre hva som helst.» Og det var han villig til, for han ønsket å fortsette som pioner. En pioner må naturligvis også tenke over hvilke utgifter han har. Det er like viktig. Hvorfor skulle for eksempel en pioner som har en bil som er for dyr for ham, la en slik ting hindre ham i å fortsette i pionertjenesten? Mange finner det mulig å være pionerer selv i landdistrikter uten at de har en bil. De kjører med andre, benytter offentlige transportmidler eller sykkel, eller de simpelthen går. Jesus hadde hverken bil eller sykkel som han kunne bruke for å komme seg rundt i det distriktet hvor han forkynte, og mye av det var landdistrikt. Alle som er opptatt i heltidstjenesten, enten de er menighetsforkynnere eller pionerer, gjør vel i å ha den samme innstilling som apostelen Paulus, som sa: «Når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» (1 Tim. 6: 8) Paulus tenkte ikke på å skaffe seg en vogn som han kunne bruke på sine reiser.
14, 15. a) Hvordan kan Satan hindre enkelte i å fullføre løpet? b) Hvilken velsignelsesrik kurs har mange fulgt?
14 Sett at du har fått en god start som pioner. Du har kanskje en god timeplan, et deltidsarbeid og setter Rikets interesser på førsteplassen. Vil du likevel kunne bli hindret i å fullføre løpet? Noen kan bli det. De sørger ikke for å unngå de snarer Satan legger i deres vei, men viser en dårlig oppførsel. For å få fortsette i pionertjenesten må en imidlertid være «ulastelig». Alle sanne kristne må, som Titus 2: 12 sier, «fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nåværende verden». Apostelen Paulus var klar over dette, for han skrev: «Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» (1 Kor. 9: 27) Det ville være en skam for en som er opptatt med å hjelpe andre til å vandre på livets vei, å måtte slutte i tjenesten fordi han ikke selv holder mål. Hvor mye bedre vil det ikke være å kvalifisere seg for større privilegier! Den som gjør det, vil kanskje kunne få bli spesialpioner eller få tjene som misjonær i et fremmed land, eller han kan få i oppdrag å tjene som en reisende representant for Selskapet ved å tjene som områdetjener, eller han kan få i oppdrag å tjene ved Betel, ved et av avdelingskontorene for Herrens organisasjon. — Heb. 6: 1, 10—12; Tit. 1: 5, 6.
15 Forrige år var det flere hundre som begynte ved de forskjellige Betel-hjem verden over, og mange tok opp misjonærtjenesten, mens andre reiste ut til fremmede land på egen hånd. De som har reist ut på denne måten, vil kanskje ofte finne løpet enda mer krevende enn i sitt hjemland, men de velsignelser de oppnår, er også ofte større. Det er også oppmuntrende å legge merke til at enkelte måneder har det vært like mange som har vært feriepionerer i to uker eller en måned, som det har vært alminnelige pionerer, noe som viser at mange av brødrene ønsker å gjøre en større innsats i tjenesten. I enkelte land er hver tiende eller til og med hver femte forkynner av det gode budskap opptatt i pionertjenesten.
Kan du bli pioner?
16. a) Nevn noen andre ting som kan hindre noen i å fortsette i pionertjenesten. b) Hva er til stor hjelp når det gjelder å overvinne problemer?
16 Verden over er seks av 100 forkynnere av det gode budskap opptatt i pionertjenesten. Kan du slutte deg til dem? Det er noe å tenke over. Jehova kan gi deg styrke til å holde ut i pionertjenesten. Hva er så grunnen til at enkelte som er opptatt i denne tjenesten, blir motløse og til og med slutter som pionerer? Det kan kanskje skyldes at de mangler en partner i tjenesten, eller at de har påtatt seg for store forpliktelser og får en mengde regninger som skal betales, slik at de må ta seg mye ekstraarbeid og timeplanen blir altfor stram. Dette går igjen ut over tjenesten. De føler ikke lenger den samme glede i tjenesten og går trett, akkurat som en løper blir trett under et langt løp. Enhver pioner vet hva det er som skaper problemer for ham. Det er som om det ligger en hindring i veien for ham. Kan den overvinnes? Vanligvis kan den det. Undervurder ikke betydningen av bønn. Jehova kjenner våre behov og hjelper oss når vi ber om hans veiledning. — Sl. 145: 18, 19.
