Salmene

Salmenes bok — til legedom for hjertet

SALMENES bok inneholdt den gamle hebraiske nasjons poesi og sanger. Dens lyriske tekster ble skrevet med tanke på musikkakkompagnement og ble benyttet i tilbedelsen av Jehova i templet i Jerusalem. Det var også først og fremst disse sangene israelittene sang i sitt hjem og hadde i sitt hjerte. Poesien var ikke basert på at ordene rimet, heller ikke på metrikk. Det blir ofte gjort bruk av parallellisme. Noen ganger blir synonyme tanker og uttrykk brukt. Andre ganger blir det gjort bruk av kontraster. Dette påvirker leserens sinn og ånd, slik at han lettere kan følge tanken, noe som igjen fører til at han får en mye bedre forståelse og i sterkere grad blir motivert. Gjentagelsene og variasjonen i uttrykksmåten har en virkning som understreker de sannheter som framholdes, og får dem til å tre fram med flere detaljer og i større klarhet. Det finnes tusenvis av eksempler på dette. Vi vil her nevne noen få, som vil illustrere det som er blitt sagt:

«[Jehovas] lov er fullkommen, den gir sjelen nye krefter.

[Jehovas] lovbud er pålitelig, det gir den uerfarne visdom.» — Sal. 19: 8.

«Den ugudelige låner og betaler ikke,

den rettferdige er barmhjertig og gavmild.» — Sal. 37: 21.

«Om jeg vandrer i trengsel, holder du meg i live,

du retter hånden mot mine rasende fiender

og berger meg med din høyre hånd.» — Sal. 138: 7.

Salmene er rettet til hjertet. Den dyptgående virkning de har, skriver seg fra det forhold at Gud gjennom dem avdekker menneskehjertet ved at han rører ved alle dets følelser. Kjærlighet, glede, henrykkelse, lovprisning, sorg, nedtrykthet, anger og håp — leseren kan kjenne igjen dem alle. Depresjon som skriver seg fra sykdom, bittert fiendskap som omgangsfeller viser, skuffelse over at en betrodd venn er blitt en forræder, følelsen av å ha blitt forkastet og frykten for Gud når en har syndet, den store glede en føler når en får vite at ens synd er tilgitt — alle disse følelser og de tusener av andre følelser som forårsakes av livets omskiftninger, er noe som leseren ikke bare leser om. Han føler dem også.

Av disse grunner er Salmene en fullstendig, uunnværlig del av Guds Ord. De kan gjøre gudsmennesket «fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning». (2. Tim. 3: 16, 17, NW) Boken omtaler den menneskelige natur på en realistisk måte, og leseren får trøst i forbindelse med ethvert menneskelig problem. Dette gjør at Salmenes bok er tidløs. Den er like aktuell i dag som den var for tusener av år siden.

GUDS HERLIGHET OG MAJESTET

Salmene beskriver på en kraftfull måte Guds egenskaper — hans herlighet og fullkommenhet. Skjønnheten i Jehovas evighet, majestet og allmakt blir framstilt på en storslagen måte. Vi får et glimt av dette i disse tre korte utdragene:

«[Jehova], du har vært en bolig

for oss fra slekt til slekt.

Før fjellene ble født,

før jorden og verden ble til,

ja, fra evighet til evighet er du, Gud. . . .

For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fór forbi,

eller som en nattevakt.» — Sal. 90: 1—4.

«Du grunnla jorden i gammel tid,

himmelen er et verk av dine hender.

De skal gå til grunne, men du forblir.

De skal alle eldes som en kledning,

du skifter dem ut som klær.

De skiftes ut, men du er den samme, dine år tar aldri slutt.» — Sal. 102: 26—28.

«Sky og skodde er omkring ham, rett og rettferd er hans trones grunnvoll.

Ild går foran ham,

den fortærer hans fiender rundt omkring.

Hans lynglimt lyser opp jordens krets,

jorden ser det og skjelver.

Fjellene smelter som voks for [Jehova],

for ham som er Herre over hele jorden.» — Sal. 97: 2—5.

På lignende måte er Guds nære forhold til sitt folk noe som kommer tydelig til uttrykk i Salmene, slik de neste underoverskriftene viser:

HANS KJÆRLIGE OMSORG FOR SITT FOLK

«For du sier: ’[Jehova] er min tilflukt.’

