Kunsten å følge oppmerksomt med

FOR noen år siden falt en fem år gammel gutt ned fra ryggen av en hest. I flere år etterpå led han av svært dårlig hukommelse. Han fant imidlertid fram til en så effektiv måte å forbedre sin hukommelse på at han til slutt oppnådde å bli lærer. Hvordan greide han det? Noe som var til umåtelig stor hjelp for ham, var at han vigde alt han ønsket å huske, meget stor oppmerksomhet. Når han hørte på et foredrag, merket han seg hvert eneste ord som ble sagt. Når han var opptatt med sine studier, la han merke til alle detaljer. Han overvant i stor utstrekning sitt handikap fordi han hadde lært seg kunsten å følge oppmerksomt med.

Vi har kanskje ikke et så alvorlig handikap som denne gutten hadde, men vi kan likevel alle ha stort utbytte av å følge oppmerksomt med. Denne kunsten er av så stor betydning at noen anser den for å være uunnværlig hvis de skal kunne oppnå et godt resultat, uansett hva det er de bestreber seg på å oppnå. Hvis vi for eksempel ønsker å ha utbytte av det vi leser, må vi vie stoffet udelt oppmerksomhet. Det at vi følger oppmerksomt med i det vi foretar oss, vil stimulere vår interesse for det, og en slik interesse er en betingelse for at vi skal kunne oppnå god hukommelse og tilegne oss evnen til å konsentrere oss.

Det er altfor mange personer som når de er ferdige med å lese et avsnitt i en tekst, finner at de ikke husker noe av det de har lest. De kan lese et avsnitt flere ganger, men fordi de ikke hadde sin oppmerksomhet festet på det de leste, er de ikke i stand til å gjengi innholdet av avsnittet. Har du noen gang erfart dette?

Hvis du har det, hva kan du da gjøre for å motvirke det? Hvis det er tretthet som er årsaken til at du ikke følger oppmerksomt med når du leser, trenger du sannsynligvis søvn. Bestem deg da for å lese når du ikke er så trett. Hvis det er ganske sent på kvelden, kan det være at det stoffet du leser, er for tungt. Velg da noe lettere lesestoff. Det at du leser noe med det ønske at du vil huske det, vil også hjelpe deg til å følge oppmerksomt med, og du vil huske mye mer av det. Det at du for deg selv repeterer hovedpunktene av det du leser, vil også hjelpe deg til å huske stoffet og til å holde sinnet våkent. Ved at du spør deg selv: Hvordan kan jeg gjøre bruk av dette stoffet? og så leser med tanke på å gjøre bruk av det, vil du ytterligere utvikle din evne til å følge oppmerksomt med.

Hvis en er til stede i en forelesningssal eller et foredragslokale for å høre på en lærer eller en taler, må en også følge oppmerksomt med. Da vil en få størst utbytte av det som blir sagt. Det beste er å følge oppmerksomt med helt fra begynnelsen og ha øynene festet på taleren. Det er også nyttig å ta notater.

Uansett hva vi holder på med, må vi lære å unngå å la oss bli distrahert av mentale og fysiske forstyrrelser. Vi må ikke anbringe en velkomstmatte foran døren til vårt sinn, for å si det slik, og på den måten ønske velkommen alt det som distraherer oss. Når distraherende tanker banker på døren til vårt sinn, bør vi minne oss selv om at vi ikke har plass til dem der. Vi kan også lære å unngå å la oss bli distrahert av fysiske forstyrrelser, for eksempel larm fra gaten, telefoner som ringer, klapring på skrivemaskiner og medarbeideres plystring og nynning. Disse fysiske forstyrrelsene behøver ikke å distrahere oss hvis vi lar være å vise dem oppmerksomhet.

Det at mange mennesker har så dårlig hukommelse, er åndsfraværende eller får utrettet lite, skyldes rett og slett at de vier de gale ting sin oppmerksomhet. La oss for eksempel se for oss en skoleelev. Per sitter og stirrer ut gjennom klasseværelsesvinduet og betrakter plenen utenfor som ligger badet i strålende solskinn. Læreren legger merke til hans drømmende, fjerne blikk og utbryter skarpt: «Vær nå oppmerksom, Per!» Det kan imidlertid godt være at Per er oppmerksom — det er bare det at hans oppmerksomhet er rettet mot slike ting som å fiske eller leke eller noe annet som han har tenkt å gjøre etter skoletid. Han vier altså ikke de rette ting sin oppmerksomhet.

Slik er det med en person som har lett for å la seg bli distrahert. Hvis han er til stede på et foredrag, kan han ikke virkelig følge oppmerksomt med i det som blir sagt, hvis han samtidig stirrer ut gjennom vinduet og iakttar et hundeslagsmål eller ser på skyene for å finne ut hvordan været kommer til å bli. Tankene flakker omkring; han vier de gale ting sin oppmerksomhet.

Det er slik med de fleste mennesker. De er oppmerksomme, men de vier ikke de ting som er av størst betydning, sin oppmerksomhet. De er lik de menneskene som levde før vannflommen i Noahs dager, og som «åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle». Etter å ha omtalt disse menneskenes manglende aktpågivenhet som et advarende eksempel fortsatte Jesus med å si: «Således skal også Menneskesønnens komme være.» (Matt. 24: 38, 39) Gir vi akt på denne advarende profetien?

Det er nødvendig å vise den mer enn vanlig oppmerksomhet, særlig i betraktning av hvem det er som har uttalt den. Han som skrev brevet til hebreerne, understreket dette etter at han først hadde vist at Gud som i tidligere tider hadde talt til menneskene ved profetene, nå hadde sendt sin Sønn Jesus Kristus som sin talsmann. «Det er derfor det er nødvendig at vi viser de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet, for at vi aldri skal drive vekk.» — Heb. 2: 1, NW.

Ettersom Jehova Gud har opphøyd Jesus Kristus og «gitt ham det navn som er over alt navn», er Guds Sønns ord særlig betydningsfulle. Vi trenger derfor å vise de ting som kommer fra denne universets høyeste myndighet som Gud har utnevnt, «mer enn vanlig oppmerksomhet», ja, mer oppmerksomhet enn det andre personer sier eller skriver. Hvorfor er dette av så stor betydning? Det er det fordi det har med vår frelse å gjøre. «Hvorledes skal da vi unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? — den som først ble forkynt ved Herren.» Vi ønsker derfor ikke å vie de gale ting vår oppmerksomhet, slik verden gjør, ettersom vår frelse avhenger av det at vi viser det som Guds Sønn har sagt, mer enn vanlig oppmerksomhet. — Fil. 2: 9; Heb. 2: 3.

Ja, det at vi behersker kunsten å følge oppmerksomt med, er ofte avgjørende for om vi vil kunne oppnå et godt resultat. Dette gjelder alt vi foretar oss, men det er særlig betydningsfullt når det får innvirkning på hvorvidt vi vil oppnå Guds godkjennelse eller ikke. Vår frelse avhenger av om vi har vår oppmerksomhet vendt mot Guds Sønn og adlyder Guds bud som er blitt «forkynt ved Herren». Ettersom det vil bety liv for deg å gi akt på disse ting, bør du vise dem mer enn vanlig oppmerksomhet.