17. Hvordan kan en treffe avtale om å samarbeide med andre i tjenesten på feltet?
17 Det vil være bra å snakke med andre pionerer eller med tjenerne i menigheten eller kanskje med områdetjeneren for på den måten å forsøke å finne en løsning på det problem som utgjør en hindring for deg i tjenesten. Hvis det er det at du må arbeide mye alene, som er problemet, bør du ta initiativet og forsøke å treffe avtaler med andre. Hvis det ikke lykkes for deg med en gang, bør du ikke bli motløs, men forsøke igjen. Finn ut når det passer for de forskjellige å arbeide sammen med deg. Du kan også oppmuntre andre til å tenke over om de kan være pionerer sammen med deg. En som deltar fullt ut i tjenesten for Gud, vil bli rikelig velsignet. Som Ordspråkene 11: 30 sier: «Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.»
18. Nevn noen oppmuntrende eksempler på slike som har fortsatt i pionertjenesten.
18 Mange har ordnet seg slik at de har kunnet være pionerer, og de erfaringer de har gjort, er til stor oppmuntring for oss. En søster begynte som pioner da hun var 57 år. Hun er nå 72 år og er fortsatt pioner. Om vinteren er hun av og til syk og må holde sengen, men hun har klart å ordne det slik at de som hun studerer Bibelen sammen med, kommer hjem til henne. Hun har også klart å holde ved like kontakten med dem som hun vanligvis besøker, og dem som hun regelmessig leverer Vakttårnet og Våkn opp! til, ved å skrive eller telefonere til dem. Hun arbeider i nærheten av hjemmet sitt, slik at hun kan hvile og spise litt ved middagstider og på den måten få den nødvendige styrke til å holde det gående. En annen søster, som nå er 74 år, har vært pioner siden 1912. Hun har vært spesialpioner siden 1941 og benytter fremdeles 150 timer i tjenesten. En bror som har vært pioner i 40 år, fortsetter trofast i pionertjenesten i en alder av 87 år.
19. Hvilke forpliktelser må de som er opptatt i pionertjenesten, ikke unnlate å ivareta, og hvordan kan problemer i den forbindelse løses?
19 Forkynnere som blir pionerer, blir ikke dermed fritatt for sitt ansvar i familien. Det er noe både familieoverhoder, hustruer og barn bør være klar over. De som er gift, må ta i betraktning forskjellige ting som har med familien å gjøre, for eksempel omsorgen for barna, verdslig arbeid og matlagning og husarbeid, og hvordan slike ting kan ivaretas på en slik måte at det ikke går ut over familiens interesser. En bror har vært i stand til å være pioner til tross for at han har familie og lider av en alvorlig sykdom. Han er klar over de forpliktelser han har overfor familien, men han forteller at det at hans hustru samarbeider med ham, og det at han har anledning til å arbeide sammen med menigheten, har hjulpet ham til å fortsette. Husmødre, til og med med store familier, har til sine tider funnet det mulig å være pionerer på grunn av god hjelp fra familien. En søster med seks barn og en annen søster med åtte barn arbeider sammen som pionerer, og de klarer dette fordi barna nå er på skolen mesteparten av tiden. Mange andre eksempler kunne nevnes. Unge og gamle, gifte og ugifte følger en forstandig handlemåte og er pionerer. Hvis du ikke er pioner, men kunne være det, bør du derfor tenke over Jesu ord i Matteus 6: 19—21: «Samle eder ikke skatter på jorden . . . men samle eder skatter i himmelen . . . For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.»
20. Hvordan blir vi oppmuntret til å fortsette i løpet som Jehovas tjenere?
20 Uansett hvilken tjeneste dere har det privilegium å ta del i, enten dere er opptatt i heltidstjenesten som pionerer eller misjonærer, eller dere er opptatt i område- eller seksjonstjenesten eller tjener ved et Betel-hjem, bør dere derfor ikke bryte løpet, for enden på denne tingenes ordning nærmer seg. Se hen til Jehova og sett deres lit til at han vil hjelpe dere til å overvinne de hindringer som får enkelte til å gi opp. Dere deltar ikke i et løp som går ut på å løpe en engelsk mil på fire minutter, men dere deltar i et løp med det evige liv som mål. La ikke noe eller noen hindre dere i å fortsette i denne vidunderlige tjeneste. Ikke alle kan være pionerer, men du som kan være det, bør fortsette løpet. Husk at det løp vi deltar i som Ordets tjenere, enten vi er menighetsforkynnere eller pionerer, ikke er et løp for dem som er snare på foten, for de unge og sterke, men for alle som setter sin lit til Jehova. (Es. 40: 28—31) Det er ikke hastigheten som teller i dette løpet. Det er et løp som krever utholdenhet. Vi oppmuntrer alle, ikke bare til å begynne å tjene vår Gud, Jehova, men noe som er enda viktigere, til å fortsette å ta del i den vidunderlige tjenesten for ham.