Den Høyeste har du gjort til din bolig.

Du skal ikke rammes av noe vondt,

og ingen plage skal nå ditt telt.

For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg

på alle dine veier.

De skal bære deg på hendene,

så du ikke støter foten mot noen stein.» — Sal. 91: 9—12.

HANS BARMHJERTIGHET

«Som en far er barmhjertig mot sine barn,

slik forbarmer [Jehova] seg over dem som frykter ham.

For han vet hvordan vi er skapt,

han kommer i hu at vi er støv.» — Sal. 103: 13, 14.

«Hvis du vil gjemme på syndeskyld,

[Jehova], hvem kan da bli stående?

Men hos deg er tilgivelsen;

derfor må vi frykte deg.

Jeg venter, ja håper på [Jehova],

jeg venter nå hans ord.» — Sal. 130: 3—5.

MENNESKETS SYND OG BEHOV FOR Å ANGRE OG FÅ TILGIVELSE

«Stevn ikke meg, din tjener, for retten!

for ingen som lever, er rettferdig for deg.» — Sal. 143: 2.

«[Jehova], refs meg ikke i din vrede,

og tukt meg ikke i din harme!

For dine piler har truffet meg,

din hånd ligger tungt på meg.

Fordi du straffer i din harme, er ingenting friskt i min kropp;

mine lemmer er syke fordi jeg har syndet.

Min syndeskyld stiger over mitt hode,

den er som en byrde, for tung for meg.

Jeg har stinkende sår, som renner av verk,

fordi jeg var så uforstandig.

Jeg er kroket, fullstendig nedbøyd,

jeg går og sørger dagen lang.» — Sal. 38: 2—7.

«Ja, jeg kom til verden med skyld,

med synd ble jeg til i mors liv.

Rens meg fra synd med isop,

vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.

Skjul ditt åsyn for mine synder,

og utslett all min skyld!» — Sal. 51: 7, 9, 11.

Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult.

Salig er det menneske som [Jehova] ikke tilregner skyld,

og som er uten svik i sin ånd! . . .

Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld.

Jeg sa: ’Nå vil jeg bekjenne mine synder for [Jehova].’

Og du tok bort min syndeskyld.» — Sal. 32: 1—5.

HÅP OG TILLIT TIL GUD

«Lovet være [Jehova] fra dag til dag!

Gud er for oss en Gud som frelser,

hos [Jehova] vår Gud er det utgang fra døden.» — Sal. 68: 20, 21.

«Hvem har jeg ellers i himmelen?

Når jeg bare har deg, ønsker jeg ikke noe på jorden.

Om kropp og sjel forgår,

er Gud for evig min klippe og min del.

Se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne,

du gjør ende på alle som er utro mot deg.

Men for meg er det godt å være nær Gud.

Jeg tar min tilflukt til [Jehova].

Jeg vil vitne om alle dine gjerninger.» — Sal. 73: 25—28.

«Jeg har tillit til Gud og er ikke redd.

Hva kan vel mennesker gjøre meg?» — Sal. 56: 12.

«Fortell så til den slekt som kommer, at slik er Gud, vår Gud for evig.

Han skal føre oss ut over døden.» — Sal. 48: 14b, 15.

DET MESSIANSKE RIKE

Salmene har mye å si om Kristus Jesus og det messianske rike. De nevner ham ikke ved navn, men de beskriver ham, spesielt som en strålende konge som hersker over hele jorden i fred og rettferd. Det ser ut til at noen salmer profeterer direkte om Messias, for eksempel Salme 2 og Salme 110. Andre salmer omtaler i mange tilfelle Messias, ikke direkte, men forbilledlig og ved hjelp av bilder. Salmisten hadde i første rekke sine egne problemer eller folkets anliggender i tankene. Det han sa, gjaldt direkte hans egen tid. Men i prinsippet eller i en annen og fullstendig eller endelig oppfyllelse blir det han sa, anvendt på Kristus av enkelte av de kristne greske skrifters skribenter. Det er svært sannsynlig at salmisten ikke alltid hadde Messias i tankene, eller at han ikke fullt ut forsto den forbilledlige eller billedlige anvendelsen. Apostelen Peter sier jo også at profetene ikke fullt ut forsto betydningen av alt det de profeterte. — 1. Pet. 1: 10—12.

Et eksempel på dette finner vi i Salme 102: 26—28, som er sitert ovenfor. Av vers 2 i denne salmen framgår det at salmisten taler til Jehova. Men i Hebreerne 1: 10—12 tilskriver apostelen Paulus Jesus Kristus disse egenskapene, ettersom Jesus er den som Gud brukte i arbeidet med å skape, og som han nå har gitt «all makt i himmel og på jord». (Matt. 28: 18; Kol. 1: 15—17, NW) Jesus framstiller Gud for oss fullstendig hva alle hans egenskaper og handlinger angår.

Salme 22, som er tilskrevet David, forteller i et delvis billedlig språk om noen av de lidelser som Kristus gjennomgikk. (Jevnfør Salme 22: 2 med Markus 15: 34; jevnfør også hele salmen med de fire evangelieberetningene om Jesu rettergang og pelfestelse.) Beskrivelsen av begivenhetene er uttrykt i et slikt språk at de får en mer fullstendig oppfyllelse på Kristi liv.

Salmistene hadde imidlertid en viss forståelse av at noe av det de skrev, fikk sin anvendelse på Messias. Da David skrev Salme 16, ble han inspirert til å profetere om at Messias’ sjel ikke skulle bli forlatt i dødsriket, sheol eller hades (graven), for bestandig, og at hans gravlagte legeme ikke skulle gå til grunne. (Apg. 2: 31) Da apostelen Peter talte til tusener av jøder på pinsedagen, påpekte han følgelig at salmisten henviste til Messias. Han sa: «Men han [David] var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone. Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle oppstå. Han er det som ikke ble i dødsriket [hebraisk: sheol; gresk: hades], og det er hans legeme som ikke skulle gå til grunne.» — Apg. 2: 30, 31.

I nærvær av de jøder som var samlet, og som fullt ut godtok Salmene som inspirert, gjorde Peter på en kraftig måte bruk av dette argumentet sammen med Salme 110, som også omtaler Messias, for å bevise at det var Kristus som det var henvist til, og at han var blitt oppreist fra dødsriket (hades eller sheol). Han sa at David selv døde og ble begravd, og at hans grav nettopp da var midt iblant jødene som et bevis for dette. De visste at David gikk til sheol eller hades, og at hans kjød så tilintetgjørelse eller gikk til grunne. De forsto derfor at David ikke snakket om seg selv. Han snakket tydeligvis i egenskap av profet om en av sitt eget avkom. Bevisene i form av begivenhetene i forbindelse med Jesu død og oppstandelse var dessuten noe jødene hadde der og da. De viste klart og tydelig at David talte profetisk om Kristus, en av sine etterkommere. (1. Pet. 1: 10—12) Dette argumentet hadde en kraftig virkning på de jødene som lyttet til Peters tale. — Apg. 2: 29—36.

Salmene opphøyer på alle måter Gud og hans Sønn og hjelper oss til å lære dem bedre å kjenne. «Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 3) Salmene beskriver de prøvelser som alle slags mennesker blir utsatt for, og viser oss hvordan vi kan be når vi er glade, og når vi har vanskeligheter. Uansett hvilket problem vi måtte ha, finnes det en salme som kan hjelpe oss og berolige vårt hjerte.

Apostelen Paulus snakket om at vi trenger hjelp til å be. Han sa: «Vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett.» (Rom. 8: 26) Dette er noe alle kristne opplever. Mange ganger kan vi få den nødvendige hjelp fra Salmenes bok til å uttrykke våre innerste tanker og ønsker overfor Gud på en mer fullstendig måte. — Jevnfør Efeserne 5: 19; Kolosserne 3: 16.

Fordi Salmene rører ved menneskenes forskjellige følelser, appellerer de på en varm, personlig måte. Leseren plasserer seg selv i bildet og føler det som om Salmene taler til ham eller for ham. Hans innerste tanker og motiver blir berørt, og hans hjerte blir ransaket. Han blir tilskyndt til å foreta justeringer i sitt liv. Når han gjør det, blir han beriket, og han lærer Gud bedre å kjenne. Alle bør lese Salmenes bok fra den første til den siste salmen. Ingen kan gjøre det uten å ha gagn av det.